tirsdag, desember 28, 2010

Wikileaks



Dette er gammelt nytt, men denne videoen gir endel kommentarer til saken. Og poengterer hvorfor Wikileaks og liknende er nødvendig i dagens verden.

USA's etterretning har lenge forsøkt å undergrave Wikileaks.



Og det er gode grunner til å tro at mye av mainstream er kontrollert av myndighetene.



Og til almenn opplysning - Reuters forsøkte i to år å få tilgang til videoen uten hell. "Lekkasjer" er altså eneste mulighet i praksis til å få tilgang til materiale som myndighetene bevisst holder tilbake.



Det er ingen grunn til å la denne saken eller liknende gå over i historien ennå. For alt dette skjer per idag. EN sak er ikke problemet. Hvor forkvaklet løgnene er illustreres også her:



Myndighetene snakker sitt eget språk og gir sine egne forklaringer ut i fra et ønske om å verne sin føydalistiske makt. Eneste motvekt er denne type journalistikk. Selvsagt vil USA i denne og liknende saker ønske å kontrollere sitt ansikt utad i media. Og like selvsagt er dette et alvorlig brudd på informasjonsplikt og ytringsfrihet.

Og ikke minst et kriminellt brudd på den amerikanske grunnlov.

"Liberty must at all hazards be supported. We have a right to it, derived from our Maker. But if we had not, our fathers have earned and bought it for us, at the expense of their ease, their estates, their pleasure, and their blood."
John Adams, 1765


"Fear is the foundation of most governments; but it is so sordid and brutal a passion, and renders men in whose breasts it predominates so stupid and miserable, that Americans will not be likely to approve of any political institution which is founded on it."
John Adams, Thoughts on Government, 1776

Dessverre tok John Adams feil, selv om det ikke er vanskelig å være enig med hans ord. Og til tross for alle "checks and balances", er det lenge siden folket hadde makten.

lørdag, desember 25, 2010

Bio-Julegave

De Rødgrønne punkterer nok en "månelanding" i julegave til det norske folk. Bioparken på jæren, får avslag om støtte.

Et av landets største landbruksområder, med stort lokalt engasjement og med stort potensiale for å utnytte bio-energi, får blankt nei. Er det fordi regjeringen er redd for at de store kapitalkreftene i de statlige kontrollerte vindmølleparkene skal få konkurranse? Er det fordi kraftmarkedet skal kontrolleres slik at vi får "EU-priser" på strøm og mer inntekter til myndighetene? Jeg våger å påstå det.

Satsing på fornybart er IKKE i denne regjeringens interesse. Og det visste vi jo. At regjeringen tør å senke prosjekt etter prosjekt etter at de er i fritt fall på meningsmålinger er imidlertid interessant.

Hva kan man si? God jul. Og jeg hadde nesten sagt god bedring - men det er for mye forlangt.

onsdag, desember 22, 2010

Kaldt i Norge, varmt i verden

(følgende er opprinnelig et innlegg på ABC Borger. Lesere av Kompromissløse meninger bes kommentere der. Det kan kanskje heve nivået på klimadebatten der noe :)

Temperaturen i Norge var i november 3,9 grader under normalen. Temperaturen for verden som helhet var imidlertid 0,7 grader over normalen.

Slike temperaturer er nøye målt, og det finnes lite usikkerhet omkring disse tallene. Konklusjonen er at den globale oppvarmingen fortsetter. Data fra blant annet NASA/GISS bekrefter dette. Det som er urovekkende er at denne temperaturstigningen fortsetter til tross for solaktivitet under gjennomsnittet, og til tross for en sterk La Nina i perioden.

Global oppvarming er dermed absolutt i rute, og dessverre blir det allerede nå vanskeligere og vanskeligere for hvert år som går å redusere denne trenden. Menneskelige utslipp av klimagasser, først og fremst CO2, metan og N2O fortsetter å øke, og dette fører til at atmosfæren absorberer mer energi fra tilbakestrålt sollys. Satelittmålinger har vist at jorden per idag mottar mer energi enn den stråler ut, og at mye av denne energien blir absorbert i CO2-spekteret, i tråd med vitenskapelige kunnskaper om denne drivhusgassen. At jorden i en slik situasjon skulle kunne bli kaldere, ville vært et brudd på termodynamikkens lover. Og jorden blir da heller ikke kaldere.

En forsterkende effekt av de menneskelige utslipp av drivhusgasser er at mengden vanndamp øker med økende temperatur. Da vanndamp står for en større del av den totale drivhuseffekten enn de menneskelige utslipp, girer dette opp effekten av de menneskeskapte drivhusgassene kraftig. Det finnes også mekanismer som demper temperaturøkning på jorden, blant annet økt skydannelse. Dette forskes det endel på. At temperaturen fortsetter å øke er imidlertid et bevis på at disse mekanismene ikke er i stand til å stanse den globale oppvarmingen. Dette er i tråd med tidligere kunnskap, da en vet at selv mindre variasjoner i innstrålt energi fra solen på grunn av jordens langsiktige banevariasjoner (Milankovitch syklene) er nok til å skape istider. Effekten av dagens økte drivhuseffekt på grunn av menneskelige utslipp er faktisk sterkere enn de naturlige variasjonene, noe som også fører til at temperaturen stiger raskere enn den normalt gjør ved langsiktige naturlige svingninger.

Ingen vitenskapelige institutt er idag i tvil om at det eksisterer en menneskeskapt global oppvarming, og at dette på lang sikt vil gi helt andre forutsetninger for klimaet på jorden. Disse effektene vil gjøre seg gjeldende i meget lang tid, lenge etter at fossilenergi-æraen er forbi. Og fossilæraen er allerede på hell. Med andre ord må den menneskelige sivilisasjon uansett på et eller annet tidspunkt i nær fremtid gå over til fornybare energikilder. At vi velger å ikke gjøre det nå av bekvemmelighetshensyn, betyr at vi sender en dobbel regning til de neste generasjoner. Først forbruker vi så mye vi kan av de verdifulle fossile lagrene og etterlater lite til våre etterkommere, så er også konsekvensen av dette en kraftig forurensing, overforbruk av andre ressurser, og et klimaregnskap som vi selv bare aner begynnelsen på.

Dette er dårskap. Og det er sannsynlig at vår generasjon vil få et ettermæle som uansvarlig og uvitende.

Selv om vi altså faktisk vet hva vi gjør.

Alikevel er alt vi har å stille opp med å sende politikere for å diskutere avgifter på utslippene, men basert på at utslippene alikevel skal skje, bare de er betalt for. Dette undergraver selvsagt hele den faktiske klimakampen, og gir helt naturlig grobunn for tanken om at politikerne egentlig meler sin egen kake. Desto større pengestrøm de kontrollerer, desto større politisk makt. At befolkningen blir skeptisk til dette er positivt. Dog må denne skepsisen rettes inn mot det egentlige problemet, ikke mot å avvise vitenskapelige fakta.

Hvis målet for klimakampen hadde eksplisitt vært å gjennomføre en gradvis (men alikevel rask) overgang til fornybare energikilder, ville nok dette mottas bedre av den generelle befolkning. Først og fremst fordi avgifter generelt sett ikke er populære, men også fordi folk flest ikke er dummere enn at de forstår at energikrisen kommer med mindre vi faser ut fossilenergi på et eller annet tidspunkt. Og da blir energi rådyr. Markedsmekanismer basert på økt etterspørsel og mindre tilgang gjør dette uungåelig. Effektene på verdens økonomier vil få finanskrisen til å fremstå som bagatellmessig. Dette kan vi lettere forstå enn at Norge skal kunne ha like store utslipp forutsatt at for eksempel Sierra Leone kutter sin vekst.

Alternativene til fossilenergi finnes. Geotermisk energi kan dekke hele menneskehetens energibehov til meget fordelaktige priser. I virkeligheten vil nok andre løsninger komplettere. Blant annet bør vi vurdere atomkraft i en overgangsfase. Alternativet er at fossilenergiselskapene (inkludert petrostaten "AS Norge") tar ut den enorme økonomiske gevinst som ligger i sluttfasen av fossilenergiæraen, med astronomiske priser på energi. Dette gagner ingen andre, inkludert borgerene i "den fossile verden".

Vi er dessverre i den situasjon at storkapitalen ser større fortjenestemuligheter i det oligopoliske fossilenergimarkedet enn alternativet, og de politiske myndigheter har tuftet sin økonomiske bærekraft på å avgiftsbelegge dette regimet. Vi har med andre ord malt oss inn i et hjørne.

Inntil denne problemstillingen diskuteres, vil aldri de politiske klimamøtene levere annet enn en refordeling av ressurser innenfor dagens energiregime - og fornybar energi vil aldri bli bygget ut annet enn som et tillegg til fossilenergi. Da får vi stadig høyere energipris - og fortsatt global oppvarming.

mandag, desember 20, 2010

Opprør mot felleskapet

I den nyføydalistiske sosialist-verden er felleskapet whatever maktadelen definerer det som.

Det naturlige felleskapet som eksisterer i faktiske samfunn må derfor undertrykkes, og erstattes av det illusoriske storsamfunnets "felleskap". Også kalt "spleiselaget" - godt navn forresten, fordi adelen er først og fremst interessert i skattepengene for å lettere definere sin egen versjon av kollektivisme. Kontroll av ressurser er makt.

Et utslag av den hule sentralstyrte kollektivismen er det stille opprøret mot nedleggelse av grendeskoler. Kanskje overraskende for den sentralplasserte elite langt fra det ekte felleskap, ønsker folk flest å ha en viss infrastruktur i sine nærmiljø. Dette betyr at når den sentrale føydalstaten legger ned skoler for å rasjonalisere og ensrette, så svarer folket med å etablere private skoler.

Denne utviklingen er positiv, og representerer det faktum at lokal identitet, tilhørighet og - la oss kalle det menneskelighet - ikke er avhengig av sentralstyrte planer og økonomi. Og når det gjelder ens egne, er lokalbefolkningen heller ikke så opphengte i å spare mest mulig penger. Det menneskelige samfunn er ikke ensbetydende med størst mulig effektivitet.

En lokal organisering er den naturlige menneskelige tilstand. Sentralstyrte systemer er uungåelig basert på å styrke sentralistiske makthierarki.

Og et slikt sentralt makthieraki vil aldri ha samme mål som lokalsamfunnene. Incentivene for føydalmakten er alltid å kontrollere pengestrømmen, redusere utgifter på gammel grunn for å åpne opp nye områder å manipulere, og generellt å konsolidere kontroll og makt. Kontrollen av goder er del av dette spillet.

Lokalsamfunnene, derimot, ønsker å ha lokal infrastruktur som tilfredstiller reelle menneskelige behov. Enkelt og greit.

