søndag, desember 14, 2008

Uavhengighet i samferdsel

Det har ikke blitt mange innleggene her i det siste, grunnet vinter som påvirker min allerede dårlige helse i negativ retning, og det faktum at jeg derfor rett og slett sjelden har overskudd. Jeg har imidlertid flere nye tema på lur, og håper ikke denne tørken skremmer bort mine fem faste lesere... ;)

Idag vil jeg imidlertid kommentere en sak som er udelt positiv - men som sikkert av mange vil bli sett på som negativ. Nemlig at kommunen Forsand gjør opprør mot myndighetenes administrasjonsmonopol - det såkalte demokratiske system, som i virkeligheten styres av en elitistisk yrkespolitikergruppe der tyngdepunktet i distriktet selvsagt ligger i Stavanger, og der avgjørelser stort sett tres nedover hodene på mindre kommuner. Samferdsel, kommunesammenslåinger, driftsmidler, alt styres sentralt - enten på stortinget, eller i den sentral-dominerte fylkeskommunen.

Og resultatet skremmer. Ikke har en råd til vedlikehold. Ikke har en råd til å beholde et fullverdig skoletilbud. Vann i svømmebassengene forsvinner. Kultursektoren salderes. Det serveres kun kald mat på eldresenter, og så videre og så videre.

Alt dette mens for eksempel Stavanger bader i kulturår og får nytt konserthus, og mens Oslo lever på resten av landet og får både Opera og ny hoppbakke og det ene med det andre. Snakker vi om misunnelse? Nei, vi snakker om at ressursene i samfunnet sentraliseres, og at mindre lokalsamfunn er påtvunget en standard fra sentralt hold, samtidig som ressurstildelingen også i praksis er bestemt sentralt. Vi kunne like gjerne lagt ned lokaldemokratiet - og det er kanskje også meningen? De mer sentraliserte maktmiljøer ville sikkert ikke sett på det som et problem. Da kunne de heller økt sin egen stadig voksende administrasjon og kuppet enda mer av felleskapets ressurser.

For ønsket fra sentrale hold er jo å slå sammen mindre kommuner mot deres egne ønsker. Målet er stadig mer sentralisering, og stadig mer maktkonsentrasjon.

Demokratiet har feilet. Avgjørelser blir tatt så langt ifra menneskene det gjelder, at sympati og medmenneskelighet ikke lenger spiller inn. Forståelsen for lokale forhold er heller ikke akkurat på topp. Mindre steder blir salderingsposter for maktapparatet. Og fordi en ikke får lov til å utvikle egne systemer i forhold til egne ressurser, blir makten flyttet fra lokalsamfunnet til storsamfunnet.

Vi har tidligere omtalt Ryfastprosjektet her, men oppsummerer kort.

Ny tunell til Strandalandet vil gi minst dobbel så høy pris som eksisterende fergetilbud

Tunell Espedal - Frafjord var bare et lokketilbud for å få Forsand med

Skoleungdom og pendlere blir nå nødt til å kjøre gjennom en lang og eksosfyllt tunell. Turister får ikke lenger se fjordene på vei inn

Busstilbudet skal holdes kunstig lavt for å sikre økonomien i prosjektet, som er avhengig av økt bilbruk

Alle konkurrerende tilbud, eksempelvis fergen mellom Oanes - Lauvik skal bort for å sikre økonomien i prosjektet

Svært mange får økt reisetid og -lengde under et slikt regime

Politikerene var for redde til å ta en folkeavstemming om prosjektet, selv om engasjementet for dette var stort

Saken har blitt behandlet på en slik måte at det kan synes som om politiske beslutningsprosesser går i vranglås når de først er startet. Et av hovedargumentene for prosjektet har vært at det ikke må stanses, fordi for mye arbeid allerede var lagt i det - til tross for en jevn stigning av kostnadsoverslag

Alle politikere som på forhånd lovte kostnader lik dagens fergetakst sitter igjen som enten bevisste løgnere eller som absolutt inkompetente og uten gangsyn

Vel, Forsands Ordfører Ole Tom Guse, har imidlertid forstått det. Selvsagt kan ikke Forsand kommune godta at deres eget samband til omverdenen blir erstattet bare med et fjernt Ryfast. Det vil i praksis isolere kommunen, og drastisk øke reisetid og kostnader for kommunens innbyggere. All bets are off - fordi den pakken Forsand initiellt godtok var en helt annen. Forsand ønsker nå å sikre fergetilbudet over Høgsfjorden, og det støtter jeg 100%. Selv om sentrale myndigheter selvsagt vil motarbeide et slikt forsøk med nebb og klør. Fordi det underminerer økonomien i Ryfast.

Men ennå har vi ikke et diktatur i Norge. Et kommunalt fergeselskap drevet i samarbeid mellom Forsand og Sandnes burde være liv laga. Og vil gi hele regionen et alternativt tilbud til tunell. I det hele tatt vil jeg påstå at å ha en eneste mulighet for kommunikasjon til et såpass stort geografisk område i Ryfylke må sies å være galskap. Men det er altså "nødvendig" for å sikre "storsamfunnets" interesser. Som blant annet går ut på at Ryfylkinger skal løse Stavangers behov for å bedre kommunikasjonen med Hundvåg.

Jeg har et tips til Forsand og Ole Tom Guse. Det er jo slik at all ny samferdsel i distriktet uansett er nær 100% egenfinansiert. Bompenger er jo dagens løsning - fordi vegpengene tydeligvis brukes til andre formål. Det betyr at en strengt tatt ikke har behov for å samarbeide med noen ytre myndigheter. Får en til en gunstig finansiering av tunell til Frafjord - eller enda bedre, bru over Høgsfjord - så er det bare å sette igang. Istedet for å kalkulere med storsamfunnets krav til effektivitet kan en bruke egne ressurser til å bygge lokalsamfunnene sterke. Bedre kommunikasjon til Gjesdal og Sandnes vil ikke akkurat svekke oss lokalt. Snarere tvert imot er dette meget gode investeringer, som gir langvarig og sikker nytteeffekt langt utover det enkelte kommuner så for seg ved å investere i pengekarusellen (Terra). Lokal planlegging og gjennomføring må i fremtiden erstatte den sentraliserte. Fordi enhver er sin egen lykkes smed - men sentrale myndigheter ser mer på de små som sine underleverandører av smedarbeider.

Husk at både Forsand og Strand var vesentlig rikere og viktigere områder i vår fortid enn Stavanger. Det skyldes egeninnsats - ikke underkastelse.

fredag, desember 12, 2008

Tagget

Jeg er blitt tagget av Sigrun.

Reglene er som følger:

1. Du må linke til bloggen som tagget deg.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tag fem andre bloggere, og la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.

Joda, Sigrun har nok en viss peil på at jeg ikke nødvendigvis liker slikt. På en måte så føler jeg at mitt privatliv må skjermes noe, kanskje først og fremst fordi jeg nettopp velger å være samfunnskritisk og - ihvertfall slik jeg selv definerer det - kompromissløs. Jeg har bestemt meg for å alltid si det jeg mener - ingen fingre imellom.

Det er sikkert få andre som kunne fått meg til å være med på et slikt meme. Personlig synes jeg metablogging og koseprat i bloggmiljøet er "for de andre". Sigrun representerer imidlertid alt som er bra innen blogging. Ærlig, viktig, modig, og skrivekyndig. Så jeg innrømmer raskt at jeg føler meg beæret av hennes interesse.

Så - seks (u)interessante ting:

-Som barn ble jeg mobbet for å være en nerd som var flink på skolen. Det tok slutt fordi jeg banket opp "sjefsmobberen" etter en tid. Jeg var nemlig ingen fysisk svak nerd. Var det et "politisk korrekt valg"? Skolen gjorde ingenting. Det virket.

-Hadde ellers en lykkelig oppvekst, husker spesiellt besøkene til morfar og mormor på Jørpeland - de hadde en hage som var et eventyrland. Et epletre var romrakett og hadde plass til en hel gjeng romfarere. En blikkboks med hull var drivstofftank. Jordbæråkeren var tilnærmet endeløs. Og var stand in for ukjente planeter mer enn en gang.

-Jeg eier et replika viking sverd i fullverdig original stålkvalitet. Og kan bruke det.

-Jeg liker å gå på ski - men er så amatørmessig at det nesten er kriminellt.

-Trives godt i naturen. Helst på fjellet. Helst på sommeren. Men har også overlevd snøstorm. Varslet sådan. Jeg er ikke skvetten - subsidiert er jeg gal.

-Har studert historie, religion, filosofi, kriminologi, psykologi - er interessert i fortiana.

Følger ingen regler for reglenes skyld. Det gir en avslappet frihet. Så jeg tagger alle som ønsker det.

torsdag, desember 04, 2008

Fremtiden er geotermisk månelanding


Følgende innlegg er tatt inn i Stavanger Aftenblad, refusert i både VG og Dagbladet (ikke overraskende), og lagt ut på ABC Nyheter under rubrikken borgermeninger. Hensikten er å få frem for et større publikum at det eksisterer alternativer til dagens tafatte satsing på miljø. Min ærlige mening er at dagens regjering satser på festtaler og dårlige liksom-løsninger, noe som både på kort og lang sikt vil gi svært negative - og dyre - effekter for menigmann.

Fremtiden er geotermisk månelanding

Verden står overfor store problemstillinger både når det gjelder klima, miljø og energitilførsel som må løses, eller tas konsekvensene av innen kort tid.

Foreløpig har ingen av de iverksatte tiltakene gitt netto reduksjon av utslipp av klimagasser eller energibruk. Kanskje tiden for store ord er forbi, og tiden for handling er inne? Norge er et land med enorme energiressurser i forhold til folketall. Alikevel har vi i perioder hatt energimangel. Norge er i tillegg et land som snakker seg frem i miljøspørsmål.

Alikevel er 90% av vår energiproduksjon basert på fossile kilder. Mesteparten går til eksport. Vi investerer mindre i bærekraftig energi enn de fleste sammenliknbare land. Allikevel investeres det i hundremillionersklassen i nordsjøen. Hvert år. Korrigert for gjennomsnittstemperatur bruker vi mindre energi per capita enn gjennomsnittet i EU. Mesteparten av denne energien kommer fra CO2-frie og bærekraftige vannkraftverk. Alikevel er det fra politisk hold ønske om at vi skal finne alternativer.

