tirsdag, april 26, 2011

Løgn, forbannet løgn og statistikk

Jeg vil her gi eksempler på misbruk av statistikk, ikke uventet pushet av profesjonelle klimafornektere, og gjentatt i det uendelige av deres disipler - uten kildekritisk sans eller evne til selvkritikk. Årsaken til at jeg tar dette opp er ikke fordi jeg tror den gjengse leser av Kompromissløse meninger behøver å minnes på fakta, men for å spre ammunisjon som forhåpentligvis både kan og vil bli brukt der fornekterne er ute med sin desinformasjon.

Utrolig nok blir befolkningen i flere land stadig mindre opptatt av klimaforandringene, hovedsaklig tror jeg det skyldes to faktorer. 1) Myndighetene har satset på irrasjonelle og uvirksomme mottiltak, og har vært mer opptatt av å bruke forskernes resultater til å føre egen symbol)politikk, og 2) Svært lite har vært gjort for å demme opp for motforestillinger. Taktikken har vært å tie fornekterne ihel, dette er en strategi som spiller rett opp i hendene deres, fordi målet er ikke å bevise noe som helst, men å så tvil og skape et bilde av at det finnes stor uenighet.

Å overse strategien til politisk lobbyisme, som har vært finslepet gjennom mange tiår til et punkt der regelrette løgner kan spres og være virkningsfulle er en tabbe. Et eksempel er saken om president Obamas fødested, der staten Hawaii gjentatte ganger har påpekt at Obama ble født der, og at dette er dokumentert. Alikevel kjører saken videre, med et overraskende flertall av republikanere som mener Obama sikkert ble født et annet sted. Og at han sikkert er muslim.

Sikkert brukt i betydningen "tror".

Donald Trump er en mester i denne strategien, der han har sagt at han har etterforskere på saken, uten å vise til resultater. Poenget er at alt han søker å oppnå er tvil.

Denne type lobbyisme bør etterhvert avsløres og de som bruker slike midler avkles og latterliggjøres en gang for alle. Det er de facto slik at menneskedyret konstant leter etter noe som kan underbygge egne teorier og standpunkter. Direkte løgner blir da til "ingen røyk uten ild" - noe som favoriserer de som skaper falske røyksignaler.

Jeg lovte eksempler på misbruk av statistikk innen klimaspørsmålet. Her er det første.




Historien finnes i DailyTech, og dataene er fra HadCrut. Ja, selvsamme institutt som var delaktig i "Climategate", og altså har jukset med dataene, ifølge fornekterne. Det forhindrer ikke at data fra HadCrut kan brukes hvis de går i retning av det fornekterne ønsker. En indikasjon i seg selv på foul play.

Dataene er korrekte. Konklusjonen er feil. "All four major global temperature tracking outlets (Hadley, NASA's GISS, UAH, RSS) have released updated data. All show that over the past year, global temperatures have dropped precipitously."

Men dette har ingen av de nevnte institutter sagt. Alikevel viser temperaturgrafene at temperaturen har gått markant ned. Hva skjer?

Det som skjer er cherrypicking av data. Man tager et stort område med data, finner et sted der dataene tilsynelatende støtter eget syn, og fremstiller denne biten som bevis for eget syn. Tar man et skritt tilbake og ser på en større trend, blir resultatet imidlertid slik:


Denne grafen inneholder akkurat samme data, men tar også med seg et større tidsperspektiv. Det er ingen tvil om at påstanden "global temperatures have dropped precipitously" er latterlig.

På denne grafen finnes det flere deler der temperaturen går opp og ned (hint: årstider og naturlige variasjoner), og tar man et lite utsnitt opptil flere steder, vil det tilsynelatende se ut som om temperaturen er på vei ned. Ser man på den langvarige trenden (som er klima - i motsetning til den kortsiktige trenden som er vær), er det alikevel klart som dagen at trenden går mot varmere temperaturer. Akkurat som hevdet av Hadley, NASA's GISS, UAH, og RSS.

Eksempelet viser hvordan statistikk kan misbrukes. Men det er ikke de "korrupte" forskerene som misbruker statistikk, det er fornekterne.

Eksempelet viser også at fornekterne aksepterer statistikk fra klimaforskerne i samme øyeblikk de kan fremstille dataene som å underbygge eget syn. Ellers er de samme dataene ikke til å stole på fordi forskerne krisemaksimerer og lyver.

Som bonus avslører fornekterne at dataene fra HadCrut er kvalitetssikret ved å være akkurat de samme som dataene fra en rekke andre forskningsinstitusjoner. Så mye for "Climategate".

Men er ikke DailyTech en skikkelig kilde? Opprinnelig drev de med forbrukerundersøkelser på datautstyr, er kjent som meget høyrevridde, og mener Wikileaks er terrorister. Men la dem drite seg selv ut, her er et par sitater om global oppvarming:

...but one would hope that the data is carefully scrutinized by independent interests given Dr. Hansen's vested financial interest in showing the Earth is warming and mankind is causing it.

While this data might worry some, it could actually be happy news for mankind. The slow, gradual warming shown in the report would likely over time open new shipping routes and improve agricultural viability in many regions. While some areas might be gradually rendered uninhabitable (e.g. small low-lying islands), humans would naturally migrate to new homes, and the climate change would likely make some previously minimally habitable regions more hospitable.

Kilde

Disse påstandene skjuler dårlig at DailyTech har slagside i debatten. At det skulle være en fordel at mennesker må forlate sine kystbyer (ikke bare "low-lying islands") og all infrastruktur der i løpet av et par - tre hundre år kan neppe kalles en naturlig eller ønskelig utvikling. Og forskningen viser at matproduksjon vil gå ned, ikke opp. Store deler av jorden vil bli uegnet for landbruk. Og havet forsures med risiko for kollaps i økosystemet. Med sin nonchalante holdning viser Dailytech enten null kompetanse i å forstå vitenskapelige data - eller en bevisst interesse av å forvrenge dem.

Nytt eksempel: Denne gang en påstand gjengitt i en blogg, et eksempel på hvordan opprinnelige feil spres uten noen form for kildekritikk på fornektersidene - påstandene er opprinnelig hentet fra - DailyTech.




