lørdag, juni 24, 2017

Desinformasjon i norsk presse

Det burde ikke være en hemmelighet at norsk presse - i likhet med de fleste lands presse - er sterkt påvirket av propaganda og desinformasjonskampanjer. Mange land har en profesjonell omgang med nettopp slik propaganda. Det er ingen hemmelighet at de fleste land har egne militære propaganda-avdelinger. Formålet er selvsagt å påvirke opinion for å styrke egne interesser.

Et nylig eksempel på slik desinformasjon kommer fra NTB, her gjengitt på ABC nyheter:



"Errant fire" er et uttrykk som brukes om ildgivning som slår ned utenfor det tiltenkte område. NTB påstår ettertrykkelig at Syriske styrker skjøt mot Israelske mål fra Golan høydene. Begge påstander er feil, Israel var ikke mål, og det ble ikke skutt fra Golanhøydene. NTB's påstander er derfor direkte løgn, og selv i Israel påstår ingen dette.

Granatene, skutt mot IS-kontrollert område, slo ned på Golan høydene, som er Syrisk territorie, ikke Israelsk. Ingen ble skadd i denne hendelsen. Kompromissløse meninger er klar over at området er okkupert av Israel - en slik hendelse kan derimot på ingen måte påstås å være et angrep på Israelsk territorie.

Det Israelske motangrepet for å beskytte Israels "suverenitet" (dette er vinklingen på propagandaen fra IDF, noe mer subtil) drepte to Syrere. De Syriske styrkene angrep IS-styrker, som altså i praksis fikk hjelp av det Israelske flyvåpen.

Den som følger med på situasjonen vil vite at det tidligere ofte har forekommet at slik "errant fire" har kommet på avveier inn over Golan høydene, både fra IS, Syriske styrker, Jabhat al-Nusra og andre. Flere fundamentalistiske Islamske grupper befinner seg rutinemessig på Golan høydene. Israelsk vedkjent politikk er å beskyte Syriske styrker som gjengjeldelse uavhengig av hvem som faktisk skyter. Denne politikken er under kritikk, også i Israel.

Kompromissløse meninger er klar over at forholdene i Syria/Israel er kompliserte, men mener forøvrig at det er inkompetent at propaganda-avdelingene i Norge og Israel ikke klarer å koordinere sin innsats.

onsdag, juni 14, 2017

Uber-raschung?

Politikere fra Frp og Venstre bedriver reklame for Uber, blant annet i Stavanger Aftenblad. De mener byen er klar for konkurranse i drosjenæringen. Det kan så være, men de er samtidig langt ute å kjører når de ser det som sin oppgave å bedrive fascisme. (blanding av politisk og næringsmessig makt)

Kompromissløse meninger registrerer at FrP og Venstre er for bevisst forskjellsbehandling. Dette selvsagt basert på en noe misforstått symbolpolitikk. Er de også nå for at Taxinæringen skal kunne arbeide under samme (manglende) vilkår som Uber? Er de nå for å legalisere såkalt "pirattaxi"? Eller er de bare for å gi særfordeler til et globalisert firma som skor seg på nettopp å få slike særfordeler? 

Ellers er det på tide politikere generellt begynner å lære seg at deres rolle i forhold til privat næringsvirksomhet er å legge forholdene til rette, sette eventuelle standarder, og ha et lovverk og prosedyrer som er like for alle aktører. Å gå et selskaps ærend er å betrakte som korrupsjon (i dette tilfelle påvirkningshandel) og privat lobbyisme og langt utenfor demokratiets spilleregler. Kanskje en politikerlisens med påtvungen opplæring er nødvendig?

Forøvrig anser Kompromissløse meninger det som uten hensikt å prøve å få politikere til å forstå hva som burde være en pålagt begrensning i deres virksomhetsområde. Til det er politikken for sammensauset i en "everything goes" gruppetenk til å være lydhør for slik kritikk. Det minnes imidlertid om at Norge er et konstitusjonelt demokrati, og: "De folkevalgte må utøve myndighet gjennom å lage lover som gjelder for alle og som ikke kan ha tilbakevirkende kraft" .

