onsdag, juli 30, 2008

Fremtidsspådommer slår feil?


Johan Peter Paludan, direktør ved Institut for Fremtidsforskning i Danmark, tror vi i fremtiden må se langt etter sydenturen - i det hele tatt vil det bare være de aller rikeste som får råd til å fly. Årsaken er selvsagt de økende energiprisene.

Mange miljøvernere ser sikkert på dette som en positiv utvikling. Mange andre ser nok dette som en uungåelig utvikling. Med andre ord, fremtiden er forbeholdt de rikeste, som bare blir rikere, mens de fleste vil slave under arbeideråket uten andre muligheter slik en gjorde i tidligere tider. Oppvarming av bolig, mat, transport - alt kommer til å spise opp våre lønninger i fremtiden, mens andre tjener rått på nettopp de høye prisene. Og nyttige idioter innen både miljøvern og fremtidsforskning er selvsagt med på å bygge under en slik utvikling.

Men en slik utvikling er overhodet ikke nødvendig. Den burde heller ikke være ønskelig. Først og fremst fordi den baserer seg på at dagens fossilmafia skal få fortsette å sette dagsorden, mens alle tilgjengelige olje, gass og kullreserver forbrukes. Med absolutt verste tenkelige scenario i forhold til klimaeffekter og sosiale omveltninger som resultat.

En overgang til andre energikilder er det eneste som kan stanse nettopp denne utviklingen, samtidig som det tillates at flere land når opp til en bedre levestandard - noe som de vil forsøke på tross av miljøhensyn uansett. Kina er for eksempel i voldsom vekst, og forbruker per idag halvparten av verdens sementproduksjon, noe som sier litt om byggeaktivitet. Levestandard og livskvalitet er i vekst, prisen er forurensing med alle de problemer det skaper både klimamessig og helsemessig. Dette er en utvikling som overskygger alt vi eventuellt skulle få til av miljøtiltak her i lille Norge (som per idag er null - nada - zip). Det blir som å pisse i havet. Vi legger opp til en energikatastrofe på flere plan.

Så det er ikke så rart at noen tror vi ikke vil få råd til å fly i fremtiden.

Men dette er selvsagt bullshit.

Ikke fordi det å spå fremtiden er en disiplin som sjelden har suksess, selv om det er sant, snarere fordi løsningene allerede finnes, og er klar til å brukes, om vi bare velger dem fremfor selvpining og ragnarokk.

Boeing tester for eksempel ut et fly drevet av hydrogen. Nå er dette et lite fly med topphastighet litt i overkant av 100 km/t - så mange ler vel litt av dette. Men det blir feil. Boeing planlegger nemlig også et supersonisk mach 5 hydrogendrevet passasjerfly. I fremtiden kan vi altså fly raskere og lengre enn selv dagens jagerpiloter.

Aeroflot og Airbus jobber også med slike planer. Og det er ikke så rart. Hydrogen inneholder mer energi per vektenhet enn dagens oljebaserte jetA1 drivstoff. kilde.

Hydrogen kan være fremtiden. Under forutsetning av at vi legger ned fossilbransjen og legger om infrastrukturen for energi radikalt. Noe selvsagt ingen av fossiljunkiesene er villige til å gjøre. Minst av alt den norske stat, som har store eierinteresser i nettopp olje og gass.

Et av ankepunktet mot hydrogen er at det ikke er effektivt å produsere. Men det er tull. Noe energi går selvsagt tapt (25% ved elektrolyse), men det gjør det da jammen når vi produserer fra olje også. Vi snakker bare ikke så mye om det. Tenk på all letevirksomhet, tenk på bygging av ekstrem kostbar infrastruktur, tenk på kostnader ved raffinering, tenk på de titusenvis av oljearbeidere, tenk på investeringene i intellektuell kapasitet, tenk på kostnadene ved forurensing.

Nye metoder for å produsere hydrogen oppdages stadig, den ene mer effektiv enn den andre og den gode gamle elektrolysen er uansett mer enn effektiv nok forutsatt at vi bygger ut for eksempel geotermiske kraftstasjoner. Disse kan også erstatte dagens kull, gass, olje og kjernefysiske kraftverk. En vinn - vinn situasjon for alle andre enn dem som per idag lever fett av å forurense.

