mandag, april 16, 2018

De som roper Ulv!

Er det basis for å hevde at det påståtte nylige gassangrepet i Syria var en vestlig falsk flagg operasjon, eller er dette ville konspirasjonsteorier fordi vesten er "the good guys" og selvsagt aldri lyver?

Finnes det presedens for at Assad bruker kjemiske våpen, eller finnes det presedens for at vesten lyver?

"There is no basis to the Trump Administration’s accusations that the government of Bashar al Assad was involved in deliberately triggering a chemical weapons attack with a view to killing Syrian civilians.

This December 2013 article by Global Research’s Correspondent Carla Stea at UN Headquarters confirms that the “Opposition” rebels were in possession of chemical weapons. According to the UN mission report, Syrian soldiers as well as civilians were in 2013 the target of chemical weapons attacks led by opposition rebels.

The US sponsored “rebels” had been trained in the use of chemical weapons by specialists on contract of the Pentagon." kilde 


"NOW MATTIS ADMITS THERE WAS NO EVIDENCE ASSAD USED POISON GAS ON HIS PEOPLE" kilde. Også her.

Noe de fleste har fått med seg, men som 70% av sauehodene i USA ennå ikke har forstått:

"Bush: Saddam was not responsible for 9/11." kilde

Det lønner seg for Deep-State å ha en uopplyst og neddopet befolkning. Det finnes ingen nedside. Med andre ord, løgn og propaganda har bare oppside.

Det fantes som vi litt mer opplyste husker heller ingen "Weapons of mass destruction". Mellom 500 og 600 tusen sivile ble drept i vestens forsøk på å bringe demokrati til Irak. Noen psykopater synes slikt er morsomt:




Men det hjelper uansett å skremme oss. Det uavhengige sveitsiske Spiez lab, akkreditert av FN's Organisation for the Prohibition of the Chemical Weapons (OPCW), fant ut at nerveagenten BZ var brukt i saken der den tidligere russiske agenten Skripal ble forgiftet av en påstått russisk nervegift i Salisbury, England.

De forbaskede Russerne er jo ikke til å stole på, og en alvorlig trussel mot den vestlige verden. Sant? For de har en økonomi på størrelse med Spania, og bruker utrolige ressurser på militæret - nesten 10% så mye som USA bruker. 

BZ er utviklet i USA og er bare brukt av USA og Storbritannia.


Nå ropes det altså ulv igjen, og det militære industrielle kompleks sender igjen krysser-raketter inn i Syria - samme dag som det påståtte kjemiske angrepet skulle etterforskes. kilde.

Skyt først og spør etterpå. Wild West er forbildet.

Og tilfeldigvis var Assad dum nok til å gasse barn akkurat idet Trump ønsker å trekke USA ut av Syria. Noe både det militære industrielle kompleks og vestlig støttede ytterliggående islamske grupperinger som  eksempelvis Jaish al-Islam vil lide under. Tilfeldig? Nesten alle andre enn Assad har altså fordeler av at Assad er dum nok til å tirre vesten på seg. Den Ville Vesten. 

Assad, som per definisjon så godt som hadde vunnet krigen mot IS og vestlig støttede islamske opprørere - han bare måtte bruke gass uten å ha noen som helst taktisk eller strategisk fordel. For så ond og brutal er han. Sant? Det lukter dårlig og urealistisk actionfilm av det hele. Men mest av alt lukter det konspirasjon og falsk flagg hele veien.

Nei, vesten driver ikke med slikt. Sant?

Sant?

Slik som dengang 15 år gamle "Nayirah" leverte en tåredryppende historie om Irakiske soldater som drepte babyer i Kuwait. Dette forandret opinionen i USA fra å være kjølig til en krig, til å bli sterkt for en krig. Yihaa! Giddy up!

k

Det viste seg i ettertid at hele opplegget var en PSYOP, der "Nayirah" i virkeligheten viste seg å være datteren til den kuwaitiske ambassadøren i USA og hele vitnemålet hun fremførte var en fiktiv og nøye innøvd historie. Alt arrangert av PR firmaet Hill & Knowlton og betalt av Citizens for a Free Kuwait, som drev lobbyvirksomhet mot Kongressen for at USA skulle intervenere militært. Dette bedraget bidro altså til Gulf krigen i 1990. kilde.

Dette er ingen fringe-konspirasjonsteori, men sannheten rapportert av mainstream media, etterhvert akseptert av de politiske miljøer, og blant andre Amnesty International. Men ingen i etteretningen i USA eller andre aktører visste sannheten? Sant? De er så inkompetente. Sant?

Tror du ennå du ikke blir bevisst løyet for?

