søndag, februar 28, 2010

Energistrategien fungerer!

SV har nå oppfattet at kraftmarkedet fører til urimeligheter.

Alle andre med vettet noenlunde i vater, har jo forstått lenge at dette markedet fungerer akkurat som planlagt. Høye priser, høy avkastning. Vi selger ut naturressurser oligarisert til de store kraftselskapene, og importerer kraft tilbake, slik at inntjeningen kan maksimeres. Det fungerer altså helt ypperlig fra synspunktet til kraftprodusentene. Og det er da også de som med sin lobbyvirksomhet har overbevist politikere om at dette er et ypperlig system, som i tillegg til å øke prisene, også gir enorm avkastning til stat og kraftkommuner.

At systemet også ødelegger for annen verdiskapning, og høyner driftsomkostningene av landet som helhet er en annen sak, men en sak Stortinget tydeligvis ikke er opptatt av. Der skal det drives business med AS Norge. Det vil si, den offentlige delen av AS Norge.

Situasjonen er ønsket. Kraftstrateger har imidlertid lenge advart (minst ti år) mot at situasjonen i midt-norge vil bli ekstra problematisk. Intet er gjort strategisk for å komme den situasjonen i møte. Selv om (eller på grunn av) at Statskraft eier 43% av kraftproduksjonen i området. Snarere tvert imot har staten gjort vondt verre ved at i en periode med økende kraftunderskudd i regionen ble det gitt tillatelse til at Ormen Lange prosjektet skulle gjennomføres uten å stille krav til at oljebransjen skulle skaffe egen kraft.

Oljå prioriteres uten blygsel fremfor verdiskapning på land. (Hørte vi at noen var redd for Norsk Syke?)

Noen vil nok mene at vi heller bør satse på å spare på kraft. De glemmer at kraftforbruket i midt-norge allerede er på vei nedover. Faktisk er energibruken i hele norden gått ned med over 20 TWh i 2009. Hovedårsaken er at industrien legger ned.

Å spare kraft har med andre ord ingen effekt på kraftprisene, og å spare kraft ved å legge ned industri er uansett rett og slett som å pisse i buksa for å holde varmen all den tid overskuddskraft (og vel så det) uansett blir solgt ut av landet.

Nei, vi har fått akkurat det vi har ønsket. At det gir negative utslag som man ikke tenkte over er en annen sak. Slik er det når særinteresser går foran behovet for langsiktig strategisk planlegging. Samfunnet har behov for nettopp strategisk planlegging. Det burde være politikernes oppgave å sørge for at så skjedde.

Istedet er man ledet av lobbyister som kaster blår i øynene på alt og alle. Det kalles markedskrefter, men man har glemt idag at et marked består av både kjøper og selger. Kjøper av kraft er samfunnet. Og det er ikke urimelig at samfunnet krever sikkerhet i leveranser av basisbehov. Spesiellt ikke når kraftprodusentene har fått det privilegium å utnytte naturressurser.

Også når det gjelder miljøvern har dagens system feilet totalt. At vi eksporterer ren norsk vannraft har ikke ført til at et eneste kullkraftverk har blitt lagt ned. Istedet skriver NVE:

Finanskrisen gjør også (sic) brenselkostnadene for kraftverk som bruker kull, olje og gass har blitt kraftig redusert. Kraftprisene har imidlertid falt mindre enn brenselprisene, og økte igjen fra 3. til 4. kvartal.

Med andre ord, det har aldri vært større fortjeneste på kullkraft.

Energipolitikken er på ville veier. Og det vil ta tiår å forandre noe som helst. Problemet er selvsagt at kraftbransjen selv ikke har incentiv til å forandre på noe som helst.

De eneste som har incentiv til å prate om forandringer er politiske partier med ønske om å fremstå som "interesserte" i situasjonen. Tiår med feilinvesteringer og katastrofal mangel på nasjonal strategisk planlegging kan imidlertid ikke rettes opp med "granskninger av energiloven", slik SV nå ønsker.

At de har denne innfallsvinkelen viser at de nok ser problemet, men at de ikke forstår det.

Tillegg:

Les også om det virkelige spillet bak kulissene. Det iscenesatte bedrag.

Det er ikke bare når det gjelder energipolitikk at vi lever i en liksomverden. Illusjonene står i kø. Og utrolig nok er det nettopp illusjonistene vi lar oss trollbinde av. Kan det være fordi virkeligheten allerede er blitt for vanskelig å leve med? Og i så fall - hvor er veien tilbake til et levelig samfunn?

Mer virkelighetsflukt på toppnivå. Illusjonen om at valgløfter er til å stole på. Den politiske virkelighet er et sted i lala-land på syre. Og noen lurer på hvorfor ikke alt går på skinner?

For all del, illusjonen om ufeilbarlighet og verdens beste land™ er kanskje best å holde på - for nattesøvnens skyld.

Også internasjonalt er virkelighetssansen ikke helt i vadder.

Men det har kanskje sin naturlige årsak.

The answer is that civilization, as we know it, is largely the creation of psychopaths. All civilizations, our own included, have been built on slavery and mass murder. Psychopaths have played a disproportionate role in the development of civilization, because they are hard-wired to lie, kill, cheat, steal, torture, manipulate, and generally inflict great suffering on other humans without feeling any remorse, in order to establish their own sense of security through domination.

"The great enemy of the truth is very often not the lie — deliberate, contrived and dishonest — but the myth — persistent, persuasive, and unrealistic."

John Fitzgerald Kennedy


"The question is not how to get good people to rule; the question is how to stop the powerful from doing as much damage as they can to us."


Karl Popper



fredag, februar 26, 2010

Tyranniet fra oven


Nåja, tyranni er vel kanskje overdrevet? Saken er alikevel den at vårt såkalte demokrati er styrt ovenfra. Ofte med usikkert og uønsket resultat for demos - folket.

Men et bonanza for alle som kommer inn i varmen på toppen. Og toppene - eliten - spiller alltid på at de ønsker det beste for folket. Ikke sant? Og toppene er også smartere, bedre utdannede og har mer peiling enn hvermansen, ikke sant? Slik at et virkelig selvstyre ville betydd et inkompetent kaos.

Eller kanskje ikke. Snarere tvert imot er det vel oftest slik at toppene ikke representerer hvermansen hverken på et kulture
llt eller økonomisk nivå. Slik har det alltid vært. Og derfor kan det være vanskelig for eliten å forstå hva de egentlig holder på med. Det vil si, de opererer i sin egen verden, og tror nok at de er kompetente - noe annet ville vært et avvik fra vanlig menneskelig psykologi. Men representerer de egentlig demos? Og ønsker de det beste for demos?

Virkeligheten er vel heller at de ønsker det beste for det systemet som gir dem selv makt og salt til maten. Nok en gang må det sies at slik har det vært til alle tider.

Det er min overbevisning at den beste form for demokrati er det liberalistiske som ikke favoriserer enkeltgrupper, som tar høyde for vår lokaltilhørighet, og som springer ut fra bunn, ikke toppen.

En Deme var et landområde i Attica, området omkring Athen i tiden før og omkring år 500 f.Kr. På mange måter kan det sammenliknes med en kommune, og erstattet den byråkratiske tilhørighet som før ble basert på familie. Dette nye systemet svekket maktbasen til Gene, den arvelige overklassen,
og la grunnlaget for tanken om folkestyre.

Folkestyre kan dog lett bli brukt som maktbase nettopp for den arvelige overklassen, da basert på det representative demokrati. Politikk styres av en elite, som fremlegger et ferdig "oppsett" (eller et partiprogram) for demos. Lyder familiært?

Dette systemet er avhengig av en sterk sentral
stat, og et sterkt byråkrati som har definisjonsmakt over hva som er "riktig" og ikke minst hva som er "demokratisk".

Et alternativ kan være å la hver enhet, hver Deme styre seg selv. Da blir veien fra demos - folket - til lederne kort, og lokalkunnskaper og lokal innsikt har sjanse til å spille inn og bryte den sentrale byråkratiske maktstruktur. Hver Deme, eller kommune bestod opprinnelig av et Polis (by eller landsby) og omkringliggende landområder. I prinsippet har vi allerede en
slik oppdeling i kommunene. Men det forutsetter at de ikke blir for store.

Det topp-styrte demokratiet idag er veldig interessert i å nettopp øke størrelsen på forvaltningsenhetene. Det øker nemlig sentralmakten og kastrerer folkets mulighet til lokal selvbestemmelse. Argumentene for større kommuner er selvsagt økonomiske. Og det er i og for deg et gyldig argument. Spørmålet er imidlertid om mennesker skal være til for økonomien, eller om økonomien skal tilpasses mennesker. Det økonomiske system har allerede gitt oss for sterk vekst, og det monetære økonomiske system lever idag sitt eget liv helt uavh
engig av om det skal tjene eller trellbinde demos.

Det er almennt akseptert av historikere idag at også det Athenske demokrati var basert på å tøyle demos:
"Likevel må en konkludere med at demokratiet i Athen, også for de frie mennene, var en styreform som først og fremst skulle sikre eiendommen og makta til de gamle aristokratfamiliene. Folket skulle bare få såpass mye makt at de fant seg i klasseskillene."

Slik er det også idag. Men maktens sentrum er enda mer fjernet fra folket.

Digresjon: I går kveld så jeg Tau-ferja drive omkring på fjorden uten maskinkraft. Ansvaret for Tau-sambandet ligger hos fylkeskommunen, ikke hos befolkningen i Strand. Fylkeskommunen er mest påvirket av den sterke kommunen Stavanger som ønsker å knytte oss til sin bompengering og få gratis tunell til bydelen Hundvåg. Staten hører mest på det etablerte maktmiljø i store kommuner. Og å bruke penger på "de andre" er aldri populært.

Tau-sambandet har vesentlig eldre ferger enn selv mindre, men mer favoriserte samband. Vi hadde en moderne hurtigferge - den var for dyr i drift, så nå får vi ferger som ikke kan brukes andre steder. At lokalbefolkningen kanskje ville vurdert nye ferger som verdt prisen, er i dagens system irrelevant. At fergene vi har av og til driver for vær og vind er for alle andre enn de berørte irrelevant.

For "de ansvarlige" har talt.

Will you spell the words for me
Will you spell the words for me to hear

Nibelungen Nibelungen

Nibelungen land


The earth is blue like an orange
Never a mistake words do not lie
They no longer give you cause to sing
It’s kisses turn to get along (hear each other)
Madmen and lovers
She her wedding-ring mouth
All the secrets all the smiles
And what garments of indulgence
To believe her quite naked.