Istedet roper dagens nyttige idioter på mer sparing, mer energieffektivisering, som den eneste løsning. Selv om energisløsing i seg selv ikke bidrar positivt på noen som helst måte, er imidlertid gevinstene ved sparing i virkeligheten små i det lange løp. Enda verre - en slik strategi spiller ballen rett i hendene på dem som ønsker å opprettholde status quo energimessig. Men denne løsningen betyr at status quo ikke kan opprettholdes sosialt. Det er en oppskrift på større forskjeller mellom fattige og rike, en oppskrift på å favorisere dagens overklasse på bekostning av alle andre, og en oppskrift på fremtidige skrekkscenarier. Hydrogenfremtiden kommer nok. Spørsmålet er om vi skal vente til bare eliten har råd til den.

Tillegg: Enkelte "grønne" vil sette den rettferdige kaffen i vrangstrupen av å høre at vi ikke bør redusere energibruket. Imidlertid er det vel slik at samme gruppe mennesker neppe ville foreslå at verdens mest energiforbrukende arter - planter - skulle redusere sitt energiforbruk. Det er ikke energiforbruk i seg selv som er et problem. Det er imidlertid slik at planters energiforbruk inngår i en naturlig syklus. Vår utfordring som tenkende art må være å la også vårt energiforbruk inngå i den eksisterende naturlige syklus.

Det er det bare hydrogen og geotermisk som kan love oss idag.

fredag, juli 25, 2008

Våre politikere er stupide


Ja, dette er ikke et billig poeng, eller forsøk på vulgaritet. Det norske Storting er generellt sett stupid i energi- og klimapolitikken. Samtidig som en forsøker å fremstille det som om en gjør en voldsom innsats for klimaet, og er veldig opptatt av disse problemstillingene, så går en istedet den eksisterende statlige storkapitalens ærend.

En har bevisst ført en politikk som fører til at satsing på ny energi i Norge hovedsaklig dreier seg om olje og gass. Selv om forbruket av olje og gass er det største miljøproblem noensinne. Selv om det eneste som kan redde situasjonen på verdensbasis er mindre produksjon og dermed mindre forbruk av fossil energi. All produksjon vil nemlig bli oppbrukt. All videre virksomhet i denne bransjen fører oss nærmere stupet.

Det betyr overhodet ingenting om vi her lokalt i Norge forbruker mindre fossilenergi - det er den største bløffen noensinne. All produksjon vil selvsagt bli brukt. Det kan ikke gjentas ofte nok. Det som ikke forbrukes i Norge vil nødvendigvis bli solgt til utlandet, og forbrukt der. Hvor lenge kan våre politikere holde oss for narr?

Så registrerer vi at Statoil har slått seg sammen med olje og gassdivisjonen til Norsk Hydro. Resultatet er en ny dinosaur, der staten selvsagt har majoritet i eierskapet. Men ulikt andre eiere har staten ingen strategi med eierskapet. Annet enn å høste penger på bekostning av en bærekraftig og konkurransedyktig økonomi.

Staten, uavhengig av regjeringskonstellasjon, ser på oljå som en melkeku på lik linje med landets borgere, som også melkes maksimalt for sitt energibruk. Alt handler om å skuffe inn penger. Ingen visjon eller strategi utover dette finnes, til tross for vakre ord. Politikken går på tomgang, og vi tror vi er guds utvalgte folk der velstanden vil vokse seg inn i himmelen.

Klimaforandringer "løser" vi ikke ved å gå til roten av problemene, men ved fiktiv valuta - kvoter. Vi skal også redde regnskog - som i og for seg er en positiv ting - men problemet løses ikke slik. Hugsten av regnskog er en menneskeskapt katastrofe, og det å avstå fra å hugge visse områder betyr bare at menneskeskapt ødeleggelse begrenses, de totale utslipp av CO2 vil fremdeles øke. Logikken til Jens Stoltenberg og regjeringen på dette området tyder på at de tror befolkningen er stupid.