Ble noen stilt til rette for bedraget? Selvsagt ikke. Reagerte opinionen? Vanskelig å si. Man kan nok til en viss grad si at tilfellet bidro til at det etablerte politiske maktapparat og Deep-State mistet troverdighet, og at dette etterhvert ledet til både valget av Obama (Change) og når man ikke fikk forandring, til valget av Donald Trump, en outsider utenfor det politiske miljø. 

Uten at dette hjelper en døyt, med andre ord. Snarere blir det verre. En har nå kommet i den situasjon at krigføring, dronebombing, rakettangrep, til og med boots on the ground, ikke lenger trenger demokratiske vedtak - man trenger ikke engang falske bevis lenger, man påstår og agerer. Utenfor folkeretten. Utenfor all kontroll. Uten at krig er definert som krig lenger. Og uten at folk reagerer.

Poenget er ikke at Gulf krigen nødvendigvis var feil, eller at Saddam Hussein ikke burde fjernes - Eller at Assad synger i Sølvguttene - poenget er at maktapparatet bak den politiske ferniss alltid får det som de vil, og at løgn og bedrag brukes når det er opportunt. Og at ingenting noensinne er som det ser ut. Og at den offisielle agendaen aldri er den egentlige agendaen.

Som er det en kan forvente av Skyggemestrene.





fredag, april 13, 2018

Det største problem

Det synes som om verdens politikere ikke har fått med seg hva som er menneskehetens største problem, og per definisjon derfor heller ikke kan løse det. Følgende graf avslører at vi står overfor en grotesk utvikling:




Befolkningsveksten i prosent er på vei ned, men befolkningen vil fremdeles fortsette å øke frem mot år 2100 og videre. Dette skyldes selvsagt det matematiske forholdet at en stor befolkning som formerer seg selv med en liten prosent per år, selvsagt alikevel produserer et stort antall barn. Så lenge den prosentvise vekst er over eller lik null, blir det ikke færre mennesker på jorden.

Og det er et problem, fordi vi allerede er 7,6 milliarder mennesker, og utflatingen i veksten begynner i beste fall ikke før vi når om lag 12 milliarder. Peak-menneskehet blir med andre ord MINST 4 - 5 milliarder mer enn idag. Og per definisjon var jorden allerede overbefolket ved 7 milliarder mennesker. Allerede ca. år 2000 forbrukte mennesket mer ressurser på de fleste felt enn det som var bærekraftig.

Så må vi se på virkeligheten, og legge tilside menneskelig overtro. For det er virkeligheten som styrer, mennesket kan kun styre innefor det som er mulig i forhold til de fysiske lover og de tilgjengelige ressurser. At dette må påpekes kan synes unødvendig, men er det ikke. 

Menneskets evne til å leve med en rimelig grad av komfort og utenfor jeger og samler samfunn (som i beste fall kan opprettholde en populasjon på noen millioner) avhenger av hvor mye ressurser som er tilgjengelige, men også i meget stor grad av hvor mye energi som er tilgjengelig. 

Dessverre begynner vi å gå tom for en rekke ressurser allerede innenfor en 50-års periode. Dette gjelder blant annet: sink, kopper, aluminium, jern, fosfor (svært viktig for matproduksjon), scandium og terbium (brukt i magneter og elektriske motorer), litium (brukt blant annet i batterier) samt drikkevann og sjømat.

Legg merke til at disse ressursene aldri blir helt uttømte, men tilgjengeligheten blir stadig vanskeligere, inntil det ikke lenger er mulig å utvinne ressursene for vanlig konsum. Det er det som teller. Drikkevann og sjømat er fornybare, men vi tar idag globalt allerede ut mer enn det som fornyes, som er en oppskrift på katastrofe.

Hvordan ligger det an med energiproduksjonen?


Summert i ett ord: Katastrofalt.

Dette kan snu ved at fusjon blir tilgjengelig, men det er totalt urealistisk at det blir tilgjengelig før 2035, Kompromissløse meninger mener 2050 er et mer realistisk, om enn ikke nødvendigvis korrekt estimat. Det kan ta lenger.

Vi har altså en periode der menneskets levestandard uten tvil og ubønnhørlig må bli redusert kraftig. At dette kan ta seg opp igjen er bare teoretisk, og forutsetter at noen av de rikeste landene i Europa som idag forsker på fusjonskraft klarer å bestå som høyteknologiske og stabile samfunn i denne perioden.

Levestandarden i allerede fattige land kan i perioden - det er begrenset ikke av vilje, men av den fysiske virkelighet - ikke øke levestandarden. Skjer det vil systemet kollapse.

