onsdag, mars 28, 2007

Klimasatsing the Norwegian way


Alle gode krefter må til i en dugnad for miljøet. Helen Bjørnøy har startet miljøløftet.

Men vil ikke selv gi et løfte om CO2 rens på Kårstø. Litt av en luring, hu der Bjørnøy vettu.

Men renseteknologi a la måneferd er tross alt bare pianøtter. Fordi mens vi overgår hverandre i den særnorske olympiske gren å tro at vi er best, skjer nemlig også helt andre ting.

Ormen Lange er klar før tiden. Gassfeltet vil produsere 30 milloner kubikkmeter hver dag, og dette økes til 50 millioner etter to år og 70 millioner etter tre år. Det går med andre ord så det griner med Norges bidrag til å forsøple verden.

I ett jafs er alle enøktiltak de siste fem år spist opp, og vel så det...samtidig som bare driften av anlegget spiser opp like mye kraft som en middels norsk by.

Godagmann...

Økseskaft!

tirsdag, mars 27, 2007

Hvorfor vi IKKE bør bygge thoriumreaktorer


Thorium er et radioaktivt metall som finnes i relativt store mengder i jordens grunnfjell. Forekomstene er store i Australia, India, USA og Norge.

Thoriumkraftverk er ifølge enkelte morgendagens energiløsning. Primært fordi vi har store forekomster av thorium, men også fordi vi selvsagt MÅ finne andre energiløsninger når dagens hydrokarbonbaserte energikilder bokstavelig talt tørker opp.

Energibehovet vårt kan nemlig ikke erstattes med flere funn av olje og gass. Dessuten slipper verdens bruk av kull, olje og gass gifter ut i miljøet, i tillegg til at CO2 utslippene skaper klimaforandringer. God nok grunn til å se seg om etter alternativer og fase ut petroleumsindustrien vår uansett!

Norge er også i den situasjonen at vi etter tiår med tafatthet på utbyggingssiden har for lite el-kraft til eget forbruk. Når Europa i fremtiden (og forsåvidt resten av verden) også får problemer med å dekke sitt energibehov, kan vi ikke ta for gitt at vi kan importere energi. I alle tilfeller vil denne energien bli svært dyr.

Kjernekraft er for enkelte løsningen. Og enkelte miljøer har allerede begynt en lobbyvirksomhet for å bygge thoriumkraftverk i Norge. Det synes jeg ikke er en god ide. Her er noen gode grunner for IKKE å bygge thoriumkraftverk:

* Thoriumreaktorer lager mindre radioaktivt avfall enn andre typer kjernereaktorer, men det betyr ikke at avfallet er ufarlig. Mange hundre års lagringstid av avfallet er nødvendig, noe som skaper både økonomiske og økologiske problemer.

*Utvinning av thorium er ikke ufarlig. Allerede idag er områder med mye thorium helseskadelige. Sand og støvpartikler fra ulike steinsorter inneholdende thorium er både giftige og radioaktive. Selv små doser av inhalert radioaktivitet fra thorium er farlig. Arbeid som graving eller sprengning i slike områder krever beskyttelsesutstyr, selv om dette er lite kjent, og lite i bruk.

*Gruvedrift i områder med thorium er derfor risikabelt, og krever en stor grad av avansert verneutstyr. Innånding av støv produsert i slik gruvedrift er dødelig på sikt. Norge har liten troverdighet i forhold til helse- miljø- og sikkerhetsarbeid, jevnfør nordsjødykkere og oljearbeidere. Utvinning av thorium ikke bare kan, men vil, føre til lidelse og dødsfall.

*Støv fra gruvedrift vil drive med vinden, og forurense alle områder de kommer i kontakt med. Radioaktiviteten vil bli spredt til jordsmonn og vann. Selv om Thorium i slike konsentrasjoner ikke er like farlig som andre høyradioaktive stoffer, er det en alvorlig undervurdering av helserisikoen å ta lett på slik spredning.

*Thorium ble tidligere brukt til produksjon av optikk, gasslampe mantler og som helsedrikk(!). Helsedrikken Radithor ble solgt i USA i 1920 årene, da faren ved radioaktivitet ikke var kjent, eller ble ignorert. Folk døde. Millionæren Eben Byers er et kjent eksempel, han hadde alikevel tro på drikken, helt til "kjeven hans falt av".
Gasslampe mantler innsatt med thorium lyste bra, men var livsfarlige. De smuldret etterhvert opp, og støvet var sterkt radioaktivt. Undersøkelser i nærområdene til fabrikker som produserte slike mantler viste i USA at dødsraten på grunn av kreft var "foruroligende høy". Å rense opp fabrikkområdene er idag ansett som svært risikofyllt.
Poenget her er at vi som mennesker begår feil etter feil i vår tiltro til teknologi, vi undervurderer jevnt farene, og vi bør snart ha lært av disse feilene?