Så, hva viser grafen? Påstanden: NASA Study Acknowledges Solar Cycle, Not Man, Responsible for Past Warming antyder at NASA har funnet at det er solsykelen som er ansvarlig for global oppvarming.

For det første - grafene er korrekte. De viser proxy-data (stedfortreder data - data som indirekte måler det en forsøker å måle) fra iskjerner basert på forekomsten av beryllium (Beer et al. 1994 - siden fornekterne ikke gidder ha skikkelige kildehenvisninger får jeg hjelpe dem), og en studie av historiske data (Hoyt and Schatten 1998). Igjen ser vi at fornekterne aksepterer de "korrupte" forskernes data når det passer dem. Men også at de aksepterer proxy-data når det hjelper deres sak, til tross for påstander om at slikt er håpløst usikkert.

Men konkluderer virkelig NASA med at det er solsykelen som er ansvarlig for global oppvarming? Ikke i det hele tatt.

Hvorfor finner vi raskt ut ved å sjekke utviklingen.

Careful measurements by several NASA spacecraft show that the sun's brightness has dropped by 0.02% at visible wavelengths and 6% at extreme UV wavelengths since the solar minimum of 1996.

It adds up to one inescapable conclusion: "We're experiencing a very deep solar minimum," says solar physicist Dean Pesnell of the Goddard Space Flight Center.

Okei? Whass up?

Saken er at mens solminimum/maksimum uten tvil har en effekt på jordens klima, så er effekten relativt liten sammenliknet med effekten av menneskeskapt global oppvarming. Temperaturen har blitt påvirket noe oppover frem til ca 1950, men etter det har solsykelen vært stabil, og nylig negativ. Var disse solsyklene ansvarlige for global oppvarming, skulle vi sett en sterkt økende temperatur frem til ca 1950, og så en rask nedkjøling.

Dette er stikk motsatt av realitetene. Temperaturen var svakt stigende frem til 1950 mens den har steget langt raskere etter dette, og ikke vist noe tegn til å avta, som forventet hvis solsykelen var ansvarlig.

Forklaringen er at effekten av solsykelen per idag er mindre enn en tidel av effekten av menneskeskapt global oppvarming. Og mens solsykelen går i nettopp - sykler - er den menneskeskapte globale oppvarmingen kumulativ, og blir sterkere for hvert tiår.

Det er dette IPCC refererte til da de i sin første raport sa at "the anthropogenic signal is still emerging from the background of natural climate variability". AGW har vært lav i forhold til naturlige sykler frem til ca 1950, men etter dette har effekten dominert totalt, og til tross for lav solaktivitet, stiger altså temperaturen. Og den vil fortsette å stige i akselererende tempo så lenge mengden klimagasser øker i atmosfæren.

Så - hva er lærdommen?

Først og fremst at data må ses i sammenheng, og at nesten hva det skal være kan bevises ved å plukke ut deler av datasett. Dernest at fornekterne bevisst bruker nettopp denne teknikken - mange kanskje først og fremst for å overbevise seg selv, men vandrehistoriene og klimamytene har som regel opphav i bevisst mistolkede data.

Selvsagt må også vitenskapen være obs på at statistikk kan lyve. Et eksempel er astrofysikeren Henrik Svensmark, som fant en korrelasjon med solsykelen og global oppvarming. Han tilskrev denne effekten kosmisk stråling, som i perioder med svak solvind ville nå atmosfæren vår i større grad, og skape flere skyer ved at vanndråper samler seg om positivt ladde ioner. Det har lenge vært antatt at en slik effekt gjør seg gjeldende.


Som vi ser av dataene så gir første halvdel av grafene en viss indikasjon på korrelasjon, en empirisk observert samvariasjon - men siste halvdel motbeviser dette. Det finnes dermed ingen kausalitet. Da Svensmark lanserte sin hypotese, kjente han ikke til de nyeste dataene. Svensmark arbeider nå i samarbeid med CERN for å finne bevis for den kosmiske påvirkningen.

Problemet er at denne ikke kan forklare den globale temperaturstigningen, bare introdusere nok en svakere naturlig variasjon.

At den kumulative og voksende effekten av menneskelige utslipp av klimagasser nå er sterkere enn de naturlige svingningene, burde gjøre oss meget bekymret.

Men det er vi jo egentlig ikke. For etter oss kommer syndfloden? Og statistisk jevner alt seg ut - la oss si om en million år eller så ...

mandag, april 25, 2011

Fremtidsbilen

Verden leter etter fremtidsbilen.

Det eneste som kan sies, er at bærekraftige løsninger ikke kommer med det første.

- Batteriteknologien er enno for dårleg til at elbilen kan bli noko anna enn ein rein bybil, seier Patrice-Henry Duchêne som er sjef for berekraftavdelinga hos PSA Peugeot Citroën.

- Hybriden blir for dyr, seier dr. Pascal Feillard hos PSA Peugeot Citroën kategorisk. Han heller dermed kaldt vatn i blodet på alle som måtte tru at overgangen til ein heilt eller delvis elektrisk framtidsbil vil skje innan kort tid.

Og heri ligger problemstillingen. Elbiler vil forbli nisjebiler og bybiler, selv de nyeste batteriteknologiene er langt fra gode nok. Stort sett blir elbilen bil nummer to, bilen som kjøper bedre samvittighet, men som sådan gir dette ikke den store gevinsten i økt bærekraft. Hybrider blir for de pengesterke, og gir også bedre samvittighet enn de reelle kutt i utslipp burde tilsi.

Og Ola og Kari flest vil kjøre fossilbiler enn så lenge fordi de må, med dårlig samvittighet og flådd av skatter.

Dagens utvikling er meget opportun for petroleumsindustrien. Det totale gjennomsnittlige forbruk per enhet går ned, men i realiteten vil dette ikke føre til mindre forbruk av fossilenergi på verdensbasis, fordi antall enheter vil øke. Selv om alle biler i verden blir hybrider, vil etterspørselen etter fossildrivstoff være konstant eller øke på grunn av voksende økonomier. Om etterspørselen virkelig skulle gå noe ned temporært, utjevnes dette av en forventet nedgang i produksjon. Mest sannsynlig blir prisen presset oppover, samtidig som produksjonen holdes på maks lengst mulig. Inntektene til petroleumsindustrien er uansett sikret i tiår fremover. Og utslippene av klimagasser forblir de samme, dvs utvunnet fossilenergi = totale utslipp.