Interessant nok er det også disse landene som har den største befolkningsveksten.

Denne befolkningsveksten kan heller ikke flyttes over til rikere land i denne perioden, det vil også kollapse systemet. Igjen, vi snakker ikke om ønsker eller moralske prinsipper, men begrensninger satt av den fysiske virkelighet.

Kompromissløse meninger pekte for mange år siden på at geotermi teoretisk sett kunne bidratt vesentlig til energimiksen. Per definisjon handler det om å bygge dype tuneller  - eksisterende teknologi - lage dype underjordiske huler, og så bore ned til varmere lag i litosfæren - også eksisterende teknologi. Vann kan så pumpes ned - eksisterende teknologi - og energi hentes ut via turbiner eller som fjernvarme - eksisterende teknologi. Jordens varmeenergi kunne opprettholdt en menneskelig sivilisasjon i mange milliarder år - i teorien.

Dette har ikke blitt satset på, fordi det slik vi definerer vår økonomi, med krav om kortsiktig gevinst, ikke per idag er økonomisk regningssvarende. 

Eneste alternativ for å noenlunde kunne holde status quo er da å implementere atomkraft. Kompromissløse meninger mener dette er en dårlig løsning, fordi verdens lagre av fissilt materiale heller ikke er uendelige, og det kreves store mengder energi for å grave ut og raffinere slike materialer. Det kreves også en stor grad av høyteknologi, stabile samfunn og subsidier for å gjøre slike kraftverk lønnsomme.

Men det er eneste reelle mulighet i en overgangsperiode.

Vi er altså nå i en situasjon der vi kollektivt IKKE har forutsett og møtt utfordringene, men i en situasjon der vi blir tvunget til å handle i en langt fra optimal måte. I en slik situasjon er det også totalt urealistisk å tro at vi kan kutte i bruk av fossilenergi. Klimapolitikken vil tape mot virkelighetens ubønnhørlige lover.

Hadde dette ikke vært virkelig, men et spill som et realistisk "SimEarth", hadde menneskeheten nå fått opp meldingen:



Desverre ligger det ikke innefor virkelighetens parametre å kunne prøve igjen.

onsdag, april 11, 2018

Fjesboka

Facebook lever av å selge tjenester basert på personopplysninger, å tro noe annet er naivt. Kan det kontrolleres? Neppe, ihvertfall ikke uten å forandre hele forretningsmodellen.

Hvis noen trodde Facebook eksisterte for å gi folk en gratis og objektiv kommunikasjonskanal for å være til nytte for brukerne, tar de feil. Selskapet eksisterer for å tjene penger.

Dette er en reell Instant Message fra Zuckerbergs tid like etter at han startet Facebook:

ZUCK: yea so if you ever need info about anyone at harvard
ZUCK: just ask
ZUCK: i have over 4000 emails, pictures, addresses, sns
FRIEND: what!? how'd you manage that one?
ZUCK: people just submitted it
ZUCK: i don't know why
ZUCK: they "trust me"
ZUCK: dumb fucks

Samtalen er innrømmet å være ekte av Zuckerberg selv.

Dette er grunnlaget for forretningsideen hans. Å tro annet er supernaivt.

mandag, april 09, 2018

9. April

Operasjon Weserübung-Nord, angrepet på Norge 9. april 1940 ble første nederlag for Nazi-Tyskland.

Polen falt i løpet av fire uker. Danmark falt i løpet av en time. Frankrike i løpet av seks uker.

Norge holdt ut i 62 dager.

Gneisenau ved Narvik
I mellomtiden hadde Royal Navy senket 2 tyske lette kryssere, 10 destroyere, en ubåt og skadd slagskipet Gneisenau. En polsk ubåt hadde senket en troppetransport. Wehrmacht hadde tapt slaget om Narvik og Norges Oscarsborg Festning hadde senket den tunge slagkrysseren Blucher. 

Senkningen av invasjonsstyrkens flaggskip hadde det resultat at det tyske hovedangrepet måtte slå retrett slik at konge og regjering kunne evakuere Oslo, istedet for å bli bokstavelig talt tatt på senga av det tyske angrepet.

For - utrolig nok, selv om det hadde vært mange indikasjoner på at et tysk angrep var i gang, hadde norske myndigheter ikke foretatt seg noe som helst for å imøtegå et slikt angrep.