Det er imidlertid våre politikere som i sum er stupid. Først og fremst fordi de må være det for å komme med slike logiske feilslutninger, alternativet at de vet sannheten, men tror alle andre er stupide nok til å falle for slike dumheter.

I mellomtiden finnes løsningene. Kompromissløse meninger har tidligere indikert geotermisk varme som en mulighet til å produsere energi. Slik kan vi produsere mer elektrisk kraft på en nær forurensningsfri måte (bare begrensede utslipp i anleggsperioden). Statoil har så absolutt kompetanse på boreteknologi, så dette burde være midt i blinken for oss. Stortinget bør umiddelbart instruere StatoilHydro til å gradvis fase ut oljeproduksjon og satse på geotermisk. På denne måten kan vi levere grønn energi til oss selv og Europa i all fremtid og på sikt tjene mer penger enn vi noensinne kunne gjort på de begrensede olje og gassreservene.

Vi ville med en slik løsning gå til kjernen av problemene. Det er alltid en forutsetning for problemløsing.

Hydrogen som drivstoff til mobile enheter (kjøretøy) er bedre egnet enn batterier, fordi batterier i seg selv er et miljøproblem, og forbruker store mengder av mindre tilgjengelige råmaterialer, som i sin tur koster mye energi å utvinne. Resirkulering av batterier har også en stor kostnad. Batterier er ikke miljøvennlige.

Hydrogen kan produseres ved bruk av elektrisitet, miljøvennlighet er forutsatt at elektrisiteten kommer fra vannkraft, geotermisk eller andre teknologier der det ikke finnes utslipp i prosessen. Geotermisk er å foretrekke fremfor vannkraft, fordi naturinngrepene er mindre. Ved forbrenning av hydrogen skapes kun ren vanndamp. Norsk Hydro er verdensleder innen denne teknologien. Vi har alle forutsetninger.

Og vi ville gått til kjernen av problemene hvis vi tok tak i dette.

Vi velger imidlertid å se bort fra disse forutsetningene vi potensiellt har. Istedet velger vi å la det skure, og å la StatoilHydro lete etter olje i stadig mer nordlige og sårbare biosfærer.

Samtidig som vi lar mulighetene gå fra oss innenlands på grunn av null politiske visjoner og elendige rammevilkår, må norske virksomheter som vanlig til utlandet for å bedrive nyskaping. Hydro satser for eksempel på hydrogen på Island - der energien kommer fra....geotermisk.

Allerede i 2002 uttalte presidenten i Hydro energi, Hilde Myrberg: - "Hydro is well equipped to take part in the increased commitment to hydrogen indicated in the recently published gas announcement from the Ministry of Petroleum and Energy."

Ja, det fikk vi se mye til...

Videre: - "Hydro has expertise in gas and electricity that can be used for production of hydrogen, and we can supply natural gas once the market is ready for large scale hydrogen production."

En skulle mene at markedet allerede er klar for mer utslippsfri og fornybar energi! Markedet for politisk initiativ for disse teknologiene i Norge er derimot tørt. Muligheten til å erstatte naturgass med ren hydrogengass i våre gassledninger til Europa går oss forbi.

I Tyskland satser en imidlertid allerede på hydrogen fra Norsk Hydro. Interessen for dette i Norge er null, selv om vi altså besitter både kapital og teknologi for å bli verdensledere innen utslippsfri og fornybar energi. Hvis vi ønsker det.

En kunne være fristet til å se på mangelen på initiativ koblet med styrkingen av rendyrket oljeindustri med konstellasjonen StatoilHydro som en konspirasjon for å holde liv i oljå på bekostning av miljø, og på sikt til enorm økonomisk kostnad for våre egne borgere ettersom fossilenergi bare vil øke i pris i fremtiden. Imidlertid ligger det så store inntjeningsmuligheter i geotermisk/hydrogen teknologi at dette på sikt ville mer enn erstatte tap i inntekt fra oljeindustrien.