Selv fordeler blir til ulemper i dagens paradigme. Selvmotsigelsene og avmakten står i kø. Et meme er at politikerne nok vil – men tør ikke – fordi de ikke vil få mandat av befolkningen. Til det kan det innvendes at de tiltak som til nå er innført sannsynligvis har liten oppslutning. Det er vel snarere på tross av folkemeningen at en har satset på avgifter, gasskraftverk som øker utslippene, og små investeringer til forskning og utvikling av alternative energikilder. Alle ser at dette ikke har effekt. Det vi trenger er et skikkelig løft, et paradigmeskifte, et Apolloprosjekt.

Den forespeilede ”månelandingen” i form av CO2 håndtering har vist seg å koste. Sannsynligvis mer enn det smaker. Logikken ved å først bygge forurensende gasskraftverk, for så å måtte bruke store ressurser på rensing når alternativ energi faktisk finnes, kan en stille spørsmålstegn ved. Fremtidsrettet er slik teknologi ihvertall ikke. Å pumpe CO2 tilbake i reservoarer skapt ved olje eller gassutvinning er uansett en teknologi som ikke kan implementeres uten at en faktisk har tilgang på slike reservoar. Kina er i dag i sterk vekst, og utslippene øker ukentlig.

Er det for eksempel naturlig å tro at Kina eller andre fremadstormende land noensinne vil ha kapasitet til å håndtere sitt CO2 på en slik måte? Selvsagt ikke. Og det er hva som skjer i større land som er av betydning. Om Norge skulle klare å ha et par gasskraftverk med rensing er i den store sammenheng irrelevant. Forskningsprosjektet BIG CO2 konkluderte nylig med at CO2 håndtering ville spille en svært liten rolle i fremtidige utslippskutt. Å kunne begeistres er en god egenskap, men fortrinnsvis bare når det er grunnlag for det. Vår norske ”månelanding” er i virkeligheten knapt en buddsjettferietur til Legoland.

Det vi trenger er åpenbart, men vanskelig å få øye på opp i oljerusen, som ennå ikke har gitt seg, selv om norsk produksjon faller, Norskehavets ressursestimat har blitt senket en rekke ganger og Peak Oil sannsynligvis allerede er nådd på verdensbasis. Å tro at fossilenergi er en evigvarende ressurs er det vel snart bare Helge Lund som makter. Et paradigmeskifte må komme før eller siden.

Mange land satser nå på Geotermisk energi. En MIT studie konkluderte i fjor med at geotermisk energi er meget lovende som fremtidens energikilde, både økologisk, økonomisk – og både på kort og lang sikt. Fremtiden er med andre ord allerede her. Nye boreteknikker, basert på spallasjon, boring ved hjelp av varme, er allerede utviklet, og lover betydelig raskere og billigere resultater enn tradisjonelle teknikker. Enhanced Geotermal Systems (EGS) eller Hot Dry Rock (HDR) brønner kan bygges ut over store deler av verden, inkludert Norge, og vil i prinsippet kunne erstatte all fossilenergi over tid. Slike systemer henter varmeenergi opp fra dype berglag, og kan drive turbiner for el-produksjon, i tillegg til fjernvarmeanlegg, ved at det pumpes ned vann, som varmes opp til damp flere kilometer under bakken. Alt går i et lukket system, og utslippene er null. Slike anlegg gir "baseload" elektrisitet, 24 timer i døgnet. Og er uavhengig av vær og vind, og derfor langt mer effektive enn vind- og solbasert energi.

Antallet slike systemer er bare begrenset av investeringsviljen, da bakkeanleggene og naturinngrepene er langt mindre enn for eksempel ved vannkraftutbygging. Anleggene kan plasseres nær industri eller befolkningssentra, noe som reduserer behovet for kostbare el-nett og reduserer tap under overføring. De initielle investeringer ved geotermiske anlegg kan sammenliknes med investeringene ved vannkraft, høye i utgangspunktet, men med små vedlikeholdskostnader, høy effektivitet og ingen kostnader til brennstoff. Skal Norge fremstå som en energinasjon i fremtiden, kan dette være veien å gå.

Alternativet er stagnasjon, eller satsing på mindre effektiv energiproduksjon med større naturinngrep og med store vedlikeholdskostnader. Vindmøller er for eksempel både store, behøves i stort antall, og gir ustabil produksjon, mens biodrivstoff konkurrerer med matproduksjon, er lite effektivt, og har allerede ført til ødeleggelse av verdifulle ressurser i utviklingsland. Atomkraft er både dyrt og gir uoversiktlige fremtidige miljøproblemer i form av avfall. Solenergi virker bare på dagtid, og er uansett best egnet i mer solrike strøk.

Norge opplevde en boom når vi bygget ut vår vannkraft. Oljå var en like stor revolusjon, selv om den skapte store miljøproblemer og var en ikke-fornybar ressurs. Vi trenger i dag en ny revolusjon, et nytt paradigmeskifte. De nødvendige investeringene vil selvsagt være store i utgangspunktet, men slike store investeringer har vi tatt på oss før. I stedet for å se problemer, må vi se muligheter. Vi må tørre å nok en gang ha visjoner. At slike visjoner vil kunne sikre fremtiden, samtidig som de løser vår tids største problem, utslippene av klimagasser, må ses på som en bonus. Vi eksporterer i dag store mengder energi i form av olje, gass og elektrisk kraft.

Europa vil også i fremtiden være nettoimportør av energi. Geotermisk energi gir oss muligheten til å slå mange fluer i en smekk. Vi kan bidra til å løse klimaproblemene, vi kan fase inn en ny næring som kan erstatte oljeindustrien som ubønnhørlig vil måtte reduseres i takt med fallende produksjon, vi kan sikre egen forsyning av bærekraftig energi, sikre egen industri, og vi kan fase inn større salg av ren el-kraft til Europa i takt med at olje- og gassproduksjonen synker. Dette bør være vår månelanding – vårt Apollo-prosjekt.

lørdag, november 29, 2008

Stortingslønn


Men så en dag gik jeg op til ministeren og sagde:
Du der - få lige fødderne ned og ta' hatten af!
Mand kan du ikke se at det hele er ved at gå
fuldstændig agurk?!

Så hvad gør vi nu din gamle skurk?

Men han grinte bare og sagde:
Dig, du kan sgu gå fanden i vold!
Så det gør vi nu, lille du.


Inge Lønning(H) og Karl I. Hagen(FrP) mener stortingsrepresentanter fra SV bør gå ned i lønn fordi SV konsekvent stemmer mot lønnsforhøyelse på Stortinget.

Og beviser med det at de tenker på barnehagenivå...

Fordi denne type argumentasjon ligger på linje med "
Hvis du ikke er fornøyd med tilstanden i landet, kan du flytte". Slikt ser vi jo fra tid til annen, fordi mange ikke ennå har forstått at det er en plikt for ethvert tenkende menneske å argumentere imot urimeligheter, i tillegg til å være en forutsetning for demokratiet. Men demokrati er jo idag definert som flertallsdiktaur - så da så...

Så langt en klarer det, prøver man å fordumme allmennheten med ulogisk, uetisk og propagandamessig løgn.

Problemstillingen ligger egentlig ikke i at noen ønsker høyere lønn og andre ikke. Problemtillingen ligger i at Stortingets flertall bevilger seg konsekvent større lønnsøkninger og bedre frynsegoder enn den ordinære utviklingen i samfunnet ellers. Bukken og havresekken er etterhvert en oppbrukt analogi, men er ikke desto mindre relevant i denne situasjonen. Stortinget har gang på gang - år etter år, vist at de ikke er istand til å være objektive i sin vurdering av egen innsats og verdi. Det er ikke annet å vente. Men problemet bør uansett tas alvorlig.

Eneste løsning er at stortingslønn og goder kobles til et gjennomsnitt - for eksempel gjennomsnittlig lønn i industrien. Dermed vil lønnen øke i takt med utviklingen ellers i samfunnet, og vi slipper at grådigheten tar overhånd. Istedet legges det til incentiver for å styre landet på en fornuftig måte.

Og dette burde de folkevalgte være fornøyd med. Et alternativ er selvsagt at de lønnes etter innsats. Men det tviler jeg på at de kan leve av...

søndag, november 23, 2008

Bank - bank. Noen hjemme?

"These capitalists generally act harmoniously and in concert to fleece the people, and now that they have got into a quarrel with themselves, we are called upon to appropriate the people's money to settle the quarrel."

Abraham Lincoln, speech to Illinois legislature, Jan. 1837

- - -

Rothschild Brothers, Bankers,

London, June 25th, 1863.

Messrs. Ikleheimer, Morton, and Vandergould,
No.3 Wall St., New York, U.S.A.

Dear Sir:

A Mr. John Sherman has written us from a town in Ohio, U. S. A., as to the profits that may be made in the National Banking business under a recent act of your Congress, a copy of which act accompanied his letter. Apparently this act has been drawn upon the plan formulated here last summer by the British Bankers Association and by that Association RECOMMENDED TO OUR AMERICAN FRIENDS as one that if enacted into law, would prove highly profitable to the banking fraternity throughout the world. Mr. Sherman declares that there has never been such an opportunity for capitalists to accumulate money, as that presented by this act, and that the old plan of State Banks is so unpopular, that the new scheme will, by contrast, be most favorably regarded, notwithstanding the fact that it gives the National Banks an almost absolute control of the National finance. 'THE FEW WHO CAN UNDERSTAND THE SYSTEM,' HE SAYS, 'WILL EITHER BE SO INTERESTED IN ITS PROFITS, OR SO DEPENDENT OF ITS FAVORS THAT THERE WILL BE NO OPPOSITION FROM THAT CLASS, WHILE ON THE OTHER HAND, THE GREAT BODY OF PEOPLE, MENTALLY INCAPABLE OF COMPREHENDING THE TREMENDOUS ADVANTAGES THAT CAPITAL DERIVES FROM THE SYSTEM, WILL BEAR ITS BURDENS WITHOUT COMPLAINT AND PERHAPS WITHOUT EVEN SUSPECTING THAT THE SYSTEM IS INIMICAL TO THEIR INTERESTS.'

Please advise fully as to this matter and also state whether or not you will be of assistance to us, if we conclude to establish a National Bank in the City of New York. If you are acquainted with Mr. Sherman (he appears to have introduced the Banking Act) we will be glad to know something of him. If we avail ourselves of the information he furnished, we will, of course, make DUE COMPENSATION."

"Awaiting your reply, we are

"Your respectful servants,

"ROTHSCHILD BROTHERS."