Ingen forhøyet beredskap. Ingen mobilisering. Ingen kommunikasjon med militære enheter selv etter at det britiske admiralitetet advarte om tyske marinestyrker på vei 7. april. Ingen respons på at tyske krigskip ble observert i Storebælt 8. april. Ingen reaksjon da 9000 tonneren MS "Rio de Janeiro" ble senket av en polsk ubåt ved Lillesand samme dag. Selv om politiet i Lillesand sendte melding til Oslo om at båten hadde tyske soldater ombord, og de overlevende innrømmet at de var på vei til Bergen. Det var kjent at "Rio de Janeiro" tilhørte 1. Seetransportstaffel og var rekvirert av Wehrmacht. 

Ingen reaksjon da de ytre fortene i Oslofjorden observerte tyske flåtestyrker og skjøt varselskudd på kvelden 8. april. Ingen reaksjon da bevoktningsfartøyet "Pol III" ble beskutt med mitraljøseild og rammet. Ingen reaksjon på den modige handlingen  fra bevoktningsfartøyet, en ombygd hvalbåt, da de med tap av liv identifiserte, skjøt varselskudd mot og rapporterte videre om en overveldende overmakt av to tunge kryssere, en lett krysser og flere torpedobåter på vei inn Oslofjorden.

Blucher synker
Oscarsborg klarte - i et totalt vacuum av informasjon og manglende ordre fra norske myndigheter - å tolke dette varselet som at Norge var under angrep, at varselskudd allerede hadde blitt avfyrt, og at det logiske da var å åpne ild både med kanoner og torpedobatteri. Siden festningen ikke ble ansett som viktig av norske myndigheter, og var brukt kun som rekruttskole, var det bare mannskap nok til å bevæpne to av hovedkanonene. Til og med kokkene ble satt inn for å bemanne fortet, som gir et innblikk i den desperate situasjonen. Minefeltet var - selv i den spente internasjonale situasjonen i 1940, og tross rykter om invasjon - ikke utlagt. Dette skulle legges ut som en del av opplæringen for rekruttene en ukes tid senere. Men altså ikke som del av noen mobilisering. 

Sivile nordmenn møtte opp på mobiliseringssteder flere steder i Norge etter eget initiativ. Den norske regjering var imidlertid handlingslammet, og istedet for å jobbe raskt med det de hadde - sendte de mobiliseringsordre per brev. Resultatet var at tyskerne tok våpendepoter og sendte store deler av de spontant mobiliserte hjem.

Tyske destroyere i brann ved Narvik
Tyske soldater på Karl Johan
Norske styrker kjempet dermed sterkt svekket, med lite og utdatert utstyr, og kunne i beste fall drive oppholdende forsvar i isolerte lommer. 

Norge hadde i lengre tid bygget ned forsvaret, man spekulerte i at det krevdes minst 100 000 mann for å ta Norge, og hadde brukt dette som en sovepute. Det tyske angrepet bestod av bare 10 000  mann. 

Et norsk - etter europeisk standard - middelmådig forsvar, istedet for et ribbet og redusert forsvar, kunne ha feid tyskerne tilbake på sjøen. Istedet var altså den politiske vilje til å ha selv et middelmådig forsvar ikke tilstede. Det er ikke engang spekulasjon at dette må ha hatt stor betydning for at Nazi-tyskland valgte å invadere Norge. Man antok at motstanden ville være ubetydelig.

Norge hadde 7 operative jagerfly.
Norske, Franske, Britiske og Polske styrker vant imidlertid slaget om Narvik 28. mai. Tyske tropper evakuerte, og trakk seg mot svenskegrensa. Berlin var i samtaler med Sverige om vilkår for tilbaketrekning av disse styrkene gjennom nøytrale Sverige.

3. juni trakk imidlertid de allierte seg ut av Narvik, på grunn av situasjonen i Frankrike, og Norge kapitulerte umiddelbart - etter militær seier i nord.
Panserskipene Norge og Eidsvold,
ansett umoderne allerede i 1906

Franske alpejegere ved narvik
En seier båret av enkeltpersoner som tross manglende støtte fra myndighetene kjempet og i mange tilfeller gav sitt liv eller helse for Norge. En seier som til tross for at de var gitt det verst tenkelige utgangspunkt, klarte å tvinge den tyske krigsmaskin til sitt første nederlag. En seier som nesten umiddelbart ble snudd til tap av den politiske utviklingen.

Idag har Norge igjen bygget ned sitt forsvar. Til tross for store investeringer i fregatter og kampfly, klarer vi ikke engang å holde beredskap i nord. Forsvaret kan knapt forsvare en bydel i Oslo. Heimevernet er så svekket at vitale mål ikke kan sikres. Dette handler ikke bare om penger og investeringer, men om ukloke prioriteringer og manglende politisk vilje.

Vi har intet lært.

Stakkars Sverige!


Tror du ikke det er så galt? Les denne. Statens overgrep mot folk i Sverige er nå innbakt i systemet. SJW galskap er livsfalig.

