Det bobler under overflaten i Norge. Sist hørte vi om at det ble stiftet et separatistparti i nordnorge. Men tidligere har signaler fra Bergen også gitt indikasjoner på misnøye. Vestlandet har faktisk lenge vært misfornøyd med tingenes tilstand. Og hvorfor midtnorge finner seg i å være stemoderlig behandlet på kraftmarkedet og ta regningen for oljeindustriens kraftbehov er en gåte. Til og med østlendinger har grunn til å klage. Investeringer i skoler der er for eksempel mindre enn gjennomsnittet i landet. Dette er bare eksempler på misforhold landsdelene imellom. Generellt er vi da også svært misfornøyde med våre politikere.
Konklusjonen er at ingen egentlig er fornøyde. Og grunnlaget for denne misnøye ligger selvsagt ikke i forholdene omkring spørsmålet om et OL eller ikke.
Denne situasjonen er skapt av vårt politiske dogme om overføringssamfunnet. Kommuner og landsdeler sitter igjen med for lite i forhold til det de selv produserer. Alle offentlige foretak er bestemt ut ifra sentralplanlagte normer. Stortinget har alt for mye makt. Og den sosialistiske politikk som primært føres, er basert på lobbyisme alle mot alle, med noen vinnere og noen tapere. Og vinnerne er i stor grad bestemt av forholdet til makta. Dette skaper misnøye, spesiellt fordi "alle" tror på at "alt" er mulig. For staten har penger fra tappekran fra nordsjøen og pluss på budsjettene. Men innerst inne vet vi at dette er en illusjon.
For disse pengene er selvsagt i praksis fiktive. De er i hovedsak ikke del av den norske økonomi. Og godt er det, for brød til 1000 kroner stykket vil vi jo ikke ha. Det er selvsagt en illusjon at oljepengene kan skape overflod ved å trykke på en knapp. Pengene kan aldri betales ut i pensjoner, selv om det heter "pensjonsfond" - det ville føre til inflasjon hinsides det forsvarlige. Istedet må pengene investeres. I utlandet. Men paradoksalt nok fører de store investeringene i oljeindustriens infrastruktur her hjemme til at det må spinkes og spares på investeringene på fastlandet. BI- broilerne vet dette. Men sier det sjelden. For de skal jo ha jobber i systemet.
Så derfor fortsetter spillet. Potten sitter Stortinget på. Og det dreier seg ikke lenger om å forbruke egne ressurser etter evne, men å karre til seg fellesressurser. Så naturlig har det blitt, at når en får avslag, så tas det personlig. Landet er nemlig tuftet på at tiltak finansieres av andre. Dette er blitt en del av vår kultur. Og veksten i overføringssamfunnet fortsetter.
Dette store spillet med mange aktører skaper misnøye. Og denne misnøyen rettes feilaktig mot østlandet. Den burde heller rettes spesifikkt mot Stortinget. For på stortinget samles representanter fra landsdelene som ønsker fordelingsrett og eiendomsrett til landet, og glemmer at de er representanter så fort de kommer inn i storpolitikkens gruppetenk.
Avmakt skaper uvilje og harme. Eneste løsning er desentralisering og nedbygging av sentralbyråkratiet. For om løsrivelse av noen landsdel sannsynligvis ligger langt i det blå - er noe råttent i nasjonalstaten Norge. Og likstanken kan ikke fjernes med luftfriskere - bare skjules.
Nasjonalstaten har muligens møtt veggen, slik enevoldstaten engang gjorde det. Er det fordi vi erstattet eneveldet med flertallsvelde?
Konklusjonen er at ingen egentlig er fornøyde. Og grunnlaget for denne misnøye ligger selvsagt ikke i forholdene omkring spørsmålet om et OL eller ikke.