Folkestyre betyr at folket påvirker egen virkelighet. Føydalsamfunnet - versjon demokratisk illusjon - prøver å definere dette som om den sentrale politiske elite skal kontrollere denne virkeligheten via proxy.

Og det kunne jo fungert, hvis de sentrale myndigheter faktisk lyttet til folk. Det gjør de imidlertid sjelden, fordi det ville undergravet deres definisjonsmakt. Best representeres dette ved SV's holdning.

Hvis det blir et veldig tydelig mønster at private driver små skoler, må vi ta stilling til om dette er en utvikling vi ønsker, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet. Hun viser til at flertallet på Stortinget i forbindelse med privatskoleforliket la inn en klar forutsetning om at private skulle kunne starte opp alternative skoler der den offentlige grendeskolen ble lagt ned. Rugtvedt avviser ikke at det kan komme en innstramning.

Selvsagt må folkets ønsker innstrammes i føydalsamfunnet. Når staten legger ned tilbud, må de forbli nedlagte. Noe annet ville jo ført til at folk kunne påvirke sin egen virkelighet, og det ville jo vært både demokratisk og gitt folket frihet - men først og fremst ville det avslørt at mennesker faktisk IKKE er avhengige av at andre skal tenke for dem.

mandag, desember 13, 2010

Martyren Assange

Julian Assange og Wikileaks er allerede martyrer. I sin iver etter å skjule sine feil og løgner, har myndighetene i USA, avslørt som reneste forrædere av egen grunnlov, brukt metodikk og retorikk som i virkeligheten avslører dem selv.

Akkurat som Kina avslører sin intoleranse, sin sammenblanding av begreper og sin totalitære holdninger i kritikken av fredsprisen.

Utenriksminister Clintons departement har forsøkt å bortforklare den harde tonen mot Assange med at han "ikke er journalist".

???

Har de lest 1984? Aner de betydningen av nytale? Problemet er at de fleste i den vestlige verden er kjent nettopp med dette begrepet, og Makta er avslørt for lenge siden.

For det første er dokumenter publisert gjennom Wikileaks i samarbeid med flere anerkjente aviser, inkludert amerikanske. For det andre er det ikke staten som definerer hvem som er journalist annet enn i totalitære stater. Dog er slikt selvsagt fristende, fordi slik definisjonsrett også gir kontroll.

Jeg nevnte Kina. Kina har beveget seg i riktig retning i mange år, og kritikken mot fredsprisen er bare en påminnelse om at det er langt igjen til et Kina styrt av kinesere, og ikke et selvbeskyttende føydalistisk regime uten evne til å tåle kritikk.

USA har beveget seg i feil retning i minst like mange år. Forskjellen er altså at Kina gradvis beveger seg mot demokrati, mens USA beveger seg bort fra det. Likheten er at den politiske elite og de store kapitalinteressene arbeider mot å styrke egen makt og kontroll i begge land.

I Kina taper føydalherrene gradvis, i USA er de i ferd med å vinne.

USA spiller alikevel et risikabelt spill. Hvem tror Julian Assange virkelig står bak voldtekter i Sverige? Hvordan vil verden reagere hvis Assange blir utlevert til USA og eventuellt henrettet, slik mange av føydaleliten har krevd? Hvor lite troverdighet tror USA at de kan leve med?

Assange er allerede en martyr. Et slikt scenario vil gjøre ham til en enda større martyr. Tør nobelkomiteen å gi ham neste fredspris? Trenger de det? Vil ikke verdens befolkning ha sett lyset uansett?

Noen problemer i forhold til amerikansk rett og denne saken - skulle føydalherrene få det som de vil:

Selv om USA skulle definere Assange som ansvarlig for kriminelle handlinger, er han ikke alene. Også amerikanske og europeiske redaktører bør ha et delansvar. Tør USA ta opp dette? Lekkasjene skjedde imidlertid uansett ikke på amerikansk territorium, og USA har ikke nødvendigvis jurisdiksjon. En Australsk borger opererende totalt utenfor amerikansk territorium er ikke underlagt amerikansk lov. Assange eller wikileaks har heller ikke bedrevet ulovlig spionasje. "Federal law prohibits espionage when it jeopardizes the national defense or benefits a foreign nation" (18 U.S.C.A. § 793). Det som avsløres er av almenn interesse fordi det omhandler et bedrag av befolkningen av myndighetene. Interessant nok er fokus hos nettopp disse myndighetene ikke egne feil, men å "ta" de som avslører dette.

Wikileaks fungerer dermed slik god journalistikk bør. Ikke bare avsløres myndighetenes feil, men også deres manglende interesse for å stå ansvarlige for folket.

USA avslører at de idag styres av et regime som gjerne ønsker å være verdensledende i spionasje, og åpent har organisasjoner som bedriver dette - men ønsker at folket ikke skal ha kjennskap til hva regimet foretar seg.

Men det USA aller mest avslører er at deres myndigheter har sunket så dypt at de ikke forstår at det bare er korrupte og udemokratiske regimer som holder hemmeligheter for folket og som har behov for å innskrenke ytringsfriheten. Sunne regimer har aldri, og vil aldri få behov for slikt.

Og derfor har allerede Assange avslørt sykdommen i systemet. Og desto større agressivitet som utøves mot ham, desto større blir hans martyrstatus.

Det verste er at de mest blodtørstige haukene faktisk har upatriotiske mennesker som stemmer på dem. Det bør bekymre oss.

The spirit of resistance to government is so valuable on certain occasions that I wish it to be always kept alive.

Thomas Jefferson

lørdag, desember 11, 2010

Cancun ble en kalkun

Helt som forventet roser delegatene på klimamøtet seg selv for å ha oppnådd "noe". I virkeligheten er avtalen verre enn ingenting, fordi den psykologisk sett forlenger følelsen av ansvarlighet for de involverte.

Dette er imidlertid en total illusjon, fordi det ikke ligger i kortene at virkelige utlippskutt er på trappene. Istedet kan man småflikke, og være såre fornøyd med det.

I klartekst betyr dette at togradersmålet er oppgitt, selv om man kanskje påstår noe annet, og verdens ledere må innse at å gå med jakkepins normalt ikke løser noe som helst. Dog summerer denne overdrevne positivisme godt det manglende gangsyn som leder an i verden idag.

Utslippskutt vil ikke skje ved å innføre noen flere avgifter. Utslippskutt skjer ikke ved å flytte noen utslipp fra et land til et annet. Utslippskutt kan bare skje ved at det satses ubønnhørlig på konkurrerende teknologier til fossilbransjen slik at fossilenergi blir erstattet og utkonkurrert. Alt annet er pjatt.

Og jeg gjentar min påstand - å ta vare på regnskog reduserer ikke de totale utslipp, men gjør i beste fall bare utslippene mindre enn de ellers kunne vært.

Vi kan med stor sikkerhet si at verden styrer mot fire graders temperaturøkning i 2100, ikke to. Og i de neste påfølgende hundreår frem mot 2200 vil nødvendigvis temperaturen stige enda mer. Den vil ikke stabilisere seg av seg selv på noen tusenår, og eventuelle mindre utslippskutt vil ikke gjøre annet enn å forskyve dette scenariet noen år - det vil si - egentlig har vår "handling" ikke større effekt enn å være innenfor selve usikkerheten omkring utviklingen. Alle effekter av klimaendringene tar tid, både temperaturøkning og nedsmelting av is. For oss mennesker skjer dette sakte, i virkeligheten skjer dette raskt i geologisk tidsregning. Jorden vil ubønnhørlig komme i en ny energibalanse.

Det vi med sikkerhet vet er at alle tidligere naturlige klimaforandringer av samme format her på jorden har utløst massedød, og konsekvensene måles i tidsrom som for oss mennesker nesten er uforståelige. At denne menneskeskapte klimaforandringen skal ha en annen utgang er i strid med termodynamikkens lover.

Vår egen Solheim er dog fornøyd. Det er jo spennende å være med på slike internasjonale møter og føle og tro at man gjør en forskjell ...

I virkeligheten er det bare ansvarlighetsillusjonen som er forlenget.

fredag, desember 10, 2010

Klimaavtale?

Nei takk.

Cancun er ikke av interesse, annet enn at det politiske spillet saboterer alle virkelige utsikter til fremgang.

La alle seile sin egen sjø - for det skjer i virkeligheten allerede, og det vil være tilfellet nesten uavhengig av utfall av dette klimamøte.

Langt mer virkningsfullt er det nå å innse at 2-gradersmålet ikke kan bli innfridd, og at konsekvensene på lang sikt derfor blir store. Fordi bak dette målet ligger nå en ukjent virkelighet, der temperaturen på lang sikt lett kan vippe jorden over i en isfri tilstand, slik den har vært tidligere.

Og også tidligere var det CO2 som var synderen.

At det OGSÅ har skjedd slike naturlige klimavariasjoner, som har gått over millioner av år, er neppe et argument for at en menneskeskapt klimavariasjon som utløses over noen få hundreår, er ufarlig.

Alikevel er det nettopp det flertallet i flere land etterhvert tror. Og så har vi to problemer. Ingen politiker har baller nok til å innse at store forandringer må til, og folket er for opptatt av alt annet til å egentlig bry seg.

Utrolig nok, vil mange si. Som forventet, vil de som har studert menneskelig psykologi rimeligvis si. For umiddelbart behov for tilfredsstillelse og fornektelse av ubehagelige sannheter styrer vår adferd i langt større grad enn vurdering av langtidsvirkninger av egne handlinger. Det kjennetegner forsåvidt alle arter på jorden. Forskjellen er at mennesket lever i sin egen illusjon av at det egentlig ikke er slik.

Nei, klimaavtale har vi ikke behov for. Det er bedre å innse at vi IKKE vil løse problemet, og at økonomien og fremtiden til de fleste land derfor vil lide. Da lider også fremtidsutsiktene til maktdynastiene, og DEN forståelsen vil føre til forandring.

Frykt og maktkamp er vårt eneste stimuli til forandring. På tide å innse det nå.

Opprop for wikileaks

Skriv gjerne på oppropet som støtter Wikileaks.

Men regn med å komme på svartelister i USA, som konkurrerer med Kina i å overvåke og kontrollere dissidenter og demokratiske krefter.

"The vicious intimidation campaign against WikiLeaks is a dangerous attack on freedom of expression and the press. Top US politicians have branded WikiLeaks a terrorist organization, and urged corporations to shut it down. Commentators have even suggested assassinating its staff.

Whatever we think of WikiLeaks, legal experts say it has likely broken no laws, and the group works with leading newspapers (NYT, Guardian, Spiegel) to carefully vet what it publishes - so far less than 1% of the cables leaked to it."

Det mest avslørende i denne debatten, er de krefter som nå er i sterk fremmarsj i USA, og som er totalt anti-demokratiske og totalitære. Det viser de også i fullt monn i sitt ønske om å gå for dødsstraff for lederskapet i Wikileaks.