OMPS A MIDI POMMES BLEU
I TEGO ARCANA DEI

onsdag, februar 24, 2010

Nordlandssykehuset brillierer!


Helseforetaket Nordlandssykehuset går i spissen for det som er virkeligheten i dagens menneskefiendlige og perverse bruk og kast samfunn. De sparker overvektige ansatte etter useriøse tester.

Samtidig leker storkara at de lager et menneskelig samfunn.

Sannheten er jo at sykefravær forsåvidt godt kan gå ned, men på bekostning av at alle som avviker fra standarden i fremtiden ikke får jobb. Hvis overvektige ikke er ønsket i arbeidsmarkedet i pottitlandet, hvem har da tro på at man skal få andre uføre i arbeid? Vi har fått et klasseskille mellom arbeidsføre lebensborn-kandidater og resten av røkla i dette landet.

Spørsmålet vi nå alle venter på er når det skal innføres idiot-tester i alle offentlige lederstillinger rundt omkring i dette iskalde landet. Det ville nemlig medført en rekke ledige stillinger og hjulpet litt på for de som idag ikke slipper inn i varmen.

Spørsmålet er om det ikke bør innføres IQ-test for velgerne også. Vi styrer jo alle rett mot stupet på alle områder i samfunnet.

Lemen (Lemmus lemmus) som vi er.

Klimatiltak , energi - og litt om radon og død og sånn!


Mange av myndighetenes klimatiltak er etter min mening feil. Det er ofte enkle eller "umulige" løsninger. Som regel begge deler.

Eksempler kan være:

- CO2 kvoter.

Fungerer bare hvis kvotenivået gradvis reduseres, og det kan i praksis gjøres bare hvis ny teknologi/rensing implementeres, subsidiært at vi flagger ut industri og arbeidsplasser til andre deler av verden. Ny teknologi eller rensing kan påskyndes ved at det koster med utslipp, men det er ofte billigere å flagge ut, og teknologiske løsninger kommer derfor ikke nødvendigvis som et resultat av kvotehandel, men like gjerne ut i fra et genuint ønske om å være miljøvennlig (som kan være et konkurransefortrinn i seg selv) eller som resultat av at ny teknologi i seg selv er billigere å benytte.

I praksis fungerer kvotehandelen foreløpig slik at det aldri har vært billigere med utslipp. I og med at myndighetene i de fleste land ikke ønsker nedleggelse av arbeidsplasser/utflagging, så blir resultatet deretter. Bukken passer havresekken, og vil i overskuelig fremtid bevilge nok kvoter til at hjulene holdes igang.

- CO2 rensing.

Tanken er god, men teknologisk umulig å gjennomføre på grunn av energibruk og kostnader. Å bruke penger på å rense utslipp fra fossilenergi istedet for å investere i fornybar energi er ineffektivt. Enda mer inneffektivt blir det når man innser at slike prosesser er meget energi-intensive og øker det totale energiforbruket vesentlig.

I praksis blir CO2 rensing derfor mest brukt som politisk alibi for å bygge ut fossilenergi "som en dag" skal renses. Riktignok ville slik rensing bety store kutt i utslippene hvis for eksempel Kina ville rense sine kullkraftverk. Men vil det skje i praksis? Neppe, i og med at kostnadene er store og man må legge tusenvis av kilometer med rørledning for å få gassen frem til eventuelle lagringsteder - som per idag heller ikke finnes. Når ikke engang Norge klarer å få igang forhåndsannonsert rensing med den infrastruktur og de reservoar vi allerede har i nordsjøen, blir det klart at hele konseptet er urealistisk. Det er uansett på sikt mer effektivt å investere direkte i fornybar energi. For eksempel geotermisk. Et annet problem er at "nullutslippsreservoar" allerede har vist seg å lekke. Er det dette vi kaller "pipe dream"?

- CO2 avgifter.

Norge er et av de landene med høyest avgifter på bilhold/bruk, inkludert CO2 avgifter. Utslippene har ikke gått ned, og biltrafikken har økt. Det samme har utslippene, til tross for en effektivisering av bilmotorer. Holdningskampanjer viser seg å ikke fungere. Selv med skadelige svevestøvmengder i Bergen i år, ble det ikke mindre biltrafikk. Det handler mer om behov enn om noe annet.

I praksis tror jeg at bare nytenkning hva gjelder bosettingsmønster - arbeidsplasser - kollektivtransport vil fungere. Kjøremønsteret i samfunnet er mer bestemt av forholdene og kravene enn av vilje eller ønsker. Og kollektivtransporten i Norge er rett og slett ikke oppdatert etter behov. I forhold til mange andre steder i verden famler vi ennå på "steinaldernivå" ute av stand til å investere klokt og effektivt.

- Isolasjon.

Et kolumbiegg for politikere har vært å kreve mer isolasjon, slik at energiforbruket går ned. Forsåvidt på overflaten fornuftig - men desverre et kortsiktig og først og fremst enkelt og billig (for myndighetene) forslag som egentlig bommer totalt.

Ved å gjøre husene tettere prøver man å "lure" biofysikkens lover. Biofysikken tilsier at et sunt inneklima er avhengig av en viss mengde utskifting av luft. I eldre hus skjedde dette "naturlig" ved at husene ikke var for tette. Utskifting av luft betyr - om man ikke opphever fysikkens lover - energitap. Nesten uavhengig av isolasjon.

En god regel tilsier at all luft i en bolig skal skiftes ut i løpet av to timer. Det er humbug å påstå at dette skjer ved å lufte "godt" to - tre ganger i døgnet. Det er ikke bare humbug, det er direkte kriminellt. Hvis man definerer kriminellt som å gi råd som medfører alvorlig helserisiko. Og det burde man jo.

Norge er blant landene som ligger på topp når det gjelder astma, allergier og luftveisinfeksjoner og andre luftveisrelaterte plager og sykdommer. Vi tilbringer også vesentlig mer av døgnet innendørs enn befolkninger i varmere strøk. Logisk nok. Inneklima er viktig! Hvor store kostnader vi påfører oss selv ved å ha dårlig inneklima er vanskelig å beregne, men vi snakker om titalls milliarder bare i helsekostnader. I tillegg kommer tapt funksjonsevne som reduserer verdiskapning.

Menneskelige lidelser tar man ikke med i offentlige budsjetter uansett, men denne problemstilingen har selvsagt også et moralsk perspektiv.

I tillegg til alt dette vet vi at Norge er et av de landene i verden mest utsatt for radonproblemer. Nyere hus er spesiellt utsatt, fordi de er for tette.

Radongass som oppstår fra uranholdige bergarter avgir alfastråling som ikke kan penetrere hud, men som lett penetrerer bløtere vev, og kommer direkte inn i lungene ved innånding. Nest etter røyking gir radon den største risikoen for lungekreft i Norge.

Det er også grunn til å tro at det er en sammenheng også mellom MS og radon.

Isolasjon i seg selv er selvsagt ikke skadelig, og mange eldre hus har forsåvidt for dårlig isolasjon. Men god nok utskifting av luft er alikevel en nødvendighet. Bare å skifte ut luften i en gjennomsnittsbolig i Norge på anbefalt vis forbruker 10 000 Kwh per år. At myndighetene ønsker å redusere et slikt forbruk ved høye priser, avgifter eller andre forordninger er direkte menneskefiendlig.

En god regel ved dyrehold er at man tar hensyn til at dyrene skal få sine behov dekket. Dette syndes det mye mot. At man heller ikke forstår dette prinsippet når det gjelder mennesker, men også her lar økonomiske/energistrategiske forhold komme foran sier litt om menneskets generelle umodenhet og generellt manglende virkelighetsforståelse.

Jeg tror vi er inne på ville veier i vår miljøinnsats. Utslipp av CO2 bekjempes best ved å fase ut fossilenergi, ikke ved å pålegge teoretiske restriksjoner. Mindre forbruk, for eksempel bilkjøring, får vi best ved bedre tilrettelegging av samfunnet. Energibruk må være på et visst nivå for å opprettholde en viss standard. Ønsker man å redusere denne standarden får man være ærlig på det, og innføre ordninger som ikke bare rammer økonomisk, men som er del av rammeverket i samfunnet. Energikvoter er for eksempel mer rettferdig enn avgifter. Men alle vet at hverken Jens Stoltenberg eller Stein Erik Hagen ønsker det.

Fornybar energi gir imidlertid ingen umiddelbar grunn til å kutte vesentlig i forbruk. Forbruket vil uansett alltid i virkeligheten - i motsetning til i fantasiens verden - avspeile samfunnets rammevilkår. At vi stort sett overser dette faktum er på grunn av intellektuell latskap.

Og overdreven tro på at Storebror har interesse av å forandre på noe som helst.

Les mer om ventilering

tirsdag, februar 23, 2010

Klimakur 2020

Klimakur 2020 er ute.

Jeg har ennå ikke satt meg helt inn i rapporten, men vil komme tilbake etterhvert med tanker.

Foreløpig har jeg noen få ting å si. Rapporten er lagd av Norges vassdrags- og energidirektoratet, Oljedirektoratet, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet med bidrag av Sjøfartsdirektoratet, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor.

Følgelig er ingen tiltak som kan true disse sektorene planlagt eller vurdert. Samtidig er det en tydelig sosialistisk profil over tankegangen, med tydelig antagelse av at samfunnet i fremtiden skal være bybasert slik at kollektive løsninger er antatt som fullgode. Rapporten er dermed ikke bare en plan for klimatiltak, men for økende urbanisering og sosialisering.

I tillegg er det ikke forstått(?) at økningen i transportnæringen er kommet som et resultat av økt økonomisk vekst og befolkningstilvekst.

Som vanlig skal biltrafikken pålegges store avgifter. Jeg tror det er et alvorlig feilgrep. Fordi man legger ikke opp til gode alternativer - de finnes.

Kollektivtransport skal subsidieres ytterligere, men det forutsetter inntekter. Problemet er heller - ihvertfall på mine kanter av landet, at kollektivtransporten er for dårlig. Problemet er at man også legger opp til et større klasseskille - de som må reise kollektivt, og de som ikke behøver det.

Men slikt er jo å forvente.

Kritikk mot meg kan komme av at jeg ikke ønsker forandringer - men det er feil.

Løsningene ligger i en overgang bort fra fossilenergi - men det forutsetter utbygging av ny energiproduksjon til erstatning. Biltrafikk kan med fordel begrenses - men det forutsetter en samfunnstruktur der behovet for pendling reduseres og der kollektivtransport blir et virkelig alternativ der det er mulig.

Man snakker også om kjøp av kvoter - dette er en liksomløsning. Diverse alternativer jeg har beskrevet tidligere vil gi vesentlig større virkelige kutt. Og virkelige kutt er uansett bedre enn fiktive kutt.

