lørdag, april 22, 2017

DAB - Crash and Burn

Kompromissløse meninger mente for 6 år siden at DAB ville - og burde - feile. Alt tyder på at dette skjer. Rikdekkende media har tapt opptil 50% av lytterne i Nordland, der overgangen allerede har skjedd. Dette er dramatisk. Det er over grensen til katastrofalt. For de som var med på DAB-sirkuset.

Lokalradioer på FM-båndet er vinnerne.

Og det er helt greit. Dessverre er det vedtatt at også disse skal bort fra FM om noen år, og på grunn av prestisje og at de store aktørene har investert for mye i DAB kan neppe dette stanses. Med mindre aktørene går konk i mellomtiden. Som for alle aktører utenom lisensfinansierte NRK er en absolutt mulighet.

Kompromissløse meninger mener fremdeles at fremtiden ligger i internettradio, og at tilbudet her er så mye bedre. Det er overhodet ingen fordel i å investere i DAB radio til hjemmebruk hvis en har internett-tilgang. Som de fleste har idag. Også via diverse apper på telefon gjør internettradio seg bra. De fleste bilradioer kan kobles opp til å spille direkte fra telefon. Dette fungerer greit for Kompromissløse meninger. Ulempen er at dekningen ikke alltid er like bra langs norske veier.

At Norge satser på å bygge ut DAB istedet for å bedre datatilgang via telenettet vil være en gedigen bommert og vil koste oss milliarder over tid. Nettilgang og mobildekning er av overveldende større samfunnsmessig betydning enn å bygge ut digitalradio.

På den annen side, feilinvesteringer er vi jo vant med, og myndighetene kan lett kompensere ved å øke moms, bompenger, eller andre tilgjengelige poster for saldering av budsjettet.

Analyse: Dette svekker alle andre riksdekkende kanaler utenom NRK. Dette styrker - kortsiktig - lokalradioer. Krisen for disse kommer når de blir tvunget over på DAB om noen år.

Man kunne nesten ha trodd at dette var en konspirasjon for å på sikt ensrette radiotilbudet til statskanalen. Men Kompromissløse meninger heller mest mot teorien at det skyldes vanlig inkompetanse. Et underkommunisert poeng er også at de norske aktørene har vært mer redd konkurranse fra utlandet via nettradio enn å lage god radio for å ta opp konkurransen. I den digitale verden idag er ironisk nok ikke digitale radiosendinger liv laga når disse blir utsatt for internett - som er den virkelige digitale revolusjon.

DAB vil før eller senere - helst før - gå samme vei som videoutleiebutikkene. Det kalles evolusjon. FM derimot, er som LP-plata, mer enn god nok. Og kunne ha levd side om side med mer moderne løsninger meget lenge, slik denne teknologien da også gjør i de fleste land.

fredag, april 21, 2017

Russisk rulett for Trump/Exxon



Forvent å høre om dette i norsk media. Not.

Kraftkrise i kraftlandet

Norge har sluttet å skyte seg i foten. Nå skyter vi oss rutinemessig i hofta, slik at vi neppe kommer til å gå igjen med det første. En av årsakene er - som Kompromissløse meninger tok opp som et tema allerede i startfasen av bloggen - at kraftmafiaen i virkeligheten styrer energipolitikken.

Energipolitikken i Norge er således ikke under demokratisk kontroll. Overhodet. Og selv om alt skjer innenfor det politisk etablerte og lovlige systemet, er politikken ikke på noen måte forenlig med norske interesser og gir heller ingen fordeler for det norske folk. Spesiellt hardt går det ut over de minst bemidlede. I så tilfelle følger jo trenden vanlig standard prosedyre...

Det som kun diskuteres overfladisk, og som aldri har vært del av noen valgkamp er den største industrielle omleggingen i Norge noensinne. I seg selv et bevis på at demokratiet er illusorisk når folket aldri stiller spørsmål, og politikerne meler sin egen kake. Også dette er vanlig standard prosedyre, med andre ord...

Denne omleggingen er allerede sluttført, selv om noen få detaljer står igjen. Og er umulig å stanse eller reversere. Omleggingen består i å internasjonalisere det norske kraftmarkedet ved å bygge kraftkabler som vil bety titusenvis i økte kostnader per norsk arbeidsplass. Statkraft, som i utgangspunktet skulle gi billig kraft til norsk industri gjør altså det motsatte. Norge har mange ulemper, dårlig og dyr infrastruktur, kaldt klima osv, og den eneste fordelen vi har i konkurranse med andre land gir vi bort. Fordi mafiaen tjener på det.

Lovlig mafia, vel og merke. Det er nesten det verste med denne situasjonen.

I tillegg kommer den totale inkompetanse på Stortinget i forhold til å tenke langsiktig til Norges fordel. Vi ligger langt tilbake i infrastruktur-investeringer og dette gir også ulemper. Økonomiske ulemper i den virkelige verden, ikke teoretiske ulemper som kan kompenseres for ved diverse politisk talltriksing og sjonglering med ikke-fungerende kvotesystemer, kortsiktig utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft og så videre.