Dette betyr at å leke lobbyist for en politiker er ukonstitusjonelt - selv om vedkommende ikke har peiling på hva dette måtte bety.

fredag, juni 09, 2017

Rise of the machines



Det finnes bare en logisk løsning - alle maskiner må beskattes. De har ellers en fordel i forhold til menneskelig arbeidskraft. Konsekvensene blir ellers eventuellt inhumane.

Alle kapitaleiere/maskineiere vil motsette seg slik beskatning for å maksimere profitt.

Resultat: fattigdom på et nivå der en revolusjon kun kan stanses midlertidig i politistater.

Utvikling: Kapitalismen vil før eller senere dø ut ettersom menneskelig sivilisasjon undergår en ny epoke med evolusjon.

Muligheter: Trinn en, en eller annen form for borgerlønn. Trinn to, valuta (penger) elimineres og vi får Star Trek økonomi.

Eventualitet: Fredelig overgang eller langtrukken borgerkrig.

Worst Case: Krig mellom nasjoner, atomkrig, atomvinter. Maskinene vinner.

tirsdag, juni 06, 2017

NRK lisensen som ikke forsvant

Fremskrittspartiet ville ha bort NRK-lisensen. Uten å ha en plan om hvordan dette skulle betales. Løsningen ble at den skulle inn i skatten vår. Og altså ikke forsvinne alikevel, men skjules.

Dette fikk politikere over hele spektrumet til å tenke. På en ny NRK-lisens. Dessverre blir etter alt å dømme denne avgiften enda verre enn den eksisterende. 

Det eneste logiske er at bare de med TV skal betale avgiften. I likhet med at for eksempel bare de som har bil betaler årsavgift på bil. 

Men det ulogiske får fritt spillerom når man med diktatorisk makt vil finansiere noe. 

Som fører til at alle nå skal betale. 

Per voksen. Også ungdommer som bor hjemme. Som betyr at hver husstand lett får to eller flere regninger. Og det blir lett slik at man betaler mer enn før. 

Fattige skal betale mindre. Selv de som ikke engang har inntekt. Er ikke det flott? Muligens, men har man ikke råd til TV, må man uansett betale. For man har vel telefon? Eller PC? Eller ihvertfall kan man ha det. 

Det som politikere og NRK-lobbyister ikke vil at du skal forstå er at det er meget enkelt å ha en egen avgift for alle som tilbyr NRK-sendinger. Idag ligger dette "gratis" i alle TV-pakker, fordi du jo betaler lisens. Hva med å faktisk betale for NRK i disse pakkene? Problem solved. 

Men dette blir for lett. Man skal sikre at alle må betale enten de ser på NRK eller ei. Slik som idag. Man ønsker ikke konkurranse. Ihvertfall ikke om pengene. Og hva med de som ser NRK på nett? Denne forvirrede logikken spiser seg selv, fordi det er NRK selv som legger materiale ut gratis på nett. Ingen holder pistolen mot deres hode. Og alle andre klarer å ha betalingsmurer.

Sannheten er at lisensen ikke bare skal betale for NRK, den skal betale for et utall av radiokanaler, svindyr DAB satsing, og "media" som staten skal bestemme at du skal betale for - uansett. 

Sannheten er at den norske lisensen i de siste år har steget til å bli så dyr at smertegrensen snart er nådd. Men ønsket om vekst for statskontrollert "media" har ingen grense. Eneste løsning er å skaffe nye "abonnenter" og fordele utgiften på flere.

Det er best å knytte dette opp til personer, mener Høyre. Og glemmer at alle andre varer knyttes opp til brukere.

Men hva med de fattige?, sier SV. Med denne nye lisensordningen gjør jo Stortinget et løft for disse? 

 - Sett opp trygder og støtteordninger hvis dette er så viktig eller hold kjeft. Det er Kompromissløse meningers syn på saken.

søndag, juni 04, 2017

lørdag, juni 03, 2017

Flytende biodrivstoff

Norge satser på elbiler og olje. Og Norsk olje og gass skal være en del av fremtidens løsning. Dette er selvsagt basert utelukkende på en økonomisk vurdering. Vi vil ikke, i likhet med Trumps USA, tape penger på å redde planeten. Tvert imot, hovedsaklig skal menigmann i Norge betale avgifter.

