Kompromissløse meninger

"In Vinculis Etiam Audax"

onsdag, august 29, 2007

Nye perspektiver på Jack the Ripper (dissertasjon - del 7)

Dette er en fortsettelse på en serie, begynnelsen finner du her


Sweet Mary Jane,
Tablået i Millers Court 13.

Mary Jane Kelly (AKA Marie Jeanette Kelly, AKA Mary Ann Kelly, AKA Ginger) var født i Limerick i Irland. Familien flyttet til Carnarvonshire i Wales mens hun var liten, da faren John Kelly fikk arbeid i et stålverk.

Mary Jane var en av av de mer heldige East Endere, hun hadde sitt eget rom, om enn aldri så lite. Hun var 25 år, vakker og attråverdig, og ifølge vitneutsagn fra en familie av "well to do people", "one of the most decent and nice girls you could meet when sober.", og "an excellent scholar and an artist of no mean degree." Ikke akkurat en vanlig beskrivelse av Whitechapels innbyggere i 1880-tallets slum!

Ca 1879 gifter Mary seg, i en alder av 16, med en gruvearbeider med navn Davies, to eller tre år senere blir han imidlertid tragisk nok drept i en ulykke. Mary flytter så til Cardiff, der hun bor hos en kusine, og tjener av nødvendighet til livets opphold som prostituert.

I 1884 flytter hun til London, og bor ifølge enkelte kilder ved Providence Row Convent ved Chrisp Street (et nonnekloster), der hun livnærer seg som hushjelp og rengjører.

Imidlertid er dette langt fra avklart. Ifølge andre kilder arbeidet hun som luksusprostituert, og hadde også en periode i Frankrike ved et luksusbordell. Det er imidlertid uklart hvorfor hun i så fall valgte å vende tilbake til gateprostitusjon i Whitechapel!

I det hele tatt vet vi lite sikkert om denne perioden. Som Maria Magdalena er Mary Jane Kelly alternativt hore eller helgen, alt ettersom en ønsker. Familien hennes er heller aldri noensinne oppsporet, til tross for nitidig forskning av Ripperologer. Mesteparten av den kunnskap vi har om henne er gitt i intervjuer med politiet og pressen av en senere samboer (Barnett)

Ca. 1886 slår hun seg sammen med en mann ved navn Morganstone - eller Morgan Stone. Kort tid senere flytter hun inn med en mann ved navn Joseph Fleming - som hun etter sigende var svært glad i. En senere nabo uttalte at Fleming til det siste gav Mary penger av og til. Det er uklart hvorfor de brøt opp.

I 1886 bor hun i Colley's lodging house i Thrawl Street, Spitalfields, og møter Joseph Barnett, en arbeider ved Billingsgate fiskemarked. Hun bor sammen med Barnett flere forskjellige steder, før de tidlig i 1888 flytter inn i Millers Court nummer 13, ved Dorset Street.

I august eller tidlig september 1888 blir Barnett arbeidsløs, og Mary Jane blir tvunget ut på gaten igjen. Barnett forlater henne, i rettsmøtet etter Mary's død forklarer han at hun lot andre prostituerte sove hos seg, og at dette var bakgrunnen for bruddet.

-"She would never have gone wrong again, and I shouldn't have left her if it had not been for the prostitutes stopping at the house. She only let them (stay there) because she was good hearted and did not like to refuse them shelter on cold bitter nights. We lived comfortably until Marie allowed a prostitute named Julia to sleep in the same room; I objected: and as Mrs. Harvey afterwards came and stayed there, I left and took lodgings elsewhere."

Sannheten er kanskje heller at Mary i sin desperasjon brukte 13. Millers Court som base for sin og andres prostitusjon. Bruddet med Barnett må ses i denne sammenheng - en mann tilstede ville gjøre et slikt arrangement vanskelig, for ikke å si umulig. Sannsynligvis var Barnett mer villig med på ordningen enn han ville medgi.

5. - 6. november: Maria Harvey, en lokal prostituert, sover og bor hos Mary Kelly i Millers Court.