Når vi så ser hvor begredelig for eksempel jernbanesektoren er i Norge, kan vi vel ane hvor dette vil ende. Nye avgifter som skal subsidiere inneffektive og dårlige løsninger. Systemfeilen er også idag at alternativene ikke finnes, og at mesteparten av godstrafikken i Norge foregår på vei.

En løsning finnes imidlertid - la oss alle flytte til Oslo.

Det er på en måte hovedbudskapet i denne rapporten.

Så kan oljeindustrien og skipsfarten kjøre på som før. Mennesker er jo ikke like viktige som kapitalkreftene. Jeg ser ingen visjoner i denne rapporten som peker mot et fremtidig samfunn med større bærekraft og der samfunnet er tilpasset et mer økologisk rammeverk.

Men det hadde jeg heller ikke forventet.

Faktisk så bærer rapporten preg av at ingen virkelig nytenkning foregår - det illustreres godt av setningen: Varme kan for eksempel produseres med basis i geotermisk energi, men det er liten kunnskap om denne energiressursen i Norge.

WTF? Så vi gidder ikke få ny kunnskap, men skal klare oss med det vi har? Det passer det petroleumsbaserte maktmiljø ypperlig.

søndag, februar 21, 2010

Stolleken - om veier og norsk syke og sånt

Vi må spare energi, kjøre minst mulig, pakke husene inn i mer isolasjon, betale avgifter, høre på hva Storebror sier. Man kan være enig i målene, men ikke nødvendigvis metodene. Men man vil jo faktisk gjerne spare energi og sånt - og myndighetene vil jo også det. Vil de ikke?

Ihvertfall så høres det slik ut i festtalene. Da er det jo litt synd at det gjøres så lite for å oppnå resultater. Mange ganger virker det som om vi driver på med stolleken. Men alle har som regel hver sin stol. Kjedelig i lengden.

Det finnes en måte å spare energi på som ville gitt langt større effekt enn om alle sammen skulle begynne å kjøre nyeste hybridmodell (det skal ikke så mye til - men dog). Samtidig ville vi spart samfunnet for milliarder. Dog vil denne løsningen aldri komme. Ihvertfall ikke i Norge. For vi er for fattige.

Det handler om å bygge veier. Norge ligger som kjent flere tiår på etterskudd med veibygging for å oppnå samme veistandard som våre naboland. Og med oljeøkonomi og dyrtid på innenlands produksjon er det lite sannsynlig at vi noensinne vil komme ajour.

Et tankeeksperiment kan vi alikevel unne oss.

Kostnad: 100 milliarder til veibygging.

Effekt: bedre stamveinett, kortere reisetid, mindre energibruk, samfunnsøkonomiske besparelser per år på over 60 milliarder. Kilde.

Med et slikt regnestykke må vi jo være idioter for å ikke satse mer på infrastruktur?

Nei. Egentlig ikke. Vi er riktignok kollektivt idioter, men vi har rett og slett ikke ressursene. I virkeligheten ligger vi mellom 30 og 60 år etter andre europeiske land i utvikling av infrastruktur, og en innhenting vil koste nærmere 600 milliarder. Og vi har lagt oss til en olje/dyrtid økonomi der vi har flyttet mennesker fra arbeid som produserer ressurser til forvaltning av ressurser (stat og kommune) i flere tiår.

Vi har penger, men ikke ressurser. Og verre blir det, for pengene på oljefondet er per idag ikke del av den norske pengebeholdningen, og blir de det reduseres alle de eksisterende pengenes verdi ytterligere. Egentlig kunne vi nesten trykket opp tilsvarende oljepengene helt uten videre. Men selv om vi har stor tro på penger idag, og selv om våre feilutdannede økonomer tror at det er penger som er verdier, så er ikke virkeligheten slik. Verdiskapning skaper verdier - det ligger i ordet - penger representerer vår eksisterende verdiskapning og ressurser uansett pengevolum.

Tankeeksperiment: Du har 100 kroner til å kjøpe bananer. Det har også mange andre. Bananbåten har et endelig antall bananer. Alle trykker opp 100 kroner ekstra i nye penger. Får du da dobbelt så mange bananer? Nei, du får like mange bananer som før, men de koster nå dobbelt så mye.

Statsminister Jens Stoltenberg advarer mot at oljefondet kan forsvinne raskt. Og det er klart. Med den politikken han og hans likemenn og -kvinner har ført i flere tiår, er det jo slik at pengene snart ikke er verdt noe som helst. Klart de forsvinner raskt da. Ihvertfall hvis vi bruker dem innenlands. Da blir det monopolpenger.

Men tilbake til saken. Hva om vi hadde bygget ut infrastruktur med bedre veier? Resultatet hadde ikke blitt mer biljøring - det er en grense for hvor mye jollykjøring vi gidder. Resultatet hadde blitt enorme tidsbesparelser for nødvendig transport - først og fremst distansebesparelser - dette gir store kostnadskutt i samfunnets driftsomkostninger, og hjelper både private og bedrifter og ville gitt større verdiskapning og dermed også større skatteinngang.

Vel og merke skatteinngang gjennom positiv avkastning - ikke gjennom tvungne avgifter som begrenser avkastning og virksomhet.

Rettere veier, og mer effektive veier. Dette ville også gitt mindre energibruk og hatt en innsparingseffekt mange ganger det som er mulig ved å skifte til ny bilteknologi. Sist, men ikke minst, mindre tidsforbruk ville også selvsagt gitt fordeler og bedre samfunnsøkonomi.

Helt uten bruk av avgifter og negative tiltak. Ressursbruken ville til og med spart seg inn på kort tid.

Men slik skal vi ikke ha det. Istedet skal vi bedrive selvpining og bære vår hårskjorte, vår Cilise, som del av spleiselaget. Vi er syke. Den norske syke.

Hvorfor har våre naboland så mye bedre infrastruktur? Det er ikke bare fordi det koster mer å bygge veier i fjellandet Norge. Det er også fordi de fleste intelligente mennesker ser sammenhengen mellom næring og infrastruktur. Mellom driftsomkostninger og avkastning. Norge har den særordningen at all makt er samlet på Stortinget, og samferdsel detaljstyres også derfra - som alt annet. Veibygging er dermed, som man kunne forutsagt ut fra bukken og havresekk-prinsippet, blitt en inntektskilde for staten. Samtidig har også veibygging tradisjonellt blitt "gitt" som valgløfter, under illusjonen av veldedighet - som smøring - til folket. Valgflesk er politisk kapital.

Det er det slutt på i bompengenes tidsalder. For politikere har ikke lenger råd til å kjøpe så dyre stemmer. (Nå må vi nøye oss med reformer som skal spare inn penger.)

Så langt er syken nådd. Helt inn til margen.

Men penger har vi da s'gu nok av. Så vi holder oss flytende litt til. For innstrammingene rammer ikke hvermansens dagligliv. Ikke ennå.

En dansk skoleelev beskrev Norge slik i en undersøkelse på åttitallet: "Litt bondsk og veldig nasjonalistisk, men ellers ok." Beskrivelsen var god, men alt er ikke lenger ok. Spørsmålet er bare hvem som får skylden for det. Siden det er blitt politisk ukorrekt å skylde alt på jøder og samer og tatere, slik det engang var alminnelig og populært, har man allerede funnet andre syndebukker i syke og eldre og trygdede. Stolleken er igang.

Hadde det enda bare vært så enkelt som i bibelsk tid. Da gav man symbolsk de kollektive syndene til en bukk, og sendte den ut i ødemarka. Slik tok den synden bort fra folket. I mer moderne tid må man imidlertid finne andre Prügelknabe. Kanskje blir det meg, kanskje blir det deg, kanskje blir det trallalei.

onsdag, februar 17, 2010

Thomas Myhre og urett

Nå er ikke jeg av de som følger mest med på idrett. Spesiellt ikke fotball. Skiskyting, derimot er gøy. Nåjå, dette ble digresjoner.

Saken er den at Vikings forhenværende målvakt, Thomas Myhre, under mystiske omstendigheter ble kastet ut av laget etter at han ikke møtte opp på trening etter en kveld ute på byen under treningsleir på Marbella i januar.

Overfladisk sett kan dette se ut som en typisk fuktig natt på byen, og at en reaksjon er på sin plass er forsåvidt greit. Men en avskjedigelse?

Men dette var ikke en typisk fuktig natt på byen. Ifølge Myhre selv ble han dopet og ranet for over 160 000 kroner, sannsynligvis av profesjonelle svindlere.

Så her er det per idag påstand mot påstand. Personlig tror jeg på Myhre, men det er irrelevant. Det som er relevant er at dette altså er en personalsak der vikingledelsen har opptrått meget uprofesjonellt. Sagt med andre ord, det bør finnes et rettsvern også for fotballspillere.

Denne saken er selvsagt under etterforskning, siden påstanden om svindel og neddoping er alvorlig. Og Viking vil stå igjen med svarteper om det viser seg å være noe i Myhres historie.

Saken er allerede advokatmat, og jeg spår at Viking vil stå tilbake med både erstatningsplikt og tapt ansikt.

tirsdag, februar 16, 2010

Angående religion og innvandring

Det burde ikke komme som en overraskelse for noen at ytterliggående krefter arbeider for at ekstremistiske holdninger skal representere Islam også i norske miljø. Det er nemlig slik kristendommen også manifisterer seg til den eventuellt blir diskreditert såpass at den inntar en mindre dominerende rolle i samfunnet.

Diverse uttalelser fra muslimske miljø i den senere tid vil sannsynligvis legge grunnlaget for også et mer ekstremt politisk miljø i Norge. Den absolutt forfeilede integreringspolitikk og snillisme blant de "ansvarlige" partier, har skapt grobunn for at Norge er blitt en fristat for ekstreme miljøer som har på sin agenda å bygge opp en maktbase for seg selv og ta kontroll over religionens definisjonsmakt. Religion er som vanlig et virkemiddel, et verktøy. De moderate stemmene har lett or å drukne i kraftretorikken som ufravikelig brukes i slike situasjoner.

Dette er lett å løse. Alle som ønsker å få oppholdstillatelse i Norge bør selvsagt få forelagt et dokument der de aksepterer bindende i prinsippet å følge Norges lover, med en kort oppsummering av hovedtrekkene i vårt samfunn - grunnpilarene så å si - blant annet retten til at ytringsfrihet også gjelder den man er uenig med, at drap uansett årsak er ulovlig, at kjønnslemlestelse er ulovlig, etc.

