mandag, april 16, 2018

De som roper Ulv!

Er det basis for å hevde at det påståtte nylige gassangrepet i Syria var en vestlig falsk flagg operasjon, eller er dette ville konspirasjonsteorier fordi vesten er "the good guys" og selvsagt aldri lyver?

Finnes det presedens for at Assad bruker kjemiske våpen, eller finnes det presedens for at vesten lyver?

"There is no basis to the Trump Administration’s accusations that the government of Bashar al Assad was involved in deliberately triggering a chemical weapons attack with a view to killing Syrian civilians.

This December 2013 article by Global Research’s Correspondent Carla Stea at UN Headquarters confirms that the “Opposition” rebels were in possession of chemical weapons. According to the UN mission report, Syrian soldiers as well as civilians were in 2013 the target of chemical weapons attacks led by opposition rebels.

The US sponsored “rebels” had been trained in the use of chemical weapons by specialists on contract of the Pentagon." kilde 


"NOW MATTIS ADMITS THERE WAS NO EVIDENCE ASSAD USED POISON GAS ON HIS PEOPLE" kilde. Også her.

Noe de fleste har fått med seg, men som 70% av sauehodene i USA ennå ikke har forstått:

"Bush: Saddam was not responsible for 9/11." kilde

Det lønner seg for Deep-State å ha en uopplyst og neddopet befolkning. Det finnes ingen nedside. Med andre ord, løgn og propaganda har bare oppside.

Det fantes som vi litt mer opplyste husker heller ingen "Weapons of mass destruction". Mellom 500 og 600 tusen sivile ble drept i vestens forsøk på å bringe demokrati til Irak. Noen psykopater synes slikt er morsomt:




Men det hjelper uansett å skremme oss. Det uavhengige sveitsiske Spiez lab, akkreditert av FN's Organisation for the Prohibition of the Chemical Weapons (OPCW), fant ut at nerveagenten BZ var brukt i saken der den tidligere russiske agenten Skripal ble forgiftet av en påstått russisk nervegift i Salisbury, England.

De forbaskede Russerne er jo ikke til å stole på, og en alvorlig trussel mot den vestlige verden. Sant? For de har en økonomi på størrelse med Spania, og bruker utrolige ressurser på militæret - nesten 10% så mye som USA bruker. 

BZ er utviklet i USA og er bare brukt av USA og Storbritannia.


Nå ropes det altså ulv igjen, og det militære industrielle kompleks sender igjen krysser-raketter inn i Syria - samme dag som det påståtte kjemiske angrepet skulle etterforskes. kilde.

Skyt først og spør etterpå. Wild West er forbildet.

Og tilfeldigvis var Assad dum nok til å gasse barn akkurat idet Trump ønsker å trekke USA ut av Syria. Noe både det militære industrielle kompleks og vestlig støttede ytterliggående islamske grupperinger som  eksempelvis Jaish al-Islam vil lide under. Tilfeldig? Nesten alle andre enn Assad har altså fordeler av at Assad er dum nok til å tirre vesten på seg. Den Ville Vesten. 

Assad, som per definisjon så godt som hadde vunnet krigen mot IS og vestlig støttede islamske opprørere - han bare måtte bruke gass uten å ha noen som helst taktisk eller strategisk fordel. For så ond og brutal er han. Sant? Det lukter dårlig og urealistisk actionfilm av det hele. Men mest av alt lukter det konspirasjon og falsk flagg hele veien.

Nei, vesten driver ikke med slikt. Sant?

Sant?

Slik som dengang 15 år gamle "Nayirah" leverte en tåredryppende historie om Irakiske soldater som drepte babyer i Kuwait. Dette forandret opinionen i USA fra å være kjølig til en krig, til å bli sterkt for en krig. Yihaa! Giddy up!

k

Det viste seg i ettertid at hele opplegget var en PSYOP, der "Nayirah" i virkeligheten viste seg å være datteren til den kuwaitiske ambassadøren i USA og hele vitnemålet hun fremførte var en fiktiv og nøye innøvd historie. Alt arrangert av PR firmaet Hill & Knowlton og betalt av Citizens for a Free Kuwait, som drev lobbyvirksomhet mot Kongressen for at USA skulle intervenere militært. Dette bedraget bidro altså til Gulf krigen i 1990. kilde.

Dette er ingen fringe-konspirasjonsteori, men sannheten rapportert av mainstream media, etterhvert akseptert av de politiske miljøer, og blant andre Amnesty International. Men ingen i etteretningen i USA eller andre aktører visste sannheten? Sant? De er så inkompetente. Sant?

Tror du ennå du ikke blir bevisst løyet for?

Ble noen stilt til rette for bedraget? Selvsagt ikke. Reagerte opinionen? Vanskelig å si. Man kan nok til en viss grad si at tilfellet bidro til at det etablerte politiske maktapparat og Deep-State mistet troverdighet, og at dette etterhvert ledet til både valget av Obama (Change) og når man ikke fikk forandring, til valget av Donald Trump, en outsider utenfor det politiske miljø. 

Uten at dette hjelper en døyt, med andre ord. Snarere blir det verre. En har nå kommet i den situasjon at krigføring, dronebombing, rakettangrep, til og med boots on the ground, ikke lenger trenger demokratiske vedtak - man trenger ikke engang falske bevis lenger, man påstår og agerer. Utenfor folkeretten. Utenfor all kontroll. Uten at krig er definert som krig lenger. Og uten at folk reagerer.