*Thorium reagerer sterkt med oksygen i luft, og danner thoriumoksid. Thoriumoksid er svært giftig. Bruk av thoriumoksid bør skje kun i lufttette beholdere under strengeste sikkerhetskontroll, ifølge sikkerhetskort. Innånding av støv kan føre til pustestopp. Langtidseffekter av innånding er lungekreft og/eller nyresvikt samt flere typer kreft. Direkte eksponering over tid ikke bare kan, men vil, føre til kreft. Thorium i alle former er et potent karsinogen, ingen eksponering, uansett mengde, er ufarlig.

*Thoriumreaktorer har allerede blitt bygget, men bare som forsøksreaktorer. Flere tekniske problemområder gjenstår. Bør vi bruke milliarder på å løse slike problemer? Og hvem skal pengene tas fra? Kjernekraft er dyrt, høyteknologisk, og krever enormt vedlikehold. Hvem vil gi denne bransjen sugerør inn i statskassen?

Selvsagt kan vi håndtere thorium, vi håndterer langt farligere materialer. Men til hvilken pris? Og til hvilke menneskelige kostnader?

Hvor mye mer intelligent er det ikke å se oss om etter andre løsninger? Geotermisk varmekraft har for eksempel ingen av de potensielle farene som utvinning og bruk av thorium har. Boreteknologien har vi fra nordsjøen. Katastrofal ødeleggelse av et geotermisk anlegg fører til utslipp av...vanndamp.

James Watt var i sin tid motstander av dampmaskiner med høyt trykk. Lavtrykk fungerte også, og var langt mindre farlig. Kanskje det er på tide vi også begynner å tenke slik. Hvorfor på død og liv satse på høyteknologi hvis vi kan gjøre samme jobben billigere og sikrere med mindre krevende metoder? Valget er mellom industrilobbyen som ønsker penger og kontroll og mellom intelligente løsninger som blir billigere og bedre for forbrukeren.

Tillegg: Tall innhentet fra landbasert oljeboring (som er vesentlig billigere enn offshore) fra USA viser at kostnadene ved et borehull tilsvarende det en kan bruke i forbindelse med Geotermiske anlegg kan være under 100 millioner kroner. Dette var overraskende lavt, jeg hadde opprinnelig sett for meg kostnader i milliardklassen. Dette burde tale enda mer i favør av geotermiske anlegg!

Landbasert boring krever liten spesiell infrastruktur i forhold til offshore, og anlegg kan, på grunn av liten eller ingen risiko, plasseres i nærheten av allerede eksisterende infrastruktur. Kostnadene ved geotermiske anlegg kan derfor vise seg fullt ut konkurransedyktig med for eksempel vannkraft.

fredag, mars 23, 2007

Sannheten om avgifts- og miljøpolitikken, episode X


Ja, her er det ingen falsk beskjedenhet. Jeg vet alt om hvordan et moderne samfunn skal bli mer miljøvennlig. Og det kommer kanskje ikke som en overraskelse at jeg går for en løsning diametralt motsatt av det bakvendtlandets politikere ønsker.

La meg bare kort oppsummere hva som er regjeringens miljøvernstrategi:


*Mer avgifter


*Enda mere avgifter


*Avgifter som svir


La meg kort oppsummere hvorfor dette ikke virker:


*Vi har noenlunde frie lønnsoppgjør her i landet, som stort sett kompenserer for økte leveomkostninger, bortsett fra for lavtlønnede og trygdede, som stadig sakker akterut. Avgiftsøkninger er derfor ineffektive, bortsett fra som et ledd i kampen med å ta livet av økonomisk svake.


*Altfor mange er så rike i dette landet at skal avgifter ha en effekt for dem, må de opp i femti - sekstitusenkronersklassen i året. Minst.


*Dette vil seriøst ødelegge økonomien for folk flest.
Mindre avgifter er bare et irritasjonsmoment, og har ingen effekt. Bortsett altså fra å gjøre livet vanskeligere for lavtlønnede og trygdede. For den som snur på hundrelappen hver måned er noen tusen ekstra i året i nye avgifter gift.

*Summen av avgifter bidrar uansett kraftig til inflasjon og prisstigning i landet, og ødelegger konkurranseevnen vår.


La meg minne på hvorfor "vi" ønsker høyere avgifter:


*Fordi det er så enkelt at selv trente apekatter kan finne på det, en slipper kompliserte politiske valg, og en kan istedet fokusere på hva en skal ha på seg på neste representasjon.


*Det gir penger i statskassen i en tid da vi vasser i penger, men på grunn av dyrtid (hovedsaklig skapt av avgifter og oljeøkonomi) har vi alikevel problemer med å få endene til å møtes. Altså trenger staten mer penger, enkleste løsning er avgifter.


