fredag, mars 16, 2007

Gi dem lillefingeren...

Administrasjon, styre og stell, Big Government. Regjering og Storting. Er det alltid til vårt beste? Parolen er at vi lever i et demokrati, og derfor er alle nye forordninger, alle nye lover og regler, all ny inngripen til alles beste. Eller ihvertfall flertallets beste.

Mon det?


Spør du mannen i gata vil han nok si at vi må satse mer på helse og skole, eldreomsorg og sånt...
Det samme sier gjennomsnittspolitikeren. Alikevel har Norge noen av de dårligste skolene resultatmessig i Europa. Alikevel er det til stadighet nedskjæringer i helsevesenet.

Det er en ting... At staten finner det naturlig å regulere hver minste detalj i menneskers liv "til felleskapets beste", er verre. At staten feiler på andre områder skulle strengt tatt ikke gi selvtillit nok til å eksperimentere med allmakt, men slik blir det.

Slik blir det, fordi alle maktsystemer er selvforsterkende. Og til en viss grad selvforherligende. Demokratiet er idag basert på at noen tror de vet best, og så er det opp til dem å overbevise stemmekveget om at de har rett.


Og alltid er det de "gode hensikter" som er motivet. Om det er forbud mot poker eller monopol på spilleautomater, om det er monopolisering av strømmarkedet eller bompengefinansierte veier, om det er overvåking av elektronisk post eller offentlige steder - så er det alltid til "ditt" beste, enten du vil det eller ei.


Vi har dessuten totalt gått bort ifra prinsippet om å bidra etter evne. Progressiv lønnsbeskatning er en bløff til å le høyt av. De økonomisk sterke lever fett på frynsegoder som tillegg i lønna, de økonomisk svake blir flådd av regressive skatter.
Alt fordi maktstrukturen ikke tør sette seg opp mot NHO og LO, som begge er imot økt lønnsbeskatning, selvsagt "for sine medlemmers beste".

Bedre å flå på en måte som ikke møter like stor motstand. Og en kan jo alltid ha et godt formål å vise til. Det være seg at vi må bygge veier, bygge ut kollektivtransporten (fremdeles på jumboplass i Europa - hvor blir pengene av!), betale miljøskatter, og så videre. Skattepolitikken skaper ikke bare økte sosiale forskjeller, den gir i tillegg staten inntekter som staten tydeligvis ikke har godt av å ha - den bruker dem til å konsolidere sin makt og inngripen i enkeltindividets liv.

Mennesker er idag låst til felleskapets A4 modeller. Istedet for at samfunnet respekterer menneskerettigheten å være seg selv, er s
amfunnet blitt en kamparena der ulike grupper kjemper om statens gunst. Noen får den. Noen får den ikke. Noen får drive sine lønninger i været, andre blir holdt nede "til felleskapets beste". Noen får fullmakt til å drive inn avgifter, andre konsesjoner for å unngå konkurranse. Staten deler ut kortene ut ifra maktsystemets behov, upåvirket av rettferdighet eller hensyn om likeverd.

Dette favoriserer total egoisme, favoriserer total klatrementalitet og maktarroganse. Til tross for påstanden om det motsatte. I nytalen er svart ofte hvit.


Denne faren ble forstått av store tenkere for lenge siden. Thomas Jefferson, og andre, forutså farene ved en for sterk stat, og la inn sterke begrensninger i Uavhengighetsærklæringen og det amerikanske politiske system. Selv dette var ikke nok til å stanse en utvikling som relativt tidlig ga Presidenten mer makt enn noensinne tiltenkt, og et system som idag ikke er i nærheten av å balansere menneskets individuelle frihet opp mot kapital/makt/politiske interesser.

Vi er ikke bedre i Norge.

Sover vi så godt?

Liberty is the possibility of doubting, of making a mistake,... of searching and experimenting,... of saying No to any authority - literary, artistic, philosophical, religious, social, and even political. ~Ignazio Silone, The God That Failed, 1950

Nations grown corrupt
Love bondage more than liberty;
Bondage with ease than strenuous liberty.
~John Milton

Liberty has never come from the government. Liberty has always come from the subjects of it. The history of liberty is a history of resistance. ~Woodrow Wilson

Illustrasjon: Liberty Head, (C) Peter Max

4 kommentarer:

Genese sa...

Og når vi får en stor offentlig sektor, der alle i prinsipp kan ta seg fri for å drive med politikk, får vi flere politikere fra offentlig sektor, som igjen sikrer vekst i byråkratiet, som igjen...

Vi trenger en stor offentlig sektor, -på tjenstesiden. Vi trenger en liten offentlig sektor på å styre hverdagen vår. Noen ganger tenker jeg at det er den siste som vokser mest.

Helge Samuelsen sa...

Helt enig. Jeg arbeidet en gang i en kommunal avdeling der det var fire mellomledere, og to "sjefer". Disse bedrev stort sett papirarbeide (dog brukte en halve arbeidsdagen logget inn på Finn.no!) Riktignok hadde "sjefene" også delansvar for andre avdelinger...men tidsmessig hadde avdelingen vår i praksis fem ledere. Antall ansatte arbeidere: Seks.

For noen år siden hadde avdelingen hatt bortimot tyve arbeidere. Alikevel burde det selv dengang vært nok med to - kanskje tre i ledelsen, slik jeg ser det.

Jeg vet om tilfeller der kommunalt ansatte i ledelsen har blitt rasjonalisert bort - bare for å få en bedre betalt konsulentjobb.

Slike problemer går nok helt til topps i systemet. Og alt byråkrati elsker mer byråkrati. Det sikrer ens egne jobber, og styrker maktapparatet i gutteklubben Grei.

Arve sa...

I den kommunen jeg bodde i før ble rådmannen sparket på grunn av at han gjorde en elendig jobb. En ny rådmann ble ansatt! Den gamle rådmannen ble så ansatt i en åremålsstilling til dobbel lønn som frittstående konsulent! han har denne stillingen enda etter 5 år! Dette er ne kommune med 7000 mennesker og denne kommunen er under statlig administrajon og er praktisk konkurs! Ingen tør å protestere!

Arve:)

Helge Samuelsen sa...

Hei Arve,

Ja, en vet å beskytte sine egne. Hadde menige arbeidsfolk hatt slik beskyttelse, hadde det vært greit. Rent bortsett fra at Norge hadde vært konkurs for lenge siden ;O)