Så jeg velger å kalle det tunellsyn, mangel på visjoner og handlekraft, og generell stupiditet.

torsdag, juli 24, 2008

Verden er stupid


Det er ikke mulig å komme til noen annen konklusjon enn at verden på generellt grunnlag er stupid. Det er som om vi er på vanedannende dop og bedriver autoerotisk stimulering koplet med alvorlige psykiske tvangstanker. Alt på en gang.

I en situasjon der de aller fleste av verdens ledende politikere snakker om klimakrise og klimakvoter og avgifter, går diskusjonen i virkeligheten på hvor vi kan finne mer olje, og hvordan vi kan få den opp. Sårbare biotoper er ingen hindring. En påvist klimatrussel er ingen hindring. Vi lar oss overstyre av storkapitalen og nasjonenes egeninteresse i nuet.

Vi står foran et nytt bonanza i arktis. Et oljebonanza som blir tilgjengelig først og fremst på grunn av global oppvarming og mindre is, men også på grunn av verdens avhengighet av olje. Verdens oljeselskaper får pirringer i ballene og klamme hender bare av å tenke på oljereservene i arktis. Finansministre væter buksene i ren lykkerus.

Situasjonen er ikke bare tragikomisk, men beviser at vi tillater en kollektiv stupiditet som overgår det meste annet i verdenshistorien.

Hadde vi brukt like mye ressurser på å legge til rette for hydrogensamfunnet samt pålegge industri tilnærmet nullutslipp mens vi la ned hele fossilmafiaen, ville vi på få år oppnådd opptil 80-90 prosent reduksjon i Co-utslipp.

Dette vil selvsagt ikke skje, fordi oljebransjen er utenfor enhver reell demokratisk kontroll, og ingen "ansvarlig" politiker evner å se realitetene i hvitøyet eller gå imot det etablerte. Feigheten taler sitt eget språk - uavhengig av hvor våre stemmer går, oljebransjen består.

Så får vi heller legge noen tiører på avgiftene i ny og ne for å kjøpe oss god samvittighet.

Toget er snart gått. Og vi står igjen på perrongen. Vårt ømdømme kan summeres i ett ord: stupiditet.

onsdag, juli 23, 2008

Dagbladet skremmer


En kan ikke stole på aviser, de er ute etter å tjene penger, og hva er bedre enn å ha "krigsnyheter" hver dag for å selge? Etterettelighet og edruelighet er ikke på dagsorden. I det siste har vi hørt at CERN kanskje ødelegger jorden ved å skape et mini-sort hull, selv om sannsynligheten for dette er null. Vår atmosfære blir daglig bombardert av partikler med like stor energi som det forsøkene oppnår - og rent empirisk må det kalles bevist at verden ikke har gått under på grunn av denne naturlige trusselen - enten fordi svarte hull ikke blir produsert, eller fordi de - som teorien forutsetter - har en levetid målt i milliarddels sekunder i denne størrelse og energinivå.

Dagbladet proklamerer også at det nå er mer is i arktis enn normalt. En velkommen nyhet for klimaskeptikere, men påstanden er helt grunnløs. At det finnes variasjoner årlig i slike forhold er helt normalt, hovedpoenget er at trenden er at istykkelsen (som er noe annet enn utbredelsen) reduseres. En har beregnet at isen i arktis sannsynligvis vil forsvinne i sommermånedene innen dette århundre. At det var en mulighet for at dette ville skje allerede denne sommeren var nettopp det - en mulighet.

Noen tror også at det vitenskapelige miljø er ute etter å dupere oss - tilsynelatende på oppdrag av korrupte politikere som vil flå oss for avgifter. Flå oss for avgifter gjør politikerne uansett, men de vitenskapelige miljø jobber faktisk utrettelig med å gi oss bedre kunnskaper og bedre data om tingenes tilstand. Et eksempel er CryoSat-2, som skal kunne gi mer nøyaktige målinger enn noensinne før, for å påvise istykkelse og havstigning. Mens noen er mest interessert i pisspreik, er andre mest interessert i den objektive virkelighet. Go figure.