Prioritet nr en - ikke la de "politisk korrekte" få definisjonsmakten.

Humor er et sterkt kampmiddel.

torsdag, april 05, 2018

Fattigdom I Norge - kasus Stavanger

Borgerskapet i Stavanger begynner å bli bekymret for at underklassen vokser. Man har begynt å bli interessert i at antallet fattige barn øker.

Men metodene som man bruker for å "forstå" situasjonen er bygget på misforståelser av virkeligheten. Og gammelt tankegods. Som psykologisk sett er å forvente - fordi borgerkapet har alltid ridd på ryggen av arbeiderne, og har aldri kjent smerten av fattigdom. Vi snakker nå i historisk perspektiv.

Sosialarbeiderne arbeider etter prinsippet om at "ungene beskytter sine foreldre". Og det er sant. Når en unge skjønner at det ikke finnes økonomi til for eksempel nye klær eller fritidsaktiviteter, vil barnet ofte ikke spørre etter det. Det viser sosial intelligens. Men problemet er tankegangen bak sosialarbeidernes syn - at foreldrene "tvinger" barna til å beskytte seg - det er altså foreldrenes skyld. Og de burde skamme seg. Slikt tankegods er overhodet ikke bedre enn tidligere tiders tanker om at de fattige alltid har seg selv å takke, og at de bør tuktes. Eller ihvertfall bør de innse at de har skyld i alt, og burde vært tuktet. Kanskje ved at samfunnet tar kontrol over barna. Slikt kvakksalveri skaper mer problemer enn det løser. Selv om det sikkert kan begrunnes i en eller annen teori som er politisk korrekt, dog er utviklet for å begrense samfunnets skyld, myndiggjøre "hjelpeapparatet" og umyndiggjøre de fattige. Det er skammelig.

La oss kalle en spade for en spade.

Poenget er at samfunnet i lang tid har brukt store krefter på å legge om fra tanken om å bidra etter evne, til å skape avgiftssamfunnet. Et samfunn der alle er omgitt av regressive avgifter, som mer enn kompenserer for den progressive lønnsbeskatningen. Hvis noen trodde man bidro etter evne idag, tror man på gammel propaganda. Det er lenge siden det var slik. Hvis det noensinne var slik.

Den naturlige tilstand til mennesket er at noen griper makt og skaper et føydalsamfunn med seg selv og sin stand på toppen. Ha ingen illusjoner om noe annet. 

Man er idag i Stavanger bekymret for at det blir dyrere å reise til diverse aktiviteter. For eksempel fotballtrening. Idrettslagene må øke kontigentene, og er bekymret for om foreldre vil stille opp for å kjøre ungene på kamper og trening. Dette får fokus, fordi også borgerskapets unger er med på slikt. Og man vil jo gjerne fremstå som egalitær, medmenneskelig og snill. De stakkars fattige barna må få være med.

Situasjonen er at demokratiet har tillatt at biltransport har blitt ansett som luksus og skattlagt i mange tiår. Dette er krokodilletårer, man tillater en politikk, men kritiserer resultatene. Det er feigt. At Stavanger har satt opp bomstasjoner snart på hvert gatehjørne for nettopp å redusere trafikk må per definisjon bety at de svakeste IKKE skal få kjøre bil. Borgerskapet kjører subsidiert elbil og sparer med det førti - femti tusen i året. Dette er ønsket politikk.

La oss kalle en spade for en spade.

Man klager på at fattige barn ikke får reise på ferie. På overflaten høres dette samfunnsengasjert ut. I virkeligheten er det en skam at man ikke innrømmer at årsaken er at trygder er bestemt til å være det de er. At enslige lavtlønnede knapt har råd til å bo i Rikets byer lenger. At bilferie - som ble arbeidsfolks ferie etter krigen - nå er blitt dyrt nettopp fordi bilen har blitt melkeku nummer en for staten. Man ønsker ikke at fattigfolket fremdeles skal ha muligheten til en billig bilferie i eget land. Storkapitalen tjener ennå milliarder på fossilenergi. Fattigfaen skal kompensere for det ved å betale for det grønne skiftet.

La oss kalle en spade for en spade.

Dette kan være vanskelig for borgerskapet å forstå, fordi man har hytte på fjellet, drar på skitur til Hemsedal, eller Sveits, eller de franske alper en gang i året og for pokker man unner seg minst tre uker i syden et eller annet sted i ferien. Man må ha sol og lade batteriene! Og nyte litt fremmed kultur. For man er da kulturellt interessert. Man er for pokker kultivert, og drikker rødvin og Latte og diskuterer kunstutsmykning i Stavanger kontra Barcelona. Man diskuterer glasskloder på Ullandhaugtårnet, lysfontener i Breiavatnet, røde kometer, Nuart og rustne menn i gatene - men tennene er trukket på gamle Kielland, som engang kritiserte nettopp Stavangers Borgerskap, men som nå avmektig og hyllet til døde skuer ut over deres største kunstprosjekt - Torget. 