Naturlig nok. Bare en utvikling der etterspørselen etter fossilenergi fører til en nedgang i produksjon vil ha effekt. En slik utvikling får vi ikke. Ingen i oljebransjen ønsker dette, spesiellt ikke petrostaten Norge.

Snarere tvert imot. Petroleumsindustrien vil utvinne alle ressurser, inkludert oljesand og skifergass. Når disse kildene tørker ut, vil kull omdannes til olje. Og pengene ruller fremdeles inn.

Konspirasjon? Selvsagt ikke, bare en mektig industri som passer på sine interesser.

Akkurat som de gjorde da Rudolf Diesel ble funnet flytende i den engelske kanal i 1913 under uklare omstendigheter. Diesel hadde oppfunnet oljemotoren, en effektiv motor som gikk på planteoljer, opprinnelig testet ut på peanøttolje.

Petroleumsindustrien hadde en olje som restprodukt i bensinproduksjon, men ingen bruksområder. Genialt nok oppkalte de denne oljen etter Diesel. Så oversvømte de markedet med billig dieselolje, og har siden lurt folk til å tro at oljemotoren skal gå på fossilenergi.

Sannheten er at en ikke engang behøver biodiesel (en ren avledningsmanøver) - forvarmede planteoljer fungerer helt utmerket og blir vesentlig billigere. Oljene smører bedre også, og øker levetiden for dieselmotorer (som allerede er høy) vesentlig.

Poenget er at det finnes mange muligheter, men det vil alltid være noen som styrer valgene.

“The use of plant oil as fuel may seem insignificant today. But such products can in time become just as important as kerosene and these coal-tar-products of today.” - Rudolf Diesel

Diesel mente forøvrig at hans oljemotor ville kunne gjøre flere uavhengige av storindustrien. Der tok han feil.

torsdag, april 21, 2011

Økologisk bløff II

Propagandabløffen om klimagassutslipp fortsetter.

Påstanden om at økologisk landbruk slipper ut mer klimagasser enn fossilenergibasert landbruk er lett å selge til de som ikke skjønner kretsløpene i naturen.

Tilsynelatende gjelder dette også norske forskere. En seier for petrostatens propaganda, eller et bevis på den totale inkompetanse hos vår høyere utdanning?

Read my lips Arne Grønlund: Metan fra kubæsj er avhengig av antall kuer, ikke om de er del av et økologisk landbruk eller ei.

Mengden karbon i økosystemets karbonsykel kan forøvrig IKKE øke gjennom en magisk produksjon inne i tarmene til økologiske (eller andre) kuer. Tvert om forblir mengden karbon konstant så lenge nytt karbon ikke tilføres økosystemet.

Det er bare forbruk av fossilenergi som tilfører nytt karbon til karbonsykelen. Med mindre noen gidder hente det fra en annen planet.

Å prate som om alt karbonutslipp er det samme, er å drite i buksa og avsløre at man ikke skjønner noe som helst, slik klimafornekterne rutinemessig gjør.

Naturlige utslipp av metan eller karbon er i balanse med det naturlige opptak, og kan aldri øke mengden CO2 i atmosfæren.

For å forklare dette ytterligere (følg godt med Arne!): Gress som har opptatt karbon fra atmosfæren er en del av den naturlige karbonsykelen. Mer karbon kan IKKE produseres INNE i kua, det karbonet som slippes ut i metan (et hydrokarbon) er det samme karbonet som kua spiste, og kom fra gresset. Gresset har forøvrig heller ikke produsert et eneste gram nytt karbon. Det er derfor vi kaller det karbonsykelen og ikke karbonproduksjon.

Metan brytes i atmosfæren ned til CO2, og blir opptatt i biomassen igjen, for eksempel i gress som kuer spiser. Capische? Det kan ikke være så vanskelig å forstå med litt naturfag i ballasten.

Kyr er karbonnøytrale

Gress er karbonnøytralt

Arne Grønlund er ikke kunnskapsnøytral

Jeg ville gitt Arne Grønlund strykkarakter i kjemi umiddelbart. Evnen til å se sammenhenger er også sterkt redusert i forhold til det jeg ville krevd av forskere.

At man klarer å bli seniorforsker i Norge uten basiskunnskaper i kjemi sier litt om vår tids absolutte knefall for petrostatens løgner.

Tillegg; Grønlund mener økologisk landbruk er avhengig av drøvtyggere. Det er sikkert korrekt. Økologisk landbruk er avhengig av naturlig produsert gjødsel. Som forklart er dette karbonnøytralt. Et poeng er alikevel at ifølge Grønlunds logikk ville det være en fordel å skyte alle drøvtyggere i verden - også de utenfor husdyrproduksjon.

Galskapen i en slik logikk kan ses selv uten å vite om eller forstå karbonsykelen.

Ellers kan endel miljøaktivister også følge med i timen. Kjøtt fra økologisk landbruk er altså karbonnøytralt. Den som spiser Tofu laget i en fabrikk i Tyskland laget av soyabønner fra Brasil er ansvarlig for større utslipp av klimagasser enn en som spiser lokalprodusert kjøtt. Det er enkel matte.

På den annen side er det aldeles ikke miljøvernere og vegetarianere som er problemet. Verre er det med de politiske konspirasjoner. Og ja, her er politiske miljø blitt tatt med buksene nede før.

Så kan man bare spørre seg hvorfor fossilenergisamfunnet i virkeligheten er fredet. Mitt tips er: follow the money.

onsdag, april 20, 2011

Økologisk bløff

Seniorforsker Arne Grønlund ved Bioforsk har funnet ut at økologisk mat er ren bløff. Grunnlaget er at økologisk mat ikke er sunnere enn annen matproduksjon, fordi norsk mat i utgangspunktet allerede er sunn, og at økologisk matproduksjon er mindre effektiv, og dermed produseres mindre mat, eventuellt brukes større areal.