Poenget er ikke at Gulf krigen nødvendigvis var feil, eller at Saddam Hussein ikke burde fjernes - Eller at Assad synger i Sølvguttene - poenget er at maktapparatet bak den politiske ferniss alltid får det som de vil, og at løgn og bedrag brukes når det er opportunt. Og at ingenting noensinne er som det ser ut. Og at den offisielle agendaen aldri er den egentlige agendaen.

Som er det en kan forvente av Skyggemestrene.





fredag, april 13, 2018

Det største problem

Det synes som om verdens politikere ikke har fått med seg hva som er menneskehetens største problem, og per definisjon derfor heller ikke kan løse det. Følgende graf avslører at vi står overfor en grotesk utvikling:




Befolkningsveksten i prosent er på vei ned, men befolkningen vil fremdeles fortsette å øke frem mot år 2100 og videre. Dette skyldes selvsagt det matematiske forholdet at en stor befolkning som formerer seg selv med en liten prosent per år, selvsagt alikevel produserer et stort antall barn. Så lenge den prosentvise vekst er over eller lik null, blir det ikke færre mennesker på jorden.

Og det er et problem, fordi vi allerede er 7,6 milliarder mennesker, og utflatingen i veksten begynner i beste fall ikke før vi når om lag 12 milliarder. Peak-menneskehet blir med andre ord MINST 4 - 5 milliarder mer enn idag. Og per definisjon var jorden allerede overbefolket ved 7 milliarder mennesker. Allerede ca. år 2000 forbrukte mennesket mer ressurser på de fleste felt enn det som var bærekraftig.

Så må vi se på virkeligheten, og legge tilside menneskelig overtro. For det er virkeligheten som styrer, mennesket kan kun styre innefor det som er mulig i forhold til de fysiske lover og de tilgjengelige ressurser. At dette må påpekes kan synes unødvendig, men er det ikke. 

Menneskets evne til å leve med en rimelig grad av komfort og utenfor jeger og samler samfunn (som i beste fall kan opprettholde en populasjon på noen millioner) avhenger av hvor mye ressurser som er tilgjengelige, men også i meget stor grad av hvor mye energi som er tilgjengelig. 

Dessverre begynner vi å gå tom for en rekke ressurser allerede innenfor en 50-års periode. Dette gjelder blant annet: sink, kopper, aluminium, jern, fosfor (svært viktig for matproduksjon), scandium og terbium (brukt i magneter og elektriske motorer), litium (brukt blant annet i batterier) samt drikkevann og sjømat.

Legg merke til at disse ressursene aldri blir helt uttømte, men tilgjengeligheten blir stadig vanskeligere, inntil det ikke lenger er mulig å utvinne ressursene for vanlig konsum. Det er det som teller. Drikkevann og sjømat er fornybare, men vi tar idag globalt allerede ut mer enn det som fornyes, som er en oppskrift på katastrofe.

Hvordan ligger det an med energiproduksjonen?


Summert i ett ord: Katastrofalt.

Dette kan snu ved at fusjon blir tilgjengelig, men det er totalt urealistisk at det blir tilgjengelig før 2035, Kompromissløse meninger mener 2050 er et mer realistisk, om enn ikke nødvendigvis korrekt estimat. Det kan ta lenger.

Vi har altså en periode der menneskets levestandard uten tvil og ubønnhørlig må bli redusert kraftig. At dette kan ta seg opp igjen er bare teoretisk, og forutsetter at noen av de rikeste landene i Europa som idag forsker på fusjonskraft klarer å bestå som høyteknologiske og stabile samfunn i denne perioden.

Levestandarden i allerede fattige land kan i perioden - det er begrenset ikke av vilje, men av den fysiske virkelighet - ikke øke levestandarden. Skjer det vil systemet kollapse.

Interessant nok er det også disse landene som har den største befolkningsveksten.

Denne befolkningsveksten kan heller ikke flyttes over til rikere land i denne perioden, det vil også kollapse systemet. Igjen, vi snakker ikke om ønsker eller moralske prinsipper, men begrensninger satt av den fysiske virkelighet.

Kompromissløse meninger pekte for mange år siden på at geotermi teoretisk sett kunne bidratt vesentlig til energimiksen. Per definisjon handler det om å bygge dype tuneller  - eksisterende teknologi - lage dype underjordiske huler, og så bore ned til varmere lag i litosfæren - også eksisterende teknologi. Vann kan så pumpes ned - eksisterende teknologi - og energi hentes ut via turbiner eller som fjernvarme - eksisterende teknologi. Jordens varmeenergi kunne opprettholdt en menneskelig sivilisasjon i mange milliarder år - i teorien.

Dette har ikke blitt satset på, fordi det slik vi definerer vår økonomi, med krav om kortsiktig gevinst, ikke per idag er økonomisk regningssvarende. 

Eneste alternativ for å noenlunde kunne holde status quo er da å implementere atomkraft. Kompromissløse meninger mener dette er en dårlig løsning, fordi verdens lagre av fissilt materiale heller ikke er uendelige, og det kreves store mengder energi for å grave ut og raffinere slike materialer. Det kreves også en stor grad av høyteknologi, stabile samfunn og subsidier for å gjøre slike kraftverk lønnsomme.

Men det er eneste reelle mulighet i en overgangsperiode.

Vi er altså nå i en situasjon der vi kollektivt IKKE har forutsett og møtt utfordringene, men i en situasjon der vi blir tvunget til å handle i en langt fra optimal måte. I en slik situasjon er det også totalt urealistisk å tro at vi kan kutte i bruk av fossilenergi. Klimapolitikken vil tape mot virkelighetens ubønnhørlige lover.