*Fordi økt lønnsbeskatning betyr politisk motstand fra de økonomisk- og dermed politisk sterke, og det er kjekkere å tenke på hva en skal ha på seg på neste representasjon enn å ta kloke og rettferdige valg.


Min tolkning av situasjonen:


Enten er det terrorister som forsøker å ødelegge norsk økonomi ved å ha infiltrert Stortinget, eller så skyldes alt inkompetanse. Jeg setter penger på inkompetanse. Selv Al Qaida er ikke så sofistikerte i økonomisk terrorisme.


Min løsning:


Istedet for å legge avgifter på legitime transportbehov og energibruk må en innse at et moderne samfunn ikke fungerer uten transport og energibruk, følgende logiske konsekvens følger:


*Vi må erstatte mest mulig petroleumsbasert energibruk med energi produsert ved økologisk korrekte metoder (som eksluderer atomkraft); Vannkraft, Geotermisk kraft, Vindkraft eller Bølgekraft. Denne energien må være tilgjengelig og svært konkurransedyktig. Det oppnås bare hvis staten holder fingrene mest mulig fra fatet. Hydroelektrisk kraft koster 3 øre kilowatten å produsere, og problemet er IKKE at vi bruker slik forurensningsfri kraft, løsningen er at vi GJØR det!


*Vi må legge avgifter, hvis vi skal ha avgifter, på PRODUSENTENE av forurensende kraft. I Norge er det i første rekke STATEN som gjennom STATOILHYDRO står for et utslipp som er tusenvis av ganger større enn utslippet fra privatbiler. I tillegg ønsker de å opprette et marked for gasskraft. Skvis dem ut av markeded, slik at renere kraft kan få levedyktige kår! Opphev det statlige kraft/avgift-monopolet, eventuellt selg det til mafiaen.


*Legg gjerne avgifter på OVERFORBRUK, men la normalt ordinært forbruk i fred. Mennesker er enkle vesener...idet ny teknologi kommer på markedet, bruker vi den, uten større spørsmål. Sørg for at ny teknologi blir lagt til rette for UTEN å kvele mennesker økonomisk. Det kan tilogmed (muligens) avverge et totalt boligkrakk idet vanlige arbeidere snart går økonomisk konkurs på grunn av gallopperende leveomkostninger i oljealderens dyrtid.


*Økonomisk terror av egne statsborgere burde være tatt opp med menneskerettighets - domstolen. Norge driver terror mot lavtlønnede og trygdede. Det blir så mye kjekkere hvis dere lar være med det. Hører dere? (Ja, jeg snakker til deg, Navarsete)


Selv om jeg selvsagt forstår at det er kjekkere å lure på hva en skal ha på seg på neste representasjon, er det slik at vi bør forvente litt ærlig arbeid også av høytlønnede representanter. Sånn mellom slagene, altså.

PS: (Hvis mine forslag ikke blir tatt til etterretning anbefaler jeg at Norge igjen går i union med Danmark. Vi er tryggere da)

PPS: (
Hvis arbeiderpartiet har misforstått, og tror de får mer stemmer ved å skape fattige arbeidere igjen, tror jeg de tar feil. Bare et lite hint, Jens)

onsdag, mars 21, 2007

Stortinget på tur

Nåja, hele stortinget var det ikke, men prøv en overskrift som: Stortingets Transport og Kommunikasjonskomite på tur... Nok om det. Fra nå av er komiteen forkortet til STKK.

De var altså på Tur. Til Hjelmeland og Strand. To kommuner som i lang tid har levd under usedvanlige dårlige kår når det gjelder kommunikasjoner. Dårlige veier. Livsfarlige fjellskrenter og uren luren himmelturen nedforbi veiene som skremmer vettet av en middels tysk turist med bovogn.

Fergeforbindelsene består av gamle dampen fra første verdenskrig (føles det ut som) og EN hurtigferge som er moderne. Pendlere står ofte igjen på kaien fordi det ikke er nok kapasitet. Hvorfor turistene gidder å komme (for det gjør de, hvert år), er meg en gåte. På den annen side så er vel kontrasten fra Autobahn så stor at det blir nesten koselig å komme tilbake til forrige århundre og norske forhold.

Ikke har vi tog. Bussrutene er til å grine av, og penger har vi aldri.

Som sagt, uren, luren himmelturen. Hadde det ikke vært så flotte og blide mennesker her inne, fin natur, fjell og sjø, så hadde vel bygda minnet om tiden omkring svartedauden. Det er IKKE kommunikasjonene som holder liv i oss her inne, det er sikkert.

Stavanger politikerene prøver å prakke på oss en undersjøisk tunell som med dagens kalkyler vil koste en pendler 400 kroner dagen i utgifter - med rabatter - fordi de vil ha gratis tunell fra Hundvåg og inn til Stavanger. Strandafolket betaler gildet. Og det baller nok på seg med overskridelser etterhvert. Det er nok derfor vi har så dårlige båter...en vet å bruke press når en har kontakter langt inn i tåkeheimen.