Religiøse mennesker bør skriftlig sverge ved sin Gud at de skal opprettholde disse prinsippene så godt de kan. Ikke bare muslimer - jeg sa religiøse mennesker.

Dette må anses som et rimelig tiltak. Å få forelagt seg grunnprinsippene i et samfunn og akseptere disse burde jo være en forutsetning for å få oppholdstillatelse i alle land. Og det er til alles beste at de som ikke aksepterer våre grunnprinsipper finner et mer egnet sted å bo.

søndag, februar 14, 2010

Teknologiens uransakelige veier


Dagens politikere ønsker mindre utslipp fra biler. Da gjelder det både CO2 og partikkelutslipp. Dagens bilfabrikanter har utviklet bensin og dieselmotorer opp mot det ideelle i form av drivstoffgjerrighet.

Visse fysiske prinsipper gjør at det snart ikke er fysisk mulig å bli mer effektive. Da må eventuellt bilene drastisk ned i vekt, og vi får små tosetere som svært få egentlig har bruk for.

Det ironiske er at små biler, for eksempel dagens standard elektriske biler, egentlig bare er egnet til bykjøring. Og bykjøring burde vi ikke hatt mye bruk for hvis politikere hadde kunnet designe byer og veier og hadde satset på kollektivtransport.

Det vet vi at de ikke gjør. Istedet satses det på å ta inn bompenger. Dette, på toppen av høye bilavgifter, har gitt oss en situasjon der vi for å bygge ut infrastruktur er blitt avhengige av at flest mulig bruker bilen.

Det er viktig å forstå at dagens biler ikke slipper ut mindre CO2 per forbrent enhet drivstoff, men er blitt mer effektive i utnyttelsen av drivstoffet. Man kjører lengre på en liter, men slipper akkurat ut samme mengde CO2 per liter. Det er en naturlov ingen kan gjøre noe med. Derfor er det irrelevant hva hver bil slipper ut - det eneste som er relevant er hvor mange enheter drivstoff som blir forbrent hvert år. Og det blir verre - for selv om drivstoff forbruket skulle gå ned i Norge (noe det ikke gjør), vil oljeselskapene uansett selge disse produktene på det internasjonale markedet.

Utslippene er styrt av produksjon av fossilenergi, ikke forbruk per bil. Går produksjonen ned på grunn av mer bensingjerrige biler? Nei. Er utslippene derfor de samme som før? Ja. Eller det vil si, på grunn av vekst i flere land er utslippene i praksis på vei oppover.

Myndighetene og oljeselskapene har en tendens til å basere sin strategi på åpenbare løgner og propaganda. For eksempel er det ingen grunn til å tro annet enn at E85 er reneste symbolpolitikken. Slike tiltak gir kun marginal effekt her i landet, og på verdensbasis null effekt. I beste fall kan det demme opp noe for fallet i oljeproduksjon som må komme etterhvert.

CO2 avgifter på drivstoff har heller ikke lagt noen demper på forbruk. Poenget er selvsagt at avgifter ikke vrir forbruk med mindre det finnes alternativer. Og det vet myndighetene godt. Men det er alltid greit med litt ekstra skattepenger å fordele til gode formål. Miljøpolitikk blir det derimot ikke ut av slikt.

Men vi har ingen alternativer, sies det. Elektriske biler kan være en løsning i fremtiden - hvis billigere batterier med lengre levetid og større kapasitet kan utvikles. Men vi trenger egentlig løsninger nå.

Kompromissløse meninger har tidligere nevnt at vanlige bensinbiler med enkle grep kan ombygges til å gå på hydrogen. Bare trykktanker må installeres istedet for bensintanken, og man må ha en trykkregulator og kopling til forgasseren. Systemet er i prinsippet helt likt det man finner blant annet på gaffeltrucker som går på propan.

Med andre ord, et gjennomprøvd og meget robust system.

Alikevel snakker man stort sett bare om hydrogenbiler med brenselcelle. Riktignok er brenselceller mer effektive enn forbrenningsmotorer, men de er også såpass dyre at det per idag ikke kan forutses at det blir noe stort marked for slike biler i nær fremtid. Brenselceller har også kortere levetid enn en forbrenningsmotor, og fungerer ikke uten først å oppvarmes ved kalde temperaturer.

I tillegg er den maksimale effektiviteten til brenselceller basert på bruk av rent oksygen. I praksis må en bil bruke luft, og får derfor ikke en effektivitet større enn 36% (testet etter New European Driving Cycle). Dagens biler ligger på ca. 20 - 30% effektivitet, noe som beviser at det ikke er effektivitet som betyr noe, men tilgjengelighet og totale kostnader.

En forbrenningsmotor som går på hydrogen vil imidlertid ha noe større effektivitet enn en bensinbil fordi hydrogen kan brennes med større effektivitet enn bensin.

Vi kunne idag med andre ord produsert hydrogen via vannkraft eller vindkraft og hatt utslippsfrie biler som i prinsippet var like dagens biler både i pris og ytelse. Alt vi behøver er infrastrukturen for hydrogenet. Et problem løst.

Men myndighetene ønsker ikke dette. Det kan ikke være fordi de ikke forstår at muligheten finnes. Det må være fordi de vil ha fossilenergi en stund til.

Motivene for dette kan man bare spekulere seg til. Men legg merke til at myndighetene er Statoil. Et oljeselskap.

I det hele tatt er det slik at teknologiens begrensninger ikke er så mange som man vil ha det til. Vi ikke ha biler basert på fossilenergi. I bilens barndom var det helt åpent om fremtidens drivstoff skulle være hydrogen, elektrisitet eller parafin. Ikke før oljeselskapene fant store mengder olje og drev en enorm lobbyvirksomhet for å bruke denne billige energien, ble det klart at alternativet ble bensin/diesel.

Utrolig nok så det alikevel en stund ut som om biler ville være dampdrevne. Dette var en teknologi som var så godt utviklet at fra 1899 til 1905 solgte Stanley Steamer mer biler enn noen annen i USA, inkludert bensinbiler. Nest største produsent var Columbia Electric, som solgte elektriske biler.

I 1906 satte en Stanley Steamer hastighetsrekord på 204 km/t i løpet som senere ble kjent som Daytona 500. Dette var to år før T-Forden.

Doble bygde også dampdrevne biler. Disse hadde vanlig tenning via nøkkel, var startklare på 40 sekunder, akselererte til 120 km/t på 10 sekunder, måtte bare etterfylle vann hver 2400 km, hadde ikke behov for girkasse, var mekanisk mye mindre komplisert enn en moderne bil, og gikk på parafin. Utrolig nok ville en 1924 Doble klart dagens strenge utslippskrav med glans.

Hva denne teknologien kunne vært idag, er vanskelig å forestille seg. Et 100% lukket system ville kunne operere uten å etterfylle vann. Databeregnede forbrennings-kammer og bedre isolasjon ville kunne fått starttid ned og effektivitet opp. Systemet kunne operert med forbedret kondensator, og dermed fungert med bare noen få liter vann. Uten behov for girkasse ville da vekten være tilnærmet lik eller mindre enn dagens biler. Drivstoffet kunne likegodt være hydrogen.

Mener jeg å si at fremtiden er dampdrevne biler? Nei. Det jeg mener å si er at de tekniske løsningene til fossilenergidrevne biler i virkeligheten allerede finnes. Det finnes bare en hindring. Politisk vilje.

Morgendagens biler kan være maskiner som puster inn luft, forbrenner urenheter, og puster luften ut igjen renere enn før. Hvis vi gidder.

lørdag, februar 13, 2010

Reiten frykter norsk syke

Eivind Reiten har også oppfattet at vi lider av norsk syke.

Faste lesere av Kompromissløse meninger vil huske at begrepet norsk syke først ble lansert her.

Men det er irrelevant. Det som er relevant er at bak alt fernisset er økonomien i dass, og hele velferdstaten er på spill. Og vi vet alle hvem som må betale prisen.

Jeg er stygt redd for at det eneste som kan redde norsk økonomi er en total utfasing av oljeøkonomien.

Dette vil ikke skje.

Og alle andre løsninger vil skjerme eliten og sende regningen til hvermansen. Men det er prisen å betale for at vi kollektivt ikke straffer fantasipolitikk.

Snylterne

Snylterne må tas. Jeg tror de fleste er enige i det. Snyltere i trygdesystemet ødelegger selvsagt for alle som har et genuint behov, og stjeler felleskapets ressurser.

Andre snyltere er det derimot ikke så stor vilje til å ta.

Kompromissløse meninger har nevnt det før, men gjør det gjerne igjen. Oljebransjen er subsidiert. Og det i en tid da man påstår at man skal satse på fornybar energi.

I tillegg er vi alle med på å subsidiere inntektene til oljeselskaper. Vi gir dem penger. Det vil si, Stortinget gir bort våre penger til dem. Og aksjonærene og lederne kan ta ut sine bonuser og le rått av naive arbeidere.

Overraskende for dem som trodde på "spleiselaget"?

Det burde det ikke være. Verden er et monopolspill, og noen har allerede i utgangspunktet fått utlevert både hotell på alle sine adresser og frikort.

Alle andre kan være arbeidsmaur i tua i den tro at markedet er fritt, og at verden derfor er noenlunde rettferdig.

Det har den aldri vært.

Ingen lekkasjer

Angående karbonfangst. Det er ingen sjanse for at det kan lekke CO2 fra reservoar i nordsjøen. Neida. Ikke engang over tidsrom på tusener av år. Jens garanterer nok det. Eller var det et vedtak? Bred enighet på Stortinget?

Statoil er jo uansett verdensmestre og kan dette med nullutslipp. Oljebransjen er jo direkte miljøvennlig. Ikke sant?

Og EU reglene som sier at det landet som lagrer gass er ansvarlig for å betale kvoter for eventuelle utslipp vil aldri påføre Norges befolkning liabilitet i milliardklassen.

Nei. Og månen er en grønn ost. Basiron Pesto tror jeg. Eller var det Dolce Verde?

fredag, februar 12, 2010

Stoltenberg får kremjobb

Jens skal være med i en rådgivende gruppe som skal utrede finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Jo, det er sant.

Mannen som ikke klarer å få til annet enn økte utslipp i Norge, skal altså finne på tiltak for utviklingsland.

Med andre ord, med mindre ledere i U-land allerede er lobotomerte, så blir det ingen klimaavtale noensinne. Planen er business as usual for de velstående landene, og tiltak i de fattigste landene. Dette er ikke bare skuespill, men dårlig skuespill. Og det er allerede avslørt. Spørsmålet er om dette er taima og tilrettelagt - ingen U-land kan eller bør akseptere en slik ordning. Dog vil det nok være spiselig for velgere i de rike landene. Og det er det alt dreier seg om. Så kan man krangle om skylden for at lite skjer og hvem som blokkerer etterhvert.