Hadde dette ikke vært virkelig, men et spill som et realistisk "SimEarth", hadde menneskeheten nå fått opp meldingen:



Desverre ligger det ikke innefor virkelighetens parametre å kunne prøve igjen.

onsdag, april 11, 2018

Fjesboka

Facebook lever av å selge tjenester basert på personopplysninger, å tro noe annet er naivt. Kan det kontrolleres? Neppe, ihvertfall ikke uten å forandre hele forretningsmodellen.

Hvis noen trodde Facebook eksisterte for å gi folk en gratis og objektiv kommunikasjonskanal for å være til nytte for brukerne, tar de feil. Selskapet eksisterer for å tjene penger.

Dette er en reell Instant Message fra Zuckerbergs tid like etter at han startet Facebook:

ZUCK: yea so if you ever need info about anyone at harvard
ZUCK: just ask
ZUCK: i have over 4000 emails, pictures, addresses, sns
FRIEND: what!? how'd you manage that one?
ZUCK: people just submitted it
ZUCK: i don't know why
ZUCK: they "trust me"
ZUCK: dumb fucks

Samtalen er innrømmet å være ekte av Zuckerberg selv.

Dette er grunnlaget for forretningsideen hans. Å tro annet er supernaivt.

mandag, april 09, 2018

9. April

Operasjon Weserübung-Nord, angrepet på Norge 9. april 1940 ble første nederlag for Nazi-Tyskland.

Polen falt i løpet av fire uker. Danmark falt i løpet av en time. Frankrike i løpet av seks uker.

Norge holdt ut i 62 dager.

Gneisenau ved Narvik
I mellomtiden hadde Royal Navy senket 2 tyske lette kryssere, 10 destroyere, en ubåt og skadd slagskipet Gneisenau. En polsk ubåt hadde senket en troppetransport. Wehrmacht hadde tapt slaget om Narvik og Norges Oscarsborg Festning hadde senket den tunge slagkrysseren Blucher. 

Senkningen av invasjonsstyrkens flaggskip hadde det resultat at det tyske hovedangrepet måtte slå retrett slik at konge og regjering kunne evakuere Oslo, istedet for å bli bokstavelig talt tatt på senga av det tyske angrepet.

For - utrolig nok, selv om det hadde vært mange indikasjoner på at et tysk angrep var i gang, hadde norske myndigheter ikke foretatt seg noe som helst for å imøtegå et slikt angrep.

Ingen forhøyet beredskap. Ingen mobilisering. Ingen kommunikasjon med militære enheter selv etter at det britiske admiralitetet advarte om tyske marinestyrker på vei 7. april. Ingen respons på at tyske krigskip ble observert i Storebælt 8. april. Ingen reaksjon da 9000 tonneren MS "Rio de Janeiro" ble senket av en polsk ubåt ved Lillesand samme dag. Selv om politiet i Lillesand sendte melding til Oslo om at båten hadde tyske soldater ombord, og de overlevende innrømmet at de var på vei til Bergen. Det var kjent at "Rio de Janeiro" tilhørte 1. Seetransportstaffel og var rekvirert av Wehrmacht. 

Ingen reaksjon da de ytre fortene i Oslofjorden observerte tyske flåtestyrker og skjøt varselskudd på kvelden 8. april. Ingen reaksjon da bevoktningsfartøyet "Pol III" ble beskutt med mitraljøseild og rammet. Ingen reaksjon på den modige handlingen  fra bevoktningsfartøyet, en ombygd hvalbåt, da de med tap av liv identifiserte, skjøt varselskudd mot og rapporterte videre om en overveldende overmakt av to tunge kryssere, en lett krysser og flere torpedobåter på vei inn Oslofjorden.

Blucher synker
Oscarsborg klarte - i et totalt vacuum av informasjon og manglende ordre fra norske myndigheter - å tolke dette varselet som at Norge var under angrep, at varselskudd allerede hadde blitt avfyrt, og at det logiske da var å åpne ild både med kanoner og torpedobatteri. Siden festningen ikke ble ansett som viktig av norske myndigheter, og var brukt kun som rekruttskole, var det bare mannskap nok til å bevæpne to av hovedkanonene. Til og med kokkene ble satt inn for å bemanne fortet, som gir et innblikk i den desperate situasjonen. Minefeltet var - selv i den spente internasjonale situasjonen i 1940, og tross rykter om invasjon - ikke utlagt. Dette skulle legges ut som en del av opplæringen for rekruttene en ukes tid senere. Men altså ikke som del av noen mobilisering. 

Sivile nordmenn møtte opp på mobiliseringssteder flere steder i Norge etter eget initiativ. Den norske regjering var imidlertid handlingslammet, og istedet for å jobbe raskt med det de hadde - sendte de mobiliseringsordre per brev. Resultatet var at tyskerne tok våpendepoter og sendte store deler av de spontant mobiliserte hjem.

Tyske destroyere i brann ved Narvik
Tyske soldater på Karl Johan
Norske styrker kjempet dermed sterkt svekket, med lite og utdatert utstyr, og kunne i beste fall drive oppholdende forsvar i isolerte lommer. 

Norge hadde i lengre tid bygget ned forsvaret, man spekulerte i at det krevdes minst 100 000 mann for å ta Norge, og hadde brukt dette som en sovepute. Det tyske angrepet bestod av bare 10 000  mann. 