- - -

Dette brev er påstått å være en forfalskning av enkelte historikere. Det er i så fall på mange måter irrelevant, fordi det beskriver i detalj hva som er kjent at de facto hendte. Mange var klar over utviklingen, ikke minst Lincoln:

"We may congratulate ourselves that this cruel war is nearing its end. It has cost a vast amount of treasure and blood. . . . It has indeed been a trying hour for the Republic; but I see in the near future a crisis approaching that unnerves me and causes me to tremble for the safety of my country. As a result of the war, corporations have been enthroned and an era of corruption in high places will follow, and the money power of the country will endeavor to prolong its reign by working upon the prejudices of the people until all wealth is aggregated in a few hands and the Republic is destroyed. I feel at this moment more anxiety for the safety of my country than ever before, even in the midst of war. God grant that my suspicions may prove groundless."

Letter from Abraham Lincoln to Col. Wm. F. Elkins, Nov. 21, 1864.

"Government possessing the power to create and issue currency and credit as money and enjoying the right to withdraw both currency and credit from circulation by taxation and otherwise, need not and should not borrow capital at interest as a means of financing governmental work and public enterprise. The Government should create, issue, and circulate all the currency and credit needed to satisfy the spending power of the Government and the buying powers of consumers."

"Capital has its proper place and is entitled to every protection. The wages of men should be recognized in the structure of and in the social order as more important than the wages of money."

"Money possess no value to the State other than that given to it by circulation."

Abraham Lincoln. Likvidert 14. april 1865.

Verden har siden vært kontrollert av gjeld.

"We are opposed around the world by a monolithic and ruthless conspiracy that relies primarily on covert means for expanding its sphere of influence; on infiltration instead of invasion, on subversion instead of elections, on intimidation instead of free choice, on guerrillas by night instead of armies by day. It is a system which has conscripted vast human and material resources into the building of a tightly-knit highly efficient machine that combines military, diplomatic, intelligence, economic, scientific, and political operations. Its preparations are concealed, not published. Its mistakes are buried, not headlined. Its dissenters are silenced, not praised. No expenditure is questioned, no rumor is printed, no secret is revealed."

John F. Kennedy. Likvidert 22. november 1963.

Nytt Apollo prosjekt


Ex Luna Scientia

John F. Kennedy
startet amerikanernes vei mot månen, en vei som ledet frem mot Apollo prosjektet, med ordene: "
We choose to go...not because it is easy, but because it is hard, because that goal will serve to measure and organize the best of our energies and skills, because that challenge is one that we are willing to accept, one we are unwilling to postpone, and one which we intend to win."

Barack Obama har brukt navnet Apollo om sitt miljøprosjekt for USA. Et prosjekt som går ut på en storstilet satsing på miljøvennlig energi, som er basert på å gjøre landet mindre avhengig av olje, og å potensiellt skape et paradigmeskifte på alle sektorer i samfunnet. Enorme muligheter, ny sysselsetting og ekstrem reduksjon i menneskelige utslipp av klimagasser og giftstoffer kan bli resultatet av denne satsingen.

En satsing som får Kyoto-landenes satsing på kvoter og liksom-løsninger til å blekne, og som får Norges satsing på gasskraft og rensing - som ingen har råd til - til å stå frem i grellt relieff mot denne visjonen som like tafatt og irrasjonellt som republikanernes plan om å: "
Drill- drill - drill".

Intelligens og vett har med andre ord igjen blitt tryllet frem i asken av Bush-administrasjonens griskhet, idioti og endeløse inkompetanse.

Kritikere mener det blir en kamp. At all industri og alle maktmiljøer vil motsette seg en slik plan. Og det er sikkert riktig. Alikevel vil folket se at tiden er inne for å handle med klokskap, og om nødvendig skyve tilside og kastrere eksisterende maktmiljøer. De har hatt sin tid, og resultatet av deres dominans er ikke pent.

I utgangspunktet skal nå 150 milliarder dollar pøses inn i ny teknologi og nye satsinger. Dette skal skape over 5 millioner arbeidsplasser innen grønne teknologier alene. Obama følger altså Kompromissløse meningers oppskrift, både penger og menneskelig kapital MÅ penses over i satsingen. Å lappe på det eksisterende vil aldri være nok og vil heller aldri gi resultater.

"The engine of economic growth for the past 20 years is not going to be there for the next 20. That was consumer spending. We turbocharged this economy based on cheap credit. Now a new turbocharger is required, and there is no better potential driver that pervades all aspects of our economy than a new energy economy".

Igjen viser Obama at han har visjoner, og forstår virkeligheten, istedet for å virre rundt i avmakt og spre usannheter. Billig kreditt, pengepolitikk basert på inflasjon og vekst uten fotfeste i reelle verdier var, og er ennå verdens paradigme. Det er hverken sosialisme eller kapitalisme som skapte problemene, fordi begge sider har fyrt under bålet som om det ikke fantes en regnskapets time - som om morgendagen aldri kom.

Men gårsdagens feige politikere - kjernen i problemstillingen - kan ikke innrømme dette. Nye koster kan derimot det. Og Obama viser et mot som ingen annen politiker har vist på svært lenge. Men paradigmeskiftet kommer ikke uten kamp. Obamas politiske maktbase vil være under konstant press. Ingen midler vil bli skydd for å beskytte det etablerte.

Nå mangler det bare at Obama vil ta et oppgjør med sentralbanken og den skjevfordelte pengepolitikken også. Hvis han har guts til det kan vi bare håpe på at han ikke ender opp med flere likheter med Kennedy.
Executive order 11110 forblir nok begravet.

Her oppfordrer jeg til egenstudier. Kunnskap er makt.

lørdag, november 22, 2008

Kameler på billigsalg



Så lenge kameler er på tilbud er det bare å kjøpe så mange man kan.

Det skal ikke mer til enn en ministerpost og litt regjeringsmakt for å hjernevaske selv SV-ere. Kristin Halvorsen snakker nå tvert imot det en skulle anta var hennes egen overbevisning, fordi hun nå er blitt ansvarligTM nok til å innse at samfunnet er avhengig av forbruk.

Dette skulle indikere at SV's offisielle politikk er basert på en alvorlig sinnsforstyrrele. Nemlig illusjonen om at fotformsko og rødvin blandet med diffuse tanker er nok til å skape ideer som kan overstyre virkeligheten.

I en verden styrt av fornuft, ville alle SV-ere idag forlatt partiet. Fordi det er så klart at det ikke finnes vilje eller mulighet til å forandre verden i partiet. Når det kommer til stykket, så er alt bare tomprat. Enten så er ikke ideene gjennomførbare i praksis, og dermed irrelevante, eller så er det slik at partiet har blitt fanget av ønsket om makt og dominanse, og derfor ikke ønsker forandringer.

Og nå forventer kanskje de fleste at en erklært libertarianer vil si at det er SV's ideer som er ugjennomførbare. Og det er riktig.

Men grunntanken om at samfunnet bør endres er korrekt. En forandrer imidlertid ingenting ved å tenke små tanker som legges bort så snart virkeligheten viser seg. Selvsagt bør forbruksmønsteret vårt endres. Og selvsagt bør fordelingen av ressursene i samfunnet endres. Men slikt skjer ikke ved å tenke gode tanker. Slikt skjer ved å forstå hva som skjer, hva som er problemet, hva som er den underliggende årsaken til at TESDE (Ting Er Som De Er).

Og den underliggende årsaken er ikke at mennesker må ha ressurser for å leve. Så å tyne skatter og avgifter ut av folk for å senke forbruket VI (Virker Ikke). For det eneste en oppnår er å øke MK (marginalitetskravet), og det fører til at flere og flere blir utsatt for et fysisk og psykisk press for å være med på KFTP (Karusellen For å Tjene Penger), og det favoriserer selvsagt bare de med TTNP (Tilgang Til Nye Penger), som regel er dette de som allerede har TTSK (Tilgang Til Stor Kapital)

Og det fører igjen til at det er mer lønnsomt å FP (Flytte Penger) enn å SV (Skape Verdier - må ikke forveksles med partiet som ikke vil skape verdier).

Når det er mer lønnsomt å FP enn å SV vinner de med TTNP, og alle forsøk på å skape et godt samfunn for alle VI, fordi MK skaper fattigdom og favoriserer de med TTSK. TESDE uavhengig av ville ideer og ønskedrømmer.

Og DET er vanskelig å forstå?

Løsningen? Vær vennlig å forstå at staten alltid har ført en pengepolitikk som favoriserer de rike. Vær vennlig å forstå at så lenge dette systemet er operativt, nytter det ikke å snakke om rettferdig fordeling. Vær vennlig å forstå at pengepolitikken legger opp til evig vekst. Vær vennlig å forstå at å snakke om å begrense vekst da er å foreslå at vi skal tyne de fattige.

Vær vennlig å forstå at de underliggende mekanismene i samfunnet umuliggjør enhver form for SV-politikk. Så driter en seg ikke ut ved å finne ut at det ikke funker og ønske det motsatte når en kommer i posisjon.

Gode venner, ta på fotformskoa og drikk en flaske (eller ti), og forstå at samfunnet aldri endres ved å videreføre det gamle.

fredag, november 21, 2008

Russland gratuleres

...med norges valg av jagerfly.

Et jagerfly som egentlig ikke er et jagerfly i det hele tatt, og ihvertfall ikke en interceptor. Med betydelig mindre hastighet enn selv eldre russiske design, og med dårligere egenskaper enn de nyeste Sukhoi, med unntak av sine stealth egenskaper.

Egenskaper som ikke betyr "usynlig på radar", men "vanskelig å se på radar".

Det morsomme er at russerne nå får en helt ny lekegrind i nordområdene til å enten:

a) Leke med oss for å se hvor interessant det blir for oss at våre avskjæringsforsøk skjer ETTER at de allerede er dratt hjem igjen.

b) Studere på nært hold over lengre tid hvordan amerikansk stealth teknologi kan overvinnes, slik at nye radarsystemer kan installeres i ikke-stealth fly med bedre egenskaper.

Sannsynligvis blir begge "lekene" interessante.

I tillegg kan nevnes at russiske fly er utstyrt med radiorør-teknologi som gjør dem 1000 ganger mindre følsomme for EMP effekter enn vestlige fly.

Hvis ikke det sier litt om strategien, så vet ikke jeg.

Valget vårt ble som forventet, og er skreddersydd for at Norge skal delta i flere utenlandsoperasjoner mot bakkemål, ikke forsvar av vårt eget land.