Alt dreier seg uansett stort sett om å flytte fiktive penger rundt i systemet. Gjeld og inflasjon er billig for maktsystemet. Men ikke nødvendigvis for hvermansen.

Dette er ikke bare et svik mot menneskeheten, men en dramatisk demonstrasjon av verden styrt av fossilmafiaen.

Sardonisk?


Jokerens grimase er en arketyp som stikker dypt i mennesket. Kanskje fordi smilet er knyttet til både opplevelse av glede, og virker både avvæpnende og betryggende - men er også et speilbilde av falskhet og forræderi. Et falskt smil blir imidlertid som regel intuitivt avslørt, fordi et ekte smil involverer flere muskeltyper enn et uekte, og kan spesiellt avsløres på øynene.

Bedre blir det ikke av at "smil" hos dyr signaliserer det stikk motsatte av hva det gjør for mennesker. Hos sjimpanser betyr et smil frykt og usikkerhet. Hos de fleste dyr er det å vise tenner truende, en advarsel.

Menneskets smil er mest sannsynlig videreutviklet fra liknende dyriske trekk, til et tegn som idag speiler glede og gir sosial trygghet. Et ønske om vennskap og fred. De fleste tradisjonelle måter å hilse på hverandre er bygget på prinsippet om å signalisere ufarlighet. Det hinduistiske namaste (håndflatene presset mot hverandre) er opprinnelig et tegn på underdanighet. Å hilse ved å vise håndflaten, eller å ta noen i hånden, viser også underdanighet eller likeverdighet. Et fellestrekk er at slike hilsener viser at man ikke holder i et våpen.

Antropologer tror at også smilet opprinnelig var et tegn på underdanighet. Blandet med usikkerhet og frykt. Nå representerer det altså det motsatte. Men det er kanskje ikke så rart at smilet ennå rører ved noe av vår egen usikkerhet og indre demoner.

Smil kan være falske. Mest truende er de når vi ikke kan tolke dem. Kanskje er det derfor at noen synes klovner er skremmende, kanskje er det derfor at Jokerens smil eller grimase er så virkningsfull.

Men redselen for falske smil begynte selvsagt ikke med klovner eller Jokere. Falske smil har alltid betydd fare. Og allerede i antikken (og sikkert lenge før uten at dette er nedtegnet) var man oppmerksom på at "sinnsyke" smilte, uten at man kunne tolke dette på vanlig måte. Også mennesker i rus smilte uten å nødvendigvis signalisere vennligsinnethet. Dette var utgangspunkt for usikkerhet, redsel og overtro.

Homer forteller at på Sardinia brukte Fønikere å gi kriminelle og eldre plantegift fra det de kalte vannselleri (Oenanthe Crocata) som inneholder den sterke nervegiften oenanthetoxin. Denne giften gir muskelspasmer, som gir ansiktet en ufrivillig grimase som likner på et smil. Ikke ulikt giften som Jokeren bruker i flere Batman-fortellinger.

Fønikerne kastet de bedøvede og "smilende" menneskene utenfor stup, eller hvis avstraffelse var planen, så ble ofrene ofte slått i hel, før de ble kastet utenfor stupet. En effektiv metode, tatt i betraktning av at giften i seg selv som regel også var dødelig.

Denne skikken gav opphavet til uttrykket sardonisk - ondskapsfullt, spottende, hånlig, krampaktig.

I moderne tid kaster man ikke mennesker utfor stup. Men man behandler heller ikke demente på norske sykehus hvis man kan unngå det.

Selv om vi idag har mer enn nok ressurser til å gjøre det.

Hvor lang tid tok det før mennesket utviklet smilet fra å være en grimase skapt av vår redsel? Hvor lang tid tar det før vi utvikler oss videre slik at vi engang kan unngå å finne våre indre demoner også i våre smil?

torsdag, februar 11, 2010

Klassekampen fortsetter

De bemidlede fortsetter klassekampen. Kristin Clemet, som lever med en fire millioners husholdningsinntekt, mener lavtlønnede bør tjene mindre, slik at flere kan komme i arbeid.

Dette er en perversjon av markedsprinsippet, selvsagt - men vanlig standard kapitalistisk slave-tenkning. En lønn som ikke kan konkurrere på markedet er ikke konkurransedyktig. Enkelt - men vanskelig. Fordi når det gjelder den enden av skalaen, så er kapitalister rett og slett ikke i stand til å tenke klart. En arbeidsgiver som ikke kan betale nok i lønn til at noen arbeider frivillig i den bedriften bør legges ned ifølge frimarkedsteori. Fordi slaveri er forbudt. Men slik teori er jo kuppet av den økonomiske elite for lenge siden, og tolket slik det passer dem.

Samtidig ser vi også at sentralbanken, som den rikeste mafiabossen i markedet, også krever mer.

Vi bor for halvannet oljefond. Verdien av norske boliger er over 4500 milliarder kroner. Dette bør skattlegges mer, mener sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Og med det mener han at ingen bør bo i Norge? Eller at vi skal bo i telt?

Den økonomiske overklassen mener de har rett til å utnytte arbeidskraft. Samtidig som de ønsker å beskatte og eie andres eiendom. Disse prinsippene viser med all klarhet at samfunnet er tuftet på slaveri, og bare en illusorisk frihet eksisterer.

Når skal vi lære, og vise engang for alle hvor skapet skal stå? Aldri - ikke så lenge flertallsdiktaturet balanserer ved å sette forskjellige grupper opp mot hverandre.

- Høyere eiendomsskatt ville gi større vekstkraft fordi det blir mer lønnsomt å investere i næringsliv, mener banksjefen.

Hovedproblemet for norsk næringsliv er vel ikke at vi er beskattet for lavt i Norge? Det henger snarere sammen med et for høyt kostnadsnivå og liten konkurranseevne mot land med lavere kostnader. Og nå skal vi presses til å investere mer i et næringsliv som ikke er konkurransedyktig uten å gjøre noe med de virkelige problemene? Det blir som å pisse i buksa for å holde oss varme.

Jeg anbefaler alle som ikke har mulighet til å investere i næringsliv heller å investere i fremtiden ved å jobbe det man kan for å detronisere våre mafiatopper og å arbeide for å avsløre bløffen. Den farligste form for slaveri er illusjonen om frihet. Og for eliten handler alt om investeringer - at mennesker lever i dette landet er bare en bisak som må utnyttes til egen fordel.

Jeg gjentar at bolig er forbruk ikke investering, så lenge man selv bor i boligen. Jeg gjentar også at skal bolig anses som investering, bør alle husholdninger bli AS, og kreve alle fordeler som et slikt foretak har krav på. Blant annet momsfritak, avskrivningsrettigheter og muligheter for skatteplanlegging som få husholdninger har idag.

Men det var vel ikke meningen at begrepet "investering" skulle tas alvorlig, var det vel? Vi skulle jo bare være skatteobjekter, var det ikke slik?

Jeg minner også om at årsaken til at det stadig kreves mer inntekter til staten er et økonomisk system i absolutt kaos og ubalanse. Etter en slik økning av skattenivået, vil neste økning komme kort tid etter. Og dette vil fortsette til alt kollapser. Vår økonomi er blitt en evig spiral som et resultat av pengesystemet. Men ingenting kan vokse inn i himmelen. Dommens dag kan bare utsettes.

Jeg gremmes.

Tillegg: Finansministeren påpeker at det ikke finnes planer om å øke boligbeskatningen. Neivel, den prosessen er jo allerede etablert gjennom eiendomsskatten...

Zeitgeist addendum

Farmann om Island

Keynes halter - verden betaler

Dagens næringsliv gjengir en artikkel fra Financial Times her. Dette burde være pensum for alle, rett og slett fordi det avslører nok en av verdens myter - at den universellt aksepterte Keynesianske* økonomiske teori ikke fungerer.

Det er slik at alle politikere ønsker at denne teorien skal fungere, fordi den legger opp til at økonomi skal styres og manipuleres av myndighetene - men ønsketenkning hjelper ikke i den virkelige verden. Og nå som vi må anse det som sannsynlig at effektene av finanskrisen ikke er forbi, og at krisen bare midlertidig er holdt i sjakk, bør vi alle selvsagt innse at den sterkt ekspansjonistiske, vekstorienterte og lånebaserte økonomiske monetære strategi er en måte å:

Gi makt over betalingsmidler (penger) til en politisk elite

Gi særfordeler til den økonomiske elite ved at de får fordeler (tjener mer penger) av den kontrollerte inflasjon og ekspansive pengepolitikk

La "folk flest" betale for de ovennevnte fordeler gjennom at pengene deres ikke blir multipliserte, slik som hos den monetære adel, men istedet blir utsatt for konstant verditap

Kompromissløse meninger har tidligere tatt opp saken med "money as debt" og at dagens system baserer seg på kontinuerlig vekst. Dette betyr blant annet at vi kan glemme absolutt - helt og holdent - med absolutt sikkerhet - at det vil bli gjort noe som helst med den økonomiske situasjon idag - en situasjon som skaper økonomisk urettferdighet, som gjør det umulig å sette bremsene på i rovdriften av jordens ressurser, og som forøvrig også gjør det helt og holdent umulig å bremse på bruken av fossil energi.

Verden er idag et økonomisk lokomotiv som snart løper ut av skinner, men som har som eneste mulighet å møte problemer ved å sette opp farten ytterligere.

Hvordan vil det ende, mon tro?

Alikevel hyller vår elite fremdeles den strategi som har skapt alle våre problemer i utgangspunktet.

Financial Times skriver imidlertid:

What we in the western world are about to learn is that there is no such thing as a Keynesian free lunch. Deficits did not “save” us half so much as monetary policy – zero interest rates plus quantitative easing – did. First, the impact of government spending (the hallowed “multiplier”) has been much less than the proponents of stimulus hoped. Second, there is a good deal of “leakage” from open economies in a globalised world. Last, crucially, explosions of public debt incur bills that fall due much sooner than we expect.

Verdens virkemidler fungerer ikke i økonomisk politikk. Verdens virkemidler fungerer ikke i klimapolitikken. Mytologien fortsetter imidlertid, løgnene fortsetter. For det er ingen ved roret som tør å si at de ikke har kontroll. Verdens myndigheter leverer en fantasi.