Nok om det.

STKK var altså på tur. Busstur. Sikkert gildt det, selv om de hadde usedvanlig dårlig tid. Politikerene fra Hjelmeland og Strand ville benytte anledningen til å klage litt på forholdene. Og de gjorde de, ære være dem for det. MEN...det er et stort og rungende MEN! her. I en slik situasjon skulle en kanskje forvente at en viste STKK forholdene slik de var på sitt verste. At en ikke gjorde det til en kosetur. Ånei, slik var det ikke.

Sitat fra den eminente lokalavisen Strandbuen: "Mesta jobba på spreng for å fiksa humpar i riksvegen før politikarane i Stortinget sin Transport og Kommunikasjonskomitè køyrde gjennom Hjelmeland og Strand i full fart tysdag."

Wot? Var det kongelige som fór forbi? Har Mesta en egen pengepott for å reparere veier når STKK kommer forbi? Var det ikke et poeng at beslutningstakerene skulle få se stoda som ho var? Slikt forventer en fra Mao´s Kina:
"Brenn litt halm i ovnene der slik at det ser ut som om industrien går for fullt, luk vekk de fattige tiggerene der, slik at vi kan illudere velstand".

Videre sitat fra Strandbuen:
"På Tau blei den finaste ferga MS "Stavanger" heldt igjen i fem minutter slik at dei prominente stortingspolitikarane kunne få reisa på beste klasse over Hidlefjorden til Stavanger".

Ja, "Gamle Dampen" var vel ikke god nok, den.

Videre kan det bemerkes at STKK var opptatte av bompenger. Ikke uventet. Sett opp noen bommer her og der, så har dere til salt i maten.

Servilitet og rævveslikking hører ingedsteds hjemme i et demokrati. På den annen side er det jo lenge siden adelen tok tilbake makten. Neste gang STKK kommer på besøk bør bommene være på plass. For å holde dem ute.

tirsdag, mars 20, 2007

Karita vekkimellom


At en skal få dekket alle utgifter ved å ville dresse seg opp som politiker, er for drøyt. Karita vil ha debatt om statsrådenes utgifter til representasjon. Det skal hun få.

Politikere har ingen uniform. De er tenkt å være valgt inn på andre kriterier enn om de går kledd i dress og kjoler i hundretusenkronersklassen. Klart de vil se bra ut, hvem vil ikke det? Det er ikke like klart at skattebetalerne skal dekke slike behov og ønsker hos våre folkevalgte. Hva blir det neste? Stortinget på shoppingtur til Paris for å være in vogue?

Med den lønn som statsråder har burde de kunne dekke slikt selv.

Om de velger å bruke mye penger på klær er det en personlig sak, ingen lov tilsier at de må det.

Når de representerer kan de gå i olabukser for alt det jeg bryr meg bare politikken holder mål.

Velger de å gå finere kledd må de for all del gjøre det, men jeg gidder ikke betale.

At de har skapt et system med seg selv som den nye overklassen sier litt om deres såkalte altruisme.

At de har misforstått sin rolle som å være kongelige indikerer at de er feil mennesker i feil jobb.

At de synes de selv er vel verd slike frynsegoder, men flår Ola-ola og Kari Nordmann for tjenestemobiler og liknende vitner om en dobbeltmoral som ikke ligner grisen.

At de ikke har lært av tidligere saker som bilsaken og gratis flygel på "lån" mm. vitner om særdeles tette nevronbaner i hjernen. Psykologhjelp neste?

At det skal være kvinnesak at enkelte til tross for lønninger nær millionen skal få økonomisk krisehjelp for å dolle seg opp er et spytt i trynet til alle normale kvinner.

At politikken har utviklet seg til et skuespill der SE og HØR liknende tilstander, tant og fjas er viktigere enn politikken i seg selv, beviser at vi har med egosentriske, rimelig nær psykopatiske mennesker å gjøre.

Champagnepolitikk burde være bannlyst.

Det vil uansett være billigere å leie inn Chippendales og hyre noen bimboer for å gjøre representasjonsjobber. Resten kan trente apekatter ta seg av.

At jeg er provosert av slike uttalelser som Karita vekkimellom innimellom kommer med er tidenes understatement.

Ingrid Schulerud, derimot, er noen hakk smartere enn Karita. Hun blir på sett og vis tvunget til å representere, og burde hatt lønn for det!

søndag, mars 18, 2007

Slår Oddekalv ned i støvlene


Kurt Oddekalv er et miljøsvin. Nei, selvsagt er han ikke det! Men alikevel slår jeg ham ned i støvlene ifølge VG's klimatest. Oddekalv slipper ut 3730 kilo klimagasser per år, i følge testen.

Mitt utslipp er på 850 kilo.