Men det viktigste er vel at folk flest TROR vi har forsvarskapasitet.

Tillegg: Utdrag fra diskusjon omkring F-35 i RCAF (Royal Canadian Air Force)

"The F-35 is being built and will be flown in conjunction with the help of a number of allies. European countries, which are eager to get their hands on the F-35, may not have fully functional, multi-role aircraft until 2016. The problem is due to the fact that software modules required to make the plane a competent air-superiority fighter are not yet complete and won't be until 2016 at the earliest."

Håper noen har fortalt dette til Jens!

onsdag, november 19, 2008

Dyr i bur får hjerneskade

Som et tillegg til mitt innlegg om pelsbransjen ønsker jeg å påpeke at det ikke er slik at en uten videre kan akseptere at det å ha dyr i bur er akseptabelt - SELV om dyrene ikke skulle lide fysisk overlast. Dette betyr i klartekst at bransjen aldri kan betraktes som akseptabel med mindre en går bort ifra bur-konseptet totalt. Noe som sannsynligvis (men ikke nødvendigvis) umuliggjør lønnsomhet.

Det er nemlig slik at det i lengre tid har vært kjent at forskjellige typer dyr har forskjellige behov i forhold til areal og stimuli. Desto mer intelligent et dyr er, desto større er sjansen for direkte hjerneskade, kjedsomhet, repetitive stereotypier i adferd, mistrivsel og sykdom. Rovdyr, eksempelvis rev og mink er spesiellt utsatt, fordi de fra naturens side krever større stimuli enn mindre utforskende dyr som eksempelvis kaniner.

Alikevel er det selvsagt slik at alle dyr, inkludert kaniner og gnagere generelt, har behov for stimuli. Rotter har eksempelvis behov for vesentlig større stimuli og bevegelsesfrihet enn de får i typiske laboratoriebur. Dette er en nå blitt oppmerksom på, og muligheten for abnormal utvikling hos laboratoriedyr er ansett som en mulig påvirkning av dyrenes fremprovoserte reaksjoner. En kan ikke stole på resultatene, fordi forsøksdyrene rett og slett i utgangspunktet er hjerneskadde av forholdene, og reaksjoner på kunstige stimuli må derfor antas å være påvirket av dette.

All forskning på adferd basert på laboratoriedyr er dermed potensiellt uten verdi.

Alikevel drives slik forskning fremdeles uten tanke for slike forhold. Penger og prestisje er vel viktigere enn etterrettelighet, fornuft og ærlighet. Som i sum definerer menneskets vesen på en ypperlig måte.

lørdag, november 15, 2008

Skam - Skam - Skam!


Uten Grenser har en meget god omtale av det som ikke kan betraktes som annet enn nok en av de talløse årsakene til at vi mennesker innerst inne bør skamme oss. Vår lempfeldige behandling av dyr. Kompromissløse meninger har også tatt opp emnet tidligere, jeg vil denne gang kommentere et aspekt opp i alt dette som bør gi oss alle noe å tenke på - fordi det på en glimrende måte illustrerer at vi ikke kan stole på de etablerte beslutnings- og maktmiljøer overhodet.

Nettverk for dyrs frihet, har reist rundt for å dokumentere forholdene på mink- og revefarmer gjennom flere måneder. De skal ha en stor takk for dette viktige arbeidet. Det de har avdekket er - som forventet - at dyr holdt i bur der de knapt kan snu seg ikke har det bra. Det burde ikke komme som en overraskelse på noen.

Alikevel gjør det det. Politikere er like overrasket som om månen skulle ha falt ned. Forskermiljøene likeså. Norske forskere mener nemlig offisiellt at rev i bur ikke har det verre enn andre husdyr. Dette er skremmende. Det er så skremmende at det faktisk overskygger til og med det faktum at vi rutinemessig torturerer dyr - med statsstøtte...

For enhvert menneske med alminnelig intelligens kan forstå at for eksempel sauer på beite, kyr og hester - oftest med flere mål til rådighet - selvsagt har det bedre enn et dyr i et lite bur. I alle tilfeller er dyrene fanget. Men en kan ikke sammenlikne forholdene. Hvis forskerene mener en kan det bør allt husdyrhold opphøre med umiddelbar virkning, fordi det så soleklart er dyrplageri å sperre inne et dyr slik at det ikke har andre bevegelsesmuligheter enn å gå i ring rundt seg selv. Ved å sammenlikne slikt spiller forskerene seg helt ute på sidelinjen. De beviser med all tydelig klarhet at de ikke har den fjerneste idè om hva de snakker om.

De er statens papegøyer. De er kjøpt og betalt. De har null integritet. Og vi kan aldri stole på et ord de sier.

Det er den kvalmende sannhet. Disse forskermiljøene kunne like gjerne vært ansatt av Geheime Staatspolizei i en annen tid og i en stat vi tror vi ikke likner.

Alikevel skriver de sine rapporter. Leverer inn sine betraktninger. Skriver under på ting som hvis de hadde et snev av fornuft aldri ville kunne betraktes seriøst. Tar dataene de får seg presentert som god fisk uten å sette spørsmålstegn ved noe. De er kjøpt og betalt. Sannsynligvis ubotelig hjernevasket til å tjene statsmakten. De må være det. For slik kynisme finnes sjelden naturlig i et så stort antall mennesker. Slik absurditet må fremdyrkes. Og utdanningsmiljøene har tydeligvis gjort en glimrende jobb i så måte.

Dette burde skremme oss like mye som vi bør ta del i den nasjonale skam.

# Nær 70% av revefarmene og over 21% av minkfarmene hadde bur som var ulovlig små.

# På over 42% av revefarmene og 46% av minkfarmene ble det funnet skadde dyr, med blant annet avbitte lemmer, brukne bein og skader på øyne, tannkjøtt og labber.

# Det ble funnet dumpede skrotter på 22% av pelsfarmene. På en av farmene ble det funnet en halvveist oppspist revevalp hengende fra et gjerde.

# Over 80% av revefarmene bryter forskriften om innredning i burene ved å ikke ha kasser til alle dyr.

# 83% av pelsfarmene hadde et uakseptabelt eller mangelfullt renhold i burene, i strid med pelsdyrforskriftens §8. Svært graverende forhold ble fotografert ved en rekke farmer.

# 99% av pelsfarmene er anlagt i strid med pelsdyrforskriftens §3 om tilstrekkelig avstand mellom pelsdyrhus for å hindre spredning ved eventuell brann.

Og slik fortsetter det. Men selv om loven blir opprettholdt til punkt og prikke er denne næringen aldri i nærheten av å være annet enn en skamplett. Skam - Skam - Skam!

Hele pelsbransjen er skammelig.

Tillegg: Pelsdyrnæringen anklager nå aktivistene for å ha bidratt til spredning av den tapsbringende mink-sykdommen plasmacytose. Eller det vil si, de sier at aktivistene "kan" ha bidratt til slik spredning. Dette er begredelig, og viser hvor lite seriøs bransjen er. Fakta er at aktivistene HAR tatt forhåndsregler, men fakta er også at det er nettopp de dårlige forholdene med usanitære bur og altfor tette bestander på altfor små områder som skaper grobunnen for sykdommer i utgangspunktet.

Alt dyrehold som er vesentlig utsatt for sykdom er per definisjon i ubalanse. Dette gjelder for eksempel oppdrettsnæringen for fisk som er totalt avhengig av tung medisinering, og selvsagt også pelsdyrnæringen. Det er et velkjent faktum at alle arter, inkludert mennesket, er utsatt for sykdom og epidemier ved for stor befolkningstetthet. At næringen er så utsatt for sykdom at besøkende mennesker (og en skulle anta dyr) med stor sannsynlighet kan bringe med seg sykdom bør være nok en spiker i pelsdyrsnæringens likkiste.

torsdag, november 13, 2008

Allemannsretten spises opp


Allemannsretten er godt forankret i norsk tradisjon. Noe vi faktisk burde være stolte av. Anerkjennelsen av at ingen eier naturområder a priori, og at retten til å bruke slike områder er lik for alle, fattig som rik.

Men denne biten av kaken er også iferd med å spises opp. Og som vanlig sover saueflokken. Men det er ikke ulvene disse sovende sauene skal være redde. Ulven er stolt. Den er vill. Den er ekte. Nei, saueflokken jeg snakker om er selvsagt menneskeflokken. Som er langt verre enn en flokk av sauer. For sauer har også stolthet. Villhet. Og ekte saueflokker har ledere som er kloke. At vi mennesker har temmet dagens sauer, tatt fra dem deres villskap og deres klokskap - slik som vi har temmet oss selv - forandrer ikke dette grunnprinsipp.

Vi er så temmede, så kuede, at vi ikke lenger har et snev av ekthet igjen. Derfor blir vi rundlurt gang på gang av de eiesyke. De som daglig tilraner seg mer og mer til egen fordel. Siste skanse er allemannsretten. Idet den forsvinner er intet menneske fritt noe sted. Da eies vår verden av de grådige. Da er vi fanget i våre områder av tilrettelagte og kontrollerte urbaniserte reservater. Og bare allernådigst slippes vi ut - for en pris.

Allemannsretten spises opp av de grådige. Og indrefiletene går selvsagt først. Eksemplene er mange. Jeg vil kort nevne to eksempler, Sirdal og Prekestolen.

Taktikken er enkel. Først tar man seg tilrette på et i utgangspunktet fritt område. Man lager parkeringsplasser, lager løyper eller sti. Og så klager man over at det å lage løype eller sti koster penger, og at man derfor må kreve inn avgifter. Så har man plutselig fått "eierskap" over store naturområder, og kan forvalte disse etter eget forgodtbefinnende. Og vi faller for det. Gang etter gang. Etterhvert som de beste naturopplevelsene på denne måten blir privatiserte mister allemannsretten sin styrke. Gradvis tappes den for blod. Til den en dag er uten mening.

I Sirdal forvaltes nå parkeringsplasser og løyper som om de skulle være ren business. Og det er det sikkert også. Både for "byassene" som kjøper opp fjellheimen stykke for stykke, og for kommunen som ønsker sine tretti sølvpenger. Selv om allemannsretten er klar. Om noen legger ut penger på å lage en løype i et område som i utgangspunktet er fritt, har man selvsagt ingen rett til å kreve noe som helst. Nada. Men Ola og Kari Dunk er selvsagt så hjernevasket med avgiftsveldet i alle himmelretninger ellers, at slikt ikke synker inn. Avgift for å puste? Ok. Seriøst, en hadde sikkert ikke reagert. Tross alt puster vi jo ut CO2 og sikkert det som verre er.