Beinhard, langsiktige ulemper som vil koste det norske folk - fortrinnsvis den uheldige generasjonen som vokser opp etter oljeeventyret.

For det er på grunn av at norsk infrastrukturbygging i lang tid har blitt sluset inn i oljeeventyret at vi ikke har hatt nok folk til å opprettholde alt det andre. Stortinget - som opprinnelig mente at oljerikdommen skulle brukes til å bygge opp annen norsk industri og kutte skatter for å stimulere til en sunn fastlandsøkonomi gjorde som kjent det motsatte av de de ønsket.

Som forsåvidt begynner å bli et gjennomgangstema.

Underinvesteringene spesiellt når det gjelder kraftoverføringer er solide. Dette handler ikke om monstermaster eller ikke, men om en omlegging av vår industripolitikk til å eksportere råvarer, kraft, til utlandet istedet for å føre en politikk som legger til rette for norsk næringsvirksomhet og norske arbeidsplasser. Forvent ikke å høre om dette på NRK nyheter, for å si det slik.

Kraftbransjen har for lenge siden sørget for at det er du som betaler for dette gildet. Det betyr at det er forbrukerne som skal melkes for at kraftmafiaen skal kunne fullføre sin plan om å øke prisen på egen vare.

Dette gjøres hovedsaklig ved å bygge ut kraftkabler til utlandet.

Nettprisen vil øke kraftig fremover for å kunne føre kraften til disse kablene. Også kraftprisen vil øke kraftig fremover.


Forvent ingen demokratisk beslutningsprosess om dette. Det er i alle tilfeller for sent, fordi hjulene allerede er i sving. Og de demokratiske prosessene som folk får lov til å ta del i vil ha på seg denne tvangstrøyen. Forutsetningene for den mulige demokratiske politikken ligger altså kun innenfor dette energi/prisregimet. Slik at når pensjonister ikke lenger får varm mat, ungdom ikke lenger har råd til bolig, osv - så er dette noe som vil bli fremstillet som resultatet av naturlover politikere dessverre ikke råder over.

Og det er sant. Politikerne råder ikke over denne skapte situasjonen. Men de kunne. Hvis de ville.

Et betimelig spørsmål er også hvor mye kraftselskapene har tjent på kvotesystemet og grønne sertifikater, hvorfor de støtter slike tiltak, og hvor mye som er tatt ut i utbytte og bonuser av dette kontra hva som er reinvestert i fornybar kraft. Svaret på disse spørsmålene burde en gang for alle avsløre hvem som har fordeler av denne politikken. Et hint er at det ikke er klima eller miljø. Heller ikke stemmekveget.

Norge som samfunn utkonkurrerer seg selv både økonomisk og sosialt på grunn av at særinteressene styrer uhemmet.. Produksjon i Norge vil ikke være økonomisk mulig, forbruk i Norge vil gå ned, fordi pengene forsvinner i strømregninger, bompenger, boligskatt og andre avgifter. For myndighetene skal selvsagt ha sitt, selv om produksjonen av reelle verdier går ned (hint: avgifter er ikke verdiskaping). Noen tjener selvsagt på dette isolert sett. Men folket taper. Si farvel til din pensjon. Bare de som allerede har bygget seg opp en økonomisk buffer i realverdier for eksempel med bolig nummer to og kanskje tre, og var med på oljefesten vil kunne opprettholde "norsk" levestandard. Det vil si, en kan jo også klare seg med salt til maten hvis en blir del av makteliten og kan spe på med noen styrehonorarer fra kraftbransjen eller bompengebransjen eller andre vekstnæringer...

Hva vi skulle ha gjort:

Norge har hatt en unik situasjon der vi har hatt kapital til å investere i fornybar kraft i utlandet istedet for å klamre oss til fallende petroleumsproduksjon og tro at vi skal leve av avkastningen av monopolpenger  "på bok" som år for år reduseres i verdi på grunn av inflasjon og forbruk og som aldri kan erstatte virkelig verdiskapning. Vi kunne med andre ord ha investert i en fremtid som samtidig også kunne bidratt til å trekke verden i en grønnere retning. Vi kunne også investert i Norge, om ikke annet så for å modernisere våre eksisterende utslitte vannkraft-turbiner, økt produksjonen betraktelig, og solgt vårt overskudd uavhengig av det norske kraftmarkedet. Vi kunne ha investert såpass at vi istedet for eksempelvis å lease engelske handlegater, hadde lagt grunnlaget for å være en skikkelig fornybarnasjon. Vi skulle ha investert i et kraftmarked som ikke ødelegger norske næringsinteresser og samtidig øker de sosiale forskjellene og i tillegg er servilt overfor vår egen kraftmafia og de destruktive globale kreftene.

For tross alt. Hvis vi ikke selv klarer å ta vare på våre egne, hvem skal da gjøre det? Særinteresser og globalister?