Et norsk - etter europeisk standard - middelmådig forsvar, istedet for et ribbet og redusert forsvar, kunne ha feid tyskerne tilbake på sjøen. Istedet var altså den politiske vilje til å ha selv et middelmådig forsvar ikke tilstede. Det er ikke engang spekulasjon at dette må ha hatt stor betydning for at Nazi-tyskland valgte å invadere Norge. Man antok at motstanden ville være ubetydelig.

Norge hadde 7 operative jagerfly.
Norske, Franske, Britiske og Polske styrker vant imidlertid slaget om Narvik 28. mai. Tyske tropper evakuerte, og trakk seg mot svenskegrensa. Berlin var i samtaler med Sverige om vilkår for tilbaketrekning av disse styrkene gjennom nøytrale Sverige.

3. juni trakk imidlertid de allierte seg ut av Narvik, på grunn av situasjonen i Frankrike, og Norge kapitulerte umiddelbart - etter militær seier i nord.
Panserskipene Norge og Eidsvold,
ansett umoderne allerede i 1906

Franske alpejegere ved narvik
En seier båret av enkeltpersoner som tross manglende støtte fra myndighetene kjempet og i mange tilfeller gav sitt liv eller helse for Norge. En seier som til tross for at de var gitt det verst tenkelige utgangspunkt, klarte å tvinge den tyske krigsmaskin til sitt første nederlag. En seier som nesten umiddelbart ble snudd til tap av den politiske utviklingen.

Idag har Norge igjen bygget ned sitt forsvar. Til tross for store investeringer i fregatter og kampfly, klarer vi ikke engang å holde beredskap i nord. Forsvaret kan knapt forsvare en bydel i Oslo. Heimevernet er så svekket at vitale mål ikke kan sikres. Dette handler ikke bare om penger og investeringer, men om ukloke prioriteringer og manglende politisk vilje.

Vi har intet lært.

Stakkars Sverige!


Tror du ikke det er så galt? Les denne. Statens overgrep mot folk i Sverige er nå innbakt i systemet. SJW galskap er livsfalig.

Prioritet nr en - ikke la de "politisk korrekte" få definisjonsmakten.

Humor er et sterkt kampmiddel.

torsdag, april 05, 2018

Fattigdom I Norge - kasus Stavanger

Borgerskapet i Stavanger begynner å bli bekymret for at underklassen vokser. Man har begynt å bli interessert i at antallet fattige barn øker.

Men metodene som man bruker for å "forstå" situasjonen er bygget på misforståelser av virkeligheten. Og gammelt tankegods. Som psykologisk sett er å forvente - fordi borgerkapet har alltid ridd på ryggen av arbeiderne, og har aldri kjent smerten av fattigdom. Vi snakker nå i historisk perspektiv.

Sosialarbeiderne arbeider etter prinsippet om at "ungene beskytter sine foreldre". Og det er sant. Når en unge skjønner at det ikke finnes økonomi til for eksempel nye klær eller fritidsaktiviteter, vil barnet ofte ikke spørre etter det. Det viser sosial intelligens. Men problemet er tankegangen bak sosialarbeidernes syn - at foreldrene "tvinger" barna til å beskytte seg - det er altså foreldrenes skyld. Og de burde skamme seg. Slikt tankegods er overhodet ikke bedre enn tidligere tiders tanker om at de fattige alltid har seg selv å takke, og at de bør tuktes. Eller ihvertfall bør de innse at de har skyld i alt, og burde vært tuktet. Kanskje ved at samfunnet tar kontrol over barna. Slikt kvakksalveri skaper mer problemer enn det løser. Selv om det sikkert kan begrunnes i en eller annen teori som er politisk korrekt, dog er utviklet for å begrense samfunnets skyld, myndiggjøre "hjelpeapparatet" og umyndiggjøre de fattige. Det er skammelig.

La oss kalle en spade for en spade.

Poenget er at samfunnet i lang tid har brukt store krefter på å legge om fra tanken om å bidra etter evne, til å skape avgiftssamfunnet. Et samfunn der alle er omgitt av regressive avgifter, som mer enn kompenserer for den progressive lønnsbeskatningen. Hvis noen trodde man bidro etter evne idag, tror man på gammel propaganda. Det er lenge siden det var slik. Hvis det noensinne var slik.

Den naturlige tilstand til mennesket er at noen griper makt og skaper et føydalsamfunn med seg selv og sin stand på toppen. Ha ingen illusjoner om noe annet. 

Man er idag i Stavanger bekymret for at det blir dyrere å reise til diverse aktiviteter. For eksempel fotballtrening. Idrettslagene må øke kontigentene, og er bekymret for om foreldre vil stille opp for å kjøre ungene på kamper og trening. Dette får fokus, fordi også borgerskapets unger er med på slikt. Og man vil jo gjerne fremstå som egalitær, medmenneskelig og snill. De stakkars fattige barna må få være med.

Situasjonen er at demokratiet har tillatt at biltransport har blitt ansett som luksus og skattlagt i mange tiår. Dette er krokodilletårer, man tillater en politikk, men kritiserer resultatene. Det er feigt. At Stavanger har satt opp bomstasjoner snart på hvert gatehjørne for nettopp å redusere trafikk må per definisjon bety at de svakeste IKKE skal få kjøre bil. Borgerskapet kjører subsidiert elbil og sparer med det førti - femti tusen i året. Dette er ønsket politikk.

La oss kalle en spade for en spade.

