Historietime II

Tidligere tiders maktmennesker og herskere har alltid vært utspekulerte i forhold til å skape samfunnstrukturer som ivaretar deres egne interesser på bekostning av andres. Dagens system er det mest utspekulerte til dags dato, fordi konseptet om å kunne stemme gir en falsk følelse av at makten ligger hos folket, og at vi derfor får som fortjent.

Imidlertid er det slik at toppene er godt tjent med sine særfordeler uavhengig av politisk parti, slik at skjevhetene fortsetter under ethvert politisk regime. Bare retorikken skifter. Ironien er at flertallet ennå ikke har forstått dette, og systemet har til og med gått så langt at politiske løfter (såkalt valgflesk) ikke engang blir ansett som en kontrakt mellom politisk parti og velgerne. Det har gått så langt at politiske representanter ikke lenger er representanter for andre enn sitt parti, og helt åpent snakker en om å finne "saker" som kan lokke frem stemmer. Slike saker er først og fremst bruk av skattebetalernes egne penger, og således aldri gaver, og representerer uansett alltid bare få prosent av det totale budsjettet. Det er lett å være gavmild med andres penger. Det er enda morsommere å gi folk sine egne penger tilbake og få dem til å tro at de har vunnet i lotteriet.

Verst av alt er at en skaper illusjonen om menneskets frihet. I tidligere tider hadde man ikke behov for dette. Bonden i middelalderen var underlagt sin lensherre, som igjen var underlagt sin Konge. Kongen var i utgangspunktet den som eide alt land og derfor hadde all makt. Men Kongen gav bort land til adelen i bytte for lojalitet, og krigstjeneste. Adelen var fritatt for skatt. Den fulle skattebyrde lå på bønder og næringsdrivende. Dog fikk viktige næringsdrivende skattefritak og særfordeler så de etterhvert kunne bli en del av maktapparatet.

Idag er det småfolket som først og fremst er pliktet til krigstjeneste, og alle betaler skatt. Men kapitaleiere og andre med særfordeler betaler alikevel lite skatt i forhold til overskuddet de har til nødvendige utgifter til livsopphold.

I føydalsamfunnet eide ikke en bonde sin egen gård. Han var derfor de facto slave for alle over ham i hierakiet. Nye skatter kunne inndrives etter behov, og flertallets fattigdom var grunnlaget for elitens rikdom.

I dag eier heller ingen sin egen eiendom. Lover og regelverk tilsier at en ikke kan bruke "sin" eiendom slik en vil. I tillegg er fast eiendom skattbar. I prinsippet betyr dette at en fremdeles er de facto slave for alle oppover i hierarkiet. At de fleste ikke lenger lever i fattigdom, er del av røyk- og speileffekten. Illusjonen av at systemet er til alles beste er idag like nødvendig som føydalssamfunnets illusjon om at makthierarkiet var gitt av Gud.

Men kremen skummes fremdeles. Og et rikere samfunn gir også rikere krem.

Boligkriser er ikke skapt av at noen ikke klarer å betale boliglånet. Boligkriser er skapt av et system som er avhengig av evig vekst, og evige fordeler for eliten. Pengene må danse hurtigere og hurtigere for å generere større skatter til den politiske elite, og større formuer til den økonomiske elite, som ikke skaper, men som tjener "arbeidsfritt" på vekst.

En viktig del av dette spillet er evnen til å "føydalisere" samfunnet. Eliten må "eie" et samfunn der alle er påtvunget å slite og jobbe og skape store verdier - ikke for seg selv, men for føydalherrene. Disse verdiene innhøstes i godt monn av toppene i hierarkiet.

Sosialistene liker ikke økt boligskatt sier de, selv om de mer enn har luktet på det før. Uansett er de med på å fremtvinge eiendomskatt. Bare navnet er i prinsippet ulikt. De gjør uansett en god jobb med å heve ligningsverdien. Ord og definisjoner er ofte mer brukt til å forvirre enn å opplyse. Den økonomiske eliten ønsker høy boligskatt for å stanse "overinvesteringen" i boliger. Denne lysten er ikke ny, men bankkrisen har gitt ny næring til debatten. Istedet for å feie for egen dør, ønsker bankene og sjefsøkonomene - nylig mettet på skattepenger, men fremdeles uten skjemmevett - at andre skal ta støyten - som vanlig - og vil ha slutt på den uhemmede investering i egen bolig for hvermannsen.

Prinsippet her er gammelt. Eier en ikke sin egen eiendom, eies man i prinsippet av adelen. Den nye kapitaladelen. Som igjen gir sin lojalitet til de politiske herskere. Idet man må "leie" sin eiendom og betale skatt er man leilendinger og på bånn i det føydale system. Man ser bort fra usosiale virkninger, man ser bort fra at det vil bli stadig vanskeligere å sitte med egen eiendom, man ser bort fra at dette spiller rett opp i hendene på eiendomsspekulantene, da færre vil ha råd til å eie, og leiemarkedet vil vokse.

Hva sier jeg? Nei, man ser selvsagt ikke bort fra dette. Men man holder kjeft om det, og håper almuen er for teit til å forstå noe denne gangen også. At slik skatt er med på å spise opp surt oppsparte midler for dem som lever av arbeidsinntekt er hysj - hysj. At en ønsker å erstatte beskatning av milliardformuer med boligskatt er en våt drøm for storkapitalen.

Økt skatt på bolig betales lett av den med kapitalinntekt. Og de virkelige boligspekulantene (som IKKE er unge blåøyde barnefamilier med drøm om egen bolig) legger selvsagt økte utgifter over på leietakere. Føydalhierarkiet lever i beste velgående. Og hvorfor skulle det ikke det? Det er menneskelig grådighet, ønske om å utnytte andre, og liknende motiver som styrer dagens samfunn slik det har styrt alle tidligere samfunn.

Og man har alltid "edle motiver". Man skal for eksempel unngå bankkriser. Hvorfor skal vanlige borgere betale enda en gang for å redde bransjen fra sin egen inkompetanse? (les sluhet- de tjener jo på dette i lengden). Frankrike har høy boligskatt. Gikk de klar av krisen? Man skal "redde" vanlige folk fra å kjøpe noe de ikke har råd til ved å gjøre det enda dyrere, Hvorfor ikke heller la folk få bygge boliger uten alskens krav og avgifter som tredobler eller firedobler sluttsummen og skaper problemstillingen i utgangspunktet?

Snart er det valgår. Og Norge vil nok en gang velge føydalsamfunnet. Så mye er sikkert.