Man kjenner lusa på gangen. Men verden sover ennå sin tornerosesøvn, til tross for alt. Dette handler om så mye mer enn offentliggjøringen av graderte dokumenter.

mandag, desember 06, 2010

Sosialliberal?

Jorunn Lauvstad har et godt innlegg på ABC Borger om sosialliberalisme.

Kritikken mot sosialliberalismen er ofte at den skaper sosial oppløsing, fordi den løser opp tradisjonelle sosiale verdier og normer. Denne type kritikk er misforstått, fordi det aldri er en stat som skaper sosiale verdier, men menneskene i samfunnet. Selv om en undertrykkende stat til en viss grad kan påvirke menneskene sosialt, er en sunn kultur, og et sunt sosialt liv og samfunn alltid resultatet av menneskene i samfunnet.

Det kreves ikke regler for alt. De fleste mennesker er av natur høflige og greie å ha med å gjøre. I den grad de ikke er det, er det altfor ofte nettopp ytre press som skaper friksjoner mellom mennesker.

Men det kreves regler for noe. Skal jeg kritisere sosialliberalismen, så må det være for å tro at staten alltid skal ha enerett på å definere og håndheve disse reglene. Problemet med det er at staten som regel alltid vil fungere selvforsterkende. Med utgangspunkt i flertallsdiktaturet, som vi i de fleste nasjoner alt har akseptert - selv om vi steiler ved bruk av ordet "diktatur" - så ligger det i sakens natur at staten stadig vil øke sin innflytelse. Alt skal kontrolleres og vi må alle passes på. Og den ene gode sak, det ene gode formål, tar det andre. Til slutt har vi føydalsamfunnet igjen, fordi statens tjenestemenn, inkludert politikere, alltid ønsker å forsterke de "gode formål".

Det som er viktig er å håndheve et rammeverk av kjøreregler i samfunnet. Men like viktig er det å regulere statens makt, slik at den ikke vokser både over evne og utenfor kontroll.

Regelverk på detaljnivå kan like godt skje på kommunalt plan. La meg illustrere dette med et eksempel.

En kommune (A) velger å bruke penger på et sykehus og en god eldreomsorg rett og slett fordi innbyggerne ønsker det. Dette heter demokrati. Innbyggerne velger da selv å bruke penger på dette gjennom demokratisk beskatning.

En annen kommune (B) velger heller å bygge et praktverk av et rådhus. Fair nok, forutsatt at kommunens innbyggere velger dette.

Hvem får best helsetilbud? Hvem får best eldreomsorg? hvor ville du bo?

Kommunene må dermed konkurrere, og denne type frivillig konkurranse er bra. Alternativet til konkurranse er styring ved dekret. Og det er aldri demokratisk.

Men vil ikke innbyggere fra kommune B flytte til kommune A når de blir eldre?. Jo, og derfor må kommune A kreve innflytterskatt for alle som vil delta i tilbudene. Har man bodd et gitt antall år i kommunen, får man dette automatisk. Slike regler vil være naturlige, og fremkomme gjennom behov for å forholde seg til virkeligheten.

Dette er fair. Sosialdemokratiet av i dag kollapser nettopp fordi a) Det har vokst til en dinosaur av størrelse. Og b) det gir goder uavhengig av tilhørighet, og c) en forholder seg til dekreter om mål, uten at disse alltid henger sammen med virkeligheten og det oppnåelige, og til slutt d) systemet er ikke demokratisk annet enn i teorien, og få bryr seg egentlig.

Men også kommunenes makt må dempes. Ellers får man flertallsdiktatur også her. Det som omfatter den personlige sfære må vernes for kontroll. Og det må staten gjøre. Samtidig som kommunene må dempe statens maktområder.

Men viktigst av alt er at mennesker innser at systemer basert på konsolidering og samling av ren makt aldri - aldri - vil være til felleskapets beste.

Og felleskapet det er du og meg og alle andre. Ingen lever i et vacuum. Men ingen har heller behov for å bestemme for mye over andre.

Punktum.

Casino Norge AS

For å forebygge ulovlig gambling, "må" den norske stat utvide sitt eget gambling-monopol.

Hadde vi hatt forbudstid, ville vel staten opprettet eget monopol på sprit også? Nei, vent ... det har vi jo allerede.

Vi ser med spenning på om staten også går inn i heroinmarkedet. Og kanskje prostitusjon? Samme logikk vil jo gjøre seg gjeldende.

Her dreier det seg uansett ikke om "ukontrollerte elektroniske spill", men om en pengestrøm ut av landet. Og pengestrømmer må staten alltid ha kontroll på, må vite. Når ble det forresten ulovlig for nordmenn å benytte seg av ellers lovlige tilbud på internett?

Nei, Ole Brum politikk må vi ha. For vi vil gjerne ha begge deler. Både stoppe fælslig gambling, og ha inntektene derfra. Som pussig nok betyr at Norsk Tipping nok en gang får frie hender til å rekruttere nordmenn inn i gamblingens verden.
Logisk nok?

fredag, desember 03, 2010

Wikileaks bekrefter

Det er uvisst hvorfor noen blir "rystet" over lekkasjene fra Wikileaks, her representert ved F-35 saken.

Litt om amerikanernes press på allierte når det gjelder egen teknologi og fly finner du her. Fakta har vært kjent lenge, men det er kjekkest å overse virkeligheten:



At det foregår et spill under bordet, ved siden av bordet, og langt fra bordet, burde alle oppegående mennesker ha innsett for lenge siden.

Det interessante er ikke at verden er gjennomkorrupt, det har mange ropt høyt om svært lenge. Det interessante er at flertallet, de som trodde på illusjonene, nå må erklære "landsbyidiotene" og "avvikerne" genier. For verden er på mange måter verre enn kritiske røster har påpekt.

Det interessante er også om flertallet ennå vil akseptere de korruptes forsikringer om at alt er greit. Eller om verdens befolkning vil insistere på å ta kontroll over føydaladelen.

Det har folket en tendens til å ikke makte, lettlurte som de er.

We are the hollow men
We are the stuffed men
Leaning together
Headpiece filled with straw. Alas!
Our dried voices, when
We whisper together
Are quiet and meaningless
As wind in dry grass
Or rats' feet over broken glass
In our dry cellar

Shape without form, shade without colour,
Paralysed force, gesture without motion;

This is the way the world ends
This is the way the world ends
This is the way the world ends
Not with a bang but a whimper.

T.S. Eliot

torsdag, desember 02, 2010

Norsk eldreomsorg falitt!

Hvem lager mat og vasker opp på 10 minutter? Hjemmehjelper i Norge.

Offentlige tjenester er i ferd med å bli så reduserte i Norge, at det er flaut at vi ennå kaller oss for verdens beste land å leve i. Vi er rike på penger, men fattige på alt som betyr noe.

Stoppeklokkementalitet er et alvorlig tegn på at vi er konkurs opp i allt forbruket og all velstanden vår. Det økonomiske system er i total ubalanse, og de svakeste gruppene i samfunnet må betale for dette.

I mellomtiden snakkes det varmt om ressursallokering blant de folkevalgte. Problemet er at å flytte på de samme ressursene hit og dit ikke skaper mer ressurser.

Norge er et fattig land. Pengene våre er fiktive verdier, som i resten av verden. Men selv fiktive verdier kan realisere reelle verdier hvis de finnes.

Verdiskapningen i Norge er snart bare papirflytting. Og det kan vi hverken spise eller drikke.

Et annet viktig punkt: Offentlige tjenester kan aldri vise reell omsorg. Det kan bare mennesker. Forutsatt at de ikke er under hælen på stoppeklokka.

Gråt for vårt kalde og umenneskelige samfunn. Det blir nok langt verre før det blir bedre.

onsdag, desember 01, 2010

Samma leksa om strøm

Føljetongen som kommer hver vinter er at enhver regjering leker ansvarlige ved å love støtte til de som ikke kan betale strømregningen.

Som regel gjemmer en seg bak bostøtteordningen, som altså IKKE er en ordning man kan abonnere på som man vil. Husbanken, som administrerer ordningen, har en kalkulator der man kan regne ut hvor mye man kan få i bostøtte. For min bolig fant jeg ut at jeg måtte ned i latterlig lav inntekt for å kvalifisere.

Bostøtteordningen er altså en ordning for de fattigste. Og det skal den jo være. Men da stusser jeg jo litt. For hvis det er en fast ordning som virkelig skal være forutsigbar, må den jo justeres år for år i henhold til de faktiske utgiftene ved å bo her i landet. Og da bør jo økte strømutgifter kalkuleres inn automatisk. Behov for politisk "snillhet" bortfaller, og avslører istedet en ordning som IKKE justeres etter faktiske behov, og som i virkeligheten er svært uforutsigbar.

Forsåvidt ikke uventet. Men dog. Det som skinner klart igjennom er at politikken i Norge går på å skattlegge gjennom blant annet avgifter på strøm, samt sikre de stort sett statlige og kommunale kraftselskapene store inntekter som igjen også fungerer som reneste ekstraskatten. Det bør man være ærlig på, istedet oppfører man seg som om det er et mysterium at strøm faktisk koster noe og at det går ut over fattige.

Klart det høres bedre ut å si at man skal "hjelpe" - men virkeligheten er at de reelle regressive skattene i Norge er enorme, og slår dermed sterkt ut overfor de fattigste. Strøm er en meget uelastisk vare, og er heller ikke et luksusgode. Ærlige politikere innrømmer dette, og innrømmer også at hjelpeordninger bør justeres etter forholdene, og DET er ikke noe å prøve å fremstille som noe unikt. Det burde være normen.

Troverdigheten til politikere flest øker derimot IKKE av denne leksa som vi hører hvert år. Siden Bondevikregjeringen har vi konsekvent hørt en ordbruk som til forveksling synes å si at alle som har behov vil få støtte. Det er det reneste nonsens.

Det kan også sies at å bevisst føre en politikk som øker omkostningene ved basisbehov og svekker grunnlaget for både industri og annen næring, og i ytterste konsekvens øker kostnadene ved alt som produseres av varer og tjenester - og dermed presser også lønnskrav og ytterligere svekker Norges konkurranseevne - er evneveikt.

At AS Norge, som vasser over av penger og har enorme overskudd, aldri har magemål, og velger å sage over den gren vi skal sitte på både idag og i morgen for å stats-kontrollere og beskatte stadig mer av økonomien, synes lite gjennomtenkt.

Dog er det en grei politikk hvis formålet er å kontrollere alt gjennom den sosialistiske stat. De første som kontrolleres og kues er dog de fattigste. Med en destruktiv økonomisk politikk som får alle fornuftige konkurranseutsatte næringer til å flykte fra landet, kan vi regne med at den gruppen vokser.