Det kan uansett synes som om det er rom for voksenopplæring på dette punktet. Slike trender går over lang tid. Like lite som det lokale værets variasjoner år fra år har noe med global oppvarming å gjøre, like lite kan en trekke konklusjoner fra en eneste sesong. For eksempel har Kompromissløse meninger tidligere imøtegått mange av klimaskeptikernes argumenter, og trukket frem hva som skjer hvis dagens trend ikke snus, nemlig at store deler av verdens iskapper smelter, og verdenshavene stiger med nær 70 meter. Dette er ikke skremselspropaganda. Dette er fakta. At tidshorisonten offisiellt ligger på 1000 år er irrelevant (selv om trenden faktisk er at tidshorisonten skrumper). Hvis vi kan stanse denne utviklingen idag - som forskning viser at vi kan ved å kutte utslipp av CO2 med 80% innen 2050 (noe vi selvsagt ikke makter med dagens politikk), så bør vi gjøre det.

Hvis Vikingene hadde forbrukt like mye olje, gass og kull som oss, ville bare den norske fjellheimen være beboelig idag - for å si det slik.

Istedet vaser vi oss inn i kortsiktig tankegang og evner ikke å se forbi vår egen lille horisont. For Dagbladet betyr dette dagens opplagstall, for politikere betyr det neste valg. For folk flest... det får folk flest svare på selv. Mange evner heldigvis å se ting i perspektiv og se galskapen i denne generasjons rovdrift av naturen. En trussel som er mer reell enn svarte hull.

tirsdag, juli 22, 2008

Sosialboliger - et gode?


Norge holder menneskerettighetsfanen høyt hevet, og få her på berget er klar over at FN (1) gjentatte ganger har kritisert oss på en rekke punkter. Et av disse ankepunktene er tilgang på boliger og prisnivået på disse.

Et land der tilgangen på boliger i generell (2) standard er for liten vil på uforholdsmessig vis presse de økonomisk svakeste og gjøre det svært vanskelig for lavtlønnede å få tak over hodet.

Norge har en 100% offentlig kontroll på hvilke nye boligfelt som blir utbygget, og systemet favoriserer store utbyggere, som igjen ofte monopoliserer tilgangen på nye boliger til enhver tid. Dette er selvsagt prisdrivende.

Norges olje-økonomi og store offentlige investeringer og forbruk har i mange år pumpet opp inflasjon og prisstigning på blant annet byggematerialer og lønninger. Å bygge blir derfor dyrt, noe som reduserer antallet nye boliger. Resultatet er underskudd på boliger, og boliger som er skreddersydde for å gi høy avkastning for utbygger. Dette er også selvsagt prisdrivende.

Offentlige dokumentavgifter, gebyr og skatter på utbygging er langt over kostpris, og er ren business. Verdens høyeste moms hjelper til. Slikt er selvsagt også prisdrivende.

Problemet er høye bokostnader, og en politisk ønsket (3) situasjon der lavtlønnede, trygdede, sosialklienter og enslige har problemer på boligmarkedet. Mange faller utenom. Resultatet er ofte sykdom og sosiale problemer. Dette går ut over blant annet 70 000 barn som i Norge klassifiseres som fattige. Virkeligheten er snarere at det er foreldrene som er umyndiggjort og fratatt evne til å klare seg selv i systemet.

Løsningen i velferdssystemet er sosiale boliger og bostøtte. Med andre ord, en gjør ingenting med rammebetingelsene, men velger heller å bedrive den sedvanlige overføringspolitikken slik at menneskers evne til selvberging blir eliminert, og en istedet blir avhengig av offentlig hjelp. Alle med selv en overfladisk forståelse for økonomi vil forstå at et marked med slike overføringer vil reagere med å opprettholde prisnivået, fordi staten subsidierer dyre boliger ved å eliminere markedet for billige!

Stavanger Aftenblad refererer i gårsdagens utgave at det finnes 450 på venteliste for sosialbolig i Sør-Rogaland. Dette på toppen av de eksisterende 2600 sosialboliger i distriktet. Situasjonen er lik over hele landet.