Nå er ikke dette et forsøk på å briefe (ok, bare litt), men fakta er at en kan leve godt med under 1000 kilo i utslipp. Min største utslippskilde er bilen, og hadde det vært slik at jeg hadde hatt råd til å kjøpe ny bil, hadde jeg nok kunne kuttet inn endel ekstra. Istedet kjører jeg min gamle bil til den står i steiner i protest mot avgiftsregimet.

Når alt dette er sagt, så er selve klimatesten en bløff. Fordi den ikke tar hensyn til en rekke produksjonskostnader i form av utslipp på en rekke produkter. Dessuten tar den bare for seg gjennomsnittlig 40% av utslippskildene. Mitt totale utslipp er derfor nærmere 2000 kilo, mens Oddekalv ender opp over 9000 kilo. Gjennomsnittet er på omkring 11700 kilo.

Intelligent (sleip?) statistikkbruk får altså folk til å tro at utslippene er langt mindre enn de i virkeligheten er, samtidig som bilbruk blir fremhevet som en større synder enn det egentlig er. Svært politisk korrekt, med andre ord. Men svært feil.

Testen gir alikevel en pekepinn på hvor galt det er fatt med forbruket vårt!


Kutt ut klimakvoter, legg avgiftene på PRODUSENTENE av miljøfiendlig teknologi, og invester i ny infrastruktur. Bygg ut geotermiske varmeanlegg og legg tilrette for hydrogen som energibærer. Så slipper vi å ta teite tester.

lørdag, mars 17, 2007

Vi blir sykere i en syk verden


Mens vi her i Norge er redde for å bruke vår overflod på syke og stadig sutrer om det, er det andre som forsker. Og, tro det eller ei. Vi ER blitt sykere enn vi var før. Det er ikke velferdsystemene som produserer syke, slik enkelte i sin virkelighetsfjerne egotripp tror. Det er heller ikke slik at ny forskning finner stadig flere sykdommer, og gjør oss sykere. Vi er aldri syke fordi noen kaller oss det!

Poenget er uansett at vi ER blitt sykere. Og, you better believe it, vi har alle et ansvar for dette.

Jeg skal illustrere dette med ett eksempel. Diabetes I har økt med 500 prosent i Europa de siste 20 år.

Fra The Scotsman: "The increase is too steep to be put down to genetic factors, so it must be due to changes in our environment. This could either mean that we are being exposed to something new, or that we now have reduced exposure to something that was previously controlling our immune responses." - Prof Polly Bingley

Forandringer i miljøet... Man spekulerer i et virus. I mange år har det blitt hevdet at diabetes er en livsstilsykdom, sannheten er at en ikke aner hva som forårsaker det. Det kan like godt være kjemisk påvirkning fra de tusenvis av forskjellige giftene vi omgir oss med i den moderne verden.

200 000 mennesker har diabetes i Norge. På verdensbasis er det 194 milioner. Antallet forventes å dobles innen 2025. Og diabetes er bare en av mange "nye" sykdommer som er på fremmarsj.

Astma er en annen folkesykdom i moderne tid. Og her er korrelasjonen til forurensing, først og fremst kjemikalier brukt i hjemmet, definitivt tilstede. Alikevel arbeides det i hovedsak IKKE med å redusere bruk av skadelige kjemikalier, istedet forskes det på vaksiner!

Sannheten er at den moderne verden er effektiv og ganske så bling-bling. Men den er ikke menneskevennlig. Noen som sa at vi hadde kontroll?

Her er poenget: Menneskekroppen er et holistisk system, som alle andre maskiner. En feil et sted forplanter seg gjennom hele systemet, og skaper symptomer som legevitenskapen kaller sykdommer. I virkeligheten skyldes sykdommer i de fleste tilfeller feil i cellenes kjemiske balanse. Slike feil kan ha mange årsaker, men ytre kjemisk påvirkning er definitivt en av de vanligste, ifølge Gary L. Tunsky.

Tunskys ideer er langtfra aksepterte av legevitenskapen. Hvorfor skulle de innrømme at de i virkeligheten er spesialiserte til å oppdage symptomer istedet for årsaker! Og hvorfor skulle den etablerte maktstrukturen innrømme at vi har kjørt oss inn i en situasjon der millioner av mennesker blir sakte forgiftet hver eneste dag? Selv lekfolk kan imidlertid forstå at visse kjemikalier er skadelige selv i små mengder. Det kreves ikke stor intelligens til å forstå at mange kjemikalier samlet opp i kroppen over tid har potensiale til å påvirke helsetilstanden. Samtidig finnes det faktisk forskning som viser at moderne mennesker sliter med nettopp dette problemet.