I verdens rikeste land ...

Jeg fastholder min tese om at alle påståtte viktige politiske mål gir motsatt resultat av det politikerne påstår å ønske.

Kampen mot fattigdommen er ihvertfall tapt. Dog - i den sosialistiske teori er kanskje det at flere blir avhengige av støtte og hjelp en god ting. Jeg ser det som en perversitet i et land som engang hadde så gode økonomiske forutsetninger at vi trodde vi var og skulle fortsette å være verdens beste på alt. Virkeligheten ble en annen. Vi har ennå ikke helt oppdaget det, oljesmørte som vi er, men sporene skremmer.

Bevis for uintelligent design

Et av mange bevis for evolusjon:

Fryser Norge til?

At vi her i nord har det kaldt om vintrene er ingen nyhet, og effekten av global oppvarming er ikke stor nok til at vi ikke opplever kalde vintre. Men ER det blitt kaldere? November i år var den kaldeste siden 1919 - 3,57 grader under normalen. Riktignok skyldes dette kald luft som har strømmet ned fra Sibir og Arktis, men er andre effekter inne i bildet?

Det er det umulig å si noe sikkert om, fordi klimatiske variasjoner kan være store. Vi kan ikke være sikre på om vårt område er inne i en langsiktig kaldere trend før vi har observasjoner over lang tid. Det er selvsagt dilemmaet, fordi vi da vil stå over et fait accompli.

Imidlertid har det lenge vært indikasjoner på at golfstrømmen svekkes. Dette er en forutsagt effekt av global oppvarming, fordi drivkreftene bak denne prosessen vil svekkes hvis nordområdene blir varmere, og hvis mer is smelter. Vitenskapen har advart mot dette en stund.

Det er heller ingen hemmelighet at golfstrømmen holder Nord-Europa og Storbritannia varmere enn det ellers ville vært. Vann fra det karibiske hav strømmer nordover drevet av en naturlig "pumpe" styrt av at kaldt og saltmettet vann synker til bunns i nordområdene og strømmer ned mot sydatlanteren. Spesiellt Norge nyter godt av dette, da den varme havstrømmen på overflaten følger Norges kyst nordover. Golfstrømmen frakter på det meste femti ganger mer energi enn menneskehetens totale energiforbruk, og temperaturen om vinteren i Norge er opptil tyve til tretti grader varmere på grunn av golfstrømmen enn den ellers ville vært.(!) Stanser golfstrømmen helt opp er det altså en katastrofe. Svekkes den, kan det også ha store konsekvenser.

Jeg gjentar at det ennå er for tidlig å si om vi er inne i en langvarig kaldere trend i våre områder. Og forskerene er heller ikke sikre på om golfstrømmen vil være varig svekket. Sannsynligheten for at systemet stanser opp er ifølge de nyeste dataene liten. Imidlertid burde selv indikasjoner på svekkelse av golfstrømmen bekymre oss. For global oppvarming er påvist med hundre prosent sikkerhet. Svekkelse av golfstrømmen er også påvist, og er en naturlig konsekvens av global oppvarming. Kaldere klima i områdene omkring nordatlanteren er derfor en naturlig og forventet konsekvens av global oppvarming. At slike indikasjoner kanskje begynner å vise seg burde derfor være en del av den offentlige klimadebatten i Norge.

Det finnes ingen indikasjon overhodet på at vi er i stand til å kutte vesentlig i utslipp av CO2 eller andre drivhusgasser, så det slaget må anses tapt. I tillegg til å måtte forberede oss på å flytte alle kystbyene, må vi altså også forberede oss på å potensiellt bli et vesentlig kaldere land.

Dette kan raskt bety at landbruk ikke lenger vil være mulig i Norge i fremtiden. Det vil bety at energiforbruket vil gå vesentlig opp. Det vil bety at vi må bruke enorme ressurser på infrastruktur og driftsomkostninger. Og det vil i ytterste konsekvens bety at grunnlaget for bosetning vil reduseres vesentlig.

Om noen generasjoner kan altså Norge være rasert som nasjon.

Dette burde man diskutere, fordi det er viktigere enn å redde regnskogen. Regnskogen er irrelevant så lenge forbruket av fossilenergi fortsetter i samme tempo som før. Og selv om golfstrømmen ikke stanser opp, vil en svekkelse kunne være alvorlig i seg selv. Kuldeperioder i områder direkte påvirket av slike svekkelser er altså ikke - som fornekterne påstår - en indikasjon på at global oppvarming ikke skjer - men snarere en påminnelse om at effektene av global oppvarming allerede kan ha begynt å gjøre seg gjeldende.

Tillegg:

Den lille istiden skyldes sannsynligvis en kortvarig svekkelse av golf strømmen.

Det finnes indikasjoner på at områder direkte knyttet til golfstrømmen blir kaldere.

tirsdag, november 30, 2010

FrP og Arne Sortevik lyver

Arne Sortevik (FrP), Medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomité, har et innlegg på ABC Borger, Kaldt i Cancun der han beviser enten at han er totalt inkompetent, eller at han lyver.

Jeg velger å tro det siste. Jeg velger å tro at Arne Sortevik, som innehar et viktig politisk verv i Norge, lyver. Det har nemlig vist seg meget effektivt i politisk arbeid å lyve. Nesten alle gjør det. Og spesiellt høyresiden i USA, som Frp går på kurs hos, har i lang tid bevisst brukt løgn som politisk våpen. PR-strategien er å spre falske rykter og påstander FORDI SAUEFLOKKEN ALLTID VELGER Å TRO PÅ DET DEN ENKELTE FINNER MEST OPPORTUNT. Løgn svarer se
g altså. Og løgner er faktisk enklere å fremstille enn virkeligheten, som ofte er komplisert.

Den som blir fornærmet over at jeg sier saueflokken (aka velgere, aka folket, aka populus) velger å tro på det en ønsker uavhengig av virkeligheten, får bli det. Den jevne leser av Kompromissløse meninger er nok ikke av
denne ulla, men det viktige er at en stor andel av den jevne velgermasse faktisk er det. Det er jo derfor en strategi basert på løgn svarer seg. Hadde velgerne straffet slikt, ville strategien vært valgt bort for lenge siden.

Men den blir ikke det. Fordi løgn selger. Det er et faktum, og statistikken lyver ikke. En må gjerne leve i en fantasiverden der en tror slikt ikke fungerer, men det forandrer ikke virkeligheten. Løgn er et politisk våpen som bevisst blir brukt for å villede saueflokken.

Jeg påstår ikke at Arne Sortevik lyver - jeg påviser det. Han skriver:

"Det er fortsatt usikkerhet angående en rekke elementer som påvirker miljøet, for eksempel sol, solflekkene, jordaksens helling, skyer, samt vanndamp, som regnes som den viktigste klimagassen."

Det finnes ingen usikkerhet omkring klimagassen CO2. Alle vitenskapelige miljø vet og har påvist at klimagasser øker temperaturen, og at CO2 er en viktig klimagass som øker sterkt i atmosfæren på grunn av menneskelige utslipp. Solen er blitt nøye målt, den kan ikke forklare klimaendringene. Jordaksens helling skaper akkurat nå vinter på den nordlige halvkule - som forventet selvsagt - men det finnes ingen indikasjon på at jordhellingen skaper klimaforandringer (det er mulig Sortevik mente å referere til de mer langsiktige banesyklene, uten at det gjør saken hans bedre, de er blitt sjekket ut for lenge siden, selvsagt). Skydekket er blitt målt og gir ikke indi
kasjon på å stå bak klimaforandring. Vanndamp er ingen klimapådriver, men finnes i atmosfæren i en gitt mengde avhengig av temperatur, og forsterker dermed drivhuseffekter. Klima- og atmosfæreforskere er selvsagt kjent med alle disse faktorene.

Fremstillingen av at det finnes usikkerheter er altså feil. Misforståelsen av vanndamp som faktor kan skyldes manglende fysisk kunnskap. Disse uttalelsene beviser at Sortevik er dårlig informert - m
en er ikke et bevis på at han bevisst lyver. Beviset finnes i setningen:

"Jordens gjennomsnittstemperatur har gått nedover i mange år."

Beviset på at denne påstanden er feil finnes for eksempel her og her. Disse dataene er i all hovedsak lik data innhentet fra flere andre forskningsinstitusjoner og ved hjelp av flere ulike målemetoder.

DET FINNES INGEN MULIGHET TIL Å SÅ VITENSKAPELIG TVIL OM DISSE DATAENE.



Dataene viser med all mulig og utvetydig tydelighet at Sortevik lyver. Ikke bare at han tar feil, men at han lyver. Fordi det er umulig å tro at en Stortingsrepresentant fra et stort parti uttaler seg om en så viktig sak uten å ha kunnskaper om hva den reelle situasjonen er. Det er utenkelig at Arne Sortevik har satt seg så lite inn i klimasaken at han ikke vet at alle de offisielle dataene viser at gjennomsnittstemperaturen øker. Det er menneskelig umulig å tolke disse dataene som at "Jordens gjennomsnittstemperatur har gått nedover i mange år". Altså er påstanden løgn.

At useriøse kommentatorer på diverse debattfora mener det har blitt kaldere utenfor stuedøra, og at global oppvarming derfor må være en bløff, er så sin sak. At inkompetente lobbyister med tydelig politiske agendaer, som for eksempel Klimarealistene, sprer sitt sludder er vel noe vi må leve med så lenge vi har ytringsfrihet - men at folkevalgte Stortingsrepresentanter skal synke så lavt at de tyr til regelrett løgn, bør vi ikke tolerere.

Men det er jo det som er problemet. Folket tolererer slikt. Vi lar myndigheter og maktpersoner lure oss, svindle oss, lyve oss rett opp i ansiktet. Og så tenker vi bare på hvor godt vi egentlig har det. Er det rart føydaladelen kan styre som de vil?

Denne løgnen vil ikke føre til at FrP mister stemmer eller troverdighet. Heller ikke det at de rødgrønne bløffet folket om sin miljøinteresse fikk alvorlige følger. Folket har talt i utallige slike saker før. Føydalherrene sitter trygt uavhengig av hvor korrupte, hvor løgnaktige, eller hvor egoistiske de er. Demokratiet har en alvorlig svakhet - folket.

Og vi fortjener vel egentlig ikke bedre da?

Ron Paul om TSA

Få er mer patriotiske i USA enn Ron Paul. Han har imidlertid forstått at patriotisme ikke omhandler ærefrykt for myndighetene, men for friheten. Idet myndighetene beundres, forsvinner friheten automatisk, fordi myndighetenes makt alltid er selvforsterkende. Og det visste "the founding fathers" i det som engang var republikken USA.