Denne situasjonen er skapt av vårt politiske dogme om overføringssamfunnet. Kommuner og landsdeler sitter igjen med for lite i forhold til det de selv produserer. Alle offentlige foretak er bestemt ut ifra sentralplanlagte normer. Stortinget har alt for mye makt. Og den sosialistiske politikk som primært føres, er basert på lobbyisme alle mot alle, med noen vinnere og noen tapere. Og vinnerne er i stor grad bestemt av forholdet til makta. Dette skaper misnøye, spesiellt fordi "alle" tror på at "alt" er mulig. For staten har penger fra tappekran fra nordsjøen og pluss på budsjettene. Men innerst inne vet vi at dette er en illusjon.
For disse pengene er selvsagt i praksis fiktive. De er i hovedsak ikke del av den norske økonomi. Og godt er det, for brød til 1000 kroner stykket vil vi jo ikke ha. Det er selvsagt en illusjon at oljepengene kan skape overflod ved å trykke på en knapp. Pengene kan aldri betales ut i pensjoner, selv om det heter "pensjonsfond" - det ville føre til inflasjon hinsides det forsvarlige. Istedet må pengene investeres. I utlandet. Men paradoksalt nok fører de store investeringene i oljeindustriens infrastruktur her hjemme til at det må spinkes og spares på investeringene på fastlandet. BI- broilerne vet dette. Men sier det sjelden. For de skal jo ha jobber i systemet.
Så derfor fortsetter spillet. Potten sitter Stortinget på. Og det dreier seg ikke lenger om å forbruke egne ressurser etter evne, men å karre til seg fellesressurser. Så naturlig har det blitt, at når en får avslag, så tas det personlig. Landet er nemlig tuftet på at tiltak finansieres av andre. Dette er blitt en del av vår kultur. Og veksten i overføringssamfunnet fortsetter.
Dette store spillet med mange aktører skaper misnøye. Og denne misnøyen rettes feilaktig mot østlandet. Den burde heller rettes spesifikkt mot Stortinget. For på stortinget samles representanter fra landsdelene som ønsker fordelingsrett og eiendomsrett til landet, og glemmer at de er representanter så fort de kommer inn i storpolitikkens gruppetenk.
Avmakt skaper uvilje og harme. Eneste løsning er desentralisering og nedbygging av sentralbyråkratiet. For om løsrivelse av noen landsdel sannsynligvis ligger langt i det blå - er noe råttent i nasjonalstaten Norge. Og likstanken kan ikke fjernes med luftfriskere - bare skjules.
Nasjonalstaten har muligens møtt veggen, slik enevoldstaten engang gjorde det. Er det fordi vi erstattet eneveldet med flertallsvelde?
16 kommentarer:
Glimrende analyse av det svært mange tenker, men ikke alle tør å si!
Ja, og så er det artig om sidemålet ble avskaffa, for selv om det er mange på Vestlandet som ikke skriver nynorsk, er det der det er flest. Og da kan de få sitt eget språk. Med dat istedenfor det og berre a-endingar.
Det med oljefondet som en stor inflasjon har jeg lært og lest om i det siste. Det er morsomt. På en måte.
Kurt,
Takker.
Jazzmonsteret,
Som vestlending kan jeg si at nynorsken ikke står så sterkt at det gjør noe. Vi har vår egen dialekt, som alle andre, men hva skal vi med eget skriftspråk, da?
At vi snakker nynorsk er tull. Ingen gjør det. Det er bare en av de mange mytene som nynorskfolket sprer. Her i kommunen er det flere bokmalsklasser enn nynorskklasser. Til tross for at vi teoretisk er nynorskfolk.
På den annen side, så kan folk få skrive det de vil, slik jeg ser det. Å ha overformynderi i forhold til nynorsken er berre nok eit døme på løvebakkens diktatur.
Jeg er stygt redd for at eventuelle nye stater (usannsynlig at de kommer, men dog) bare tar opp stafettpinnen med sentralisert makt innad i statene. Jeg ønsker mer makt til kommunene. Mer mangfold. Og reell konkurranse i forhold til både levekår og investeringer.