Det som ikke er en fantasi er måten økonomien vrir og vrenger på samfunnet på. I Norge får dette blant annet det resultatet at den økonomiske elite rir på bølger av penger fra staten - egentlig på din og min bekostning. Mens noen tar ut millioner i bonuser, betaler andre ved at kostnader går opp, pengene faller i verdi, og det innenlandske markedet blir dyrere. Vi kan på mange måter si at vi skyter oss selv i foten.

Poenget er at det selvsagt ikke er alle som blør.

World financial crisis 'not over'

The Economic Recovery is "Not Real"

The depression is not over

Hans Jørgen Lysglimt (Farmann) har også som vanlig en god kommentar. Jeg tror jeg har lagt ut dette tidligere, men dette er viktige saker å få med seg for å forstå verden slik den er, ikke slik myndighetene vil du skal tro at den er.





*Det er morsomt at Keynes forslag til å stabilisere verdensøkonomien basert på en fiksert internasjonal valuta justert etter verdien av enkelte handelsvarer aldri ble implementert. "Keynes lever!" - men bare i den grad det passer eliten.

onsdag, februar 10, 2010

Karbonmarkedet svikter - eller - hva var det vi sa...

Flere og flere finner nå ut at kvotesystemet for CO2 ikke fungerer.

Rapporten fra House of Commons, Environmental Audit Committee finner du her.

Tim Yeo MP, komitéformann sier:

"Emissions trading should be helping us to combat climate change, but at the moment the price of carbon simply isn't high enough to make it work."

"The recession has left many big firms with more carbon allowances than they need and carbon prices have collapsed."

Fornybar-bransjen oppsummerer:

— European carbon markets are failing to deliver significant carbon-savings in Europe.

— European carbon markets are failing to provide a high or reliable enough cost of carbon to justify substantial investment in carbon-reducing measures in Europe.

— The period since the Kyoto agreement and the introduction of international carbon markets has coincided with an acceleration in the rate of increase of carbon emissions.

— One factor in that acceleration is the offshoring of manufacture to less-efficient producers in developing nations.

— European emissions increased in parallel with the process of offshoring, when they should have reduced.

— Before Kyoto, emissions were reducing as GDP was increasing. Since Kyoto, emissions have increased at a fraction of the rate of increase of GDP. Carbon markets have had an insignificant impact on this relationship.

— A rational and effective carbon-pricing mechanism would impose an equal cost of carbon on all sources and sinks. Cap-and-trade cannot do so because it does not scale down.

— Correcting this deficiency by combining with other measures is economically-ineffcient.

— Low prices in the EU-ETS are the result of inevitable political gaming, not of delivery.

— Low prices in the EU-ETS have a negative impact on sectors outside the EU-ETS.

— Free allocation and auctioning of credits both have anti-competitive consequences.

— Linking the EU-ETS with an American scheme would result in Europe paying the USA for soft savings, while American businesses continued to benefit from looser standards.

— Many CDM and offset schemes provide illusory benefits.

— Carbon budgets on a national level may be incompatible with trading mechanisms and utilities that are international.

— Cap-and-trade is wrong in principle as well as practice, and cannot be made to work effectively.

— Cap-and-trade and Kyoto should be replaced with carbon tax and an international risk-based market.

Oljeselskapet Shell mener alikevel:

— Carbon markets, such as the EU ETS, are effcient mechanisms for incentivising CO2 reductions in the power and large industrial sectors.

— Emissions trading schemes deliver an environmental outcome at lowest cost to the economy; the cap ensures that overall level of CO2 is restricted while trading allows the market to find the least cost pathway to delivering the cap.

Og det er jo problemet. Alle som ikke ønsker en reduksjon i bruk av fossilenergi er meget optimistiske til kvotemarkedet. Dette inkluderer også Statoil og den norske stat. Det alene burde jo gjøre oss skeptiske til systemet i utgangspunktet. Formålet er altså å kutte i utslipp fra fossilenergi, og lykkes det i vesentlig grad vil jo nettopp oljeselskapene gå konkurs! Hvordan kan de da være så positive?

Fordi de lenge har visst at kvotesystemet ikke vil fungere selvsagt!

Erfaringene er uansett entydige. Karbonmarkedet fungerer ikke. Ikke uten at prisene justeres kraftig opp, og antallet kvoter senkes. Men da vil jo fornybar energi faktisk utkonkurrere fossilenergi, og det er overtydelig at det ønskes ikke.

Hva var det vi sa?

mandag, februar 08, 2010

Norge, usosialt og kaldt IV

Følgende er en sann samtale mellom pårørende og lege i Det Norske Helsevesenet A/S anno 2010:

Situasjon - mor på 70 er kollapset, ingen kontakt er oppnådd, hjerneblødning er konstatert. Kulisser - Norsk sykehus, la oss si i Stavanger. EKG maskiner i bakgrunnen. Drypp. Plastslanger gjennom nese, you know the drill. Aktører - mor i seng, i koma. Sønn redd, usikker, fortvilet. Lege med pasienjournal, jobber for den store kjøttkverna.

Lege: Har din mor noen problemer med begynnende Alzheimer? Var hun klar i hodet da dette skjedde?

Sønn: Mor har klart seg bra helt til det siste, hun har fått litt hjelp av oss barna etter at far nylig døde.

Lege: Men hun var klar?

Sønn: Ja.

Lege: Ja, hadde hun ikke vært det hadde vi ikke prøvd å gjøre noe. Har dere barna bestemt om hun skal forsøkes gjennopplivet ved hjertestans?

Omtrent slik har det foregått. Etter det jeg har forstått ble hele situasjonen opplevd som krenkende. Gjett hva? Jeg tror de fleste hadde opplevd det slik.

Opplysning til pårørende fra amerikansk helsevesen:

Because recovery after stroke depends on so many medical, social, financial, and lifestyle factors, rehabilitation and care for older people should be individually designed and managed by a team of health care practitioners (including nurses, psychologists, and social workers as well as a doctor or therapist). Team members can also provide information about resources and strategies to help people who have had a stroke and their caregivers with daily living.

I Norge er vi altså mest opptatt av om pasienten helst bør dø. Riktignok spør vi ikke om helseforsikring, men vi har altså trange budsjetter. Slik er det når staten har ansvaret, og samfunnet er blitt usosialt og kaldt.

Tillegg: Pasienten våknet i dette tilfellet etter ca en uke. Et mirakel mente legene, men jeg mener det er mer et mirakel at leger tror de vet noe som helst om utsiktene i slike situasjoner. Pasienten er noe lam i ene siden, men ellers i fin form.

Utrolig nok måtte familien leve med at sykehuset mente pasienten kanskje var hjernedød (den opplysningen fikk jeg ikke før nå - men...kan man ikke finne ut slikt? Uansett var det altså feil), og måtte ta stilling til om livet skulle opprettholdes. For en flott prioritering i det jeg har lyst til å definere som "landet som gir faen".

Ikke minst har vi alle lært at er man dement så gidder ikke helsevesenet i Norge bry seg. På tide å flagge ut?

lørdag, februar 06, 2010

Norge, usosialt og kaldt III

Jeg har tidligere fremlagt hypotesen om at høye omkostninger på basisbehov basert på generelle regressive skatter kan føre til et samfunn der man skaper et behov for statlige støtteordninger, og ødelegger marginale arbeidsplasser. Norge er et land med progressiv lønnsbeskatning, men også regressive avgifter. Avgifter som åpenlyst er fiskale.

Når man snakker om arbeidslinja og velferd, snakker man aldri eller sjelden om at problemet med store sosialutgifter kan være skapt også direkte av det økonomiske system, men velger å legge skylden på den enkelte, som må "stå opp om morran".

Det vises blant annet til at det kan lønne seg å være trygdet fremfor å jobbe bak disken på Rema. Men er dette et tegn på at trygder er for høye, eller er det et tegn på at det er for dårlig betalt i mange lavtlønnede yrker?

Den enkle løsning er selvsagt å late som om det er trygdene som er for høye. Og den enkle løsningen er selvsagt å si at flere får versågod komme seg på jobb. Dette i et samfunn som er utviklet slik at arbeid ikke lenger er skapt av den enkelte - i.e. som i et jeger- og samlersamfunn eller en enkel landbruksøkonomi, men er en komplisert samvirkning mellom flere aktører, og der rammevilkårene i stor grad er definert av myndighetene.

Den vanskelige løsningen ligger i å forstå at trygder er fastsatt etter kriterier som går på å leve i noenlunde verdighet, og at det regressive avgiftsregimet nettopp rammer lavtlønnede sterkest. Det er derfor et sykdomstegn at lave lønninger kan være mindre enn trygder. Vi har idag et tilnærmet flatt skattesystem i praksis, der marginale arbeidsplasser og de lavtlønnede svir. Den vanskelige løsningen ligger i å kunne tenke at det er selve det økonomiske systemet som skaper mange av problemstillingene.

Et mer progressivt system skattlegger både mennesker og bedrifter med små overskudd lettere. Dette kan gi økt rom for marginale arbeidspasser, og skape rom for en "arbeidslinje" skapt av rammevilkårene i samfunnet snarere enn politisk ønsketenkning. Uansett hvor mange som står opp om morran, så skaper levedyktige arbeidsplasser seg ikke av seg selv.

Man ønsker flere uføretrygdede i jobb. Samtidig står der også titusenvis av mennesker med fysiske handikap og ønsker seg jobb. Ønsker seg jobb! Med andre ord - mennesker som har nedsatt funskjonsevne enten det er slik eller slik, får ikke jobb i Norge. Påstanden om at det handler om å stå opp om morran faller derfor på egen urimelighet.

Vi er stolte over at norsk arbeidsliv er så effektivt. Men denne effektiviteten er da også nødvendig innenfor de økonomiske rammene som samfunnet opererer med. Dette betyr imidlertid at det nettopp blir vanskeligere å ansette mennesker med nedsatt funskjonsevne. Samfunnet er blitt effektivitetsrettet og ikke rettet mot det menneskelige liv. Et godt samfunn er ikke nødvendigvis effektivt. Et godt liv er ikke nødvendigvis effektivt.

Politisk ønsketenkning forandrer ikke på det. Når så skytset rettes mot den enkelte "unnasluntrer" så unngår man å rette kritikk mot egen politikk, man unngår å måtte gjøre store endringer som kan rokke båten der flertallet er såre fornøyd, og man kan bedrive hets mot mindretallet. Det er alltid en lettvint løsning.