Føydalsamfunnet er imidlertid tilbake, ikke bare i USA, men overalt. Og frykt er myndighetenes våpen. Som alltid. Og som alltid selger folket friheten billig for illusorisk frihet.


fredag, november 26, 2010

Juksesamfunnet

Å jukse er i dag normen. Ønsker man å komme seg opp og frem i verden i dag, må man være med på jukset. De folkevalgte er de største juksemakerne.

Sykefraværsjuks

Forskningsjuks

Veijuks

Mer forskningsjuks

Litt om oppdragsforskningsjuks

Forskning vil man forøvrig ikke ha mer. Nå dreier det seg om å bestille konsulenttjenester. Da er det nemlig enda lettere å jukse.

Staten - eller statens fåmannsvelde - kontrollerer snart alt av betydning i samfunnet etter eget hode. Alt fra forskning til energiforsyning til hvor og hvem du ringer til og størrelsen på badet ditt. Og politisk makt er blitt den nye gud. Absolutt makt korrumperer absolutt. Og føydalsamfunnet styrker seg år for år. Det største jukset er at vi tror vi er folkestyrt gjennom partipampeveldets egen agenda. Virkeligheten er at de få har gitt opp å styre gjennom frykt og overtro og heller tyr til regelverk og byråkrati.

Men folk flest er nok mest opptatt av at snart er det jul. Og engler daler ned i skjul.

Overvåking

Overvåking av trygdede (og andre) uten varsel og klar lovhjemmel er i strid med folkeretten (EMK art 8).

Beviselig kjenner regjeringen til dette.

Utenfor kontroll gjennom rettsvesenet er dessuten selv lovlig overvåkning et klart brudd på rettstaten, som blant annet er definert slik: En rettsstat er en stat med et velutviklet og sivilisert rettssystem. Her står prinsipper om legalitet, rettssikkerhet og maktfordeling sentralt, fundert på det grunnleggende prinsipp om folkets suverenitet. I en rettstat er staten bundet og begrenset av rettsregler. Selv om Norges politikere jevnlig ser ut til å tro at de står over slike prinsipper i sine anfall av stormannsgalskap.

Min konklusjon er at regjeringen burde vært felt på saken om NAV's overvåkning, fordi de rødgrønne er ansvarlige for slike alvorlige brudd mot rettigheter vi påstår å støtte. Dette er ikke primært en sak om NAV eventuellt har gjort noe feil - det har de ikke ifølge de rettigheter de har blitt gitt - dette er en sak som burde vekket alvorlig mistillit mot de folkevalgte generellt, og regjeringen spesiellt. Fordi de undergraver rettstaten, og fordi de er på ville veier i sin iver etter å gi flertallsdiktaturet og statens organer rettigheter over enkeltindividet - også i strid med maktfordelingsprinsippet.

Bare i et land der befolkningen har gitt opp å verne om sine rettigheter glir en slik sak over i forglemmelsen. Et slikt land er desverre etter alt å dømme Norge. Her gjør vi det til en sak om NAV, og rister litt oppgitt på hodet.

Vi er på villspor, men vil ikke innrømme det. Og opposisjonen tier, fordi de ønsker å overta flertallsdiktaturets fåmannsvelde inntakt.

torsdag, november 25, 2010

Changing of the guards?

Flere store innlegg på beddingen/i tankene. Dessverre er helsa ikke helt bra, så lite blir gjort. Tiden er relativ, hvor mye av den er ennå min? Sliten nå. Mulig at kollapsen i det økonomiske system åpner øynene på neste generasjon, dog kanskje ikke så sannsynlig? Bob Dylan får ordet, poesi i evige sannheter:


I stepped forth from the shadows, to the marketplace,

Merchants and thieves, hungry for power, my last deal gone down.

I stumbled to my feet.

I rode past destruction in the ditches

With the stitches still mending 'neath a heart-shaped tattoo.

Renegade priests and treacherous young witches

Were handing out the flowers that I'd given to you.

I don't need your organization, I've shined your shoes,

I've moved your mountains and marked your cards

But Eden is burning, either brace yourself for elimination

Or else your hearts must have the courage for the changing of the guards.

onsdag, november 24, 2010

tirsdag, november 23, 2010

Presset fortsetter

Nå skal uføre under 30 ikke få uførepensjon. Selv om de ER uføre. Mener mange i regjeringen, som har meldt seg inn i Frp(?).

Skattepengene er folkets penger, ikke politikernes penger. Eller man kan si det slik - politikernes penger er folkets penger.

Man kan være enig eller uenig i om graden av økonomisk sikring er for høy i Norge, men saken er uansett at vi har en tradisjon og kultur som går i retning av å ønske å ta vare på de syke og svake. Og pengene er altså våre - en del av dem skal gå til en forsikring overfor ulykke eller sykdom. Dette er hverken et kapitalistisk eller sosialistisk prinsipp, men et prinsipp som er basert på tusenvis av års menneskelig utvikling.

Sosialistene har i årtier prøvd å ta æren for slike prinsipp, de konservative har i årtier prøvd å spre illusjonen om at slik forsikring er ren veldedighet.

Begge leire lyver.

Pengene er våre. Misunnelsen som både Ap og Frp synes å føle overfor de som får utbetalt denne forsikringen er både umoralsk og forkastelig. Jeg kunne brukt verre ord. Disse politikerne burde sperres inne. De er forsikringssvindlere.

Ingen - INGEN - mener at naboen ikke skal få utbetalt forsikring hvis huset hans brenner. Alle - ALLE - forstår at man betaler forsikringspremien selv om huset man selv bor i IKKE brenner. Vi betaler for sikkerheten, ikke for en utbetaling som de fleste nok håper ikke vil skje.

Hadde et forsikringsselskap sagt at en gruppe mennesker IKKE skulle fått utbetalt forsikring fordi de er for unge, hadde de blitt dømt i retten. Vi har da et rettssamfunn? Hadde et forsikringsselskap sagt at utbetalingene for en gruppe skulle kuttes fordi "noen" svindlet med forsikringen, hadde det blitt opprør. Hadde et forsikringsselskap sagt at egentlig hadde de ikke nok penger til å betale ut premier alikevel, hadde de misligholdt sine kontrakter. Noen hadde havnet i fengsel.

Det finnes forsikringssvindlere, og det finnes trygdemisbrukere. Det gir ingen rett til å konfiskere felleskapets penger. Det gir rett til å etterforske mulig svindel etter rettssamfunnets regler. Men det gir ingen rett til flertallsdiktaturets føydalstat å bedrive kollektiv avstraffelse.

Det er våre penger. Forvaltes de ikke rett, bør vi kreve at noen forvalter dem slik vi ønsker de skal bli forvaltet.

Spørsmålet man bør spørre er hvorfor samfunnet ikke lenger har bruk for syke mennesker i arbeid?

Spørsmålet man skal spørre seg er om "alle penger i en stor sekk som fåmannsveldet råder over" er en god politikk?

Om føydalstaten helst vil bruke penger slik fåmannsveldet ønsker, bør de kanskje ikke råde over våre forsikringspenger i utgangspunktet?

For det ER våre penger. Og kollektiv avstraffelse av de svake gavner ikke norsk økonomi. Dog forbedrer den kanskje sjelefreden for de moralsk forkvaklede. De som mener forsikring mot å bli ufør plutselig ikke var del av skattepakken alikevel. De som selv håper "huset sitt ikke brenner", og ikke unner naboen pengene sine. De som prøver å gjemme forfeilet politikk bak skremsler og fiendebilder. De som ønsker å fordele våre penger slik de selv ønsker og tror de har rett til det.

Føydaladelen. Du finner dem både på høyre og venstresiden - allready in a theatre near you ...

mandag, november 22, 2010

Jens tenker

... på nye klimamodeller.

Fattige land skal kutte i utslipp (!) slik at rike land (inkludert petrostaten Norge) kan få utslippstillatelser.

Man kan le eller grine, men toskeskapen forsvinner ikke av den grunn. Løsningen ligger selvsagt i at fossilenergi blir ansett som uskikket, og RESSURSER blir brukt på å bygge ut alternativer. Skal vi fortsette å leke stolleken kan vi like godt peise på som før og gi blanke faen. Resultatet blir det samme.

Klimarealister og andre som lever utenfor virkeligheten kan takke Stoltenberg for å nok en gang diskreditere miljøsaken og gi ammunisjon til de som tror global oppvarming ikke er reellt basert på at politikerne ikke tar situasjonen alvorlig. Det er jo faktisk korrekt, politikerne makter ikke å håndtere dette, selv om fornekternes konklusjon er like langt på jordet som deres argumenter.

Alle indikatorer peker fremdeles mot krise, og ønsketenkning og fornektelse forandrer ikke på det.

Jens Stoltenberg vil så gjerne løse klimakrisen uten å reformere samfunnet, men kan vel settes i samme bås som landssvikerne på Løvebakken som 8. april 1940 nektet å mobilisere forsvaret til tross for rapporter om invasjon. Å sende andre ut i fare mens man selv er handlingslammet er enkelt når man selv lider av misforstått tro på egen ansvarlighet og vasser i storhetsvanvidd godt innpakket i ansvarlighetsillusjonen.

Det som også bekymrer meg er at Ap ikke ennå synes de har levert opptil flere gode nok avskjedssøknader. Kanskje internasjonale trygge jobber lokker mer enn å faktisk måtte ta ansvar?

søndag, november 21, 2010

Dilettantene!

Et hjertesukk. NAV har fått rettigheter tilsvarende reneste STASI, og rettstaten ligger i ruiner i kjølvannet av statens orgie i å gi seg og sine fullmakter. Nå var det hele en misforståelse, ifølge saksordføreren for komiteen som vedtok loven.

Her avsløres enten inkompetanse inntil det absurde, og vi må bare lure på i hvilken grad liknende inkompetanse legges til grunn i andre saker - eller så er altså Stortinget ført bevisst bak lyset. Eller begge deler.

Det handler i virkeligheten om et politisk system satt ut av sin egen maktrus, uten korrigerende rutiner for maktmisbruk, et fåmannsvelde, et flertallsdiktatur - kall det hva en vil. I virkeligheten er det først og fremst makt-adelen som vaser i sin allmakt slik de alltid har gjort det til alle tider.

Politikerforakt? Redsel - redsel er på sin plass. For de sier de ikke vet hva de gjør. Selv om de sitter ved rattet.

lørdag, november 20, 2010

Juksepavene!

Forskninen i Norge kontrolleres av de bevilgende myndigheter som samtidig er oppdragsgiverne for mye av forskningen. Eksemplene på direkte innblanding i forskning, direkte juks, begynner å ramle ut av skapet.