Problemstillingen oppstår fordi det er kommunene som skal kjøpe disse sosiale boligene. Kommunene har begrensede midler. De vil gjerne bruke penger på andre prosjekter også. Med andre ord, det ligger i kortene at det finnes begrensede incentiver til å tilby sosiale boliger. Dette går selvsagt ut over de som er fullstendig prisgitt hjelp, og som per definisjon derfor er avhengige av offentlige almisser.

Slik går det når mennesker blir gjort avhengige og fratatt evnen til selvberging. Slik er det med alle velferdsordninger. En er prisgitt byråkratiet og den offentlige økonomi. En er fratatt eiendomsretten over eget liv. Slikt virker sykdomsfremkallende og passiviserende. Virkelig velferd springer ut i fra den enkeltes mulighet til å klare seg i samfunnets jungel, ikke fra samfunnets evne til å overstyre og kontrollere de svakeste. Virkelig velferd finnes der den enkelte eier sin egen velferdsordning.



(1) FN's komite for økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Les mer.

(2) Generell standard varierer selvsagt fra land til land - dog må det nevnes at i Norge er en relativt høy minimumsstandard lovpålagt. Det er altså ikke uten videre mulig å bygge billigere boliger.

(3) Subsidiært et utslag av fullstendig inkompetanse og knefall for spekulanter.

søndag, juli 20, 2008

Paradime IV - Politisk avmakt og samfunnets rasering


Vi stoler ikke lenger på våre politikere. Norge kommer svært dårlig ut i en analyse fra European Social Survey (ESS). Vi ligger i nedre del av rangeringen, til tross for gode oljetider og til tross for at vi lever i en del av verden som har det godt, og der våre naboland tradisjonellt har velfungerende demokrati.

En kan diskutere hva som er årsaken. Professor i statsvitenskap Ola Listhaug ved NTNU i Trondheim tror for eksempel at det er oljepengene som er problemet. At vi egentlig er dumme nok til å tro at oljepenger som puttes i fond for ikke å øke inflasjonen skal kunne løse alle problemer, og at vi derfor krever at våre politikere skal løse alle samfunnsoppgaver og sy oss puter under armene.

Men det er ikke det som er problemet. Problemet er snarere at våre yrkespolitikere har utviklet en politisk nytale og en symbolpolitikk der enkle løsninger og selvforherligelse inngår som hovedingrediens i budskapet til velgerne. Vi har utviklet en politisk elite som driver sitt eget spill uten omtanke for demokratiet eller velferden til våre borgere. Vi har utviklet en politisk dobbeltmoral som setter dype spor langt inn i vanlige menneskers anstendighet. Vi har utviklet et samfunn som er totalt på villspor i sin ensporede søken etter oljerikdom. Vi har opphøyet mammon til gud. Vi har eksludert store deler av befolkningen fra å delta i rotteracet gjennom vårt krav til effektivitet. Vi har malt oss inn i et hjørne der velferd er blitt en sak for politisk hestehandel. Vi har skapt en monsterstat som gir særfordeler til de rikeste, og vrir næringslivets hovedtyngde over mot de store selskaper med statsgaranti. Hverken velferd eller næring er lenger folkets eiendom.

Og politikken er heller ikke folkets eiendom. At slikt skaper politikerforakt og svekkelse av demokratiet er dog et positivt tegn. Det er en indikasjon på at befolkningen ikke ennå har kapitulert totalt for det udemokratiske partiveldet.

La oss ta et eksempel på råkjøret fra politisk hold. Et råkjør som på vestlandet har resultert i en enn så lenge uorganisert bevegelse på grasrotplan mot sentrale myndigheter, og en opplevelse av å bli overkjørt av østlandet i sak etter sak. Tilbakemeldingene (leserkommentarene) på et portrettintervju av Tore Nordtun (AP) i Stavanger Aftenblad er betegnende i så måte. Det kan synes som om folk flest er drittlei. Og når selv en av Norges mest tannløse og partilogrende politikere kan uttale at -"
Jens forstår oss ikke før det er for sent", tror jeg at det stikker langt dypere enn til bare å være et vestnorsk fenomen.