Ved Preikestolen er all adkomst kuppet av Preikestolhytta, eid av Stavanger Turisforening - som selvsagt kuppet alle lokale interesser for lenge siden. Preikestolen ligger da i Stavanger? Hæ? Ikke det? Nei, den gjør nok ikke det. Selv om storbyen gjerne tar æren for denne naturlige attraksjon i Strand/Forsand. Over fjorden. Langt over fjorden.

Turister og lokalbefolkningen må nå betale 60 kroner (sist jeg sjekket) for adkomst til denne naturperlen. Rett og rimelig? Veien opp har i tillegg fått kjettinggjerder for å unngå at noen faller for fristelsen til å parkere et stykke ifra, slik at man i praksis sluses inn på privat område. Stavanger Turistforening eier selvsagt veien også? Nei, de gjør nok ikke det, men selvsagt finnes det gode argumenter for å unngå kaos langs veiene. Og alternativet er altså monopol på naturen. En har også tatt seg tilrette (helt lovlig selvsagt) nedover mot Refsvatnet slik at denne perlen også med tid og stunder kan stenges for tosker som trodde allemannsretten betød noe. Ny turisthytte er sponset av Skagenfondene. Fortrinnsvis med "nye" og billige penger må en anta.

Det heter i friluftsloven:

Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

Og selvsagt finnes fremdeles retten til ferdsel. Denne retten har bare fått en prislapp. PS. Husk å ta med appelsin og kvikk-lunsj. Og bankort.

Tillegg: Selvsagt er til og med friluftsloven en bløff. Drit i hva hensikten med den er. Ikke tro at Staten øser ut av sin natur i sin godhet. Tror du det er hjernevasken total. Poenget er at ingen - ikke engang staten - bør få eie jorden. Den er som kjent bare til låns.

onsdag, november 12, 2008

Det ultimate paradigme - Vi står på avgrunnen


Mens overklassen svindler folk flest daglig er dette så vanlig at ingen bryr seg. Dem om det. Våre politikere svindler oss også uten å fortrekke en mine. Personlig synes jeg alle radikale miljø, i alle fargekombinasjoner, burde få øynene opp og kjempe imot de virkelige problemstillingene istedenfor de don Quijotiske vindmøllene som hamres daglig. Vindmøllene kan vente.

En burde ihvertfall bry seg med den aller største svindelen som vi står overfor i moderne tid. En svindel som vil gi overklassen milliardutbytte og sikre deres pensjonistilværelser og sannsynligvis deres barn i flere generasjoner fremover. Denne svindelen er oljeøkonomien. En økonomi som i stor grad er skjermet fra reell konkurranse, som forurenser mer enn alle innbyggere i landet tilsammen, som binder opp enorme menneskelige og økonomiske ressurser, og som garanterer en absolutt økonomisk og energimessig kollaps når dansen rundt denne gullkalven tar slutt.

De rødgrønnes løgner om karbonfangst er avslørt. Oljeindustrien får alikevel fortsette sin avsindige vekst - selv om de ansvarlige vet meget godt at dette er en garanti for en fremtidig krise. Ikke bare miljømessig, men også økonomisk. En må anta at dette skyldes enten absolutt inkompetanse eller som Black Adder ville sagt det -
a plan so cunning you could brush your teeth with it.

136 milliarder skal investeres i oljeindustrien neste år. Ny rekord.

-
Ser vi ytterligere framover i tid, er næringens største utfordring likevel utsikter til rask produksjonsnedgang få år fram i tid. Dette krever handlekraft hos våre politikere, sier Bjørn Harald Martinsen, fagsjef økonomi i Oljeindustriens Landsforening. Han håper selvsagt på enda mer investeringer, enda mer leting etter det som er anerkjent som vårt største problem i moderne tid - bruken av fossilenergi.

Alle fagøkonomer har for lengst forstått at for å tjene store penger må man posisjonere seg slik at man står midt i pengestrømmen. Dette er å tjene penger the easy way. Bare idioter tjener penger annerledes i den kontrollerte økonomi.

Produksjonsnedgangen vil imidlertid uansett komme. Uavhengig av alt annet vi gjør. Denne generasjons overklasse er imidlertid en gjeng tullebokker som er såre fornøyd bare de redder seg selv og sine. All virkelig satsing på alternative teknologier og fornybar energi vil være nytteløst å gjennomføre så lenge de sitter ved roret.

Tiden for politisk korrekt forståelsesfull debatt og kompromisser er for lengst forbi. Vend systemet ryggen.

Ungdommen svindles mest

Alle er lurt - men de unge er aller mest lurt. Slik har det vært lenge. Og overklassen ler rått av vår uforstand.

lørdag, november 08, 2008

Pengemarkedet svindler deg


Før trodde jeg kapitaleierne var mer intelligente enn sosialister, (dog stort sett mindre empatiske) fordi sosialister tydeligvis aldri forstod poenget med pengepolitikk. Så kom jeg til at sosialister flest stort sett ikke ville forstå, fordi kapital er kapitalismens "eiendom", og derfor "farlig". De dominerende maktmiljøer innen sosialismen har imidlertid forstått dette, og brukt det bevisst i alle år. Svindelen gir nemlig Staten store fordeler. På samme måte som det gir kapitalforvalterne og kapitaleierne enorme fordeler. De eneste som taper er lønnsmottakere.

Den uhellige allianse av kapitaleiere og staten er derfor den vinnende part. Alltid. Og det er en grunn til at ingen skole lærer "allmuen" om hemmeligheten bak svindelen.

En svindel som nå for enhver pris må dekkes over, slik at folk flest ikke forstår at denne politikken står bak både den økonomiske sprekken vi har sett i verden idag, samt pusher evig, uhemmet vekst uten bærekraft og stjeler vanlige menneskers egenkapital og pensjonsinvesteringer. Og alle på rett side av svindelen ler hele veien til banken. Bokstavelig talt.




Ryfast, bompenger og miljøvern


(Innlegg i "Strandbuen" publisert 07.11.08)

Ordfører Tom Guse vil sponsa elbil til Forsands pendlere. Det synes jeg er fornuftig, for Ryfast kan fort komme til å bli et stengsel for vanlige folk snarere enn en forbedring i samferdsel på grunn av høy pris. At økonomien i prosjektet blir forverret av en slik utvikling er selvsagt, men med så høye dagspriser en opererer med er det helt naturlig med tilpasning til forholdene. Det skjer på ethvert annet område i samfunnet, og om dette skulle være spikeren i kista for ryfast, så viser bare dette at prosjektet ikke har livets rett.

I det hele tatt burde en legge forholdene enda bedre til rette for miljøvennlig transport gjennom tuneller, fordi eksos er, og alltid vil være et problem med bensin og dieselbiler i slike lange tuneller. Jeg vil oppfordre alle berørte kommuner å legge forholdene til rette for mer miljøvennlig bilbruk, og en storstilet satsing på kollektivtransport. Er dette inkompatibelt med tunell, får vi heller bygge bro. Dette får en til i alle andre land, og vi kan vel ikke være så inkompetente her i Norge at ikke slikt kan vurderes som seriøst alternativ.

Ifølge politiske festtaler er fremtiden miljøvennlig. Vi ser lite til det foreløpig, men hører desto mer om avgifter og forslag om forbud mot eldre biler. Slikt er selvsagt samfunnsøkonomisk uforsvarlig, all den tid utslippene fra produksjon av nye biler også er høye. Overgang til elbiler har også flere problemstillinger, blant annet at batteripakkene er et miljøproblem i seg selv, og at de er kostbare. Levetiden på selve batteriene er også kortere enn levetiden til bilen. Eiere av elbiler kan derfor "plutselig" få store ekstrakostnader med bilen. Praktisk kjørelengde er begrenset, særlig om vinteren, da mye strøm går med til oppvarming. Lading må dessuten skje over et lengre tidsrom. Dette gjør elbiler foreløpig bedre egnet til småturer enn praktisk bilkjøring.

Et alternativ som ingen til nå har sett på er muligheten til å ombygge bensinbiler til hydrogenbiler. Dette er fullt ut mulig, og gjøres kommersiellt av flere selskap i California, USA. Hovedkostnaden ved dette er hydrogentanken, som spesiallaget fra USA koster om lag 30 000 kroner eksludert frakt, men inkludert hydrogengodkjente ventiler. Dette må vi da kunne produsere også i Norge, og om nødvendig bruke et sett av mindre tanker til hver bil. Data fra USA viser at slike biler får noe mindre effekt enn bensinbiler, 85% av hestekreftene bevares dog – først og fremst er effektnedsettelsen grunnet at hydrogen krever mer luftblanding enn bensin, noe som i seg selv løses greit på stempelmotorer spesialbygget for hydrogen, der effekten kommer opp i 125% større effekt enn for tilsvarende bensinmotor. Hydrogen brukt i stempelmotorer er med andre ord i prinsippet mer effektivt enn både bensin og diesel, og kan være en god overgangsmulighet før en klarer å utvikle billige nok brenselceller. Disse er i dag for dyre for praktisk bruk og masseproduksjon.

Bensinbiler kan lett utstyres med hydrogentrykktank, og får – hvis en bruker den amerikanske malen - da en rekkevidde på 130 kilometer. Dette kan høres lite ut, men hydrogen kan etterfylles i løpet av minutter – like raskt eller raskere enn bensin, og er ikke avhengig av den lange ladetiden til batterier. Prisen er eneste problem i USA, en opererer med en ekvivalent pris per kilo hydrogen lik en literpris på 8 kroner bensin (samme kjørelengde). Det er dyrt over there, men billig her. Rekkevidden på grønt drivstoff er også vesentlig lengre enn dagens hybridbiler. Ombygde bensinbiler kan imidlertid også gratis bli hybrider, om en ønsker det kan en nemlig beholde bensintanken i bilen, og den eksisterende forgasseren trenger bare en tilleggsløsning for å også kunne operere med hydrogen. Dette gir enorm fleksibilitet i forhold til tilgjengelig drivstoff og rekkevidde.