Torget. Som ikke lenger er et torg. Utsmykket med stein fra India. Hugget ut av barnearbeidere. For selv om formannskapets representanter hadde en koselig liten befaringstur fikk de ikke med seg det. Torget ble imidlertid en skikkelig "sak" for kommunen med mange kjekke aktiviteter for administrasjonen. Man skulle ha rislende vann og bølgeskvulp. Det fungerte som kjent ikke. Og desverre endte det opp med å bli for dyrt for torghandlerne. Prosjektet er imidlertid tross alt ennå bakgrunn for flerfoldige titalls timer debatt i året. Der Borgerskapets Beste får anledning til viktige møter der man spiser snitter og diskuterer fiksjonen om spenstige og kunstnerlig approberte torgboder, og - ja du skjønner tegninga. Slik går dagene.

La oss kalle en spade for en spade.

Fattige barn skal kanskje få mer plasser på Fiks Ferrige Ferie og billigere fotballtrening. Ihvertfall når det er valgår. Om det er økonomi til det. Det spørs jo. Men man er alltid villig til å hjelpe. De stakkars barna.

Men man forstår ikke at fattige barn skyldes fattige familier. Man forstår ikke at prosjekter som kan markeres med stjerne i margen i egen agenda ikke nødvendigvis blir en stjerne i margen for den som sitter fortvilet og ikke har råd til å sende egne barn på ferie, men som får vite av barnevernet eller NAV at man blir avhengig av hjelp, fordi man ikke selv strekker til. Man forstår ikke at familieferie er en viktig del av oppveksten til barn. Ferie sammen med foreldrene. Forelde som strekker til i deres verden, om ikke akkurat i skisporet i Chamonix med tyve tusen i skiutstyr per person, om ikke akkurat  på selvrealiseringstur i Sør-Frankrike - men kanskje i en litt eldre bil på tur til Dyreparken i Kristiansand. Og kanskje et og annet år på campingferie i Danmark. Dette er så langt fra den snobbete slash sosionomete filantropiske teori som man kan komme. "La oss sende de fattige barna på leir! Bare pass på at foreldrene ikke drikker! Så har vi god samvittighet og kan kjøre hjem i elbilen vår og føle oss varme i hjertet". 

Åh - hvor fattige man er i forståelse av den menneskelige psyke. Og hvor lite samfunnet har utviklet seg fra de primitive sivilisasjoner.

La oss kalle en spade for en spade.

Fattigdom bekjempes med arbeid, sier de med arbeid. Og arbeider det de kan for å innføre selvkjørende biler og busser og automatiske kasser i butikker. Og mener at bare alle har mastergrad så ordner det seg. 

Så - vi har et samfunn som på alle måter tilrettelegger for Borgerskapet, men som gjennom sin politikk skaper et rammeverk som de facto øker byrden og reduserer gjennom offentlige prioriteringer mulighetene for fattigfolket. De styrende styrer med andre ord for seg selv og sine. Slik har det alltid vært, og slik vil det sannsynligvis alltid være. Spesielt fordi ingen i det offisielle liv tør fortelle narrativet om hvordan det egentlig er.

La oss kalle en spade for en spade.



Disclaimer: Kompromissløse meninger kritiserer på ingen måte frivillige organisasjoner som sørger for aktiviteter for fattige familier. Det er den politiske nytale/det politiske ansvar som kritiseres. Røde kors, som et eksempel, har tilbud for fattige familier som er supert, og som ikke på noen måte er nedlatende overfor familiene - tvert imot. De har skjønt det.

Tillegg: En kuriøsitet er at det var slik i tidligere tider at borgerskapet fikk innløse borgerbrev - Handelsborgere hadde dermed rett til å inn- og utføre alle tillatte kjøpmannsvarer innen- og utenlands – en rettighet kalt "handelsfrihet". Vanlige folk kunne altså ikke drive handelsvirksomhet, og ble med det holdt på sin plass. Tok de med varer over grensene, var det smugling. Da vanket straffarbeid og fengsel.

Idag er det "fri flyt av varer og tjenester" innad i EU, men prøv å ta med mer enn din "kvote" over grensene, så forstår du at frihandelen kun gjelder registrerte kapitalistiske foretak.