Og dette er helt korrekt. Forutsatt at annen mat er sunn, er det lite å hente på økologisk mat. Og at det produseres mindre uten å gjødsle med nitrogen, er helt som forventet.

Men enten er Bioforsk mistolket i media, eller så avslører de at de ikke vet hva de snakker om. Poenget er at verdens matproduksjon i hovedsak er basert på fossilenergi. Siden verden påstår å ønske å bli uavhengig av fossilenergi, må kutt foretas før eller senere i bruken av slik energi. Typisk anslås at 10% av det totale energiforbruket går til matproduksjon - vi "spiser" hydrokarboner.

Dette fører til at matvareprisene vil stige drastisk når det blir mangel på fossilenergi. Og det blir uansett bråstopp på dagens industrielle landbruk på et eller annet tidspunkt. Fossilenergi er IKKE fornybart, selv om mange lukker øynene for det.

Så å lære seg bærekraftig landbruk kunne være en smart måte å møte energikrisen på.

Et poeng skal imidlertid innrømmes: Politikere, media, og økologiske produsenter har svært liten evne til å fortelle oss hva som egentlig skjer. Men å fremstille bærekraftig utvikling som bløff er uansett hinsides enhver fornuft. I et øyeblikksbilde idag - mens fossilindustrien ennå kjører for fulle mugger, og mens vi ennå ikke har opplevd virkelig energimangel - kan det virke som om alt er rosenrødt, og at vår velstand vil vare evig.

Det forutsetter imidlertid at man tror på mirakler - at en ikke-fornybar ressurs skal vare evig. Det er jo det oljeselskapene forsøker å innbille oss. Dette er en langt større bløff.

tirsdag, april 19, 2011

Elektriske hemmeligheter

Strømnettet er basert på å opprettholde et potensiale på nettet. Dette potensialet må til enhver tid være noenlunde balansert med forbruket. Noe kraftproduksjon er lite egnet til å skalere produksjon, og blir meget inneffektivt å justere opp og ned. I tillegg er det inneffektivitet knyttet til selve produksjonen.

La oss se nærmere på dette.



Dette er effektiviteten i produksjonsprosessen. Mengde energi tilgjengelig er ikke her en faktor. Heller ikke kostnad ved utbygging. For eksempel koster det langt mindre å bygge ut et gasskraftverk enn et vannkraftverk. Og det er eksempelvis mange tusen ganger mer energi tilgjengelig fra geotermi enn fra vannkraftverk på verdensbasis. Å se seg blind på effektivitet er derfor ikke alltid hensiktsmessig. Andre faktorer som tilgjengelighet, kostnader, og eksterne kostnader (utslipp av klimagasser, partikler eller giftstoffer) er langt viktigere.

Den viktigste og mest miljøvennlige energibruken i vårt økosystem er fotosyntese, som gjennomsnittlig er om lag 25% effektiv. Tilgjengelig energi og kostnad ved utvinnelse er ofte viktigere enn effektivitet.

Vannkraft er meget økonomisk å bygge ut på lang sikt, selv om de initielle kostnadene ofte er store. At det i tillegg er effektivt er en god bonus. På den annen side bruker vannkraft store naturressurser, så effektivitet er her en nødvendighet for å akseptere disse kostnadene.

Effektivitet i konvertering av potensiale er uansett ikke eneste faktor. Annet som spiller inn er:

Kapasitetsfaktor: Evne til å oppnå full produksjon, redusert av vedlikehold eller tilgjengelighet på "drivstoff" (vind, sollys). Kapasitetsfaktoren på et kjernekraftverk, kullkraftverk eller geotermisk kjernekraftverk er er 80% eller mer, kapasitetsfaktoren på vindkraft og solkraft er mellom 40 og 25%. En typisk vindmølle med teoretisk kapasitet på 1000 kW produserer derfor i virkeligheten ikke mer enn et kullkraftverk på 500 kW.

Last faktor: Evne til å levere energi under peak-demand. Vannkraft kan teoretisk sett strupes inn etter behov, selv om økonomiske motiver ofte reduserer incentivene (I Norge velger vi å selge kraft utenlands for å opprettholde produksjon). Kjernekraft og kullkraft er meget vanskelig å justere etter behov, fordi de har lang oppstartstid. Kullkraft opereres eksempelvis derfor i praksis istedet ofte på konstant 60% kapasitet justert etter faktisk behov, resten er reservekapasitet.

Kraftverk margin: Om lag 20% overkapasitet i total potensiell peak-produksjon er regnet som ønskelig for leveringssikkerhet. Økes volumet av kraftverk med liten kapasitetsfaktor, må denne marginen økes vesentlig, eller så må kraft lagres, for eksempel i pumpereservoar.

Distribusjonstap: Ved beregning av behovet for total kraft, må tap i overføringer tas hensyn til. Kraft som forbrukes lokalt har minst tap, typisk 5%. Kraft levert over lengre avstander kan ha et overføringstap på opptil 20%. Er overføringen svært lang, for eksempel over landegrensene, kan tapet være hele 30%.

I tillegg kommer tap i transformatorer, typisk 3%. Dette tapet er kumulativt hvis strømmen går gjennom flere omforminger.

Konklusjoner:

Energi utnyttes best ved lokal produksjon og lokalt forbruk - kortreist kraft.

Elsystemet må ha innebygd en stor overkapasitet, mye av dette kan ikke, eller vil ikke, bli skalert ned når forbruket reduseres. Høyeste antatte mulige forbruk styrer total kapasitet. En økning i energiproduksjon med stor variabilitet gir stor inneffektivitet og stor forskjell mellom total produksjonskapasitet og normal baselast.

Det er med andre ord en stor evne innbakt i systemet til å lagre energi. Denne energien går ofte tapt, og er "gratis" og god samfunnsøkonomi å ta vare på. Idag er denne energien lite verdt for kraftselskapene, fordi kraftprisen utenfor peak-forbruk er lav.

En har alikevel funnet flere måter å anvende denne kraften.

Pumpereservoar: Vann pumpes opp i høyereliggende reservoar, og fallhøyden utnyttes hydroelektrisk når behovet for kraften finnes.