Problemet ligger altså ikke i selve bilteknologien. En trenger heller ikke kjøpe rådyre hydrogenbiler som i dag er mer egnet til bilbransjens skrytebrosjyrer og bilshow enn for den alminnelige forbruker med alminnelig lønnsnivå. Problemet ligger i all vesentlighet heller i om våre politikere er visjonære nok til å bygge ut infrastruktur - les ladestasjoner og hydrogenpumper - som kan gi oss reelle muligheter for nullutslipp. Det spørs. For sentralt er en glad i alle avgiftene. Og miljøvern og nullutslipp vil jo velte både tunellprosjekter og bompengefinansiering.

onsdag, november 05, 2008

Eventyr-målet


I et forsøk på å virke miljøvennlige har regjeringen satt et totalt urealistisk mål om å få ned det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler til 120 gram per kilometer innen 2012.

Om dette kravet er et resultat av ønsketenkning eller ren uærlighet vites ikke. Det er ihvertfall ikke realistisk. Og om målet oppnås, vil det raskt få store konsekvenser.

Både bensin- og dieselmotorer er nemlig idag svært nær den mulige teoretiske effektivitetsgrad. Det er ikke slik at en kan effektivisere disse i det uendelige. CO2-utslippet henger nøye sammen med forbruk av drivstoff, en liter forbrent bensin gir alltid samme mengde utslipp av CO2, en kan ikke omgå denne fysiske virkelighet. Bare ved å effektivisere bilen slik at den bruker mindre drivstoff per mil kan en senke utslippene. Motorer er nå nær sin teoretiske effektivitetsgrense. Det finnes fysiske begrensninger for hvor mye mer som er mulig å hente. Tidlig i satsingen mot utslippsreduksjoner ble det hentet inn mye i å redusere luftmotstanden til biler. Dette er også et område der en nå er nær den teoretiske fysiske grense.

I tillegg er det slik at stempelmotorer i hovedsak har tre avgasser foruten vanndamp og CO2; NOx, karbonmonoksyd, uforbrente hydrokarboner og partikler. Forholdet mellom disse elementene er avhengige av kompresjonstrykk og temperatur, og ved å senke utslippene av en av disse giftene, øker de andre. Det finnes ingen måte å løse dette problemet på. Utslippene fra motorer basert på fossilenergi er derfor på mange måter en balansegang mellom pest og kolera.

En stund så det ut til at en ønsket å gå over til dieselbiler. Disse forbrenner mindre drivstoff per mil delvis fordi de opererer under større kompresjonstrykk enn bensinmotorer slik at de forbrenner mer av drivstoffet. Det er ikke fysisk mulig å ha slikt trykk i bensinmotorer, fordi bensinen vil selvantenne. Hovedsaklig gir imidlertid diesel større kjørelengde per liter drivstoff på grunn av det faktum at diesel er en tyngre væske, inneholder mer hydrokarboner, og derfor inneholder mer energi enn bensin. Dette er et fysisk faktum og har lite med motorteknologi å gjøre.

I prinsippet er imidlertid en fossilenergi-økonomi best tjent med å brenne opp både diesel og bensin, fordi dette er to forskjellige produkter i raffineringsprosessen. Alternativet blir enten å kaste bensin eller å bruke den til andre formål. Slike andre formål vil selvsagt også forurense. Og i den grad bensinen forbrennes slippes ut nøyaktig samme mengde CO2. Dette er fysiske realiteter.

I virkeligheten er det derfor egentlig ikke viktig hva hver enkelt bil har av utslipp. Det er mer viktig å se på det totale forbruket av fossile drivstoff. Selvsagt vil mindre forbruk per bil teoretisk gi mindre totalforbruk, men ikke nødvendigvis når man forholder seg til den virkelige verden. Vekst i antallet mennesker bidrar for eksempel idag mest i forhold til det totale antallet biler på veien. Dette må veies opp mot potensialet for redusert bruk av drivstoff per bil. Med de små marginer som en teoretisk kan tyne ut av forbrenningsmotorer ser en raskt at det er en annen faktor som i realiteten må reduseres. Antallet fossildrevne biler på veiene.

Jeg antar at et av det mulige alternativ ikke blir aktuellt - nemlig å redusere landets befolkning ved hjelp av drastiske midler som for eksempel ettbarnspolitikk a la Kina. En annen mulighet er å kunstig skape en omvendt vekst, en økonomisk tilbakegang for store befolkningsgrupper. Dette kan en oppnå ved å legge på meget høye avgifter på biler og drivstoff. Så langt er det denne politikk som er blitt ført, foreløpig uten stort hell, først og fremst fordi økte levekostnader for de fleste blir kompensert via lønnsoppgjørene, men også fordi befolkningen har tilpasset seg markedet ved å i stor grad kjøpe importerte bruktbiler.

Det er beregnet at drastiske reduksjoner i bilbruk, og dermed CO2 utslipp fra transportsektoren, ikke kommer før drivstoffprisen kommer opp i minst 25 kroner literen. Forutsetningen er null kompensasjon i lønnsvekst. Dette vil selvsagt være en meget usosial politikk. Samtidig vil det ødelegge bærekraften i svært mange næringer. I det hele tatt vil en være totalt avhengig av billig kollektivtransport for å i det hele tatt kunne forsvare å jobbe i lavtlønnede yrker. Dette vil føre til rasering av de fleste mindre steder i Norge, økt sentralisering, og forverret konkurranseevne i forhold til utlandet. Det er en høy pris å betale når det faktisk finnes alternativer.

Hydrogenbiler har nullutslipp. Forutsatt at vi bygger ut hydrogeninfrastruktur basert på fornybare og forurensningsfri energi (vannkraft og geotermisk!) kan vi fase ut bruken av fossilenergi i bilparken totalt. Det betyr en reduksjon i utslipp på 100% ifra dagens nivå.

Å tro på vesentlige reduksjoner ved fortsatt bruk av fossilenergi avslører som vi har sett at en ikke forstår de tekniske forutsetningene. Subsidiært at man er uærlig og har en annen agenda. Når man ser at dagens system vil gi flere skattekroner frem mot 2012, men ingen reduksjoner i utslipp, blir mistanken stor om at det er nettopp dette som er tilfelle.

tirsdag, november 04, 2008

Fra barn og fulle folk...

...og fra eks wrestlere hører man ofte sannheten. Jesse Ventura om det amerikanske politiske system hos Larry king:

"What you have today is like walking into the grocery store and you go to the soft drink department, and there is only Pepsi and Coke. Those are the two you get to choose from. There is no Mountain Dew, no Root Beer, no Orange. They're both Colas; one is slightly sweeter than the other, depending on which side of the aisle you are on."

I intervju med Newsmax:

"In pro wrestling, out in front of the people, we make it look like we all hate each other and want to beat the crap out of each other, and that's how we get your money, [and get you to] come down and buy tickets. They're the same thing. Out in front of the public and the cameras, they hate each other, are going to beat the crap out of each other, but behind the scenes they're all going to dinner, cutting deals. And [they're] doing what we did, too — laughing all the way to the bank. And that to me is what you have today, in today's political world, with these two parties."

Og det er sannheten i de fleste demokratier. Amerikanerne har bare perfeksjonert det bedre enn andre.

Tør du være uenig med denne mannen?:

søndag, november 02, 2008

Solheim vil lære av USA

Vår egen Erik Solheim er blank i øynene av å observere det totalt uintelligente, overfladiske, og manipulerende valget i USA.

- Vi våger ikke bruke de store ordene hjemme. Men det er nok det jeg tror folk vil høre, sier Solheim.

Og det vil han nok like, for når man bruker de store ordene, behøver man ikke bry seg så mye om de små. Som oftest har mer mening enn de store. På den annen side så må det fortone seg som en ønskedrøm å ha som målsetting å slippe å snakke om praktisk politikk, men heller holde seg til grandiose vyer, ullne løfter, og rett og slett holde seg til propaganda. Denne type overfladiskhet gir jo nettopp politikere større spillerom, saboterer demokratiet, og fordummer velgerene.

Som jo nettopp er hensikten med de amerikanske valgkampene. Med mindre det bare er uhyggelig inkompetent gjennomført, da.

- Man må få fram følelser og engasjement og de store linjene, for å skape engasjement. Hvis det blir teknokratisk politikk så er man dømt til å mislykkes. Sier altså Solheim.

Og jeg mistenker ham for å ikke helt forstå problemstillingen. I hans øyne er selvsagt SV's drømmerier et gode, en fantastisk visjon. I virkelighetens verden er det ingenting i veien for å fortelle folk hva denne visjonen EGENTLIG går ut på - gjerne med bruk av de små ord. Og ikke nødvendigvis bare under valgkamp-sirkuset. Istedet ønsker han altså å male med så bred pensel som mulig.

Om bare politikere hadde hatt guts til å male HELE bildet, inkludert de store vyene, og ikke bare konsentrert seg om enkeltsaker som skal kjøpe stemmer, hadde demokratiet kanskje hatt en sjanse.

Problemet er selvsagt at en da må ha en viss rød tråd, en forutsigbar og gjennomsiktig strategi i politikken. Næhh. Lettere uten.

fredag, oktober 31, 2008

Paradigme VIII - Overvåkingssamfunnet

Overvåkingssamfunnet har selvsagt vært her en god stund. Med økende muligheter for via elektronisk vei å samle og skaffe informasjon har utviklingen imidlertid skutt fart. Det er så fristende å lage statistikk og registrere data at skal myndighetene holde fingrene fra fatet må disse fingrene i praksis svinebindes. Bukken spiser alltid opp havresekken. Punktum.

En av de store misforståelser i samfunnet er at staten eier mennesker. At vi på bakgrunn av en kvasi-demokratisk stat er underlagt myndighetene fordi vi selv har bestemt det. Dette er selvsagt feil. Det er ingen logikk i det. Derimot er det logikk i at maktmennesker søker mer makt og kontroll.

Sosialistene er alltid foregangspartier for paradigmet om at individet er statens eiendom. Siste skudd på den overgrodde stammen av spirende ideer er tanken om et register over skoleelever.

Svært sensitive data skal lagres, (kanskje) blant annet seksuell legning og religion. Helt sikkert etnisk tilhørighet og sosiale og helsemessige forhold. Hva slik informasjon skal brukes til er et mysterium, men skal sikkert være tilgjengelig for neste generasjon forskere - som har den fordel at de får sine data rett opp i hånden av myndighetene, får sine mandat over hva de skal forske på, og stort sett vil levere de svar som myndighetene ønsker. Slik er det når staten styrer forskning.