Penger er ikke alt. Jeg har det bedre i en fattig kommune idag enn i styrtrike(?) Stavanger, som har så mange jern i ilden at de som ikke spiller spillet får stå utenfor og se på. Menneskelige verdier er det bare mennesker som kan skape.
Oljefondet er desverre vår nemesis. På den annen side - jeg kunne godt tatt over ansvaret for akkurat det problemet :)
Fikk med meg debatt på landstinget i dag.
Kunnskapsministeren la skylden for dårlige skoler på lærerne, og da et par lærere utpekte reform etter reform som problemet for at de ikke fikk gjort jobben sin, jo da skulle han selvfølgelig kvitte seg med byråkratiet.
En av lærerne brukte også mye tid på å kutte frukt til elevene. Dette trodde ikke kunnskapsministeren på. Når da læreren påpeker at slik ER det så kom det et par bortforklaringer til.
Og slike folk styrer landet. Prioriterere fruktkutting fremfor opplæring på skolen. Sosialisering skal visstnok også være skolens oppgave. Som om barn ikke klarer å sosialisere seg selv på fritiden. Nei vent, da gjør de jo lekser.
Bare det at barn er overlatt i henda på slike inkompetente folk gir meg frysninger nedover ryggen.
Troen på seg selv og sine løsninger falmer aldri, uansett hvor mange ganger de samme går på trynet.
Slik går det når man er problemorienterte og ikke løsningsorienterte.
Det var også en som krevde et Nynorskuniversitet i Volda. Et trist skue. En som ville ha sin del av den store felleskaka. Nå vil jeg ikke henge ut ham spesielt, men det er så mange her i landet som mener de har rett på gratis ditt og gratis datt.
Eneste forskjell fra små bortskjemte barn som skriker til de får viljen sin er at dette faktisk er voksne mennesker.
Huff nå er jeg kanskje litt slem, men jeg blir så provosert. Ingen synes å forstå at dette faktisk må betales for.
Nasjonalstaten er og har alltid vært en kunstig makkverk. Det eneste den i sannhet bygger er Maktens Vei. det har lite med både sosialisme og kapitalisme å gjøre faktisk. Det som skjer i sentrale strøk blir det viktige. Alt annet blir uviktig.
Jeg tror det var Jon Michelet som for noen år siden sa at vi burde flytte Stortinget til Kenya og møtes på Dovre. En genial uttalelse som ikke er vanskelig å støtte...
Eh,
"Bare det at barn er overlatt i henda på slike inkompetente folk gir meg frysninger nedover ryggen"
Tiltredes. Det gir meg frysninger på ryggen også. Alt er basert på saker som skal gi politikerne argumenter i debatter og valgkamper. Dyktige lærere har mer enn nok med å overleve i byråkrati-jungelen, og det gjelder forsåvidt de fleste grupper innen det offentlige.
Alt er redusert til politisk teori - oftest med utgangspunkt i hva som kan sanke mest stemmer - lite og ingenting er basert på kunnskaper og erfaring fra fagmiljøene. Dessuten er fagmiljøene for lengst kuet til å holde kjeft og være politisk korrekte fremfor alt.
"men det er så mange her i landet som mener de har rett på gratis ditt og gratis datt."
Nettopp. Og det argumenteres som om felleskapets midler er et overflødighetshorn som aldri går tomt. det gjør det forsåvidt heller aldri, fordi det fylles opp med mer skatter og avgifter hvert eneste år.
Med en slik ordning er det null tanke for hva som faktisk kan bæres av ressursbruk. Og vi får nye prosjekter, nye bygg - men ingen budsjetter til vedlikehold eller kvalitet.
Du er slett ikke slem, heller reslistisk :) Ingenting er gratis. Tvert imot - alt som reklameres for som gratis bør en være meget skeptisk til - for som regel blir det dyrere enn om en hadde fått regningen direkte. Det sørger byråkratiet for.