Sitat Randall Fitzgerald i intervju med News Target: "The U.S. Centers for Disease Control and Prevention, starting in 1999, began testing the blood of thousands of Americans to determine what synthetic chemicals are being carried in their blood, their body fat and their body organs. The results of these tests -- more than 10,000 people have been tested so far -- is that every single person tested was found to carry hundreds of these synthetic chemicals."

Hele intervjuet er verd å lese her. Fitzgerald tar for seg kjemiske tilsetninger i mat i hovedsak, koble dette til en verden der andre kjemikalier, alt fra industriutslipp til hydrokarbonbaserte brennprodukter slippes ut til miljøet vi alle lever i - og du har oppskriften på en menneskeskapt katastrofe av dimensjoner langt større enn global oppvarming.

MCS (multiple chemical sensitivities) er for eksempel en lite kjent sykdom som ikke ennå er anerkjent i det etablerte helsevesenet. Forskning får ikke penger fordi forståelsen av sykdommen er vag, forståelsen av sykdommen er vag fordi forskning på sykdommen ikke får penger. Catch-22.

Vi lever i en syk verden.

Tillegg:

Menn i kjemisk ubalanse

Les mer om hele problemstillingen her.


fredag, mars 16, 2007

Gi dem lillefingeren...

Administrasjon, styre og stell, Big Government. Regjering og Storting. Er det alltid til vårt beste? Parolen er at vi lever i et demokrati, og derfor er alle nye forordninger, alle nye lover og regler, all ny inngripen til alles beste. Eller ihvertfall flertallets beste.

Mon det?


Spør du mannen i gata vil han nok si at vi må satse mer på helse og skole, eldreomsorg og sånt...
Det samme sier gjennomsnittspolitikeren. Alikevel har Norge noen av de dårligste skolene resultatmessig i Europa. Alikevel er det til stadighet nedskjæringer i helsevesenet.

Det er en ting... At staten finner det naturlig å regulere hver minste detalj i menneskers liv "til felleskapets beste", er verre. At staten feiler på andre områder skulle strengt tatt ikke gi selvtillit nok til å eksperimentere med allmakt, men slik blir det.

Slik blir det, fordi alle maktsystemer er selvforsterkende. Og til en viss grad selvforherligende. Demokratiet er idag basert på at noen tror de vet best, og så er det opp til dem å overbevise stemmekveget om at de har rett.


Og alltid er det de "gode hensikter" som er motivet. Om det er forbud mot poker eller monopol på spilleautomater, om det er monopolisering av strømmarkedet eller bompengefinansierte veier, om det er overvåking av elektronisk post eller offentlige steder - så er det alltid til "ditt" beste, enten du vil det eller ei.


Vi har dessuten totalt gått bort ifra prinsippet om å bidra etter evne. Progressiv lønnsbeskatning er en bløff til å le høyt av. De økonomisk sterke lever fett på frynsegoder som tillegg i lønna, de økonomisk svake blir flådd av regressive skatter.
Alt fordi maktstrukturen ikke tør sette seg opp mot NHO og LO, som begge er imot økt lønnsbeskatning, selvsagt "for sine medlemmers beste".

Bedre å flå på en måte som ikke møter like stor motstand. Og en kan jo alltid ha et godt formål å vise til. Det være seg at vi må bygge veier, bygge ut kollektivtransporten (fremdeles på jumboplass i Europa - hvor blir pengene av!), betale miljøskatter, og så videre. Skattepolitikken skaper ikke bare økte sosiale forskjeller, den gir i tillegg staten inntekter som staten tydeligvis ikke har godt av å ha - den bruker dem til å konsolidere sin makt og inngripen i enkeltindividets liv.

Mennesker er idag låst til felleskapets A4 modeller. Istedet for at samfunnet respekterer menneskerettigheten å være seg selv, er s
amfunnet blitt en kamparena der ulike grupper kjemper om statens gunst. Noen får den. Noen får den ikke. Noen får drive sine lønninger i været, andre blir holdt nede "til felleskapets beste". Noen får fullmakt til å drive inn avgifter, andre konsesjoner for å unngå konkurranse. Staten deler ut kortene ut ifra maktsystemets behov, upåvirket av rettferdighet eller hensyn om likeverd.

Dette favoriserer total egoisme, favoriserer total klatrementalitet og maktarroganse. Til tross for påstanden om det motsatte. I nytalen er svart ofte hvit.


Denne faren ble forstått av store tenkere for lenge siden. Thomas Jefferson, og andre, forutså farene ved en for sterk stat, og la inn sterke begrensninger i Uavhengighetsærklæringen og det amerikanske politiske system. Selv dette var ikke nok til å stanse en utvikling som relativt tidlig ga Presidenten mer makt enn noensinne tiltenkt, og et system som idag ikke er i nærheten av å balansere menneskets individuelle frihet opp mot kapital/makt/politiske interesser.

Vi er ikke bedre i Norge.

Sover vi så godt?