Det er ikke slik strukturelle omlegginger foregår. Selv om det kan være besnærende å tro at det er så lett. Fordi vi da kan både spise vår kake og ha den også.

Det grønne skiftet må bety å fase ut fossilenergi til fordel for fornybar energi. Ingen av Norges løsninger gjør dette. Fossilsatsingen er business as usual - elbilsatsingen forbruker av allerede eksisterende energi, og gir ingen utfasing av fossilenergi i seg selv - avgifter kan dreie folk over til andre løsninger, men forutsetter at reelle løsninger finnes.

Ingen av disse mekanismene skaper ny fornybar energi som er en absolutt forutsetning for å kunne fase ut fossilenergi.

Vi tror altså vi gjør noe, og bruker store ressurser på dette, men i virkeligheten gjør vi oss i beste fall bare delvis "fornybar-ready". Selv USA gjør mer, fordi de forskjellige delstater har mer vett enn det per idag finnes i klovnehuset i Washington D.C.

I Norge styrer oljeøkonomien. Alt annet er spill for galleriet.

Teknisk sett er elbiler et godt skritt på veien - forutsatt at vi bygger ut ny fornybar elkraft for å kompensere for økt forbruk. Det gjør vi ikke. Hovedsatsingen mot det fornybare samfunnet må være å erstatte kullkraft som førsteprioritet, og dernest gasskraft med fornybar kraft. Vi må ha mer kraft fra sol, vind, bølge og geotermi. Ved å øke elbruken gjør elbilsatsing dette vanskeligere, ikke lettere.

Hydrogenbiler kunne også vært et godt skritt på veien, forutsatt at hydrogen ble fremstilt på en fornybar måte. Det er absolutt mulig, og hydrogen er også et drivstoff som kan brukes i fly, i motsetning til batterier. På grunn av dette, og på grunn av at hydrogen kan produseres uten den store ressursbruken av ikke-fornybare alkaliske metaller som batteriproduksjon forutsetter, har Kompromissløse meninger ment at hydrogen kunne være en del av løsningen. Utviklingen idag går nok heller hovedsaklig mot batteridrift - ihvertfall til også slike ressurser blir vanskeligere å få tak i og kostnadene ved avfallshåndtering øker og batterier derfor blir dyrere å produsere en gang i fremtiden.

Det vi også snakker om er biodrivstoff. Men vi gjør lite for å bidra. Å kjøpe biodrivstoff av andre og frakte det over lange avstander kan nok anses å være med som rævedilter, men vi trekker ikke akkurat lasset.

Flytende biodrivstoff av andre generasjon er på kort og mellomlang sikt en fullgod løsning for å være klimanøytral. Et annet argument er at hvis vi forutsetter at Norge en gang skal (eller blir tvunget) til å legge ned vår hovedsatsing - fossilenergi, så bør vi tenke på å erstatte arbeidsplassene. I verdensmålestokk har det vist seg at det skaper mange arbeidsplasser å satse på flytende biodrivsoff

I Finland har man klart å skape gode arbeidsplasser innen teknisk diesel. I  New Zealand har man også klart å satse tungt, fortrinnsvis ved å bruke dyreavfall fra kjøttproduksjon. Slikt drivstoff er fullgodt som erstatning for eksisterende bilpark, i motsetning til den sabotasjeliknende og ressurssløsende norske bio-aksjonen mot bilmotorer. Norge har gode forutsetninger for begge disse andregenerasjonsprosessene. Vi har skog og drifter den mindre nå enn før, og vi har dyreavfall som idag i hovedsak går til spille. 

Selvsagt ligger vi langt tilbake i startgropa, men behovet for fornybar energi er så stort at vi kanskje ennå kan klare å henge oss på her. Forutsatt at ikke oljelobbyen ennå får lov til å preke om ren norsk fossilenergi og avgifter som det eneste saliggjørende. Norsk gass er ikke ren - det er heller ikke amerikansk "clean coal". Dette er propaganda som ville fått Goebbels til å nikke anerkjennende.

Hovedfordelen med flytende biodrivstoff er at det representerer nye arbeidsplaser og ny energi inn i miksen. Løsninger som ikke tilfredstiller disse kravene vil forbli symbolløsninger.