Mer interessant enn eventuell dårlig forskning er imidlertid holdningen omkring datasamling, og den hodeløse søken etter nye data. Det er som om verden er gått av hengslene, og alle ressurser, all kompetanse blir penset inn på forskning på data, mens løsningene aldri finnes, og heller aldri KAN finnes med dagens agenda. Vi VET at norsk skole stinker. Vi VET hva andre land som får det til gjør. Men alikevel er våre tiltak basert på å innhente data fra det mislykkede eksperiment uten at dette gir oss bedre kart og kompass. Snarere tvert imot er dette et sikkert tegn på at myndighetene ikke vil gjøre noenting. Nada. Zip. Men gud så mange studier og tannløs forskning dette kan bidra til. Forskningskvoten kan oppfylles, og alle kan klappe hverandre på skulderen med illusjonen at jobben er godt gjort!

Og datasikkerheten? De moralske kvalene? Finnes ikke. Direktør i Datatilsynet, Georg Apenes uttaler:"-
Et av de mest personverninngripende registrene i Norge". Og det er sikkert. Alikevel er dette "gjennomgått på en grundig måte og vurdert av den berørte fagavdelingen." Bukken og havresekken.

Hvilke uhyrligheter av sosial kontroll som kan komme ut av dette monsteret er uvisst. Garantert vil det underbygge behovet for mer statlig inngripen i menneskers hverdag. Alt i "beste mening", selvsagt. Sosialismen ønsker full kontroll. For ditt eget beste.

torsdag, oktober 30, 2008

NTV = mafia

NTV krever TV-monopol. Og det skulle da bare mangle i et land som er bygget på prinsippet om monopoler og mafiavirksomhet.

Selskaper som ikke tåler konkurrenter er selvsagt ikke liv laga. Per definisjon. At en så inkompetent organisasjon som NTV skulle takle konkurranse er da selvsagt ikke tilfelle. Så de har rett. Konkurranse vil utradere dem. Eller ihvertfall påtvinge dem andre løsninger enn de de har idag.

La dette være en lærepenge for alle BI-økonomer i landet som lever i den villfarelse at suksess handler om dyktighet og fri konkurranse. Det gjør ikke det. Suksess handler om å ha de riktige kontaktene, de dyktigste lobbyistene, og forhandle frem de beste særfordelene.

Slik er det i mafialandet Norge.

mandag, oktober 27, 2008

Historietime II


Tidligere tiders maktmennesker og herskere har alltid vært utspekulerte i forhold til å skape samfunnstrukturer som ivaretar deres egne interesser på bekostning av andres. Dagens system er det mest utspekulerte til dags dato, fordi konseptet om å kunne stemme gir en falsk følelse av at makten ligger hos folket, og at vi derfor får som fortjent.

Imidlertid er det slik at toppene er godt tjent med sine særfordeler uavhengig av politisk parti, slik at skjevhetene fortsetter under ethvert politisk regime. Bare retorikken skifter. Ironien er at flertallet ennå ikke har forstått dette, og systemet har til og med gått så langt at politiske løfter (såkalt valgflesk) ikke engang blir ansett som en kontrakt mellom politisk parti og velgerne. Det har gått så langt at politiske representanter ikke lenger er representanter for andre enn sitt parti, og helt åpent snakker en om å finne "saker" som kan lokke frem stemmer. Slike saker er først og fremst bruk av skattebetalernes egne penger, og således aldri gaver, og representerer uansett alltid bare få prosent av det totale budsjettet. Det er lett å være gavmild med andres penger. Det er enda morsommere å gi folk sine egne penger tilbake og få dem til å tro at de har vunnet i lotteriet.

Verst av alt er at en skaper illusjonen om menneskets frihet. I tidligere tider hadde man ikke behov for dette. Bonden i middelalderen var underlagt sin lensherre, som igjen var underlagt sin Konge. Kongen var i utgangspunktet den som eide alt land og derfor hadde all makt. Men Kongen gav bort land til adelen i bytte for lojalitet, og krigstjeneste. Adelen var fritatt for skatt. Den fulle skattebyrde lå på bønder og næringsdrivende. Dog fikk viktige næringsdrivende skattefritak og særfordeler så de etterhvert kunne bli en del av maktapparatet.

Idag er det småfolket som først og fremst er pliktet til krigstjeneste, og alle betaler skatt. Men kapitaleiere og andre med særfordeler betaler alikevel lite skatt i forhold til overskuddet de har til nødvendige utgifter til livsopphold.

I føydalsamfunnet eide ikke en bonde sin egen gård. Han var derfor de facto slave for alle over ham i hierakiet. Nye skatter kunne inndrives etter behov, og flertallets fattigdom var grunnlaget for elitens rikdom.

I dag eier heller ingen sin egen eiendom. Lover og regelverk tilsier at en ikke kan bruke "sin" eiendom slik en vil. I tillegg er fast eiendom skattbar. I prinsippet betyr dette at en fremdeles er de facto slave for alle oppover i hierarkiet. At de fleste ikke lenger lever i fattigdom, er del av røyk- og speileffekten. Illusjonen av at systemet er til alles beste er idag like nødvendig som føydalssamfunnets illusjon om at makthierarkiet var gitt av Gud.

Men kremen skummes fremdeles. Og et rikere samfunn gir også rikere krem.

Boligkriser er ikke skapt av at noen ikke klarer å betale boliglånet. Boligkriser er skapt av et system som er avhengig av evig vekst, og evige fordeler for eliten. Pengene må danse hurtigere og hurtigere for å generere større skatter til den politiske elite, og større formuer til den økonomiske elite, som ikke skaper, men som tjener "arbeidsfritt" på vekst.

En viktig del av dette spillet er evnen til å "føydalisere" samfunnet. Eliten må "eie" et samfunn der alle er påtvunget å slite og jobbe og skape store verdier - ikke for seg selv, men for føydalherrene. Disse verdiene innhøstes i godt monn av toppene i hierarkiet.

Sosialistene liker ikke økt boligskatt sier de, selv om de mer enn har luktet på det før. Uansett er de med på å fremtvinge eiendomskatt. Bare navnet er i prinsippet ulikt. De gjør uansett en god jobb med å heve ligningsverdien. Ord og definisjoner er ofte mer brukt til å forvirre enn å opplyse. Den økonomiske eliten ønsker høy boligskatt for å stanse "overinvesteringen" i boliger. Denne lysten er ikke ny, men bankkrisen har gitt ny næring til debatten. Istedet for å feie for egen dør, ønsker bankene og sjefsøkonomene - nylig mettet på skattepenger, men fremdeles uten skjemmevett - at andre skal ta støyten - som vanlig - og vil ha slutt på den uhemmede investering i egen bolig for hvermannsen.

Prinsippet her er gammelt. Eier en ikke sin egen eiendom, eies man i prinsippet av adelen. Den nye kapitaladelen. Som igjen gir sin lojalitet til de politiske herskere. Idet man må "leie" sin eiendom og betale skatt er man leilendinger og på bånn i det føydale system. Man ser bort fra usosiale virkninger, man ser bort fra at det vil bli stadig vanskeligere å sitte med egen eiendom, man ser bort fra at dette spiller rett opp i hendene på eiendomsspekulantene, da færre vil ha råd til å eie, og leiemarkedet vil vokse.

Hva sier jeg? Nei, man ser selvsagt ikke bort fra dette. Men man holder kjeft om det, og håper almuen er for teit til å forstå noe denne gangen også. At slik skatt er med på å spise opp surt oppsparte midler for dem som lever av arbeidsinntekt er hysj - hysj. At en ønsker å erstatte beskatning av milliardformuer med boligskatt er en våt drøm for storkapitalen.

Økt skatt på bolig betales lett av den med kapitalinntekt. Og de virkelige boligspekulantene (som IKKE er unge blåøyde barnefamilier med drøm om egen bolig) legger selvsagt økte utgifter over på leietakere. Føydalhierarkiet lever i beste velgående. Og hvorfor skulle det ikke det? Det er menneskelig grådighet, ønske om å utnytte andre, og liknende motiver som styrer dagens samfunn slik det har styrt alle tidligere samfunn.

Og man har alltid "edle motiver". Man skal for eksempel unngå bankkriser. Hvorfor skal vanlige borgere betale enda en gang for å redde bransjen fra sin egen inkompetanse? (les sluhet- de tjener jo på dette i lengden). Frankrike har høy boligskatt. Gikk de klar av krisen? Man skal "redde" vanlige folk fra å kjøpe noe de ikke har råd til ved å gjøre det enda dyrere, Hvorfor ikke heller la folk få bygge boliger uten alskens krav og avgifter som tredobler eller firedobler sluttsummen og skaper problemstillingen i utgangspunktet?

Snart er det valgår. Og Norge vil nok en gang velge føydalsamfunnet. Så mye er sikkert.

fredag, oktober 24, 2008

Historietime

Maria Antonia Josepha Johanna von Habsburg-Lothringen levde en gang i et kongedømme der Solkongen regjerte. Og hun var Dronning. Slik skulle det være, for hun var født Arkehertuginne, med sølvskje i munnen. Aldri noengang manglet hun noe i sitt liv som penger kunne kjøpe. Og ektemannen fikk hun på grunn av tittelen mer enn noe annet. Alt opp i hendene. Goody.

All makt lå hos Kongen, og makten måtte vises for hele verden. Praktfulle haller, overdådige rom, hager store som skoger. Og alt dette var bare for en jakthytte å regne blant kongens eiendommer. Versailles. Et lite sted utenfor storbyen Paris til å slappe av. Eller feste. De åt og drakk. Og imponerte gjester med sin rikdom. Pengene flommet inn, og arkitekter ble leiet inn. "Jakthytten" ble et palass. Landskapet ble temmet. Kunstige sjøer bygget. Fontener anbrakt i symmetrisk perfeksjon. Ingenting var for fint eller kostbart for Solkongen og hans Hoff.

Og Marie storkoste seg. Samvittighet for de fattige, som bar byrden av fråtsingen hadde hun også. Da det ble kjent at skattene hadde vokst så store at folket ikke hadde råd til å kjøpe brød, mente hun de kunne spise kake.

Det var sikkert godt ment, for kake hadde Marie spist så mye hun ville av hele livet. Ja, en kan gå så langt som å si at livet var en kake for henne. Evig søtt. Evig luksus. Hennes liv ble beskrevet som "idyllisk".

Det ble det slutt på, fordi folket bestemte seg for å kutte hodet av både henne og Kongen. Det er grenser for alt. Og grensen var nådd for lenge siden da Marie snakket om kaker. Stakkar. Hun visste kanskje ikke at når en ikke har råd til brød, så har en heller ikke råd til kaker. Hva VAR det med disse fattigfolkene? Hvorfor måtte alt være så komplisert?