Man klager på at fattige barn ikke får reise på ferie. På overflaten høres dette samfunnsengasjert ut. I virkeligheten er det en skam at man ikke innrømmer at årsaken er at trygder er bestemt til å være det de er. At enslige lavtlønnede knapt har råd til å bo i Rikets byer lenger. At bilferie - som ble arbeidsfolks ferie etter krigen - nå er blitt dyrt nettopp fordi bilen har blitt melkeku nummer en for staten. Man ønsker ikke at fattigfolket fremdeles skal ha muligheten til en billig bilferie i eget land. Storkapitalen tjener ennå milliarder på fossilenergi. Fattigfaen skal kompensere for det ved å betale for det grønne skiftet.

La oss kalle en spade for en spade.

Dette kan være vanskelig for borgerskapet å forstå, fordi man har hytte på fjellet, drar på skitur til Hemsedal, eller Sveits, eller de franske alper en gang i året og for pokker man unner seg minst tre uker i syden et eller annet sted i ferien. Man må ha sol og lade batteriene! Og nyte litt fremmed kultur. For man er da kulturellt interessert. Man er for pokker kultivert, og drikker rødvin og Latte og diskuterer kunstutsmykning i Stavanger kontra Barcelona. Man diskuterer glasskloder på Ullandhaugtårnet, lysfontener i Breiavatnet, røde kometer, Nuart og rustne menn i gatene - men tennene er trukket på gamle Kielland, som engang kritiserte nettopp Stavangers Borgerskap, men som nå avmektig og hyllet til døde skuer ut over deres største kunstprosjekt - Torget. 

Torget. Som ikke lenger er et torg. Utsmykket med stein fra India. Hugget ut av barnearbeidere. For selv om formannskapets representanter hadde en koselig liten befaringstur fikk de ikke med seg det. Torget ble imidlertid en skikkelig "sak" for kommunen med mange kjekke aktiviteter for administrasjonen. Man skulle ha rislende vann og bølgeskvulp. Det fungerte som kjent ikke. Og desverre endte det opp med å bli for dyrt for torghandlerne. Prosjektet er imidlertid tross alt ennå bakgrunn for flerfoldige titalls timer debatt i året. Der Borgerskapets Beste får anledning til viktige møter der man spiser snitter og diskuterer fiksjonen om spenstige og kunstnerlig approberte torgboder, og - ja du skjønner tegninga. Slik går dagene.

La oss kalle en spade for en spade.

Fattige barn skal kanskje få mer plasser på Fiks Ferrige Ferie og billigere fotballtrening. Ihvertfall når det er valgår. Om det er økonomi til det. Det spørs jo. Men man er alltid villig til å hjelpe. De stakkars barna.

Men man forstår ikke at fattige barn skyldes fattige familier. Man forstår ikke at prosjekter som kan markeres med stjerne i margen i egen agenda ikke nødvendigvis blir en stjerne i margen for den som sitter fortvilet og ikke har råd til å sende egne barn på ferie, men som får vite av barnevernet eller NAV at man blir avhengig av hjelp, fordi man ikke selv strekker til. Man forstår ikke at familieferie er en viktig del av oppveksten til barn. Ferie sammen med foreldrene. Forelde som strekker til i deres verden, om ikke akkurat i skisporet i Chamonix med tyve tusen i skiutstyr per person, om ikke akkurat  på selvrealiseringstur i Sør-Frankrike - men kanskje i en litt eldre bil på tur til Dyreparken i Kristiansand. Og kanskje et og annet år på campingferie i Danmark. Dette er så langt fra den snobbete slash sosionomete filantropiske teori som man kan komme. "La oss sende de fattige barna på leir! Bare pass på at foreldrene ikke drikker! Så har vi god samvittighet og kan kjøre hjem i elbilen vår og føle oss varme i hjertet". 

Åh - hvor fattige man er i forståelse av den menneskelige psyke. Og hvor lite samfunnet har utviklet seg fra de primitive sivilisasjoner.

La oss kalle en spade for en spade.

Fattigdom bekjempes med arbeid, sier de med arbeid. Og arbeider det de kan for å innføre selvkjørende biler og busser og automatiske kasser i butikker. Og mener at bare alle har mastergrad så ordner det seg. 

Så - vi har et samfunn som på alle måter tilrettelegger for Borgerskapet, men som gjennom sin politikk skaper et rammeverk som de facto øker byrden og reduserer gjennom offentlige prioriteringer mulighetene for fattigfolket. De styrende styrer med andre ord for seg selv og sine. Slik har det alltid vært, og slik vil det sannsynligvis alltid være. Spesielt fordi ingen i det offisielle liv tør fortelle narrativet om hvordan det egentlig er.

La oss kalle en spade for en spade.



Disclaimer: Kompromissløse meninger kritiserer på ingen måte frivillige organisasjoner som sørger for aktiviteter for fattige familier. Det er den politiske nytale/det politiske ansvar som kritiseres. Røde kors, som et eksempel, har tilbud for fattige familier som er supert, og som ikke på noen måte er nedlatende overfor familiene - tvert imot. De har skjønt det.

Tillegg: En kuriøsitet er at det var slik i tidligere tider at borgerskapet fikk innløse borgerbrev - Handelsborgere hadde dermed rett til å inn- og utføre alle tillatte kjøpmannsvarer innen- og utenlands – en rettighet kalt "handelsfrihet". Vanlige folk kunne altså ikke drive handelsvirksomhet, og ble med det holdt på sin plass. Tok de med varer over grensene, var det smugling. Da vanket straffarbeid og fengsel.