Liberty is the possibility of doubting, of making a mistake,... of searching and experimenting,... of saying No to any authority - literary, artistic, philosophical, religious, social, and even political. ~Ignazio Silone, The God That Failed, 1950

Nations grown corrupt
Love bondage more than liberty;
Bondage with ease than strenuous liberty.
~John Milton

Liberty has never come from the government. Liberty has always come from the subjects of it. The history of liberty is a history of resistance. ~Woodrow Wilson

Illustrasjon: Liberty Head, (C) Peter Max

onsdag, mars 14, 2007

Neste mål - prostitusjon?


For dem som ikke har fått det med seg, overtar staten ved monopolbedriften Norsk Tipping all drift av spilleautomater.

Milliardomsetningen (22.9 milliarder i fjor) virker selvsagt lokkende. Og spillegalskap er som kjent akseptert i Norge bare en bruker statsmonopolet til å spille. Lotto, Joker, Tipping, Oddsen, etc... alle gode produkter som finansierer norsk idrett og andre gode formål. Slik at Norge sparer de pengene og kan bruke skattepengene til å sette opp bompengestasjoner og liknende. Gode kremmere, ja DET har vi på Løvebakken.

Det vil si, alle er jo gode kremmere hvis de har mulighet til å innvilge seg selv et monopol.

Så får vi se om Norsk Tipping etterhvert får reklamere for automatene på TV også, slik de får med andre spill for en billig penge? Blir det spillehaller med motto "gøy for hele familien" rundt omkring? Eller blir fristelsen til å promotere seg på ferger, butikker og liknende for stor? Norsk Tipping skal tross alt maksimere overskuddet. Til felleskapets beste.

Er neste mål å monopolisere andre laster...for eksempel prostitusjon?

Kanskje ikke det, men bordeller har mye for seg. Alt kommer liksom under bedre kontroll, og inntektene kunne kansje brukes til å finansiere Operaen eller liknende.

Noen frykter svart marked, a la forbudstiden i USA. Får vi automatmafia?

Jeg tror ikke det. Ikke så lenge det finnes nok av spill på internett å kaste bort pengene på. Og SÅ stor makt har heldigvis ikke stortinget ennå at de kan gi seg selv monopol på hele verden.

torsdag, mars 08, 2007

Jeg er ikke feminist


Jeg har ingen tro på at menn kan være feminister. Klart det er mulig å være for likestilling, og å sympatisere med kvinnesaken. Men menn kan ikke være feminister.

De bare sier de er det for å virke politisk korrekte.

Kvinner er de eneste som kan være feminister. Kvinner er de eneste som kan sette på dagsorden hva det betyr å være feminist og hva de ønsker kvinnesak skal innebære. Kvinner er de eneste som kan fatte hva tusen år med patriarkalske samfunn har ødelagt.

Jeg er for likestilling. Jeg er ikke feminist.

Stå på, jenter. Dere har oppnådd mye. Og samfunnet trenger dere mer enn noengang. Det gir mer makt enn dere aner.

Lykkepiller i dass


Lykkepiller er det nye miljøproblemet. Prøver tatt i fjorden utenfor Tromsø viser at stoffene ikke bare finnes i store konsentrasjoner, men at de også er virksomme, etter å ha passert gjennom menneskekroppen.

Et samfunn som gjør mennesker syke betaler derfor i virkeligheten dobbelt opp. Ikke bare eksluderes en mengde mennesker fra et fullverdig liv, resultatet er også økt forurensing.

Tenk på det neste gang du spiser sjømat og føler deg litt vel happy... Tromsøværinger er selvsagt ikke de eneste som spiser lykkepiller. Dritten finnes sannsynligvis allerede i næringskjeden utenfor de største byene. Konsekvensen av dette er uvisst. Jeg setter gode penger på at effekten ihvertfall ikke er positiv.

tirsdag, mars 06, 2007

Intimvask med tilskuere

Menneskerettigheter. Hva er det? Har en for eksempel rett til verdighet? Til en privat sfære? Til å bli spurt om hva en makter og ikke makter selv om en er syk?

I en tid har det blitt brukt skjema til å registrere intime opplysninger om pleietrengende (IPLOS). Dette har blitt kritisert. Kritikken har gått på at det er uverdig å bli spurt om en kan gå på do selv eller klarer intimvask og liknende. Selvsagt er slik kritikk berettiget. Hovedproblemet ligger imidlertid ikke her.

Skjemaveldet og den utrolige fikseringen på papirarbeide og teoretiske systemer som i praksis ikke fungerer er et resultat av at det moderne samfunnet stripper mennesker for siste rest av menneskelighet. Dette er en trussel ikke bare mot pasienter, men også mot pleiepersonale. Systemet er som en kjøttkvern som ikke tar hensyn til medmenneskelighet eller sosial kompetanse.