Batteribanker: Energien kan lagres i enorme batteripakker. Dette er dyrt, først og fremst fordi batterier har begrenset levetid.

Tilkobling av elbiler (teoretisk): Batteripakkene til elbiler kan benyttes som desentraliserte batteripakker. Fordelen er at elprodusentene overfører kostnaden ved batteriene til bileierne. Selv om forbrukerne får strømmen tilbake forringes batteripakkenes levetid vesentlig. Problemet er også at bilen ikke kan brukes idet den er i "leveringsmodus" - typisk på dagtid. Off-peak må bilen lade. Systemet fungerer med andre ord greit hvis ingen faktisk bruker bilen ...

Produksjon av hydrogen: Hydrogen kan produseres i alle perioder med kapasitetsoverskudd på elnettet. Selv om effektiviteten er lavere enn ved direkte bruk av elkraft oppveies dette av at kapasiteten til energiproduksjon kan utnyttes maksimalt, og at energien kan lagres og brukes etter behov. Det er dårlig økonomi å la dette potensialet gå tilbake til el-produksjon. Størst økonomisk potensiale ligger i å utnytte denne energien i systemer der høyere kostnad kan aksepteres. Typisk bruk bør være i biler, vogntog, ferger og den sterkt forurensende skipsfarten. En slik utvikling er bare avhengig av en relativt sett liten økning i total kapasitetsfaktor i energiproduksjonen, men vil gi stor effektivisering av utnyttelsen av det totale potensiale for energiproduksjon.

Dagens avgiftsbaserte "miljøvern" gir imidlertid små incentiver til en slik utvikling. Strategisk planlegging og eventuelle avgifter på det som faktisk ønskes å fases ut ETTER at alternativer er på plass vil imidlertid gi den ønskede effekt. En må anta at dagens regime enten ikke er opptatt av en overgang til det bærekraftige samfunn, subsidiært er inkompetente. Les forøvrig at de rødgrønne befester det statskapitalistiske grepet om energiforsyningen med katastrofale konsekvenser for utvikling.

Hindringene for å oppnå det bærekraftige samfunn ligger altså ikke i utviklingen av en hydrogenøkonomi - nødvendig økt kapasitet for å oppnå dette er i virkeligheten liten i forhold til nødvendig volum av fornybar energi som er nødvendig for å erstatte fossilenergibaserte kraftverk. Investeringene på verdensbasis blir store, men er nødvendige for å bli uavhengig av fossilenergi. Ingen annen strategi vil gi nevneverdig effekt. Men idag er investeringene i denne retning små.

Det er hovedsaklig kullkraft og gasskraft som må erstattes av fornybar og bærekraftig teknologi. Sparelinjen eller avgiftslinjen vil aldri oppnå dette - slike strategier ødelegger i praksis mer enn de hjelper. Spesiellt den statskapitalistiske fiskale utnyttelsen av basisbehov er et kraftig hinder for å få gjennomført en omlegging av energisystemet fordi status quo blir integrert i det økonomiske rammeverket. På godt norsk maler man seg inne i et hjørne. Og det er også verdt å merke seg at i praksis vil ingen mengde fossilenergi bli tatt ut av produksjon uten at den først er erstattet.

Alternativer for utbygging av ny fornybar energi er hovedsaklig:

Geotermisk
Vindkraft
Bølgekraft
Biomasse/avfall
Vannkraft

Kjernekraft er ikke fornybar, og eksisterende anlegg vil få problemer med tilgjengelighet av brensel allerede om 20 - 30 år. Bygges ny kapasitet ut reduseres denne reserven ytterligere.

Målet er derfor klart definert. En ny kurs må stakes ut basert på handling og modig strategi. Tar vi utfordringen?

En ting er sikkert, dette må i så fall kreves av folket. Statskapitalismen ser ikke annet enn potensiale for evige avgiftsøkninger, og til det fungerer status quo perfekt.

søndag, april 17, 2011

Kill the electric car? Og alternativet var?

Jeg er på et korstog mot elektriske biler.

Nei, egentlig ikke. De kan ha sin nisje. Jeg er på et korstog mot hypet omkring elektriske biler og feiltenkning. Elektriske biler erstatter ikke fossilbilen.

Og det er hele poenget. Det verden har et skrikende behov for er å erstatte fossilenergi med fornybar energi. Det verden ikke har behov for er teknologier som påstår å kunne erstatte fossilenergi, men som ikke egentlig gjør det.

Utviklingen av rekkevidden til elektriske biler har stått stille siden 1908.


Rekkevidden til Nissan Leaf (2010) er 160 kilometer (ifølge Nissan - 117 ifølge EPA), rekkevidden til en Fritchle Model A Victoria (1908) var 160 kilometer (målt under faktiske forhold på dårlige veier!). Batteriteknologien er idag sterkt forbedret, men krav til hastighet, sikkerhet og komfort har sørget for at alle forbedringer i batterikapasitet er spist opp.

Typiske blybatterier i 1908 hadde en energidensititet på 15 Wh/kg, et typisk moderne lithium-ion batteri ligger på 140 Wh/kg.

Ikke uventet kommer denne forbedringen på bekostning av noe. Det koster mange ganger mer ressurser og energi å produsere moderne batterier, faktisk så mye at produsentene ikke engang oppgir dette. Et estimat basert på normal energibruk ved produksjon av stoffene involvert (basert på standardformular utviklet ved Carnegie Mellon University) er at en li-ion batteripakke på 200 kg (standard i Leaf) representerer en energiinvestering på over 10 000 kWh.

En batteripakke varer ikke hele bilens levetid, og energiforbruket for å levere batterier til en elbil er derfor minst det dobbelte, og kan anslås til ca 20 000 kWh. Legg merke til at dette er kostnadene for å LAGE batteripakkene, og tar ikke hensyn til den elektriske energien en elbil faktisk forbruker under drift.