Idag er det "fri flyt av varer og tjenester" innad i EU, men prøv å ta med mer enn din "kvote" over grensene, så forstår du at frihandelen kun gjelder registrerte kapitalistiske foretak.

Samfunnet er - og har alltid vært - basert på særrettigheter for noen - dvs. de som kontrollerer samfunnet med sin lov- og definisjonsmakt.


And the people bowed and prayed
To the neon god they made
And the sign flashed out its warning
In the words that it was forming
And the sign said
"The words of the prophets are written on the subway walls
And tenement halls. "
And whisper'd in the sounds of silence

onsdag, april 04, 2018

Norsk infrastruktur stenger

Men stengslene gjelder selvsagt først og fremst for underklassen.

Det har gått opp for flere at bompengeringene som er designet for å begrense bilkjøring, faktisk kan komme til å begrense bilkjøringen. Quelle tragédie! Quei drammi!

Diverse aktiviteter kan begrenses. Og bør derfor kompenseres.

Det må foreligge en misforståelse hvis noen tror disse ekstra kostnadene skal kompenseres. Det er to problemstillinger som skal løses: For liten kapasitet på veiene på grunn av for lite investeringer over flere tiår, og et ønske om å redusere forurensende utslipp.

Begge deler skal løses ved å gjøre bilkjøring dyrere. 

Per definisjon skal altså noen skvises bort fra veiene, og per definisjon blir dette de økonomisk svakeste. Å kompensere underklassen - som vi bør innse at har oppstått igjen i Norge - vil ødelegge hele poenget. Med andre ord, man trenger ingen konsekvensanalyse for å forstå at det bevisst føres en usosial politikk der de svakeste gruppene skal bort fra veiene slik at de bemidlede kan kjøre med god miljøsamvittighet i sine elbiler, og også unngå endel kø.

At det finnes aktiviteter der bilbruk er natulig - betyr at det politiske flertall bevisst ønsker å frata underklassen muligheten til å delta. Igjen - hvis utgiftene kompenseres med billigere aktiviteter slik at de ubemidlede igjen har råd til å delta, ryker jo hele målsetningen. (I tillegg: hvor skal pengene tas fra - og skal alle nyte godt av subsidierte aktiviteter - og skal alle aktiviteter subsidieres? Hvor stort skal byråkratiet for dette være? Og koste?)

Så her må man være helt klar på at det er de svakeste som er utpekt til å løse byens problemer. Uheldigvis er flertallet for en slik politikk, og fortsetter det slik etter neste valg, må man bare innse at det er slik vi ønsker samfunnet skal være.

Personlig synes jeg det er smakløst at vi velger slike løsninger. Spesiellt siden Stavanger ligger 15 - 20 år på etterslep med investeringer i infrastruktur, og kollektivsatsingen er en vits. Bussveien - selv slik den var tenkt - var en marginal løsning. Med nødvendige innsparinger blir den nok enda mer marginal. Hadde borgerskapet og de bemidlede eliter valgt å investere i for eksempel Metro i området (som bare hadde vært marginalt dyrere enn bussveien og Ryfast), kunne vi ha snakket om skikkelig bypolitikk.

Istedet får vi situasjonen at de ubemidlede skal betale for det grønne skiftet, og manglende infrastruktur - mens de bemidlede blir skikkelig glade for at de endelig får litt bedre plass på veiene. Og regionen jubler for at oljebransjen - med sine utslipp som selvsagt langt overgår utslipp fra bilparken, ennå tjener penger for de bemidlede. Og der nye fossilutslipp de facto bejubles av politikeradelen.

Skam for et land som i fest-talene påstår å ha små forskjeller. Skam for miljøbevegelsen som ikke evner å ha en sosial og rettferdig politikk. Skam for politikerne som ikke forstår at både de sosiale og de samfunnsøkonomiske konsekvensene av avgiftssamfunnet er enorme.

Sosionomene kan imidlertid kanskje få mer og gjøre - og det er da noe.

I noen land løser man problemene annerledes.

Et humoristisk tillegg: Da man bygget den infamøse bussveien i Stavanger - som kostet flere milliarder å bygge enn man hadde - flere av milliardene(!) i tillegg totalt bortkastede fordi man bygget en bussvei som kanskje en gang skulle bli omgjort til bybane, rent bortsett fra at man ikke noengang vil ha råd til det, nettopp fordi man bygget en del av bussveien for å engang kunne bli bygget om til en bybane(!) - nei dette er ikke det morsomme - det var det tragiske - altså, man bygget en bussbane der bussene gikk i midten av bilfeltene - uten at man skjønte at folk da må krysse både bilfelt og i mange tilfeller også nettopp bussfeltet for å komme over veien.


Den elegante løsningen Vegvesenet gikk for? - fotgjengerfelt over bilvei, men ingen over bussvei. Legg også merke til den geniale løsning at bilene får rødt lys når bussene passerer, selv om bussene går i eget felt.


Røde lys fører tross alt bare til frustrasjon og magesår. Kryssing av kjørefelt uten fotgjengerovergang fører til farlige situasjoner. Men det verste var at vi løy, Vegvesenet hadde skjønt at folk ville måtte gå over bussveien, men trodde det ville gå greit. Selv om bussene går tett som hagl.

Men de tror i ettertid at de kanskje skal spandere på seg noen ekstra fotgjengeroverganger. Men de må ha noen møter først. Problemet blir at bussene da må stoppe for fotgjengerne. Selv de som ikke skal ta bussen engang. Og vi som trodde at det var hele poenget med fotgjengeroverganger - at de var et sted for mennesker å trygt krysse veien.