Onsdag 7. november: Mary Jane kjøper et stearinlys i McCarthy's Shop. John McCarthy er i tillegg utleier av Millers Court, også kalt McCarthy's Rent's. Thomas Bowyer, AKA "Indian Harry", en ansatt hos McCarthy, observerer like etter Mary Jane i samtale med en mistenkelig mann. Fra politi-rapport:

"Bowyer states that on Wednesday night he saw a man speaking to Kelly who closely resembled the description of the man Matthew Packer claims to have seen with Elizabeth Stride. His appearance was smart and attention was drawn to him by his very white cuffs and rather long, white collar which came down over the front of his long black coat. He did not carry a bag."

Torsdag - fredag, 8 - 9 november: Barnett besøker tross "bruddet" Mary Jane hver dag. På fredag sier han at en annen beboer av Millers Court var tilstede, sannsynligvis er dette Lizzie Albrook, en nabo og bekjent av Kelly. Albrook uttalte senere:

"About the last thing she said to me was 'Whatever you do don't you do wrong and turn out as I did.' She had often spoken to me in this way and warned me against going on the street as she had done. She told me, too, that she was heartily sick of the life she was leading and wished she had money enough to go back to Ireland where her people lived. I do not believe she would have gone out as she did if she had not been obliged to do so to keep herself from starvation."

Ifølge Maria Harvey, var også hun tilstede ved denne anledning, selv om Barnett ikke nevner henne. Det er imidlertid mulig Barnett implisitt mente Maria var tilstede, fordi han allerede hadde nevnt at hun hadde flyttet inn.

Fredag 9. november: 08.00PM: Barnett går hjem til Buller's boarding house, hvor han spiller Whist til 12.30AM.

11.00PM: Mary Jane Kelly drikker ifølge vitner med en ung mann med bart på Brittannia Public House. Hun skal være svært full.

11.45PM: Mary Ann Cox, en beboer av Millers Court, ser Mary Jane og en mann gå inn i nummer 13.

"The man was aged around 35 or 36 and was about 5' 5" tall. He was shabbily dressed in a long overcoat and a billycock hat. He had a blotchy face and small side whiskers and a carrotty mustache. The man is carrying a pail of beer."

Cox sier "Godnatt" idet hun passerer paret, og en tydelig beruset Mary Jane sier: - "Goodnight, I am going to sing". En stund senere hører Cox Mary synge den dengang populære "A Violet from Mother's Grave". Cox går ut igjen ved midnatt, og Kelly synger fremdeles.

Ifølge rettsmedisinere skal Mary omtrent på dette tidspunktet ha spist et måltid bestående av fisk og poteter.

12.30AM: Catherine Pickett, en nabo, føler seg forstyrret av Mary's sang. Mannen hennes stopper henne fra å klage. - "You leave the poor woman alone."

01.00AM: Det begynner å regne, og Mary Ann Cox returnerer hjem for å varme seg, Mary Kelly synger ennå. Det er lys i nummer 13. Cox går ut en kort stund senere.

02.00AM: George Hutchinson, en bekjent av Kelly, bosatt ved Victoria Home, observerer Kelly møte en mann i Commercial Street. Mannen legger hånden på hennes skulder, og de ler begge. Hutchinson hører Kelly si "Allright", og den ukjente sier: -"You will be all right for what I have told you." Paret går deretter i retning av Dorset Street. Den ukjente mannen bærer på en liten pakke.

Hutchinson observererer så ifølge eget utsagn paret under en lampepost ved Queens Head public house, og gir senere følgende beskrivelse:

"He has a dark complexion, a heavy dark mustache, turned up at the corners, dark eyes and bushy eyebrows. Jewish looking. The man is wearing a soft felt hat pulled down over his eyes, a long dark coat trimmed in astrakhan, a white collar with a black necktie fixed with a horseshoe pin. He wears dark spats over light button over boots. A massive gold chain is in his waistcoat with a large seal with a red stone hanging from it. He carries kid gloves in his right hand and a small package in his left. He is 5' 6" or 5' 7" tall and about 35 or 36 years old."

Hutchinson følger etter paret, og observerer dem mens de prater tre minutter utenfor Millers Court. Kelly sier: "All right, my dear. Come along. You will be comfortable." Mannen tar armene omkring henne, og hun kysser ham. "I've lost my handkerchief", kommenterer Mary kryptisk. På dette tidspunktet tar "Astrakhan mannen" frem et rødt lommetørkle og gir henne.

