tirsdag, oktober 07, 2008

Arbeid med bismak II

Tidligere har vi tatt opp forholdene ved Proservice på Sandnes. Situasjonen er selvsagt lik på alle kommunale opplegg for arbeid for trygd, det som går igjen er at dette ikke er arbeid - snarere arbeidsleire. Arbeidshemmede blir ikke plassert i tilpassede arbeidsplasser i det ordinære arbeidsliv, men snarere i evige tiltak, uten skikkelig lønn, uten skikkelige forhold. Dette er en vekstindustri, basert på billig arbeidskraft og statlige og kommunale subsidier. Holdningen er ofte at yrkeshemmede skal være glade for å få ha et arbeid å gå til, Kompromissløse meninger mener at en skal skape verdige forhold for yrkeshemmede. Dette behøver ikke å koste en krone ekstra, men vil gi større selvbilde - større verdighet - og bedre arbeidsmoral.

Min kilde, en tidligere ansatt innen Sandnes Proservice fikk møte systemet på sin verste side. En skulle tro at vernede bedrifter hadde kompetanse til å ta seg av kronisk syke og yrkeshemmede mennesker, men det viser seg at de ikke engang kan ta en aktiv sykemelding alvorlig. Med senebetennelse og erklæring fra lege fikk min kilde beskjed om at arbeidet, som består i løfting og bæring, måtte fortsette til tross for sykemelding. "Du må ta i et tak, for å få ut varene". En trenger forhåpentligvis ikke minne om at det er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge arbeid ved aktiv sykemelding.

I tillegg ble det sagt at bedriften "var avhengig" av denne personen, en utspekulert psykologisk taktikk - erstatter var imidlertid på plass kort tid etter NN sluttet.

En annen sak er at NN fikk sjokk da han fant ut at i slike "jobber" får en ikke sykepenger ved sykdom utover bedriftens 16 dager. Dette gjelder også ved aktiv sykemelding. Bedriften og samfunnet får med andre ord i slike tilfeller gratis arbeidskraft. Hipp hurra. Slik er systemet. Den som lite har skal få enda mindre. Ingen gyldne fallskjermer for sliterne.

Problemet er selvsagt at utgiftene er de samme om en er på aktiv sykemelding eller ei. Pendling, bompenger, bensinpenger, eller annet forsvinner ikke på magisk vis selv om staten nekter sitt ansvar. Nevnte jeg at min kilde har sluttet i jobben? Det ville nok du også når du opplever at inntekten er mindre enn utgiftene. Fattigdomsfella er tydeligvis største "satsingsområde" i kampen mot fattigdom.

Mange sliter med sin personlige motgang fremdeles. Uten den anerkjennelse at staten legger opp til verdighet. Oljeselskaper og store firma skal istedet subsidieres med billig arbeidskraft fra de yrkeshemmede. Slavesamfunnet er avskaffet, men ikke for de på nederste stigetrinn. Som eksempler kan nevnes at Bama, StatoilHydro, Mesta, Telenor, Aker Kverner og Ikea benytter seg av slike vernede bedrifter på sine anbudsrunder. Denne billige arbeidskraften skyver med andre ord bort ordinære arbeidsplasser, og subsidierer de store kapitalmiljøene. Intet er nytt under solen.

8 kommentarer:

Amos Keppler sa...

Jeg husker da jeg først hørte om en slik praksis for en del år tilbake trodde jeg at det var en spøk. Jeg har blitt en smule mer kynisk siden den gang.

Helge Samuelsen sa...

Jeg husker for ti - femten år siden at en venn av en kamerat jobbet på et tiltak på en bensinstasjon. Hver gang praksistiden var over, fikk Aetat - som det het dengang - beskjed om at de nok desverre ikke kunne ansette han. Dette gjentok seg gang på gang.

Den gang trodde jeg at slikt måtte bero på misforståelser, eventuellt dårlig arbeid fra Aetat. Før eller senere ville nok noen se galskapen i dette.

Nå har en enda verre ordninger. Ja, vi må bare bli mer og mer kyniske i dette samfunnet. Til tross for fine ord, så er det slik at de som trenger mest hjelp får minst.

Skipsredere derimot...

Amos Keppler sa...

Skipsredere og griske direktører og spekulanter blir belønnet.

Jeg husker det jeg også. En kamerat ble lønnet av aetat og ble «ansatt» - flere ganger - av samme butikk, men fast jobb fikk han ikke...

Som du sier, det var et råttent system da, og det har ikke blitt noe bedre. Hver gang han tok opp det dypt urettferdige og tussete i ordningen fikk han beskjed om å ikke klage.

Å kalle det slavelønn er egentlig for mildt. Jeg har lyst å ta atskillig sterkere ord i bruk.

Helge Samuelsen sa...

Ja, her må man nesten si at det knapt kan tas for hardt i. De menneskesjebner det her er snakk om er på spill, og teori og snakk blir igrunnen aldri dekkende.

Jeg har selv hatt mennesker gråtende på telefonen på grunn av slike situasjoner. Ord er igrunnen aldri dekkende.

Arve sa...

Dette er noe av straffen for at noene ikke klarer å jobbe fordi de er blitt sykere enn et effektivt samfunn kan tåle! Les: Arbeidslinja! Når du ikke lenger kan jobbe tungt MED lange dager så har samfunnet rett til å krenke de svake! De skal fornedres helt til de er psyksik knust! Dette foregår hver dag der de såkalte attføringsbedriftene hjelper folk til å bli varig psykisk syke! jeg har vært gjennom kværna med utpalssering og lønnstilskudd og videre innom en sinnsyk vernet arbeidsplass med en psykopat til leder! Alle tullinger på samme plass er mottoet. Hvis du ikke er blitt gal av systemet så skal du bli gal! Samtidig hjelper de deg godt inn i fattigdommen hvis de klarer det! Å det gjør de i de fleste tilfellene!

Helge Samuelsen sa...

Ja, det er utrolig hvilken fantasi en har for å lage til systemer som kan fornedre folk.

Det verste er at noen kan påstå at slikt skal hjelpe folk og beholde maska!

kurt sa...

Gravende journlistikk? Meget bra. Dette er tema som vil komme i mainstream med tid og stunder. men noen må gå foran :)

Helge Samuelsen sa...

La oss håpe det at slikt kommer på dagsorden. Jeg har ingen illusjon om egen påvirkningskraft, men hvis mange drar sammen...