Eksisterer bussene for menneskene, eller er det omvendt?

Satt på spissen ville jo bussene kunne holde rutene bedre hvis det ikke var for de fordømte kundene som skal på i tide og utide. Og over veien. Man skulle nesten tro folk skulle et sted.

At folk gikk som de gikk kom som en overaskelse på mange planleggere. Det er interessant, fordi det finnes forskning basert på hvordan man bygger infrastruktur tilpasset menneskene som skal bruke den, og ikke menneskene som sitter bak skrivebordet og tenker på den. Et eksempel finnes her.

Men slik faglitteratur læres ikke bort i Norge. Rimeligvis. Og det forstår vi når vi leser faglitteraturen: "Traffic facilities are always an answer to the existing traffic demand of the society". Og så går det videre inn på "human pathways og pedestrian trails". Interessant lesning for den som skulle ha interesse av å forstå menneskelig handling innenfor infrastrukturens rammer.

Altså ingenting for norske byplanleggere. For de faller av allerede ved første setning. Norsk infrastruktur er nå erklært bygget nettopp for IKKE å være et svar på samfunnets behov for infrastruktur.  Bussveien er bygget nettopp for å begrense bilenes fremkommelighet. Derav unødvendige røde lys. Man kan ikke annet enn å tro at tilfeldig utlagte landminer ville redusert trafikken ytterligere.


Man må være utdannet i Norge for å skjønne logikken.

Glemte jeg å si at Bussveien var storsatsingen som skulle omskape Stavanger til en by der nesten ingen hadde behov for bil? Selv om det gikk busser i samme rute før, og at farten på bussene etter bussveien er redusert til 40 km/t? Og at herligheten koster 13 milliarder. Minst. Og at dette er vesentlig mer enn det kostet å bygge verdens lengste undersjøiske veitunell (Ryfast)?

Det hadde altså vært billigere å la bussen kjøre i tunell.

Det er hysterisk morsomt.

tirsdag, april 03, 2018

Fusjonsreaktorer ikke langt unna

Lockheed Martin har nylig tatt ut patenter på en ny type fusjonsreaktor. Potensialet er enormt, og selv om Lockmart først og fremst ser ut til å tenke på militære bruksområder, vil en fungerende fusjonsreaktor selvsagt raskt spre seg til kommersiell energiproduksjon.

Også i Storbritannia er man nær målet om å lage en fungerende fusjonsreaktor. Målet om fullskala produksjon kan nås allerede i 2030.

Mest interessant er imidlertid kanskje ITER prosjektet i Frankrike der flere nasjoner samarbeider om å utvikle fusjonsenergi. Man forventer en fungerende prototype-reaktor i 2020. Kina, EU, Sveits, India, Japan, Korea, Russland og USA er med i prosjektet. Norge kunne ha bidratt, vi har tross alt "penger på bok", men sover i timen. Vi vil heller skvise siste rest ut av oljå.

Resultatet av en slik vitenskapelig revolusjon vil være billig, nesten ubegrenset, klimavennlig "grønn" kraft. Selv om mye ennå gjenstår, vil investeringene her bokstavelig talt være investeringer for menneskehetens fremtid.

For Norge vil resultatet bli katastrofalt, fordi olje og gass i løpet av 15 - 20 år da vil være uten verdi. For verden er imidlertid resultatet ekstremt positivt. 

Kompromissløse meninger har hele tiden hevdet at veien ut av CO2 fella var å bygge seg ut av problemene med ny teknologi. Avgiftsregimet og selvpiskingen vil ha hatt null effekt i så måte. At Norge ikke har investert i denne energiformen vil i lang tid bli ansett som å være vår store tabbe. Vi hadde pengene, men ikke visjonene.

Når det er sagt, "oljebaronene" vil tjene penger som før - kapitalen flyttes enkelt og greit over dit pengene kan yngle. Befolkningen sitter igjen med svarteper. 

tirsdag, mars 27, 2018

Elbilsamfunnet - betraktninger

Myndighetene i Norge digger elbiler. Det er greit nok. Men har de peiling, og har de en bærekraftig plan - også samfunnsøkonomisk - for implementering av elbilsamfunnet?

Her er noen betraktninger.

Myndighetene og politikerne har sviktet totalt. De vil ha overgang til elbil, men har ikke satset på infrastrukturen som blir nødvendig.

Punkt en: Elnettet må oppgraderes. Det vil bli svindyrt. Og ta tid. Fokuset er istedet på å bygge utenlandskabler.

Punkt to: Ladestasjoner må bygges, og de må være mange. Dette er helt nødvendig for at elbiler skal kunne brukes på langturer. Problemet er at slikt heller ikke bygges i utlandet, så elbilsamfunnet er ikke planlagt internasjonalt.

Punkt tre: Det må opprettes standarder for lading. Å ha forskjellige plugger og systemer er som VHS/Betamax om igjen, og vil føre til en vesentlig dyrere og mer komplisert gjennomføring av drømmen om elbilsamfunnet.

Punkt fire: Elbilene må begynne å betale avgifter. Det er urimelig at tapte avgifter fra fossilbiler skal legges på for eksempel strømregning eller andre avgifter som per definisjon vil skade næringsliv og ramme usosialt fordi samfunnet (politikernes budsjetter) har gjort seg avhengig av bilrelaterte avgifter.