Dette avslører et politisk/administrativt miljø uten skrupler, rå i sin kamp for sine kjepphester. Og villig til å lyve folket rett opp i ansiktet. Dette er grov maktkorrupsjon, noe som etterhvert begynner å bli selve kjennetegnet på Norge. Samme trend finnes overalt, eksempelvis når Statskraft selv får vurdere behov og trase for monstermaster, når Statoil gransker sine egne nestenulykker, osv.

I den grad juksepavene ikke lykkes, er det på grunn av forskernes integritet og mot til å stå frem.

Hva sier dette om samfunnet idag? At vi er styrt av et fåmannsvelde uten integritet og uten moral. Fortsettelse følger. For folket straffer ikke slikt. Så vi får vel egentlig det i fortjener. Makten er trygg bak sin barriere av ansvarlighetsillusjonen, og folket har liten makt til å straffe den enkelte politiker eller byråkrat. Føydalsamfunnet passer for godt på sine egne. Og som sauer går vi til valgurnene og tror vi har medbestemmelsesrett.

fredag, november 19, 2010

Skam!

Viktige beslutninger snakkes det ikke lenger om i valgkamper.

Propaganda smøres tjukt på i forkant av alle forandringer.

Flertallsdiktaturet regjerer.

En moderne definisjon av demokratiet går på at en regjering kan felles av flertallet. Dette er en meget begrenset forståelse for hva demokratiet bør være. Et demokrati skal være et folkestyre, og et representativt demokrati slik vi har avhenger av at "representantene" faktisk forteller i forkant hva de vil gjøre. Et styresett der en elite velges uten å representere en del av befolkningen (f.eks et distrikt) og forholder seg til befolkningens ønsker er ikke et demokrati, men snarere et føydalsystem. Makten utgår fra toppen, ikke fra grasrota. Og valgene er ikke annet enn en illusjon om maktfordeling.

Folkeflertallet feller dessuten ikke regjeringer lett. Spesiellt ikke når valgkamper er blitt reneste psy-ops, skoleeksempler på manipulasjon og påvirkning. Godbitene som tilbys ved valg representerer ikke lenger den viktige politikk. Det er fordi den viktige politikk ikke tillates å bli styrt av folkeflertallet.

Et eksempel på dette: Regjeringen har snakket om kamp mot fattigdommen, men dolker nå uføretrygdede i ryggen.

Vi forstår nå utgangspunktet for alt snakket om "arbeidslinje" og manipulering av SINTEF rapporter.

Vi har en regjering valgt inn på å avskaffe fattigdom, som nå ønsker å skape mer fattigdom.

Demokrati? U-demokrati. En løgn. En moralsk katastrofe. Demokratiet eksisterer ikke engang når de viktige spørsmålene ikke utgår som en del av folkeflertallets ønsker. Og et annet viktig poeng: demokratiet bør ikke styre menneskers rettigheter direkte. Et velferdssystem bør være basert på universelle forsikringsordninger, ikke underlagt flertallsdiktaturets luner.

Kompromissløse meninger har forståelse for at det økonomiske systemet er kjørt i grøfta av dagens politikere og ikke lenger er levedyktig, men mener at å holde dette systemet videre i live ved å tillate staten å justere opparbeidede rettigheter etter elitens forgodtbefinnede ikke bare er udemokratisk, men en skam og et svik.

Forandringer kan ikke skje innenfor dagens partipolitiske flertallsdiktatur, men bare ved fundamentale endringer i det demokratiske system. Det vil selvsagt ikke skje, fordi fundamentale endringer historisk sett ikke skjer uten at alvorlige kriser oppstår, og fordi maktmiljøene som regel sjonglerer flertallets holdninger ved å svike mindretallet, selve definisjonen på flertallsdiktatur. Og maktens kontrollorgan, rettsstaten, har ikke mandat til å beskytte folket mot slikt.

Så eliten sitter godt, til tross for all manipulasjon og svik. Så kan de gi regningen til de svakeste, og gi seg selv flere gode ordninger. For ingen har vel tenkt tanken at for eksempel stortingsrepresentanter skal ta sin del av kuttene? Ingen vil vel redusere deres mulighet til å tjene litt ekstra på si?

"Spleiselaget" er ikke annet enn en del av elitens føydale kontroll.

Interessant nok er ordet føydalisme hentet fra det germanske fehu- som har en betydning i retning av kreaturer, dyr. Folket er med andre ord buskapet og eksisterer for elitens skyld. Vår verdi er vår arbeidskraft, hverken mer eller mindre.

onsdag, november 17, 2010

Oppgjørets time

Siemens har utviklet CO2 fangst som er langt bedre enn Statoils teknologi. Teknologien er basert på å boble avgasser gjennom en aminosyrebasert væske og er billig, effektiv, og uten utslipp. I tillegg skal teknologien være egnet for installasjon på eksisterende anlegg.

Nå kommer oppgjørets time både for Statoil og de rødgrønne. Skal karbonfangst forbli et fantasiprosjekt basert på å hale ut tiden samtidig som Statoil tilføres mer skattepenger, eller er man villige til å gå ut i markedet for å innhente faktisk fungerende teknologi?

Statoils Helge Lund har tidligere sagt at Statoil er pådrivere for å implementere CO2-rensing. Vil de være det også når det ikke dreier seg om direkte statsstøtte for å leke i egen sandkasse?

Jeg er stygt redd for at det nå vil vise seg at bløffen blir endelig avslørt. Statoil ønsker ikke karbonfangst, de rødgrønne er bløffmakere extraordinaire.

Nå kan gasskraftverkene renses med minimal innsats.

Nå kan Oljesandsprosjektet i Alberta renses alikevel.

Nå kan pengesluket som er den norske inkompetente feilsatsingen på feil teknologi plugges.

Nå kan ord bli til handling.

Mest sannsynlig avsløres imidlertid en manipulerende og løgnaktig regjering, og et statlig oljeselskap uten moral. Buksa begynner allerede å komme langt nedpå knærne ...

Når alt dette er sagt - CO2 rensing er ikke en mirakelkur. Selv Siemens' teknologi reduserer effektiviteten til et kraftverk med nær 10%, renser "bare" 90% av utslippene, kan selvsagt bare brukes ved store faste punktutslipp, og adresserer selvsagt ikke problemet med Peak Oil. I beste fall kan teknologien kjøpe oss litt mer tid. Uheldigvis har vi med stor sannsynlighet ikke denne tiden tilgjengelig.


tirsdag, november 16, 2010

Vekstillusjonen

Mange anser evig vekst som løsningen på alle økonomiske problemer, og til og med en ønsket tilstand uavhengig av problemstillinger. Ordet "evig" og "vekst" går imidertid ikke godt sammen. Jorden har begrensede ressurser, og denne forståelsen er til alt overmål grunnpillaren i kapitalisme. Det handler om å allokere begrensede ressurser mest mulig effektivt.

Men det gjør det jo ikke. Det handler om å vinne rotteracet. Dog er de kapitalistiske grunnprinsipper like gyldige som for eksempel termodynamikkens lover. De er virkeligheten. Men hvordan vi benytter dem er også i høyeste grad viktig.

Illusjonen er at disse lovene ikke fungerer, og at vi kan omgå dem. Der hører sosialismen hjemme. Men like farlig - kanskje enda farligere - er å omskrive lovene for å tilfredstille behovet for egosentrisk vekst.

Begge prinsipper er basert på rovdrift. Av jorden - av mennesket.

Jorden har begrensede ressurser. Mennesker har begrensede ressurser. Dog liker vi det ikke, og fornekter det.

La meg tillate meg å påpeke en problemstilling som sjelden er debattert når det gjelder vekst. Alle økonomier ønsker vekst. Og alle tror at vekst både er mulig og ønskelig. Men ingen har forstått hva vekst er, og hvorfor vekst i et begrenset (lukket) miljø har begrensninger. Vi har ikke engang innsett at vi ER i et lukket system idag.

Alle økonomier girer for vekst. Det medfører - at i et system med begrensede ressurser og der ressursene er i ferd med eller nær ved å bli beskattet optimalt - må voksende økonomier spise av andre.

Når Kinas økonomi vokser, må andre økonomier reduseres. Man kan selvsagt trykke opp mer penger (og det gjør man), men dette skaper ingen egentlig vekst. Hadde det gjort det, burde man gitt seddelpresser i U-hjelp, og fattigdomsproblemet ville løse seg av seg selv. Vi kunne avskaffet fattigdommen i Norge - ikke med et pennestrøk - men ved å gi de fattige visakort uten begrensning. Det forstår vi at ikke er mulig.

Vi er idag i en situasjon der presset på naturressursene sannsynligvis er optimalt høyt. Vi forbruker mer enn naturen kan reprodusere på flere områder, og dette vil ikke kunne fortsette lenge. Logisk nok må derfor beskatningen av naturlige ressurser idag være høyere enn det kommer til å være i fremtiden, med mindre vi koloniserer verdensrommet.

Og ingenting tyder på at vi vil ha ressurser til å kolonialisere verdensrommet i fremtiden. Vi sliter idag med å kunne nå månen igjen. Alle våre penger er så lite verdt. - For veik, for veik er Kongens bue ...

Videre økonomisk vekst er derfor idag en illusjon. I beste fall snakker vi om en refordeling. Og det er forsåvidt på sin plass. Men refordeling skaper ingen nye ressurser i seg selv. Vi er nå i et slags økologisk speilbilde av termodynamikkens annen lov. Vi kan ikke skape mer enn vi har, og vi kan ikke engang beholde det vi har for evig.

Virkelig vekst kan idag kun skje ved å implementere teknologier som forbruker mindre ikke-fornybare ressurser enn idag. Det er et faktum totalt uavhengig av økonomisk voodo og politisk ønsketenkning. Men det er også en prioritet nederst på den politiske agenda. Utrolig nok har politikerne tilsynelatende satt seg like dårlig inn i slike problemstillinger som de kjenner til egne pensjonsregler.

Run away - run away!



Vi forstår rett og slett ikke verden lenger, og den politiske virkelighet har innhentet Monthy Python i absurditet. Merkelig nok er DET ikke morsomt.

søndag, november 14, 2010

Hvem blir nestemann ut?

Irland er nå suget tørr av Vampyri - bankene - snylterne - manipulatorene.

Og eneste løsning som vurderes er å komme tilbake til obligasjonsmarkedet og samme karusell.

Alt dette til tross for at "Den Keltiske Tiger" lenge har vært ansett som den sunneste økonomien i EU. Bankene snudde dette på rekordtid. Vekst eller tap er idag ikke skapt av produksjon av goder, men av manipulasjon av pengemarkedet. Slikt møter alltid veggen når de virkelige verdiene ikke lenger kan betale for fantasipengene.

Denne bløggingen vil fortsette uhindret i land etter land inntil hele pengesystemet er forandret. Hvis det overhodet blir forandret. Dog vil de som eventuellt skal forandre systemet uansett helst innføre nok et pyramidespill.