Amos,
Nasjonalstaten er lett å mislike. Spesielt den norske. Selvgodhet og skryt kombinert med ineffektivitet og tvang er ingen god oppskrift.
Michelet var inne på noe. Men personlig synes jeg ikke Kenya er langt nok unna. Og dessuten er det da fælt å legge byrde over på kenyanerne. :)
Du har helt rett Helge i at vårt ny pensjonsfond er en illusjon! Det som er problemet er at alle pengene de tok fra folket når de investerte i oljeutvinniningen var ikke verdiløse pirpenger! Det var etter at oljen var solgt pengene ble verdiløs for folket! Det er merkelig at de kan ta reele sparepenger fra vår forsikring å investere hele dritten i verdiløst papir som kun egner seg for gamblere og sjarlataner i finansverdenen! Det verste av alt er at politikeren ikke forstår misnøyen blandt folket? Det beviser bare at de lever i sin egen boble og hører kun på sine nærmeste lobbyister og de som roper høyest! I dag produserer politikerne misnøye fortere enn de klarer å trykke verdiløse papirer! Dette har de blitt advart mot i flere tiår. Grunnen er ikke at de har overtatt for mye av bestemmelsene fra lokaldemokratiet! grunnen er heller at de har slev gjort seg til marinetter uten handlekraft og overlatt alt til pengemakta og de menneskene som betyr noe i samfunnet! Vi har jo verdens billigste mat osv. De som lseger oss mat og strøm og andre nødvendigheter er blitt veeeldig rik!
Arve,
"grunnen er heller at de har slev gjort seg til marinetter uten handlekraft og overlatt alt til pengemakta og de menneskene som betyr noe i samfunnet! Vi har jo verdens billigste mat osv. De som lseger oss mat og strøm og andre nødvendigheter er blitt veeeldig rik!"
Jeg er enig. Stortinget består av løpegutter. men de er det av engrunn - de søker å opprettholde sin makt gjennom det systemet.
Jeg er overbevist om at hvis mer makt lå lokalt, så ville folk kunne tuppe representanter ut eterhvert som de ble mislikt.
Idag stemmer vi på folk som partiene har bestemt at vi skal stemme på, og når folk havner på stortinget er det lite vi kan gjøre for å påvirke sammensetningen av representanter. Partiene håndplukker de som er mest lojale til partiet.
Med en mer direkte kontroll over politikerne lokalt, ville dette problemet minimeres. Håper jeg da. Det avhenger jo litt av folks engasjement og intelligens.
Det gjør det såvisst. Det nåværende lokalstyret er slett ikke noe bedre enn det sentrale.
«De som har makten er de som vil ha den. Det nytter ikke å bytte ut en tobent ulveflokk med en annen». - Jon Michelet - Orions Belte
Nei, nettopp. Derfor må et nytt system ikke bli mer av et gamle. Partier bør kanskje forbys. Ja, det tror jeg de må...
Hvis man skal ha noen ledelse i det hele tatt så bør det skje ved loddtrekning, og på åremål. Da begynner det så smått å nærme seg et uhildet system uten makt.
Jeg er tilbøyelig til å være enig. men pressgrupper må "temmes" uansett.
Egentlig ser jeg mer for meg en "parlamentarisme" med forslag som må stemmes over av folket. Og intet organisert politisk apparat.
JA TIL DØDSSTRAFF FOR SEPERATISTER, GUD BEVARE KONGEN OG FEDRELANDET!
Et godt eksempel på at nasjonalisme per definisjon i virkeligheten betyr tvang...
Er man redd for at undertrykkelsen er så stor at landet må holdes sammen med tvang? Det betyr i så fall:
a) at det finnes regional undertrykkelse
b) at man er klar over det
c) at man gir faen
Legg inn en kommentar