Samfunnet er - og har alltid vært - basert på særrettigheter for noen - dvs. de som kontrollerer samfunnet med sin lov- og definisjonsmakt.


And the people bowed and prayed
To the neon god they made
And the sign flashed out its warning
In the words that it was forming
And the sign said
"The words of the prophets are written on the subway walls
And tenement halls. "
And whisper'd in the sounds of silence

onsdag, april 04, 2018

Norsk infrastruktur stenger

Men stengslene gjelder selvsagt først og fremst for underklassen.

Det har gått opp for flere at bompengeringene som er designet for å begrense bilkjøring, faktisk kan komme til å begrense bilkjøringen. Quelle tragédie! Quei drammi!

Diverse aktiviteter kan begrenses. Og bør derfor kompenseres.

Det må foreligge en misforståelse hvis noen tror disse ekstra kostnadene skal kompenseres. Det er to problemstillinger som skal løses: For liten kapasitet på veiene på grunn av for lite investeringer over flere tiår, og et ønske om å redusere forurensende utslipp.

Begge deler skal løses ved å gjøre bilkjøring dyrere. 

Per definisjon skal altså noen skvises bort fra veiene, og per definisjon blir dette de økonomisk svakeste. Å kompensere underklassen - som vi bør innse at har oppstått igjen i Norge - vil ødelegge hele poenget. Med andre ord, man trenger ingen konsekvensanalyse for å forstå at det bevisst føres en usosial politikk der de svakeste gruppene skal bort fra veiene slik at de bemidlede kan kjøre med god miljøsamvittighet i sine elbiler, og også unngå endel kø.

At det finnes aktiviteter der bilbruk er natulig - betyr at det politiske flertall bevisst ønsker å frata underklassen muligheten til å delta. Igjen - hvis utgiftene kompenseres med billigere aktiviteter slik at de ubemidlede igjen har råd til å delta, ryker jo hele målsetningen. (I tillegg: hvor skal pengene tas fra - og skal alle nyte godt av subsidierte aktiviteter - og skal alle aktiviteter subsidieres? Hvor stort skal byråkratiet for dette være? Og koste?)

Så her må man være helt klar på at det er de svakeste som er utpekt til å løse byens problemer. Uheldigvis er flertallet for en slik politikk, og fortsetter det slik etter neste valg, må man bare innse at det er slik vi ønsker samfunnet skal være.

Personlig synes jeg det er smakløst at vi velger slike løsninger. Spesiellt siden Stavanger ligger 15 - 20 år på etterslep med investeringer i infrastruktur, og kollektivsatsingen er en vits. Bussveien - selv slik den var tenkt - var en marginal løsning. Med nødvendige innsparinger blir den nok enda mer marginal. Hadde borgerskapet og de bemidlede eliter valgt å investere i for eksempel Metro i området (som bare hadde vært marginalt dyrere enn bussveien og Ryfast), kunne vi ha snakket om skikkelig bypolitikk.

Istedet får vi situasjonen at de ubemidlede skal betale for det grønne skiftet, og manglende infrastruktur - mens de bemidlede blir skikkelig glade for at de endelig får litt bedre plass på veiene. Og regionen jubler for at oljebransjen - med sine utslipp som selvsagt langt overgår utslipp fra bilparken, ennå tjener penger for de bemidlede. Og der nye fossilutslipp de facto bejubles av politikeradelen.

Skam for et land som i fest-talene påstår å ha små forskjeller. Skam for miljøbevegelsen som ikke evner å ha en sosial og rettferdig politikk. Skam for politikerne som ikke forstår at både de sosiale og de samfunnsøkonomiske konsekvensene av avgiftssamfunnet er enorme.

Sosionomene kan imidlertid kanskje få mer og gjøre - og det er da noe.

I noen land løser man problemene annerledes.

Et humoristisk tillegg: Da man bygget den infamøse bussveien i Stavanger - som kostet flere milliarder å bygge enn man hadde - flere av milliardene(!) i tillegg totalt bortkastede fordi man bygget en bussvei som kanskje en gang skulle bli omgjort til bybane, rent bortsett fra at man ikke noengang vil ha råd til det, nettopp fordi man bygget en del av bussveien for å engang kunne bli bygget om til en bybane(!) - nei dette er ikke det morsomme - det var det tragiske - altså, man bygget en bussbane der bussene gikk i midten av bilfeltene - uten at man skjønte at folk da må krysse både bilfelt og i mange tilfeller også nettopp bussfeltet for å komme over veien.


Den elegante løsningen Vegvesenet gikk for? - fotgjengerfelt over bilvei, men ingen over bussvei. Legg også merke til den geniale løsning at bilene får rødt lys når bussene passerer, selv om bussene går i eget felt.