Paret går inn i 13. Millers Court. Utrolig nok venter Hutchinson ifølge eget utsagn utenfor i regnet en hel time til kirkeklokkene slår 03.00AM, før han går. Til politiet skulle han senere uttale at han var redd for at Mary hadde fått Jack the Ripper som kunde!

03.00. Fru Cox kommer hjem. Hun observerer at det er mørkt og stille i nummer 13. Cox legger seg ikke, men blir oppe hele natten. Hun hverken hører eller ser noe uvanlig.

04.00AM: Naboene Elizabeth Prater og Sarah Lewis hører uavhengig av hverandre et dempet rop "Oh, Murder!", men slikt er ifølge dem så vanlig å høre at de ikke biter videre merke ved det. Elizabeth bor like over nr. 13, og det er svært lytt.

08.30AM: Naboen Caroline Maxwell møter Mary Jane Kelly utenfor nummer 13. Mary Jane ser dårlig ut.
-"What, Mary, brings you up so early?"
-"Oh Carrie, I do feel so bad. I have the horrors of drink upon me, as I have been drinking for some days past"
-"Why don't you go to the Ringers and hav
e a half pint of beer?"
-"I've had a glass of beer, and I've brought it up again"
-"I can pity your feelings"

Idet Mrs. Maxwell returnerte fra Bishopsgate Street - der hun had
de kjøpt frokost til sin mann - noen minutter senere, så hun Mary utenfor Brittania public house, sammen med en for henne ukjent mann.

10.00AM: Maurice Lewis, ser Kelly og Barnett drikke på the Horn of Plenty public house. Lewis blir ikke kalt inn som vitne senere, fordi hans historie skal vise seg å være i uoverensstemmelse med den offisiellt aksepterte historien.

10.45AM: John McCarthy sender Thomas Bowyer for å kreve inn husleien fra Kelly. Bowyer får ingen respons fra den låste døren til nummer 13, og kikker inn vinduet. Han drar tilside gardinene gjennom en vindusplate som hadde vært knust en stund, og får se et syn som han aldri vil kunne glemme. Mary hadde blitt et offer for Jack the Ripper.

Etter å ha fått beskjed om hva som er skjedd, og sett det grusomme synet ved selvsyn, løper McCarthy til Commercial Road Police station, og snart er Millers Court avsperret og politi og lege ankommer. Legen konstaterer umiddelbart etter å ha kikket inn vinduet at ingenting kan gjøres for offeret. Det er imidlertid ikke før flere timer senere at Superintendent Arnold gir McCarthy ordre om å bryte opp døren med en øks.

Til tross for at blant andre Inspektør Abberline på det tidspunktet hadde fått med seg at døren, som var utstyrt med smekklås, lett kunne åpnes fra innsiden gjennom det knuste vinduet.

Den offisielle forklaringen på hvorfor det tok så lang tid å bryte opp døren var at politiet ventet på to sporhunder. Spor
hundene kom aldri. Og det var ikke rart, flere av polititjenestemennene, ihvertfall Superintendent Arnold (mannen som også fikk visket ut grafittien i Goulston Street) visste at politiet på det tidspunktet ikke lenger hadde sporhunder til sin disposisjon. En hadde eksperimentert med sporhunder for å kunne oppspore Jack, men resultatene var så nedslående at prosjektet hadde på det tidspunktet blitt gitt opp, og to sporhunder som politiet hadde leid inn var tilbakeført til eieren.

Da de endelig kommer inn i rommet er golvet fremdeles glatt av blod. En politimann sklir og faller. Abberline kommenterer senere at det var blod til og med i taket. Mary Jane's klær er imidlertid sirlig foldet sammen på en stol. Støvlene hennes står ved peisen. Mary Jane selv er imidlertid ikke til å kjenne igjen. Hun er skåret opp, delvis partert med biter overalt, på gulvet, i sengen, på nattbordet. Hun er plassert med det som er igjen av ansiktet vendt mot vinduet, de blå øynene blindt stirrende som om skrekken ennå ikke hadde forlatt kroppen. Det var som om morderen var klar over at dette ville være førsteinntrykket.

Og for et førsteinntrykk. Djevelen selv hadde ikke kunnet gjøre verre skade i Millers Court den natten.


Dr. Thomas Bond skrev i sin post-mortem:

"The body was lying naked i
n the middle of the bed, the shoulders flat but the axis of the body inclined to the left side of the bed. The head was turned on the left cheek. The left arm was close to the body with the forearm flexed at a right angle and lying across the abdomen.