I mellomkrigstiden hadde man også sosiale problemer. Man ønsket å redusere sosialbudsjettet. Intet er nytt under solen. Den gjengse oppfatning dengang var at problemgrupper - tatere, omstreifere, samer, "defekte mennesker", alenemødre - alle skulle steriliseres. Og barna skulle tas fra dem. Ideene omkring dette hadde mye til felles med de senere nazistiske ideer om rasehygiene. Ingeborg Aas, norsk lege med praksis i Trondheim, var en av de sterkeste forkjemperne for denne idèretningen. Tankene stod sterkt i USA, Tyskland, Sveits, England og de nordiske land. Vi snakker ikke så mye om dette lenger, fordi det er bedre å tro at det var nazistene som oppfant ideen om rasehygiene og undermennesker.

Selvsagt er dagens arbeidslinje av et annet kaliber. Og det er til og med bra at en ønsker at alle skal ha mulighet til arbeid. Men måten man nå i stadig større grad hetser mindretallet bør ses i et større perspektiv. Det er sjelden slik taktikk ender opp med å gi løsninger.

Skattesystemet vårt er delt opp i en progressiv beskatning av inntekt, men en regressiv beskatning av forbruk. I snitt kan dette gi en tilnærmet flat skatt.

Flat skatt (og regressiv skatt) fordeler skattebyrden slik at de lavtlønnede betaler mest i prosent av inntekt, og - hvis den skattesatsen er høy - betaler de lavtlønnede uforholdsmessig mye av sin inntekt i skatt.

Et eksempel på hva det fører til så vi i Litauen, der en flat skatt på 27% førte til at lavtlønnede flyttet til andre EU-land. Dette førte til et underskudd av arbeidskraft og gav etterhvert en lønnsjustering. Imidlertid er det fremdeles vanskelig å besette lavtlønnede yrker, visse jobber er rett og slett ikke lenger bærekraftige.

Vi ser problemstillingen også i Norge, der vi må importere billig utenlandsk arbeidskraft for å dekke endel av våre behov. Hva skjer når disse menneskene er så godt integrerte at de også ønsker å ta del i den generelle velstand?

Et alternativ er å opprette shantytowns, brakkebyer osv med unntak fra de ellers høye kvalitetskrav i samfunnet. Vi kan skape et økonomisk apartheidskille. Men er det ønskelig? Viktigere - vil det i det hele tatt kunne skapes politisk grunnlag for slike ordninger? Og hvis ikke - hva er da løsningen? Å ønske alle i arbeid? Å ønske at det er fred på jord og at alle har det bra og sånn...?

Vel, man ønsker jo først og fremst å få arbeidshemmede i arbeid. Forsåvidt er jeg enig i dette ønsket. Det som taler mot å få dette til, slik jeg kan oppfatte det, er blant annet:

*Høye generelle priser på livsnødvendigheter - dette vanskeliggjør selvberging for de svakeste og krever samtidig effektivitet i arbeidslivet ved at generellt lønnsnivå og generelle kostnader går opp.

*Et skattesystem som i praksis allerede går mot å være flatt og der stadig flere regressive skatter legges til - dette vanskeliggjør selvberging for de svakeste og krever også effektivitet i arbeidslivet.

*En oljeøkonomi som presser prisnivå og lønninger opp - dette vanskeliggjør selvberging for de svakeste og krever effektivitet i arbeidslivet.

En seriøs løsning på problematikken ligger derfor ikke i enkle løsninger rettet mot individer som faller utenfor. Langt derifra. En seriøs forståelse for problematikken vil vise at vi langt på vei har skapt problemstillingene gjennom rammevilkårene i samfunnet. Rammevilkår som det store flertall er såre fornøyd med er muligens problemet i seg selv. Problemstillingen blir da at "ingen" ønsker forandringer.

Og da er det synd at vi i praksis bare har to politiske retninger som kjemper om flertallets gunst. De som ønsker mer av det samme, og de som ønsker mer til de rike.

Felles er imidlertid ønsket om å hetse de svakeste.

Det bør vi passe oss for. Sjelden løser det problemer, og sjelden gir det oss historiske perioder som vi kan være stolte over.

Løsning: Innse at det er klasseforskjeller og redusere kostnader for livsnødvendigheter - i det minste ikke kunstig øke slike kostnader. Redusere den regressive beskatningen til fordel for større progressivitet som også vil medføre mindre ugifter til marginale foretak og større muligheter for å ansette marginal arbeidskraft, og ikke minst, gi større rom for selvberging for mennesker som arbeider i marginale foretak eller må ta til takke med marginal lønn.

Viktig er det også å innse at myndighetene aldri maksimerer velferd eller rettferdighet i et samfunn - de maksimerer istedet sannsynligheten for gjenvalg (Canegrati, 2007) og skatterater er i ekvilibrium bare når de favoriserer de mektigste gruppene (de som i praksis blir støttet bevisst eller ubevisst av flertallet). Selvkontroll, høy moral og situasjonsårvåkenhet blant de folkevalgte er nødvendig for at ikke et samfunn skal degenerere til et flertallsdiktatur som undertrykker mindretallet.

Ønsker man, eller makter man ingen av disse tiltakene, kan man drive gjenbruk av tankegods om undermennesker og slikt og leke at det har løst problemene før. Eller man kan innse at prisen å betale for å ønske den økonomiske politikk vi har idag er mange utenfor arbeidslivet, og høye sosiale utgifter.

Man får ikke i pose og sekk.

fredag, februar 05, 2010

Norge, usosialt og kaldt II

Så kom det vi ventet på - moms på trening.

Men var det ikke et mål å få flere til å trimme litt, da? Og ikke alle har treningstudio eller golftimer som frynsegoder vettu. Må være mer av bakvendtlandspolitikken - som for eksempel det der med biodiesel. Skatt vinner alltid over gode formål.

Forsåvidt er det ikke ulogisk at alle varer og tjenester har samme merverdiavgift. På den annen side, så er det ikke nødvendivis logisk at staten skal ha rett til å kreve merverdiavgift i det hele tatt. Skattemonopolet og voldsmonopolet bør håndteres med fornuft og vaktsomhet.

Joda, moms er en flott måte å ta inn inntekter til statskassen på. Men det ville statssanksjonert landeveisrøveri også være. Mindre sosialt akseptabelt, selvsagt, men effektivt. Eller vent, vi har jo slikt allerede... Jeg tror det kalles dobbeltbeskatning av veier.

Merverdiavgiften står for hele 21% av den norske statens inntekter, og er et monopol på å kreve inn avgift på kjøp og salg. Med andre ord er en betydelig del av statens inntekter basert på en regressiv skatt som rammer lavtlønnede betydelig sterkere enn høytlønnede. Moms spiser direkte av husholdningspengene til mange, men er bare en kapitalutgift for andre.

Så er argumentet at selvsagt må staten ha inntekter, og det er korrekt. Og så er poenget at de rike har større forbruk og dermed også betaler mer moms. Og det er også korrekt.

Saken er alikevel den at moms, sammen med eiendomsskatt, bompenger og andre avgifter alikevel vokser mest, og gjør skattetrykket i landet stadig mer regressivt. Vi snikinnfører med andre ord flat skatt.

Og det synes selvsagt mange er en god ide. Spesiellt de med høye lønninger eller kapitalinntekter. De vil som regel ha en enda flatere skatt. Wonder why?

Problemet med provenynøytral flat skatt er at de rikeste betaler mindre, og de lavtlønnede mer. Som regel er man villig til å gi store bunnfradrag, men det gir ikke provenynøytralitet uten at noen betaler mer enn idag. Og det blir altså ikke de rikeste. Utrolig men sant.

Men dette skulle ikke handle om flat skatt, men om regressive skatter. Spørsmålet jeg stiller er om regressive skatter kan gå for langt?

Kan regressive skatter skape et samfunn der marginale lønninger ikke lenger gir rom for selvberging og nødvendiggjør et storforbruk av sosiale tjenester? Kan et slikt samfunn gi mindre levedyktighet for lavtlønnede jobber? Kan et slikt samfunn gi større rom for forbruk av forskjellige støtteordninger som i prinsippet fratar mange mennesker både økonomisk frihet og selvrespekt? Kan et slikt samfunn være skreddersydd for høyt utdannede "fordelingsteoretikere" og nærmest automatisk gi demokratisk flertall for en selvforsterkende effekt?

Kan et slikt samfunn bløffe om fordelingspolitikken? Kan et slikt samfunn bli usosialt og kaldt, og iverksette et korstog mot alle som ufrivillig er blitt offer for den økonomiske politikk?

torsdag, februar 04, 2010

Norge, usosialt og kaldt

Pris per kWh i Frankrike (dyr atomkraft) = 0,92 Nkr
Årsavgift 9 kW anlegg = 790 Nkr

kilde.

Pris per kilowatt i Norge (billig vannkraft) = 0,47 Nkr
Nettleie (Energiledd) = 0,37 Nkr
Nettleie (Fastledd) = 1965 Nkr

(alle tall landsgjennomsnitt per januar 2010)

kilde.

Totalpris per kWh Norge = 0,84 (landsgjennomsnitt)

Maksimalpris per kWh = 0,99 Nkr (Nord Trøndelag)

Norge, Kiempers fedreland klarer altså det kunstykket å ha en elpris fra våre vannkraftverk (regnet som billigste elkraft noensinne) som konkurrerer med fransk atomkraft (regnet som dyreste elkraft noensinne). I tillegg har vi regionale forskjeller som forverrer situasjonen for mange.

Dessuten har vi et klima som er noe - forskjellig - fra Frankrike.

Det norske systemet er basert på ågerpriser = ekstraskatt til kommuner og stat, og er dessuten totalt usosialt i måten det rammer.

Ulemper har vi nok av. Fordeler skal utjevnes til å bli ulemper. Hvorfor gidder vi bo her?

Tillegg: De norske prisene er hentet fra en periode som vi definerer som "billig". Tallene fra Frankrike er etter en nylig prisjustering og er regnet som "dyrt". Det blir enda verre. Frankrike har flere abonnementsystemer, som gjør det mulig å skreddersy abonnementet etter forbruksmønster. Tallene her er hentet fra "Base" systemet. "Creuse" gir fordeler ved billigere strøm om natten (store fordeler ved elektrisk oppvarming) og "Tempo" (som er så komplisert at jeg gav opp å forstå det) gir variable fordeler til ulike tider på døgnet, men gjennomsnittlig blir det i normaltilfeller billigere. I tillegg kan man redusere prisene betraktelig ved å ha et mindre potensiellt maksbruk. 9 kW anlegg er vanlig, men mange kan klare seg med betraktelig mindre. Dette gir stort rom for tilpasning for lavtlønnede, etc. Billigste pris jeg har funnet i Frankrike er nede i 0,53 Nkr per kWh.

Frankrike har også Tarif de Première Nécessité, som gir 2 millioner lavtlønnede reduserte priser.