Det burde være en selvfølge at det på et bo- og aktivitetsenter for eksempel eksisterer en viss grad av kunnskap og kompetanse om brukerne hos personalet. Og jeg er sikker på at dette også er tilfelle i praksis. Imidlertid er ledelsen ofte ubrukelig, uten forståelse for menneskelige relasjoner eller alminnelig folkeskikk. Slikt burde diskvalifisere dem fra jobben i et velfungerende samfunn.

Personlige relasjoner mellom pleiere og brukere burde som et minimum være så godt utviklet at den enkelte pleier kjenner beboerne. I den grad noe er uklart kan en spørre brukeren ved tvilstilfeller. Selvsagt skal noe registreres. Medisinering for eksempel. Men intimvask? Hvor godt en tømmer tarmen? Bør ikke slike spørsmål tas opp på en fintfølende måte ved behov? Og bør ikke overformynderiet være tillat bare i tilfeller der brukeren ikke er i stand til å gjøre rede for seg? Har ikke brukere av omsorgstjenester krav på å bli behandlet som mennesker? Bør ikke spesielle behov være dokumentert i forbindelse med lege?

Det drives rovdrift på personalet. De arbeider konstant under stor arbeidsmengde. Løsningen ser for ufølsomme teoretikere ut til å være en avhumanisering både av brukere og personale, alt skal fungere etter samlebåndprinsipp og skjemavelde. Mennesket har ingen plass i all effektiviteten. Dette går like hardt ut over personalet som brukere. Symptomatisk er det at brukere generellt roser personalet opp i skyene, mens det samme personalet utsettes for et arbeidsmiljø som sliter dem ut og i ytterste konsekvens skaper et hardere arbeidsmiljø og mer sykdom i samfunnet. Problemet sitter i organisering og ledelse.

På Lunde bo- og aktivitetssenter i Sandnes hadde en ansatt fått beskjed av sin leder å være tilstede når en bruker skulle dusje. Istedet for å muntlig høre om det var behov for hjelp hadde hun fått instruks om å overvære intimvask for å bekrefte at en mannlig bruker kunne utføre dette. Slikt oppleves selvsagt som nedverdigende.

Idar Flåto, omsorgssjef i distrikt sør, sier denne episoden dreier seg om kommunikasjonssvikt mellom to ansatte. Slikt er selvsagt ansvarsfraskrivelse. Den har vi hørt før. Med slike uttalelser legger han skylden delvis over på pleieren, noe som er uakseptabelt. Hvis hennes ledere ikke kan gi klare nok beskjeder, må de sendes på kurs. Hvis slike glipp skyldes arbeidspress også på ledere, må de straks gi kraftig beskjed til de bevilgende myndigheter. En kan ikke akseptere hva som helst, og uten korrektiver vil effektiviseringen aldri ende. Vi har skapt et høykostnadsamfunn, og da må vi ta konsekvensen av dette.

Tillegg: Regjeringen
fjerner intime spørsmål i registreringen av pleietrengende. - Jeg beklager måten brukerne har blitt møtt på, sier Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. Samtidig skal helsedirektoratet se på hva som gikk galt.

Generalsekretær i Norges Handikapforbund, Lars Ødegård, har, som de fleste andre, allerede innsett hva som gikk galt. -Spørsmålene var veldig krenkende og vitnet om et svært bergenset menneskesyn.

Problemet er hvordan slike menneskesyn kan overleve i et system som hovedsaklig er i servicebransjen, og skal ta vare på våre svakeste grupper. Her bør en ta en alvorlig oppvask innad i ledelsen for systemet. Å forandre dette skjemaet er viktig, men det viktigste er å lære av sine feil.

mandag, mars 05, 2007

På an igjen

Etter et opphold i Bergen er jeg tilbake på Tau. Yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland kunne foreløpig konstatere at det er "svært sannsynlig" at mine lungeplager skyldes det støv som jeg har blitt utsatt for i tidligere yrke som fører av sopemaskiner. Som om jeg ikke allerede visste det.

Mer interessant var det for så vidt å få vite at det fantes dokumentasjon på at dette arbeidet var farlig ti års tid før jeg arbeidet i Stavanger kommune. Selv om det under HMS møter ble klaget fra de ansattes side, ble det alltid hevdet fra ledelsen at målinger viste at støvnivå var "ok". Yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland hadde liten forståelse for hvordan saken ble vurdert slik.

Slikt faller uheldigvis inn i en rekke slike saker. Slik fungerer systemet i Norge. Uheldigvis. Ingen advarer, arbeidere er forbruksvare, og ingen kompensasjon gis. Ihvertfall ikke frivillig. Slikt tar årevis og millioner i advokatutgifter.

Er det rart det finnes mange trygdede? Systemet fungerer som en oppbevaringsplass slik at bedrifter slipper å ta ansvar.

Så er det på an igjen. Jeg blir ikke i "trygdeland" lenger enn nødvendig!