Det er på tide å skjønne at ferden går på de gale skinnene når det er kraftkrise i kraftlandet.

lørdag, april 15, 2017

Robotenes kommer

Robotene kommer. Kunstig intelligens vil etterhvert overta de fleste samfunnsoppgaver. Og det er ingenting du kan gjøre for å stanse dette. Resultatet er et samfunn som skiller mennesker i tre leire, de priviligerte med jobb og de upriviligerte uten. Levestandarden vil bli vesentlig redusert for en av gruppene. Gjett hvilken. Den tredje leiren er de som eier robotene og kontrollerer menneskene - både de med eller uten jobb. De er allerede styrtrike, og blir enda rikere etterhvert.

Dette er et resultat av predator-kapitalisme. Selv om ingen vil skjønne dette. Kapitalismen er, som selve pengesystemet, bygget som et pyramidespill.

Trinn en: Det bygges opp verdier i form av kapital og produksjonsmidler. Alle er fornøyde. Arbeidere får råd til å kjøpe produktene, og systemet er selvforsterkende.

Trinn to: Eierne av produksjonen vil - på grunn av konkurranse og grådighet - flytte produksjonen der det finnes billigere arbeidere. Globalisering er resultatet. Etter en tid får de opprinnelige arbeiderne dårligere råd, og markedene for produktene skrumper inn. Dette kan utsettes ved å øke andelen konsum basert på lån, men bare midlertidig. Behovet for å produsere produkter for statlig forbruk, eksempelvis krigsmateriell øker. Kapitalistene eier de politiske strukturer i stadig større grad.

Trinn tre: Nye metoder for å redusere omkostningene ved produksjon blir nødvendig for å opprettholde pyramidespillet. Her kommer kunstig intelligens og roboter, selvkjørende biler etc inn i bildet. (Et alternativ kunne vært at man oppgir systemet og lønningene til arbeidere igjen økes globalt, men dette er ikke mulig i en predator-konkurranse situasjon)

Trinn fire: Systemet overlever en tid, men vil med tiden kollapse. Alle pyramidespill gjør det før eller senere. Spørsmålet er om mennesket kan overleve en slik kollaps kombinert med et annet resultat av kapitalismen, den grove utnyttelse av naturressurser som nå garantert gir oss en global klimakatastrofe som vil oversvømme samtlige kystbyer og gjøre store deler av jordens matproduserende arealer om til ørken. Dette er ikke lenger mulig å stanse innenfor eksisterende økonomisk/politisk system.

I mellomtiden vil jordens føydaladel tjene enda mer penger på utnyttelse, krig og katastrofe. Og er like blinde som resten av verden for de ubønnhørlige resultatene. De er i virkeligheten også roboter, kondisjonert og programmert for selvutslettelse.

Et in Arcadia Ego.

mandag, april 10, 2017

Done deal


Mennesket er en apekatt som kan deles inn i to hovedtyper. Den intelligente som er interessert i virkeligheten og frentiden - og den uintelligente som søker mot vår fortid som dyr uten bekymringer annet enn det som skjer i nuet, paradoksalt koblet opp mot en fascinasjon mot fortidens overtro og bastant tro på at vi er alt vi noensinne kommer til å bli.

Våre systemer, politisk og sosialt har vært ute av stand til å takle klimaforandringene. Avgiftspolitikk som kan sammenliknes mot avlatspolitikk, kvotepolitikk - alle verktøyene som politikerne trodde de hadde har vært uten effekt. For veik, for veik er kongens bue!

Klimaforandringene er nå - godt hjulpet av fornektere, men hovedsaklig forårsaket av flertallet av ubekymrede apekatter - ustoppelige. Muligens kan en total katastrofe unngås, men resultatene vil være verre enn noen historisk krig, noen historisk epidemi. Noen hundreår inn i fremtiden vil jorden ikke lenger kunne brødfø flertallet av menneskene. Punktum. Ferdig diskutert. Hvordan dette håndteres er uvisst. Men ha ingen forhåpninger om intelligente løsninger. For tiden for slike var mens vi var på høyden og hadde ressurser.

Det er nesten komisk. Hadde det ikke vært for at konsekvensene blir virkelige.

Komikken blir imidlertid enda mer tragisk når vi vet at en mobilisering lik den vi har hatt før i ikke en - men to  verdenskriger -  hadde vært mer enn nok til å legge om retningen. Snu skipet. Være smarte for en gangs skyld.


Økning i CO2 går jevnt og trutt til tross for avgiftspolitikken.
Temperaturen når stadig nye høyder

I USA prøver Republikanerne å leke at ingenting skjer. Og at det er økonomisk verdi i å stikke hodet i sanden. Og ønsker at NASA ikke skal forske mer på "earth-sciences" - fordi de ikke finner data som de liker. Den dumme ape vil heller vite (tro) hva den ønske å vite enn å vite sannheten. Som forklarer både religion og strutsepolitikk.