En state of the art Leaf bruker gjennomsnittlig 0,21 kWh per kilometer, batteriene koster derfor i seg selv tilsvarende 95 000 kilometers kjøring. En
vesentlig del av den totale energien en elbil forbruker gjennom sin levetid går med andre ord med til å produsere batteriene. Alt dette forutsetter elbiler med 200 kilos li-ion batteripakker. Blir elbiler med større rekkevidde normen, blir regnestykket enda verre fordi det i praksis betyr tyngre batteripakker. Spesiellt galt blir det hvis bilene faktisk brukes til langkjøring. I motsetning til biler med forbrenningsmotor er elbiler MINST effektive ved høye hastigheter over lang tid.

Elbiler bør derfor ikke engang forsøkes å utvikles til å ha lengre rekkevidde! Bedre batteriteknologi er i virkelighetens verden ikke skalerbar.

Det er 600 millioner biler i verden, hadde disse hatt 200 kilos batteripakker, betyr dette at vi etterhvert ville hatt 120 000 000 tonn med materiale å resirkulere. Energiforbruket per kilo resirkulert materiale er uvisst. Men det blir høyt, fordi bare meget rent materiale kan benyttes i ny batteriproduksjon, det finnes derfor ingen snarveier.

Bilprodusentene prøver nå å utvikle elbiler med lengre rekkevidde, noe som reduserer deres effektivitet basert på fysikkens lover, samtidig som en også søker å redusere ladetiden. Begge deler er nødvendig for at elbilen skal bli annet enn et kjøretøy for korte byturer. Begge deler vil imidlertid drepe elbilen.

Hvis en elbil med kapasitet 25 kWh lades i 8 timer krever dette en nettkapasitet på 3,125 watt, godt innenfor det en kan gjøre hjemme. Lades samme bil på 10 minutter, kreves en nettkapasitet på 155,000 watt. Dette må derfor foregå på dedikerte linjer med stor kapasitet. Det er derfor slik at skal man ha virkelig "effektive" elbiler, så må faktisk en helt ny infrastruktur bygges ut.

Som før nevnt, bedre batteriteknologi er i virkelighetens verden ikke skalerbar.

Og det blir verre. Typiske ladestasjoner for elbiler vil internasjonalt være på 3,300 watt. Det er greit, fordi det eliminerer "umulige" situasjoner med hurtiglading. Disse stasjonene er altså tiltenkt brukt på dagtid, i motsetning til nattladning som kan skje hjemme (dog, hvem vil ikke i praksis plugge bilen inn når en kommer hjem fra jobb?). En studie ved Oak Ridge National Laboratory fant at hvis alle biler i USA var hybrider (med mindre batterikapasitet enn ekte elbiler), og 25% av dem var tilkoblet nettet på dagtid, så ville en måtte bygge ut elektrisitetsproduksjonen og kapasiteten på nettet lik "160 store kraftverk". Hvis en av hundre biler ble ladet opp samtidig, ville det kreve 340 gigawatt. Det ville gi fullstendig kollaps i strømnettet per idag. Forutsatt at kapasiteten ble bygget ut, måtte dette skje fullstendig ved hjelp av fornybar kraft, ellers gir elbilene liten miljøgevinst.

Dette er tall fra USA, men Norge er ikke akkurat kjent for å ha overkapasitet i strømnettet heller. Vinterstid kan det derfor etterhvert tenkes at elbiler må få kjøreforbud uansett.

Ifølge fysikkens lover kan elbiler med kort ladetid og lang rekkevidde aldri fungere i stor skala. Subsidiært så blir det en mega-kostnad for samfunnet.

Legg til at alle fordeler elbiler nå har, som avgiftsfritak, å kunne kjøre i kollektivfelt, å kjøre gratis gjennom bommer, etc - også vil forsvinne når antallet vokser. Det vil heller ikke være økonomisk mulig å gi gratis energi til disse på ladestasjoner slik det gjøres idag.

Elbilen fungerer i byer. Men det må ikke bli for mange av dem. Derfor er det segmentet elbilen hører hjemme i faktisk best dekket av kollektivtransport. Her bør vi tenke nytt. Billigere billetter, langt enklere betalingsmuligheter. Her snakker vi også om subsidier. Dette er investering i infrastruktur til inntekts erhvervelse, ikke utgifter. Tilretteleggelse for sykler, tilretteleggelse for mer energieffektive transporsystemer, som monorails, og eksempelvis elektriske rickshaws for utlån - som med dagens batteriteknologi allerede fungerer mer effektivt enn elbiler fordi de er lettere og kjører saktere.

Biler for landeveien vil fremdeles eksistere. Fortrinnsvis hydrogenbiler eller dieselbiler som kjører på planteoljer. Disse bilene har ingenting i bykjerner å gjøre. Lag gratis parkeringsplasser for dem utenfor byene, og gjør de forskjellige bykjernetransportsystemene tilgjengelige derfra. Monorails, busser eller andre systemer bør selvsagt være tilgjengelige mellom bykjerner og forsteder. Byplanlegging, som idag er basert på bilkjøring, må forbedres vesentlig.

Store investeringer må til på jernbane, og både tungtransport og passasjertransport mellom storbyene må hovedsaklig over på bane. Dette koster, men hadde vi alltid tenkt som om investeringer er utgifter, ville vi ikke hatt hverken veier eller annen infrastruktur, og ennå sittet på hver vår tue og knappet steinredskaper.

Mennesket har imidlertid som naturlig instinkt å utvikle sine omgivelser. Det må vi bygge på, ikke motarbeide.
Avgifter og tvang har ikke fungert til nå, og er heller ikke forenlig med et vennlig samfunn det er godt å leve i. Vi må slutte å gre både mennesket og naturen mothårs. Å satse på politisk tvang gjennom avgiftsregimer og forbud er som å prøve å holde vann i hendene, alt glir uungåelig mellom fingrene.

Tillegg: Nissan Leaf, som nevnes her, er en meget god bil som jeg godt kunne tenkt meg som bil nummer to selv.
To biler er dog ikke nødvendigvis mer miljøvennlig enn en! Jeg har uansett behov for en bil med lang rekkevidde til pendling og ferier. To elbiler er derfor utelukket. Jeg klarer meg med en. Men ikke en elbil... Jeg har uansett ikke tenkt å bruke opp mot 300 000 på bil nummer to - økonomi er en del av virkelighetens verden for de fleste - dessuten betyr ikke det at endel materiellt velstående mennesker har en elbil noe vesentlig for den underliggende infrastrukturen i samfunnet. Og det er når alt kommer til stykket denne som må forandres.