Det eneste som kan sies med sikkerhet er at de økonomisk svake blir skadelidende. De rike går fri.

Og enda verre, produksjon av verdier er snart null verdt, spekulasjon og snylteri er nå det eneste som lønner seg.

De politiske systemer er sjakk matt, og kan ikke komme med noen løsning, bundet på hender og føtter som de er.

Folk flest forstår ikke engang spillet, og er bare med på reisen.

Kapitalmanipulatorene suger til det er tomt i et system som er tungt rigget i deres favør. Penger er billigere enn de liv og de skjebner de har på samvittigheten.

Problemet er masseproduksjonen av gjeld. Problemet er et psykopatisk spill verre enn noen kan ane.

Dette er ingen konspirasjonsteori. Fakta er entydige - dette er en reell eksisterende konspirasjon. Det er den pure sannhet.

Lær mer

Og når du har lest igjennom dette forstår du også at eiendomskatt og boligskatt er nok et middel til å binde folket fast til pengesystemet. Gjeld er ikke lenger nok. Evige renter på eid eiendom er neste skritt i systemet. Og ironisk nok er det en naturlig konsekvens av den gjeld som spiser opp stadig mer av verdiproduksjonen. Skatter og avgifter må øke, fordi alle har mer og mer gjeld, inkludert det offentlige. Ingen blir noensinne frie, alle blir tvunget til å jobbe mest mulig effektivt for systemet. Og det er et system som ikke styres hverken av nasjonene eller politikerne.

Hvem blir nestemann ut? Stolleken er i gang.

onsdag, november 10, 2010

Stortingspensjoner

Pensjonssaken ruller og går.

Jeg skal ikke kommentere om Stangeland eller Tallerås er skyldige eller ei. Heller ikke om det i virkeligheten er flere som burde vært tiltalt. Slikt skal retten avgjøre.

Det jeg imidlertid vil si er følgende: I en situasjon der Stortinget har brukt opp hele denne generasjonens pensjonisters innskudd fortløpende uten å ha kvaler over at noen måtte betale for dette, og der Stortinget heller ikke har kvaler med å justere pensjoner ned for å balansere regnskapet, burde Stortinget også se på det moralske dilemma at noen i dette landet lovlig kan tjene opptil 27 000 i måneden, og fremdeles få utbetalt pensjon.

Her opererer man som vanlig med en dobbeltmoral. De rikeste har opparbeidet seg rettigheter som de skal ha uansett, andre får finne seg i å være salderingspost.

Dette er ikke kriminellt, fordi eliten selv bestemmer reglene, dog er denne forskjellsbehandlingen moralsk sett av den usleste sort. Forakten for proponenter av slike ordninger burde være like stor som forakten for juksemakere og rene kjeltringer.

Småkjeltringer kan som regel vise til dårlige livsforhold som utløsende faktor for sine handlinger, eliten kan knapt vise til annet enn ren grådighet.

La meg foreslå følgende: Enten får hver arbeidstaker eie sin egen pensjon, og staten får holde fingrene unna - eller så bør man i anstendighetens navn innse at det eneste fornuftige med et "spleiselag" er at det skal gjelde like regler for alle, og at pensjoner er noe man kan få utbetalt når man ikke lenger er i arbeid.

SV's kamp mot vindmøller


SV gir opp kampen mot fattigdommen. Audun Lysbakken ber om innspill.

Det første SV bør innse er at staten ikke kan avskaffe fattigdom. Men staten kan innrømme at livsnødvendigheter bør beskattes såpass lavt at slikt ikke skaper utilbørlig press på fattige. Subsidiært bør de laveste inntektene beskattes lavere, eller helst ikke i det hele tatt. Så løser de fleste fattige selv problemene.

I Norge er livsnødvendigheter beskattet meget hardt, og regjeringen, inkludert SV, jobber meget hardt med å beskatte dem hardere. Boligbyggingen er også for lav - også på grunn av et kunstig høyt kostnadsnivå - og dette fører til ekstra høye omkostninger for alle. Realitycheck, Lysbakken - enten får dere brenne av oljefondet for å kompensere, eller innse at oljeøkonomien i realiteten sparker beina under levedyktigheten til lavtlønnede jobber, slik at vi i oljelandet alltid vil ha et stort gap mellom de vellykkede og de fattige. Slikt produserer avmakt og apati og er prisen man må betale. Problemstillingen er akkurat lik for kommunene, som får stadig mindre råd etter som skattene stiger. Det nytter ikke å ønske noe annet, for dette er resultatet enten man ønsker det eller ei, og enten det står i den økonomiske læreboka eller ei.

Men tro ikke SV justerer kartet etter terrenget denne gangen heller.

Prisen for en kjempestor byråkratisk stat oppblåst langt over evne på oljemilliarder er at omkostningene blir så store at de fattigste må ofres. Sosialistdrømmen om at staten redder alle er død, og selv sosialistene begynner å forstå dette. Dog er det å forstå ikke det samme som å innse virkeligheten. For politikere og økonomer har en tendens til å ønske å bøte på et problem med mer av det samme som skapte problemet. De har lært at de har rett, og selv når de har feil finnes ingen andre verktøy enn de man har pugget på i teoriens verden.

Det beste Lysbakken kunne gjøre er å melde seg ut av SV. Istedet er han schizofren og melder: – Selv om vi lever i verdens rikeste land, så makter vi ikke å løse problemene for alle. Vi makter ikke å gi alle barn mulighetene til et godt liv. Barnefattigdommen mener jeg vi særlig må ta opp kampen mot.

Altså - Lysbakken innrømmer at SV ikke makter å løse problemene for alle, men skal alikevel ta opp kampen. Noen vil kalle dette å slåss mot vindmøller etter at man har forstått at man sloss mot vindmøller og ikke kjemper. Andre vil kalle det å famle i blinde fordi man bevisst ikke ønsker å slå på lyset.

Lysbakken bør lese Don Quijote, den handler om kontrasten mellom ideal og virkelighet
- og ikke bare om en syk mann som tror han er en ridder i skinnende rustning.

Mer klimatull

Indonesia bryter skogavtalen med Norge.

Sitat: Indonesia har planer om å hogge skog tilsvarende hele Norges areal, viser en rapport fra Greenpeace International. Et klart brudd på avtalen med Norge, mener miljøorganisasjonen.

Norge inngikk i mai i år en avtale om bevaring av regnskog i Indonesia, der landet forplikter seg til å stanse all hogst av regnskog i minst to år.

Som kompensasjon lover Norge å bidra med opp til 6 milliarder kroner til regnskogbevaring.

Og nok en gang viser det seg at klimatiltak bare gjennomføres når det passer seg slik. Dessuten er den norske strategien med å få til klimatiltak i utlandet, slik at vi kan gjøre som vi vil her hjemme, nok en gang avslørt som de reneste feberfantasier. Vi er ikke de eneste løgnerne og bløffmakerne på verdensmarkedet.

Om ikke annet, så kan generasjonene etter oss kanskje se det tragikomiske i vår schizofrene fornektelse. I mellomtiden kan vi lese Solheims uttalelser (se lenke) og innse at denne mannen er en klovn av ypperste format. Vi må innse at Indonesia heller vil ha palmeoljeplantasjer, men at de gjerne tar imot penger for å ikke bevare regnskogen. Solis er imidlertid inne på et alvorlig poeng når han sier: - ... plantasjevirksomheten er en stor næring som gir et stort overskudd i Indonesia. Det må vi akseptere. Det er som oljen i Norge.

Nettopp, det er som oljen i Norge. Og akkurat som indoneserne lar vi dollaren bestemme når det kommer til stykket.

tirsdag, november 09, 2010

Gjelden har skylden

Kompromissløse meninger har lenge ment at det å leve over evne ved hjelp av gjeld er en uting. Nå innrømmes det fra kommunehold at gjelden har skylden for kutt i tilbud. Det blir ingen skinnende eldreomsorg eller vann i bassengene, selv om vi ønsker det aldri så hardt.

Vi vil i virkelighetens verden ha valget mellom:

a) å kutte i komunenes totale gjeld med påfølgende pengekrise som resultat (penger ER gjeld) - paralellt med at staten tar på seg mer gjeld slik de allerede har påbegynt, for å motvirke denne pengekrisen.

b) å fortsette gjeldsspiralen med det resultat at samfunnet sakte bukker under for et gjelds- og skattetrykk som uvegerlig vil bety gradvis forringelse av kjøpekraften til både stat, kommune, privat næringsliv og private husholdninger - dette fører også til at staten må øke sin gjeld når de private ikke makter å ta opp nok gjeld. Som før nevnt er denne taktikken allerede godt i gang..

Den oppmerksomme leser vil se at resultatet av alternativ a og b i prinsippet gir samme n
ettoresultat, fordi samme renter må betales av samfunnet uansett. Staten kompenserer for alternative scenarier ved å balansere den nødvendige totale gjeld. Spørsmålet er bare hvem som skal bære den største byrden av denne politikken, det vil si hvordan byrdene skal fordeles over kutt og økte skatter ... og når det endelige kollapset kommer.

Det eksisterer selvsagt en opsjon c. Jeg kaller det ikke et alternativ, fordi sannsynligheten for at vi tar det i bruk er nesten uendelig liten.

c) Vi kan restrukturere valutaen til et system der penger ikke er avhengig av evig voksende gjeld, og som baserer seg på reelle verdier og premierer reell verdiskapning fremfor spekulasjon.

Alternativ c vil aldri bli et reelt alternativ, fordi hele verden er fanget i et system der det finnes mer gjeld enn faktiske penger, og der banksystemet effektivt skattlegger verdens befolkning utenfor demokratisk kontroll. Og slik tror vi at det må være. Å gå ut av dette systemet unilateralt innebærer å måtte avstå fra handel med andre land, og å kutte kraftig i økonomisk vekst (Det vil si, ikke lenger leve over evne).

Ikke særlig sannsynlig, med andre ord.

For den som tror vi egentlig har alt under kontroll og at jeg krisemaksimerer - vær klar over at i USA, der statsgjelden nå er så svimlende at alle forstår at den aldri vil bli betalt tilbake (og det er heller ikke meningen), så er gjelden per capita om lag fireogførti tusen dollar.

England har en gjelp per hode tilsvarende nær hundreogfemti tusen dollar(!)

Norge ligger hakk i hel med hundreogtretten tusen dollar. Det er bra gjort med våre oljepenger.

Verden har totalt tilsvarende nær 57 000 000 000 000 dollar i gjeld. Denne gjelden må vokse for at likviditeten i pengemarkedet skal opprettholdes. Tenk hvor interessant det hadde vært å få noen prosent i rente på dette.

Og tenk at noen faktisk gjør det.


Gjeld for en privatperson gir mening, fordi man for eksempel behøver et sted å bo før man kan spare opp til det. Gjelden følger personen, og balanseres ved personens død. Banker veier risiko opp mot forventet levetid, inntekt og sikkerhet.