Røde lys fører tross alt bare til frustrasjon og magesår. Kryssing av kjørefelt uten fotgjengerovergang fører til farlige situasjoner. Men det verste var at vi løy, Vegvesenet hadde skjønt at folk ville måtte gå over bussveien, men trodde det ville gå greit. Selv om bussene går tett som hagl.

Men de tror i ettertid at de kanskje skal spandere på seg noen ekstra fotgjengeroverganger. Men de må ha noen møter først. Problemet blir at bussene da må stoppe for fotgjengerne. Selv de som ikke skal ta bussen engang. Og vi som trodde at det var hele poenget med fotgjengeroverganger - at de var et sted for mennesker å trygt krysse veien.

Eksisterer bussene for menneskene, eller er det omvendt?

Satt på spissen ville jo bussene kunne holde rutene bedre hvis det ikke var for de fordømte kundene som skal på i tide og utide. Og over veien. Man skulle nesten tro folk skulle et sted.

At folk gikk som de gikk kom som en overaskelse på mange planleggere. Det er interessant, fordi det finnes forskning basert på hvordan man bygger infrastruktur tilpasset menneskene som skal bruke den, og ikke menneskene som sitter bak skrivebordet og tenker på den. Et eksempel finnes her.

Men slik faglitteratur læres ikke bort i Norge. Rimeligvis. Og det forstår vi når vi leser faglitteraturen: "Traffic facilities are always an answer to the existing traffic demand of the society". Og så går det videre inn på "human pathways og pedestrian trails". Interessant lesning for den som skulle ha interesse av å forstå menneskelig handling innenfor infrastrukturens rammer.

Altså ingenting for norske byplanleggere. For de faller av allerede ved første setning. Norsk infrastruktur er nå erklært bygget nettopp for IKKE å være et svar på samfunnets behov for infrastruktur.  Bussveien er bygget nettopp for å begrense bilenes fremkommelighet. Derav unødvendige røde lys. Man kan ikke annet enn å tro at tilfeldig utlagte landminer ville redusert trafikken ytterligere.


Man må være utdannet i Norge for å skjønne logikken.

Glemte jeg å si at Bussveien var storsatsingen som skulle omskape Stavanger til en by der nesten ingen hadde behov for bil? Selv om det gikk busser i samme rute før, og at farten på bussene etter bussveien er redusert til 40 km/t? Og at herligheten koster 13 milliarder. Minst. Og at dette er vesentlig mer enn det kostet å bygge verdens lengste undersjøiske veitunell (Ryfast)?

Det hadde altså vært billigere å la bussen kjøre i tunell.

Det er hysterisk morsomt.

tirsdag, april 03, 2018

Fusjonsreaktorer ikke langt unna

Lockheed Martin har nylig tatt ut patenter på en ny type fusjonsreaktor. Potensialet er enormt, og selv om Lockmart først og fremst ser ut til å tenke på militære bruksområder, vil en fungerende fusjonsreaktor selvsagt raskt spre seg til kommersiell energiproduksjon.

Også i Storbritannia er man nær målet om å lage en fungerende fusjonsreaktor. Målet om fullskala produksjon kan nås allerede i 2030.

Mest interessant er imidlertid kanskje ITER prosjektet i Frankrike der flere nasjoner samarbeider om å utvikle fusjonsenergi. Man forventer en fungerende prototype-reaktor i 2020. Kina, EU, Sveits, India, Japan, Korea, Russland og USA er med i prosjektet. Norge kunne ha bidratt, vi har tross alt "penger på bok", men sover i timen. Vi vil heller skvise siste rest ut av oljå.

Resultatet av en slik vitenskapelig revolusjon vil være billig, nesten ubegrenset, klimavennlig "grønn" kraft. Selv om mye ennå gjenstår, vil investeringene her bokstavelig talt være investeringer for menneskehetens fremtid.

For Norge vil resultatet bli katastrofalt, fordi olje og gass i løpet av 15 - 20 år da vil være uten verdi. For verden er imidlertid resultatet ekstremt positivt. 

Kompromissløse meninger har hele tiden hevdet at veien ut av CO2 fella var å bygge seg ut av problemene med ny teknologi. Avgiftsregimet og selvpiskingen vil ha hatt null effekt i så måte. At Norge ikke har investert i denne energiformen vil i lang tid bli ansett som å være vår store tabbe. Vi hadde pengene, men ikke visjonene.

Når det er sagt, "oljebaronene" vil tjene penger som før - kapitalen flyttes enkelt og greit over dit pengene kan yngle. Befolkningen sitter igjen med svarteper.