Norge som nasjon er blitt et østlandsdominert liksomdemokrati. At vi har frie valg er ingen definisjon på fritt demokrati. Frie valg holdes også i diktaturstater med èn kandidat. Når de mulige politiske konstellasjoner i Norge bedriver stort sett samme type politikk - forskjellen ligger bare i hvem som skal få særfordeler - så blir det slik at man i desperasjon søker det uprøvde. Et FrP som bare på sin glansede overflate tilbyr alternativer...

DET er FrP koden. Men den godeste Kolberg ville aldri innrømmet det selv over glødende kull.

En eventuell fragmentering av nasjonalstaten som et resultat av denne politikken må ikke ses på som et onde. Snarere tvert imot kan dette være veien til et mer demokratisk samfunn, der avstanden fra velgere til makta blir mindre, og der politisk overstyring langt lettere kan gjennomskues - og viktigere - kan stanses. Slik situasjonen er nå må politiske beslutningsprosedyrer fortone seg som å eksistere i en alternativ virkelighet for folk flest.

La oss ta et eksempel. Borgere av nasjonalstaten må idag i midt-norge betale prisen for at storkapitalen og industrien med statens velsignelse har overstyrt all fornuftig samfunnsplanlegging, og voldtatt allerede presset kraft-infrastruktur. Istedet for å rette opp situasjonen, foretrekker kraft-norge å bygge ut større kapasitet for salg av elektrisk kraft til utlandet.

La oss ta et annet eksempel. I Rogaland har nasjonalstaten lagt ned så godt som all forsvarsvirksomhet - til tross for at regionen er en av norges økonomiske dynamoer. Dette skjer mot lokalpolitikernes vilje. Det planlegges også et dyrt og usikkert prosjekt uten nødvendige økonomiske garantier - Ryfast - et prosjekt som vil gi store deler av Ryfylke bare EN monopolisert utfartsåre - gjennom Stavangers bompengering. Store deler av den berørte befolkningen i Ryfylke er kritiske til prosjektet - både når det gjelder pris og dets monopolisering.

Bompenger er i seg selv en annen problemstilling. I sitt intervju med Aftenbladet innrømmer Tore Nordtun at avgifter er upopulære. –
"Folk opplever det som snikskattar. Derfor var det godt at me sette ned passgebyret frå 900 til 450 kroner. Me må gå gjennom avgiftssystemet og kutta ut sånne tullete avgifter som irriterer folk."

Men å sette ned passgebyret er en typisk symbolhandling som alle med vettet i noenlunde behold gjennomskuer. Norge er avgiftsveldets land. Momsen vår er høyest i verden. En betaler avgifter og gebyrer i øst og vest og nord og sør. Det er ikke måte på hvor mange "problemer" politikerne ønsker å løse ved å pålegge oss mer regressive avgifter. Mens vi samtidig har verdens beste forhold for storkapitalen. Mens virkeligheten for svært mange yrkesgrupper idag er at jobb og økonomiske forpliktelser fortoner seg som en byrde, svinger børsspekulantene seg i lysekrona med sjampisen flommende. Den rikeste prosent av befolkningen har aldri vært rikere.

Og det er i for seg ikke det største problemet. Langt verre er det at avgiftsveldet knuser all marginalitet. Det er bare tull å drive noe som helst i Norge idag uten skikkelig stor avkastning. Alt koster så mye, at vi utkonkurrerer oss selv. Og da snakker jeg ikke bare i eksportsammenheng. Vi har for eksempel utkonkurrert de svakeste på arbeidsmarkedet for lenge siden. 10 000 unge er nå uføretrygdet. Hele 2241 nye unge uføretrygdede ble skapt bare det siste året. Skapt? - ja, skapt av vårt samfunns psykologisk utmattende og økonomisk umenneskelige system.

Og den politiske løsning? Alternativt å sparke folk i rævva slik at de slaver i maurtua som gode treller, eller å øke avgiftsnivået enda noen hakk for å spandere på oss enda flere sosionomer og bygge ut NAV som etterslukking for et system i absolutt kollaps. Selv ikke MacGyver med all verdens gaffa tape kan holde dette systemet sammen stort lenger. Og det merker selv ord-sjonglerende stortingspolitikere. Selv om de aldri vil innrømme det.