Og helt til slutt - denne bilen er egentlig vesentlig dyrere enn en tradisjonell bil. Den er fritatt en hel rekke avgifter. Virkelighetens verden er da at den representerer en langt større ressursbruk i seg selv enn en tradisjonell bil. Moralen er - ingen bil er miljøvennlig per se.


fredag, april 15, 2011

Hydrogen-Jack



Hydrogenbiler fungerer helt flott de. Ikke er de dyre heller. Hvis bare Storebror ville at du skulle hatt dem.

Lokalproduksjon (desentralisert) av hydrogen truer imidlertid sentralisert kontroll over energikjedene. 'Nough said.




Mer om metall hydrider, dette er ingen bløff, selv om Lazar i klippet ovenfor (som vanlig) liker å være hemmelighetsfull.

Som tidligere nevnt på Kompromissløse meninger er også hydrogen slurry en meget interessant løsning. Denne prosessen gir "flytende batterier" med mulighet for tilnærmet uendelig mange oppladingssykluser. Dagens lithium batteripakker for elbiler vil gi store energikostnader i livsløpet når man tar med kostnader ved gjennvinning av millioner av batteripakker, og levetiden er bare ca 1400 utladninger, noe som tilsvarer kun halvparten av en bils normale levetid, dvs en elbil må påregnes kostnadene ved to batteripakker, ikke en. Batteriproduksjon er meget energiintensiv, og inkluderer utvinning av sjeldne metaller og uungåelige naturinngrep. I tillegg veier disse batteripakkene normalt flere hundre kilo - ekstra dødvekt å frakte omkring i forhold til andre biler.





Til og med en klovn og narr som Glenn Beck fatter poenget, selv om han selvsagt er mest interesert i hvor billig det blir å kjøre på hydrogen!



Ja, du hørte riktig, åtte dollar for tohundre miles (Hvis vi skal tro Beck). Så hvorfor kjører vi ikke på hydrogen?

Tillegg: Jorunn gjorde meg oppmerksom på denne motoren:




Så ... Hvorfor kjører vi ikke på Hydrogen?

tirsdag, april 12, 2011

Gavepakke til Hydro

Skattebetalernes penger skal brukes til å feite opp kontoene til eiere, ledere og aksjonærer i Norsk Hydro. Selvsagt under dekke av et ønske om å skape arbeidsplasser. En tredjedel av aksjene er på utenlandske hender, den norske stat har en aksjeandel på 44 prosent.

Et tydelig signal om at bedrifter med staten som delaksjonær skal favoriseres overfor andre. Og et tydelig signal om at private kapitalinteresser gjør best i å henge seg på lasset til slike yndlinger.

Slike overføringer er kjekke å ha for et parti som både ønsker statskontrollerte bedrifter, men også skyr demokratisk kontroll av slike bedrifter. Privatsosialismen lenge leve!

Nok et eksempel på føydalsamfunnets statlig kontrollerte klasseskille. I prinsipp skiller slik tankegang seg lite fra føydaladelens særfordeler over folket i middelalderen. Bare språket og terminologien er forandret og modernisert.

Norsk Hydro, deleeid før og under andre verdenskrig av IG Farben (Zyklon B) og Nordag (Luftwaffe), er ikke ukjent med å spille på lag med myndighetene.

Målet for Arbeiderpartiet og nasjonalsosialistene er å subsidiere alle som spiller på lag. Dette er sosialismens skyggeside, kameraderi og forskjellsbehandling.

søndag, april 10, 2011

Apatisk kapitulasjon?

Norge har i virkeligheten akseptert klimaforandringer på mellom 3 og 4 grader innen 2100. Vi tror alikevel at det er helt okei. Vi får mer regn, og høyere temperatur, og da kan energimafiaen tjene mer penger på å eksportere kraft.

Huzzah!

Om denne hjernedøde analysen er basert på den kollektive tilbedelsen av oljå, eller ren imbesil inkompetanse er uvisst. Mest sannsynlig handler det om at makteliten idag kontrollerer energiforsyningen. Og da bestilles forskning deretter.

Saken er uansett den at vi tilsynelatende har utdannet forskere som er så ubeskrivelig i utakt med virkeligheten at de tror de kan analysere Norge uten å ta hensyn til verden utenfor våre grenser. Og at ågerpriser på energi er verdiskapning.

Fra virkelighetens verden: "De fleste norske sektorer vil tape på klimaendringene. Norsk vannkraft vil imidlertid tjene på dem." - Linnerud, Kristin, 2008. Norsk vannkraft—en klimavinner. Teknisk Ukeblad, (11/12/2008)

Hvis scenariet med 3 - 4 graders økt gjennomsnittstemperatur innen 2100 blir akseptert, burde man også vite at en del av konsekvensene er at matproduksjonen i verden også vil bli vesentlig redusert. Så redusert at antallet mennesker i verden i løpet av en generasjon på verdensbasis kanskje må halveres. Sannsynligheten for katastrofale ødeleggelser av avlinger verden over øker i tillegg vesentlig. Å tro at dette ikke skal gi negative utslag for oss er hinsides. Å tro at verdensøkonomien forblir den samme og at vekst kan opprettholdes er like sannsynlig som å tro på julenissen.

Selvsagt, vi kan nok tjene fett på energimangel, og øke energiprisene ytterligere. I virkeligheten er jo imidlertid dette i realiteten å drepe all industriell verdiproduksjon i Norge. Vi må anta at vi må tilbake til et landbrukssamfunn der bare den øverste elite kan leve i luksus. Resten kan bla kalenderen noen hundreår tilbake i tid.

Og med en slik økonomi, kan Norge knapt brødfø en million mennesker.

Oljefondet? Vel - idet verdensøkonomien kollapser fullstendig er det verdt null - 0 - kroner.