Klima i Norge

Vi snakker mye om globale klimaendringer. Hvordan er utviklingen i Norge? Svaret får vi fra meteorologisk institutt.


Det er liten tvil om at temperaturen gjennomsnittlig stiger. Vi har også som resultat fått økende nedbørsmengder.


Det er altså ingen grunn til å tro at klimaet blir kaldere, som enkelte hevder. Ei heller er det grunn til å tro at ikke andre parametre blir påvirket av global oppvarming.

Himalaya smelter


Himalaya smelter, dog med størst sannsynlighet ikke så fort som IPCC nylig refererte. Alikevel er det overhodet ingen grunn til å tro at global oppvarming har stanset opp, eller at vi har god tid til å håndtere problemet.

Det er all grunn til å tro - basert på de politiske signalene etter København - at lite vil bli gjort. Tiden har derfor sannsynligvis gått fra oss, og utviklingen frem mot 2100 vil med størst sannsynlighet bli lite påvirket av menneskelige snuoperasjoner. Vi får nok business as usual.

I det perspektiv er det viktig å forstå at det ikke er denne generasjon som vil måtte bære konsekvensene. Det er vi som bestemmer om vi skal handle, men det er de kommende generasjoner som vil oppleve problemene.

Om det ikke er våre barn, så er det sannsynligvis våre barnebarn som vil oppleve at breene i Himalaya har smeltet. Jeg ser ikke helt at saken blir bedre av det.

Kommende generasjoner vil ha all rett til å spytte foraktelig etter oss hver gang de diskuterer vår manglende evne til handling, og vår manglende evne til empati med kommende generasjoner. Vi vil bli husket som de som voldtok jorden.

Allerede neste generasjon kan ha opplevet nok klimaendringer til å iverksette krisetiltak. Disse vil koste mer både økonomisk og menneskelig enn om vi skulle ha handlet. Og effekten av slike tiltak vil være sterkt redusert i forhold til om vi skulle handlet. Global oppvarming kan allerede være kommet ut av kontroll.

The 30.2 km long Gangotri glacier has been receding alarmingly in recent years (Figure 10.6). Between 1842 and 1935, the glacier was receding at an average of 7.3 m every year; the average rate of recession between 1985 and 2001 is about 23 m per year (Hasnain, 2002). The current trends of glacial melts suggest that the Ganga, Indus, Brahmaputra and other rivers that criss-cross the northern Indian plain could likely become seasonal rivers in the near future as a consequence of climate change and could likely affect the economies in the region..

onsdag, februar 03, 2010

Varm - varmere - varmest

Mens klimaskeptikere kikker ut vinduet og ser snø, og fnyser av global oppvarming, forsker andre på virkeligheten utenfor den subjektive illusjon av navlebeskuelse. Stikk i strid med fornekternes ville påstander om at global oppvarming har stanset, og at det sikkert bare var Albert Gore og Rajendra Pachauri som ville lure oss for å tjene noen slanter, kan vi se av dataene at 2009 var det nest varmeste året noensinne målt, og at det siste tiåret likeledes var det varmeste tiåret.

2009 was tied for the second warmest year in the modern record, a new NASA analysis of global surface temperature shows. The analysis, conducted by the Goddard Institute for Space Studies (GISS) in New York City, also shows that in the Southern Hemisphere, 2009 was the warmest year since modern records began in 1880.

Although 2008 was the coolest year of the decade, due to strong cooling of the tropical Pacific Ocean, 2009 saw a return to near-record global temperatures.

In total, average global temperatures have increased by about 0.8°C (1.5°F) since 1880.

Slike tall imponerer selvsagt ikke fornekterne. De har forlengst avblåst global oppvarming fordi det ikke passer inn i deres fremtidsplaner.

Sykemelding

I mange land er det slik at sykeperioder hos arbeidstakere dekkes for arbeidsgiver av forsikringer. Et eksempel er England (Bare for å vise at dette ikke er en outrert ide som ikke fungerer i siviliserte land). Da er ikke arbeidsgiver interessert i å ha arbeidstaker tilbake før sykmeldingsperioden er over. Det funker fint, uten at økonomien går i dass for noen.

I Norge vil vi nå piske syke mennesker på jobb og de statsmonopoliserte legene skal jobbe - ikke for pasienten - men for Norge AS. Og Norge AS skal ikke være et samfunn til beste for individet, men for Staten. Statskapitalisme er Arbeiderpartiets prosjekt. Et parti - ikke for arbeidere - men for arbeid. Arbeid for Staten.

For statens inntekter er det viktigste av alt i et statskapitalistisk land. En hybrid av kommunisme og fellesløsninger til beste for flertallet (gi faen i mindretallet) og kapitalistisk pengedyrking. Vel å merke dyrking av statens penger...

Og stikk i strid med alle undersøkelser, oppfinner politikere nye reformer som skal gi resultater. Tror de.

Virkeligheten er en annen. Det er faktisk noen som studerer slike ting basert på virkeligheten og ikke politisk teori.

"Norske forskere vil finne ut hva som kjennetegner IA-bedriftene som får ned sykefraværet. – De som har lykkes med dette har antakelig et langsiktig ledelsesengasjement der man jobber for utvikling av arbeidstakerne. Overlege Lie tror disse arbeidsgiverne jobber for et godt miljø, for trivsel og for at folk får bestemme arbeidstempoet selv.

Overlegen mener sykemeldinger ofte er et symptom på at noe ikke er bra ved arbeidsplassen. Nå vil forskere finne ut hvordan vi har det når vi har det best. Dette kan brukes for å forebygge sykefravær.

I Sverige har flere bedrifter jobbet systematisk for å forebygge sykefravær ved å jobbe for det friske. Dette har gitt gode resultater. Ved å investere i opplæring, kurs og sosiale aktiviteter for den enkelte arbeidstaker har bedriftene oppnådd at arbeidstakerne investerer i bedriften. – God bedriftsutvikling reduserer sykefraværet, men eliminerer det ikke, konstaterer Arve Lie.

Omstillingene i arbeidslivet er ofte store. Det viser seg at dette får konsekvenser. – En finsk studie publisert i British Medical Journal i vår viste at nedskjæringer i bedrifter fører til betydelig økt forekomst av hjerteinfarkt hos de gjenværende i organisasjonen, forteller Lie.

Overlegen fremholder at effektivisering på arbeidsplassen muligens kan lønne seg på kort sikt. – På lang sikt vil dette imidlertid føre til sykefravær."

Men valget i AS Norge blir nok ikke å forebygge sykefravær eller redusere krav til maksimal effektivitet. Det er for vanskelig, og kan ikke detaljkontrolleres nok. Vi vil nok heller nekte syke mennesker sykemelding og tvangssende dem tilbake på arbeidsplassen. Og så får vi enda mer utbrente kronikere og trygdede på sikt.

Fordi vi vil nok aldri innrømme at feilen ikke ligger i latskap, men i systemet.

Systemet har per definisjon alltid rett. Terrenget skal tilpasses kartet.

Det eneste jeg lurer på er - skal også Stortingspolitikere gå på jobb med feber og snåtten rennende, slik at de smitter alle andre og sikkert sliter seg selv ut også - eller kommer det særordninger også her?

Pachauri forstår lite

Lederen av FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, innrømmer at feilrapporteringen om issmeltingen i Himalaya har skadet troverdigheten til panelet, men nekter å beklage feilen personlig.

Ouch. Her viser Pachauri at han lider av "ansvarlighetssyndromet". Illusjonen av at man selv er så ansvarlig, viktig og står på en så moralsk høy grunn at man kan heve seg over virkeligheten.

Virkeligheten er at IPCC har vist en lempfeldig holdning til dokumentasjonskrav. Det er faktisk riktig som Pachauri hevder at i et så stort arbeide er det vanskelig å unngå feil. Men man kan alikevel kreve at påstander underbygges. Når kilden viser seg å være en samtale (per telefon(!) med dr. Sayed Husnaian)
, er dette ikke "en feil", men en sak som aldri skulle vært lagt vekt på. Man tar ikke med utsagn fra venner og bekjente i en slik rapport. Her er sviktende dømmekraft inne i bildet.

Og selv om Pachauri ikke ser seg selv som personlig ansvarlig, er det på sin plass å vise til at en ansvarlig leder deler medarbeideres feil.

Selvsagt er det riktig at feilen ikke har noe som helst å si for selve teorien om global oppvarming. Den hviler på bokstavelig talt tusenvis av arbeider fra alle verdens viktigste forskningsinstitutter, og indikasjonene er klare. Og selvsagt er påstandene fra fornekterleiren latterlige - denne saken betyr ingenting i den store sammenheng. Deres påstander hviler fremdeles på sandgrunn og uten dokumentasjon eller fornuft - akkurat som før. Det er uansett ikke IPCC som står bak teorien om global oppvarming.

Om Himalaya smelter om 35 - 50 - 100 eller til og med 300 år betyr egentlig ingenting i den store sammenhengen. Vi må lære oss å tenke langsiktig når det gjelder klimaforandringer. Ellers ender vi opp som fornekterne, som synes over 3 millimeter havstigning per år er helt ufarlig. Ja - det er det - for oss akkurat nå - men dette akselererer, og vil ha store konsekvenser over tid. Uavhengig av om vi er smarte nok til å forstå dette kollektivt eller ei.

IPCC er et av de viktigste talerørene for klimavitenskapen. Det er viktig at de opptrår troverdig. Pachauri ser ikke ut til å forstå at folk flest enten ikke ønsker eller ikke har forutsetninger for å forstå akkurat hvor farlig situasjonen er. Ei heller er situasjonen godt nok forklart av våre folkevalgte eller media. Det finnes overhodet ingen grunn til å avblåse faren. Hadde Jorden hatt varselklokker, ville de kimet ubønnhørlig.

Pachauri synes å tro at han er på trygg grunn. Vitenskapelig sett så er han selvsagt det. Men fornekterne kaster seg over feil og misforståelser som hyener. De er den urasjonelle mobb. Mobben som før ville lynsjet mennesker på åpen gate. Mobben som ville hyllet Keiseren bare de fikk nok brød og sirkus og ville ropt korsfest! korsfest! ved enhver anledning i ren og skjær skadefryd. Mobben som påvirker andre til å tro på en falsk trygghet.

For det er så inderlig tryggere å late som om IPCC er gjennomkorrupt, og at de har oppfunnet begrepet global oppvarming for å skremme oss, enn å innse at vi har levd over evne så lenge at virkeligheten innhenter oss. Det er så uendelig tryggere å stikke hodet i sanden.

Men det er selvsagt ikke intelligent.

Og det blir ikke bedre av at Pachauri også ønsker å leke den leken. Strutseleken.