Problemet oppsummeres meget godt i fadesen med Stavangers bompengering. Stikk i strid med alle lovnader og forutsetninger er ikke veibyggingen kommet et skritt videre siden ekstraskatten ble innført. Vi bygger ikke mer veier enn andre samfunn det er hensiktsmessig å sammenlikne oss med. Nå skal avgiftene fordobles. Fordi kostnadene ved veibygging har fordoblet seg i inflasjons- og avgiftslandet. Vi fortsetter med andre ord en ikke-bærekraftig økonomisk runddans uten å bry oss om problemstillingers årsakssammenheng. Samme problemstilling vil oppstå omkring Ryfast. Hvem skal ha råd til å pendle når prislappen er 400 kroner hver vei?

Og syv av ti vil ha det slik. En må anta at det er de syv av ti som tjener såpass at disse ekstraskattene har liten konsekvens. Mennesker på trygdetiltak til 30 kroner timen ser det nok annerledes.

I mellomtiden tar Norge opp oljereservene sine hurtigere enn noe annet land i forhold til totale reserver. I mellomtiden leker vi at vi alle er oljelottomillionærer. I mellomtiden later vi som om ikke den reelle inflasjonen er skyhøy. I mellomtiden velger potensielle sykepleiere og lærere seg heller en jobb i nordsjøen. I mellomtiden kjøper vi oss god samvittighet for raseringen av jordens miljø ved å kjøpe opp regnskog og å satse på krasjlandinger på månen. I mellomtiden går vi mot et valg i 2009 som ikke vil bety det minste for samfunnets pariakaster uansett utfall.

I want a revolution...

onsdag, juli 02, 2008

Paradigme III - Staten trellbinder


Det mange har visst lenge, men som sjelden eller aldri er et tema, er at staten trellbinder store deler av befolkningen. Omfordelingsprosjektet foregår nemlig på det viset at politikere kjøper seg stemmer. Men prisen er høy. Når en tar imot "gaver" kommer en ofte i et avhengighetsforhold til giveren. Når en tar imot for store gaver blir avhengigheten ofte permanent.

Dette er ren taktikk. Dette er velkjente hersketeknikker. Dette er virkeligheten.

Og i vår enkelthet ser vi bare fordelene med å få gavene. Dette er også velkjent. Av eliten.

I en fri økonomi følger lønninger kostnadene i samfunnet, og prisnivået for basisbehov justerer seg etter betalingsevne. I vår overføringsøkonomi vokser prisene nesten uhemmet, og de laveste lønningene holdes kunstig lavt.

Staten subsidierer dermed næringslivet, ved enorme overføringer. Dette medfører eksempelvis at halvparten av de som idag får barnetrygd er helt avhengig av den.

Med andre ord, halvparten av alle småbarnsforeldre i landet er avhengige av en statlig overføring. Uten slike overføringer vil forbruksmønsteret forandres, betalingsevnen reduseres, presset for å bygge billigere boenheter ville økt dramatisk, og minstelønnen ville blitt presset oppover.

Det er IKKE slik at økonomien er statisk og at overføringer gir fordeler uten å samtidig innføre ulemper. Ulempene er både et skjevfordelt marked, men også et avhengighetsforhold som våre politikere melker for alt det er verdt.

Slikt skaper udemokratiske forhold, gjør livet vanskeligere for alle på marginalen, øker prisstigningen, og generellt sett legger all makt i Stortingets hender.

For å få et paradigmeskifte, må slike teknikker gjennomskues, og vi må si takk, men neitakk, til slike "gaver". Store deler av befolkningen har idag langt mindre lønn enn en burde hatt utgiftsnivået tatt i betraktning, mens store deler har altfor høy lønn. Og makten gleder seg. De med mest er fornøyde. De med minst er sjakk matt og trellbundet.

(Fra imorgen av tar jeg ferie en tid, men kommenter gjerne, jeg "stikker innom" når jeg kan)