Dessuten later det til at oljestatens "forskere" synes å tro at verden stanser opp i 2100. Den gjør ikke det. Med en slik utvikling frem mot 3 graders oppvarming vil det være meget usannsynlig, sannsynligvis umulig, å stanse klimaforandringene videre. Det betyr at menneskeheten kan se frem mot en umulig situasjon allerede i 2200 med CO2 konsentrasjoner på 1000 ppm og total økologisk kollaps i jordens økosystem.

1000 ppm CO2 er en konsentrasjon som allerede begynner å gi symptomer på tretthet og reduserer menneskets rasjonelle evner.

Dette er ikke løse spekulasjoner, men analyser basert på den best mulige kompetanse i feltet klimavitenskap og biologi av idag.

Poenget er at det er idag at grunnlaget for denne utviklingen legges. Om ikke situasjonen snur innen de neste 50 år, er utviklingen gitt. Problemet er selvsagt at de store massene ikke vil reagere før vi kjenner problemene på kroppen. Da vil det være for sent. Imot menneskeheten virker også det faktum at dagens maktelite lever av akkurat det samfunnet som produserer problemene. Fossilenergisamfunnet.

Jeg gir sivilisasjonen en en - 1 - prosent sjanse til å overleve etter 2200. Etter det er det steinalderen neste ...

Eneste mulighet for større sjanse er at mennesker av idag våkner opp og slutter å anse klimaspørsmålet som et hypotetisk problem. Ved å gi en stemme til etablerte maktmiljøer styrkes nettopp de miljøene som ønsker å høste kortsiktig gevinst og lar fremtiden seile sin egen sjø. Stem Miljøpartiet De Grønne. Verden har ikke tid til mer navlebeskuende snikk-snakk.

Det tragiske er at vi kan leve et meget godt liv, nesten slik vi kjenner det fra idag, forutsatt at vi raskt faser ut fossilenergi, reduserer befolkningsveksten og satser på fornybar energi og landbruk i økologisk balanse - men verden satser ennå på økonomisk vekst. Ikke fordi det gagner joe public - men fordi det gagner våre føydalherrer.

Og de har ikke - og har aldri hatt - samvittighet.

onsdag, april 06, 2011

Nasjonal avkjøling

Jeg liker å gå til tannlegen min.

Uvanlig kanskje. Men jeg snakker ikke om det å foreta selve undersøkelsen, eventuellt boring og liknende. Det skal mye til for å like det. Jeg snakker om at det er enkelt å gå til tannlegen. Kort ventetid, hyggelige folk som ikke stresser, valgmuligheter. Kunden er i sentrum.

Jeg hater å gå til lege.

Ikke fordi legene er fæle personer. Men det er umulig å få dem på telefonen, de er skjermet av resepsjonister, de ringer ikke tilbake. Det er lang ventetid. De er stressede fordi det alltid ser ut som om de har mer arbeid enn de strengt tatt kan makte. Det er visstnok hardt arbeid å være lege i Norge. Men enda hardere å være syk.

Spesiellt fordi legene er "dørvoktere" i systemet (arbeider ikke for pasienten men for staten) og pasientene en utgiftspost.

Fastlegeordningen er en vits. Legene har knapt tid til å lese pasientenes journal, og husker knapt hvem du er. Hvis illusjonen skulle være å fremstille systemet som om det handlet om en slags gammeldags jovial og personlig lege - en som kjenner deg og kan din sykdomshistorie på rams - så er illusjonen meget langt fra virkeligheten. Dog, de som stort sett er friske går muligens på den ...

Det er vanskelig å bytte lege. To bytter i året, opptil en måneds overføringstid mellom legene, og totalt unødvendig byråkrati. Hvem bytter lege i hytt og pine? Som regel er det en grunn til det. Men overformynderiet mener at slikt skal man ikke. To bytter i året takk.

Tannlege har jeg bare byttet fordi jeg har flyttet, eller tannlegen har gått av med pensjon.

Lege har jeg byttet oftere, fordi jeg ikke har vært fornøyd. På den annen side så er jeg kravstor, fordi jeg er allergisk mot middelmådighet.

Men staten skjermer middelmådighet. Leger får man velge ut i fra ryktet på gaten, eller ved prøving og feiling. Men byråkratiet skjermer seg selv og håper flertallet gir opp og tar det de får. Det er billigst. Og syke mennesker er en byrde. Slik er fokus fra det offentlige.

Det koster å få ting "gratis". Illusjonen er genial.

Er dette et problem innen helsevesenet alene?

Prøv å få tak i noen vettuge i NAV-systemet. De er også skjermet - av 800-nummer. Alle vet at ingen kan svare på noe der. Har NAV imidlertid bruk for deg, så har du møteplikt. Og fokus i den offentlige debatt er også her at man er en byrde.

Ingen blir ansett som en byrde fordi om man får utbetalt erstatning om huset brenner ned. Merkelig det der.

Prøv å få tak i noen på det lokale skattekontoret. Beskyttet av 800-nummer. Men du kan jo alltids stikke innom. Sist jeg gjorde det ventet jeg en halv time fordi den eneste å se var opptatt med en privat telefonsamtale. Joda, helt sant. Viktig å diskutere shoppingturen. "Kunder" er en byrde.

Men leverer du inn feil data kan du bli straffeliknet til langt oppover ørene.

Har du bil? Da må du passe på kontrollene selv. Ellers så ryker skiltene. Fikk du ikke regning på årsavgiften? Følg med selv, eller ta konsekvensene. Staten gidder ikke engang å minne deg på å betale lenger. Hvorfor skulle den det, når den har alt å vinne på at du faller av lasset? Statlig gebyr for sen betaling er i strid med inkassolovgivningen - men slik er det når staten straffer ...

Situasjonen med den statlige råhet er ikke engang humoristisk lenger. Utviklingen representerer en stat uten hjerte, en stat under full nasjonal avkjøling. Snur vi ikke, fryser samfunnet ihel snarere enn vi tror.

Noen politikere ønsker muligheter for slark i samfunnet. Mens de i virkeligheten fjerner alle slike muligheter for alle andre enn dem selv. Slik har det alltid vært i føydalsamfunnet.

Det utrolige er at det er leilendingene som denne gang har den formelle makten. Men hva hjelper det, når makten spinner sitt spinn som før.