The right arm was slightly abd
ucted from the body and rested on the mattress. The elbow was bent, the forearm supine with the fingers clenched. The legs were wide apart, the left thigh at right angles to the trunk and the right forming an obtuse angle with the pubes.

The whole of the surface of
the abdomen and thighs was removed and the abdominal cavity emptied of its viscera. The breasts were cut off, the arms mutilated by several jagged wounds and the face hacked beyond recognition of the features. The tissues of the neck were severed all round down to the bone.

The viscera were found in vari
ous parts viz: the uterus and kidneys with one breast under the head, the other breast by the right foot, the liver between the feet, the intestines by the right side and the spleen by the left side of the body. The flaps removed from the abdomen and thighs were on a table.

The bed clothing at the right corner was saturated with blood, and on the floor beneath was a pool of blood covering about two feet square. The wall by the right side of the bed and in a line with the neck was marked by blood which had struck it in a number of separate splashes.


The face was gashed in all directions, the nose, cheeks, eyebrows, and ears being partly removed. The lips were blanched and cut by several incisions running obliquely down to the chin. There were also numerous cuts extending irregularly across all the features.

The neck was cut through the skin and other tissues right down to the vertebrae, the fifth and sixth being deeply notched. The skin cuts in the front of the neck showed distinct ecchymosis. The air pa
ssage was cut at the lower part of the larynx through the cricoid cartilage.

Both breasts were more or less removed by circular incisions, the muscle down to the ribs being attached to the brea
sts. The intercostals between the fourth, fifth, and sixth ribs were cut through and the contents of the thorax visible through the openings.

The skin and tissues of the ab
domen from the costal arch to the pubes were removed in three large flaps. The right thigh was denuded in front to the bone, the flap of skin, including the external organs of generation, and part of the right buttock. The left thigh was stripped of skin fascia, and muscles as far as the knee.

The left calf showed a long ga
sh through skin and tissues to the deep muscles and reaching from the knee to five inches above the ankle. Both arms and forearms had extensive jagged wounds.

The right thumb showed a small su
perficial incision about one inch long, with extravasation of blood in the skin, and there were several abrasions on the back of the hand moreover showing the same condition.

On opening the thorax it was found that the right lung was minimally adherent by old firm adhesions. The lower part of the lung was broken and torn away. The left lung was intact. It was adherent at th
e apex and there were a few adhesions over the side. In the substances of the lung there were several nodules of consolidation.

The pericardium was open below and the heart absent. In the abdominal cavity there was some partly digested food of fish and potatoes, and similar food was found in the remains of the stomach attached to the intestines.
"

Under rettsmøtet gav Dr. George Baxter Phillips, følgende utsagn:

"The mutilated remains of a female were lying two-thirds over towards the edge of the bedstead nearest the door. She had only her chemise on, or some underlinen garment. I am sure that the body had been removed subsequent to the injury which caused her death from that side of the bedstead that was nearest the wooden partition, because of the large quantity of blood under the bedstead and the saturated condition of the sheet and the palliasse at the corner nearest the partition.

The blood was produced by the severance of the cartoid artery, which was the cause of death. The injury was inflicted while the deceased was lying at the right side of the bedstead.
"

Mary's hjerte manglet. Morderens hjerte tydeligvis likeså.

Ifølge Dr. Bond, en av de mest respekterte leger i London, døde Kelly om lag klokken 02.00. Det siste måltidet var estimert inntatt om lag to timer tidligere, altså klokken 12.00. Hvordan Mary Jane Kelly kunne synge mens hun spiste og snakke med bekjente flere timer etter sin død er et åpent spørsmål. Hvordan politiet kunne tro på en utrolig historie som Hutchinson's fantasier likeså.

Fortsettes.

Dette er en post i flere deler, neste del finnes her

2 Comments:

  • At 12:46 p.m., Anonymous Gerny said…

    Dette var meget interessant Helge. Denne fremstillingen virker mye mer sannsynlig en tidligere teorier. Jeg venter i spenning på resten. Ellers vil jeg bare si at denne bloggen er den beste jeg har sett til nå.

     
  • At 12:58 p.m., Blogger Helge Samuelsen said…

    Takk for det, gerny!

    :O)

     

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home