En stat skal teoretisk leve evig og det finnes derfor ingen annen logisk årsak til å ha gjeld enn det å leve over evne. Staten fører imidlertid både risiko og balanse over på neste generasjon, så det vil alltid lønne seg å leve over evne. Sikkerheten for dette overforbruket er neste generasjons verdiskapning.

At banksystemet med dagens gjeldsbaserte system melker, ikke bare fløten, men har sugerør langt nedi selve melketanken, er en sak. At vi kollektivt ikke innser dette og samtidig ikke føler moralsk skam over å skyve kostnadene over på neste generasjon, er en skandale og et testamente over at bare mennesket får nok brød og sirkus, så går det meste.

Problemene oppstår når det er slutt på brødet og sirkuset. Det er da imperier faller, og revolusjonene kommer. Helt til vi alle blir lurt igjen.

fredag, november 05, 2010

Karbonfangst får nei


Shell får ikke deponere CO2 under byen Barendrecht i Nederland. Det er en klok avgjørelse.

Årsaken er at en rapport fra University of Utrecht meldte at grunnen var uskikket til formålet. Rapporten ble først holdt skjult av nederlandske myndigheter. Lekkasjer av CO2 vil selvsagt være potensiellt livsfarlige i nærheten av befolkning eller dyreliv.

CCS er et dyrt og farlig eksperiment. Så dyrt at også finske Fortum og Teollisuuden nylig gav opp sitt prestisjeprosjekt, Finncap, til tross for store subsidieringer. Billigere blir ikke karbonfangst av at flere land utvikler teknologier uavhengig av hverandre. Dog får jo fossilindustrien størst tilgang på skattepenger på denne måten, og det er neppe tilfeldig.

Interessant nok er det oljeproduserende land som er mest opptatt av karbonfangst. Årsaken er nok at de kan bruke dette som et alibi for å fortsette å ta ut fossilenergi, samtidig som CO2 kan brukes til å øke produksjonen. Og man kan peke på at egentlig er det kullkraft som er problemet, et problem som oljeselskapene skal hjelpe oss å løse. I virkeligheten har analyser vist at karbonfangst neppe kan senke utslippene med mer enn 10%, en slik reduksjon kan vi lettere få til ved å bruke samme ressurser på å bygge ut fornybar energi.

Norge snakker mye om at vi er de første/beste på å fange karbon (Sleipner) - Dette er ikke tilfelle. Blant annet i USA har CO2 blitt brukt lenge for å få mer olje ut av oljefelt. Og dette er da også målet så langt i nordsjøen. Storbritannia regner for eksempel med å kunne øke produksjonen i sine sviktende oljefelt og legge tiår til sin oljealder. Dette fører ikke til mindre utslipp, men til høyere utslipp.

Det kreves også mye energi til å fange og komprimere CO2. Et kullkraftverk vil for eksempel med dagens teknologi måtte bruke 40% av energien til karbonfangst. Da er det faktisk billigere å bygge vindmøller.

Og karbonfangst kan lett bli enda dyrere. Lekkasjer er alltid mulige, og for å ha effekt, må reservoarene være tette i tusenvis av år. En potensiell tikkende bombe som vi etterlater til våre etterkommere. Danish Centre for Earth System Science har utgitt en rapport som viser at det eksisterer stor usikkerhet selv ved i utgangspunktet tette reservoar hvis de blir utsatt for jordskjelv.

Det oljeselskapene og Stoltenberg heller ikke forteller befolkningen er at:

Noen må betale for å overvåke disse reservoarene i tilnærmet evig tid. Dette er tenkt å bli finansiert gjennom skatteseddelen.

Det er uvisst om et lekk reservoar i det hele tatt kan tettes eller hvordan dette skal gjøres.

Landet (skattebetalerne) der reservoaret befinner seg må eventuellt betale kvoter/avgifter ved eventuell lekkasje (gjelder EU/EØS - i USA søker oljebransjen å få forsikringer om at de ikke kan holdes ansvarlige på noen måte)

Mange tester viser at reservoarene lekker. Selv om lekkasjene er små, kan alt lekke ut over noen hundre år.

IPCC har skrevet følgende om CCS:

"In the case of CO2 injection into deep saline formations, there is also the small possibility that displaced brine could contaminate groundwater. The contamination of freshwater aquifers could be caused by vertical migration of stored CO2. Buoyancy forces, caused by the density difference between the injected supercritical CO2 and the formation waters, will tend to drive stored CO2 upward. If the formation is not a geologic trap or not adequately sealed by an impermeable caprock, CO2 could leak from the storage reservoir. There is then the potential for the vertically migrating CO2 to dissolve in shallow aquifer waters, form carbonic acid and lower the aquifer water pH, which in turn could result in the mobilization of heavy metals and/or the leaching of nutrients. In a worst-case scenario, the contamination of a freshwater aquifer could exclude its use for drinking or irrigation supplies. CO2 migration within the subsurface also has the potential to contaminate energy and mineral resources as well as pose an occupational safety hazard for mining and exploration activities. “

For mye CO2 i grunnvannet kan teoretisk gi oss gratis "Farris", men det er vel eneste positive effekten av denne bløffen som oljeindustrien ønsker å prakke på oss. Ved å bruke ressursene på å subsidiere fossilbransjen enda mer mister vi samtidig verdifulle ressurser som kunne vært brukt til fornybar satsing. Og det er nok også meningen.

torsdag, november 04, 2010

Søppelskaperne

Dette er mitt innlegg nummer 901. Dessverre nok en gang dårlige nyheter.

De naturlige ressursene som mennesket er så avhengige av blir stadig mer ødelagt. Dyphavsfisk i våre fjorder er giftige. Tungmetaller, i denne saken dreier det seg om kvikksølv, forurenser stadig mer av naturen, og sammen med alle de andre giftstoffene som omgir oss i det daglige, utsettes vi stadig for skadelige og sykdomsfremkallende omgivelser.

Dette minner meg litt om situasjonen i rommet. Vi har nå forsøplet så mye at halve problemstillingen ved en vellykket rakettoppskytning er å unngå alt skrotet vårt. Selv om skrotet er nøye overvåket med radar, er sannsynligheten for en kollisjon ved en oppskytning nå 1 av 300.

Vi forsøpler. Og vi forsøpler tydeligvis overalt der vi går.

Kvotegalskapen

Mer miljøvennlig kraft gjør det billigere å slippe ut CO2.

Dette betyr at kvotesystemet enten er skreddersydd for fossilindustrien, eller at det avslører den absolutte og fullstendige inkompetanse.

I begge tilfeller bør man innse at kvotesystemet ikke fungerer.

Et alternativ som er enklere, men samtidig vanskeligere å manipulere, er å gi produsentene av fossilenergi en avgift basert på reellt utslipp på brukspunkt ved produksjonspunkt.

Det vil si at for eksempel Statoil betaler en gitt pris per kilo CO2 som et gitt volum olje eller gass representerer. Så kan de sende denne avgiften videre til kunden. Poenget er da at kunden vil velge CO2 fritt alternativ hvis det er billigere (og det justeres ved avgiften) og at investorer må kalkulere inn at å investere i fossilenergi på et tidspunkt ikke vil være lønnsomt. Det vil pense kapital inn i fornybar energi.

Med dette systemet er det også lett å avsløre om myndighetene ønsker at fossilenergi skal være billigere eller dyrere enn fornybar energi. Det ser man på avgiftens størrelse. Markedskreftene kan ikke i seg selv beregne eksterne kostnader, så et marked med kvoter kan aldri fungere, fordi eksterne kostnader kun kan stipuleres. Kvotesystemet kan heller aldri fungere av en annen årsak - ingen regjering ved sine fulle fem i noe land vil noensinne kutte antall kvoter slik at det blir mangel på energi. Kvotesystemet vil dermed alltid ha nok kvoter til fossilenergiens markedsandel.

Problemet med mitt system er at det vil virke, subsidiært at det vil avsløre at myndighetene ikke ønsker at det skal virke, og det var aldri meningen at kvotesystemet skulle fungere slik.

California viser vei

California nedstemte Proposition 23, et forslag som først og fremst var oljeindustriens forsøk på å stanse Schwarzeneggers The Global Warming Solutions Act.

Hvem andre har baller nok til å gå i bresjen? Ihvertfall ikke Obama, som er låst av Republikanerne og oljeindustriens lobbyisme. Heller ikke noen regjering i Norge, som ser på Oljefondet som Norges fremtid til tross for at oljeøkonomien neppe har gitt store fordeler i forhold til annen type utvikling. Snarere tvert imot svekker slik økonomi heller vår konkurranseevne og har medvirket til en avsindig ubalanse i økonomien som vi neppe kan opprettholde på sikt. Usunn vekst i stat og byråkrati, samt unødvendig innvandring har vært resultatet av denne økonomiske politikken, istedet for sunn balanse og fornuftig verdiskapning.

Et problem er at satsing på fornybare løsninger ses på som utgifter. Det er feil, det dreier seg selvsagt om investeringer. Og det er nå engang slik at den som lar sin infrastruktur stå fast i gårsdagens teknologi, er dårlig forberedt til å møte fremtiden.

Problemet er selvsagt at oljelobbyen nesten griner av lykke når de ser for seg oljealderens siste fase, der energiprisene stiger til astronomiske høyder, og der de kan rake inn penger som gress.

Problemet er selvsagt at en slik strategi garanterer fattigdom og nød som resultat av energikrise, for ikke å snakke om klimakrise - noe vi i den vestlige verden knapt tenker på fordi vi er for godt vandt og fordi vi lever i en boble av selvforherligende tro på at overforbruk både er mulig og ønskelig i det lange løp. Vi ser ikke konsekvensene fordi nåtidens behagelige velstand blinder oss.

Dog er tegnene her allerede. Når Stoltenberg eksempelvis lover at det skal skinne av eldreomsorgen - en eller annen gang - tror jeg han genuint tror på det. Men pengene vil aldri strekke til, fordi penger er null verdt. Det er verdiskapningen bak pengemassen som er den reelle verdien. Oljepenger representerer ingen verdiskapning i Norge, og kan derfor bare i fantasien løse noe som helst. Der de brukes, stjeler de verdier på andre områder. Og desto mer av dem vi tar inn i norsk økonomi, desto høyere gjeld (money as debt) må det norske samfunnet ha, og desto høyere blir de generelle driftsomkostninger.

Man kan øke skatter og bruke mer oljepenger som substitutt for å pisse i buksa, men som alle vet er slik strategi neppe fremtidsrettet.

Man kan også la seddelpressene gå, slik USA gjør nå. Problemet er at nye verdier ikke kan skapes ut av intet selv om vi tror aldri så mye på det.