Erik har også tenkt litt her i landet. Ikke Gamle Erik, men Solheimen altså. Riktignok er han ingen Marie Antoinette, men han synes å være like fjernt fra virkelighetens liv som henne. For borgere av Norge har lenge kjøpt brukte biler, importert fra mer siviliserte land, fordi avgiftene er så høye. Nå har det seg slik at disse avgiftene har ført til at bilparken i Norge er eldre, og derfor mer forurensende enn den kunne vært uten særnorske avgifter. Så nå vil han at folket sk
al kjøpe nye biler. -"La dem slutte å kjøre rundt som fattigfolk", sier Erik. "Jeg kjører til vanlig i BMW 745 med sjåfør - med følgebil - det bør folk prøve! Nye, gode biler er tingen! Og sjåførene er så hyggelige."

Og ekkoet av "La dem spise kake" runger gjennom århundrene For de priviligerte kan jo ikke forventes å forstå hvordan menigmann og -kvinne har det. For det er sikkert ikke så mange som kjører omkring i eldre biler istedet for krem-bilene bare på purt faenskap. En annen sak er at nyere biler ikke slipper ut mindre enn eldre av noen annen grunn enn at de bruker mindre på mila. Det betyr at når vi selger overskuddsbensinen til andre land, slik at de kan bruke den opp, er klimaregnskapet nøyaktig det samme.

Kan noen stemme disse priviligerte rævhullene bort snart. My 'ead 'urts.

Tillegg: Dette er jo ekstra frekt, fordi regjeringen Stoltenberg II har sørget for å bringe norske utslipp av CO2 til en all time high. For å redde situasjonen, skal altså arbeiderklassen ta regningen.

CATS LIKE ME AND YOU
HAVE GOT LAWS
THAT THEY ADHERE TO
LAWS OUTSIDE THE LAWS
AS LAID DOWN
BY THOSE WE DON'T SUBSCRIBE TO
THE WORLD IS GETTING STRANGER
BUT WE'LL NEVER LOSE HEART
WE CAN'T JUST WAIT FOR THE
OLD GUARD TO DIE
BEFORE WE CAN
MAKE A NEW START
BRING ON THE REVOLUTION
(KEEP THE PRESSURE ON)
I WANNA DIE FOR SOMETHING
BRING ON THE REVOLUTION
I WANNA DIE FOR SOMETHING
BRING ON THE REVOLUTION
I WANNA DIE FOR SOMETHING
BRING ON THE REVOLUTION
I DON'T WANNA DIE FOR NOTHING
FOR EVERY FREEDOM FIGHTER
I WANNA HOLD ON TIGHTER
TO THE HOPE AND WILL YOU GAVE
YOU WERE THE BRAVE
YOU WERE THE BRAVE
AND ONE DAY
WHEN I HEAR YOUR CHILDREN SING
FREEDOM WILL RING
FREEDOM!
WHEN WE WATCH THE CHILDREN PLAY
REMEMBER
HOW THE PRIVILEGED CLASSES GREW
AND FROM THIS DAY
WE SET OUT
TO UNDO WHAT WON'T UNDO
LOOKING FOR THE GRAND
IN THE MINUTE
EVERY BREATH JUSTIFIES
EVERY STEP THAT WE TAKE
TO REMOVE WHAT THE POWERS THAT BE
CAN'T PROVE
AND THE CHILDREN WILL
UNDERSTAND WHY
BRING ON THE REVOLUTION
(KEEP THE PRESSURE ON)
I WANNA DIE FOR SOMETHING
BRING ON THE REVOLUTION
I WANNA DIE FOR SOMETHING
BRING ON THE REVOLUTION
I DON'T WANNA DIE FOR NOTHING
BRING ON THE REVOLUTION
I WANNA DIE FOR SOMETHING

torsdag, oktober 23, 2008

Separatisme i Norge


Det bobler under overflaten i Norge. Sist hørte vi om at det ble stiftet et separatistparti i nordnorge. Men tidligere har signaler fra Bergen også gitt indikasjoner på misnøye. Vestlandet har faktisk lenge vært misfornøyd med tingenes tilstand. Og hvorfor midtnorge finner seg i å være stemoderlig behandlet på kraftmarkedet og ta regningen for oljeindustriens kraftbehov er en gåte. Til og med østlendinger har grunn til å klage. Investeringer i skoler der er for eksempel mindre enn gjennomsnittet i landet. Dette er bare eksempler på misforhold landsdelene imellom. Generellt er vi da også svært misfornøyde med våre politikere.

Konklusjonen er at ingen egentlig er fornøyde. Og grunnlaget for denne misnøye ligger selvsagt ikke i forholdene omkring spørsmålet om et OL eller ikke.

Denne situasjonen er skapt av vårt politiske dogme om overføringssamfunnet. Kommuner og landsdeler sitter igjen med for lite i forhold til det de selv produserer. Alle offentlige foretak er bestemt ut ifra sentralplanlagte normer. Stortinget har alt for mye makt. Og den sosialistiske politikk som primært føres, er basert på lobbyisme alle mot alle, med noen vinnere og noen tapere. Og vinnerne er i stor grad bestemt av forholdet til makta. Dette skaper misnøye, spesiellt fordi "alle" tror på at "alt" er mulig. For staten har penger fra tappekran fra nordsjøen og pluss på budsjettene. Men innerst inne vet vi at dette er en illusjon.

For disse pengene er selvsagt i praksis fiktive. De er i hovedsak ikke del av den norske økonomi. Og godt er det, for brød til 1000 kroner stykket vil vi jo ikke ha. Det er selvsagt en illusjon at oljepengene kan skape overflod ved å trykke på en knapp. Pengene kan aldri betales ut i pensjoner, selv om det heter "pensjonsfond" - det ville føre til inflasjon hinsides det forsvarlige. Istedet må pengene investeres. I utlandet. Men paradoksalt nok fører de store investeringene i oljeindustriens infrastruktur her hjemme til at det må spinkes og spares på investeringene på fastlandet. BI- broilerne vet dette. Men sier det sjelden. For de skal jo ha jobber i systemet.

Så derfor fortsetter spillet. Potten sitter Stortinget på. Og det dreier seg ikke lenger om å forbruke egne ressurser etter evne, men å karre til seg fellesressurser. Så naturlig har det blitt, at når en får avslag, så tas det personlig. Landet er nemlig tuftet på at tiltak finansieres av andre. Dette er blitt en del av vår kultur. Og veksten i overføringssamfunnet fortsetter.

Dette store spillet med mange aktører skaper misnøye. Og denne misnøyen rettes feilaktig mot østlandet. Den burde heller rettes spesifikkt mot Stortinget. For på stortinget samles representanter fra landsdelene som ønsker fordelingsrett og eiendomsrett til landet, og glemmer at de er representanter så fort de kommer inn i storpolitikkens gruppetenk.

Avmakt skaper uvilje og harme. Eneste løsning er desentralisering og nedbygging av sentralbyråkratiet. For om løsrivelse av noen landsdel sannsynligvis ligger langt i det blå - er noe råttent i nasjonalstaten Norge. Og likstanken kan ikke fjernes med luftfriskere - bare skjules.

Nasjonalstaten har muligens møtt veggen, slik enevoldstaten engang gjorde det. Er det fordi vi erstattet eneveldet med flertallsvelde?

torsdag, oktober 09, 2008

Usselt

Den amerikanske finansinstitusjonen American International Group Inc. (AIG) ble nylig reddet av amerikanske skattebetalere, og etter å ha ledd hele veien til banken feiret ledelsen med å reise på spa og golfe på luksushotell. Prislapp 2,7 millioner.

Ganske usselt er kommentaren fra presidentens talskvinne Dana Perino.

At denne delen av næringslivet er 110% korrupt, inkompetent, egoistisk og en skamplett på menneskeheten, visste vi fra før sett i lys av alle de skandaler som har vært tidligere, men som utrolig nok ikke har fått varselbjeller til å ringe i tidenes mest inkompetente amerikanske administrasjon. At disse finansblodiglene i tillegg ikke har skjemmevett til å ihvertfall vente til medias søkelys er av dem før de fortsetter gildet, vitner om manglende gangsyn verre enn en blind mann i tåke midt på svarteste natta. Det er ikke denne spesielle saken vi bør ta lærdom av. Lærdommen bør være mer generell; at slike mennesker aldri bør reddes ut med skattebetalernes penger. Snarere tvert imot bør de gjøres personlig ansvarlige for det uføre de med sin inkompetanse har brakt andre opp i. Å gi dem mer penger for å fortsette galskapen vitner om vett mindre enn mammaen til unge herr spillegale Baasland jr, som forsøksvis slukker branner med bensin.

Etter å ha mottatt den største redningspakken noe privat firma noensinne har fått i USA, er det tydelig at galeien fortsetter som før. Noen med IQ større enn grådighetsindeksen bør snarest inn i ledelsen, og den eksisterende ledelse settes inn i mer samfunnsnyttig arbeide. For eksempel å stemple bilskilt.

2,7 millioner er en pølse i slaktetiden i denne situasjonen, vil mange si. Prisen ved å beholde totalt inkompetente og virkelighetsfjerne mennesker i disse stillingene er imidlertid skyhøy. Prisen for å belønne slik adferd likeså.

onsdag, oktober 08, 2008

Stoltenberg den kyniske

Jens Stoltenberg har ingen moral. Hans "moral" er basert på at så lenge flertallet har det greit, kan mindretallet ofres uten en tanke.

Lisbeth Berg-Hansen er en av mange som finner at økt arveavgift for enkelte bedrifter kan bety kroken på døra. Det burde ikke komme som noen overraskelse i føydalsamfunnet.

Stoltenbergs kommentar: - Hun har rett til å mene det hun vil, men jeg er uenig med henne. Hun tar feil, fordi det vi nå gjør er å sørge for at de aller fleste enten slipper all arveavgift, eller får redusert arveavgift. 90 prosent får lavere arveavgift med vårt opplegg.

90 prosent får det bedre. Og da kan resten ofres. Politikk og samfunnsansvar er redusert til statistikk. Dette er grunnlaget for det kyniske samfunn. Det statskontrollerte - gjør som vi vil eller legg deg ned å dø - samfunn. Og denne holdning rammer alle som ikke befinner seg innen komfort-sonen av sosialistisk planøkonomi.