I tilegg kan nevnes at avgifter på fossilbiler ved kjøp ville ført til like stor utskifting av bilparken, men uten de usosiale ulempene som dagens system fører til. At Norge "er best i klassen" er uansett skrytepolitikk og symbolpolitikk, men koster oss utallige milliarder som istedet kunne vært brukt mer effektivt på langsiktig og reell miljøpolitikk. Hovedproblemet i norsk samferdsel er ikke at vi på død og liv må ligge noen år foran andre land i implementering av elbiler, men at norsk infrastruktur der de samme elbilene skal kjøre, ligger 20 - 25 år på etterskudd av normal standard for siviliserte land. I tillegg kan norske byer på ingen måte overleve at kollektivtrafikken misligholdes slik som idag - elbiler skaper like mye kø som andre biler.

Vi legger altså opp til flere samfunnsøkonomiske bomber av stor skala:

En: Vesentlig høyere nettleie/strømpris som vil ramme usosialt og drepe verdiskaping i Norge.

To: En krisesituasjon på veiene, der situasjonen selv etter 100% implementering av elbilsamfunnet er kritisk, spesiellt i byene.

Tre: Norges hovedinvestering i det grønne skiftet har tappet oss for ressurser og muligheter for å ligge litt i forkant av utviklingen, slik at de store og viktige investeringene ikke kan gjennomføres.

Fire: Krisesituasjonen i samferdsel blir større, og Norge blir på et eller annet tidspunkt nødt til å kutte velferd, øke skatter og avgifter og ytterligere forverre våre muligheter.

Det tragikomiske er at alt dette skjer på grunn av at vi skal signalisere "miljølandet" - samtidig som olje og gass strømmer opp i Nordsjøen - de rike blir rikere, landet blir liggende stadig lengre bak på mer strukturelle og viktige områder, og økonomien lider.

Det vil si, økonomien for vanlige nordmenn vil lide.

Sorkapitalen flytter sine penger dit de kan avle nye penger uavhengig av slikt. De som idag tjener på sine aksjer i Statoil og andre miljøverstinger vil også i fremtiden tjene like mye eller mer. Kanskje på "grønne teknologier" og "miljørelaterte områder", godt subsidiert av almuen. Føydaladelen har til alle tider det svært bra.

Norge lar de svakeste bære byrdene av "det grønne skiftet", mens de rike tjener på det.

Noe annet hadde vært uvanlig, og oppsiktsvekkende. Den som trodde formålet med politikk var å være rettferdig og fair, tror på propagandaen fra de priviligerte. Fordi overklassen er per definisjon alltid priviligert. Det er klart. De lager jo reglene selv.


torsdag, mars 22, 2018

Smarte strømmålere

Smarte strømmålere (AMS) er skikkelig smarte i forhold til å gi strømleverandøren din mer informasjon om ditt strømbruk. Og legge tilrette for statlig kontroll av ditt strømforbruk.

Som kan bli nødvendig, når elnettet kneler når alle elbiler skal lades opp - en situasjon det ikke er dimensjonert for. Dessverre er typisk norsk politikk idag å øke priser for å redusere forbruk istedet for å bruke ressurser på å bygge riktig dimensjonert infrastruktur.
Dessuten er ikke norsk strøm lenger tenkt brukt i Norge, men koblet opp mot det europeiske strømnettet. Og der er prisene høyere enn hos oss. Det vil smitte over uavhengig av hva politikerne sier. Og da får Norge på grunn av sin geografiske plassering nok en ulempe i konkurranse med andre land. Det vil si, denne ulempen har vi allerede.

Vedfyring som alternativ har lenge blitt utsatt for påstander om å nærmest være miljøkriminalitet på grunn av partikkelforurensing - og oljefyring er jo fy fy.

Elektrisitetsmafiaen har altså snart bukta og begge endene.

Smarte målere er et viktig element i denne energimonopoliseringen.

Dessverre har det vist seg at smarte målere ikke er spesiellt nøyaktige. Store avvik i avlesninger har blitt funnet. Interessant nok måler de som regel for mye strøm brukt. Og interessant nok avleser de som regel for mye hvis en bruker spare- eller LED-pærer. 

Husk på en ting. Målet er å spare strøm, selv om befolkningen øker. Målet er å spare strøm, selv om en bevisst pusher elbiler. Målet er å spare strøm og den vanlige måten å gi folk "incentiver" er å avgiftsbelegge. Mer og mer. Selv om målet ikke er oppnåelig.

Slik får man implementert Agenda 21. Det handler ikke om miljø, men om kontroll. Dette er ikke en ny verdensorden, men den gamle som synker klørne inn i offeret enda litt til. Hadde det handlet om miljø hadde vi ikke økt overåkingen, pumpet olje og gass som aldri før, og brukt stadig mer penger på krigsvåpen.

Hadde det handlet om miljø, hadde vi snakket om å begrense verdens populasjon og overforbruket av ressurser, ikke om å overføre masser fra områder med høy barnefødselsrate til områder med mindre. Hadde det handlet om miljø, hadde vi ikke ført en politikk som øker forskjellene i verden, gjør de rikeste rikere, og gradvis men ubønnhørlig fanger mennesket i avgifts- overvåkings- og kontroll-sivilisasjonens edderkoppspinn.

Smarte strømmålere og the internet of things er bare et av mange skritt på veien.



Støre ytrer seg

Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre mener Listhaugs avgang som justisminister var en seier for ytringsfriheten. Ytringsfriheten til de som krevde hennes avgang.

Selv om Kompromissløse meninger overhodet ikke tar Frp's side rent politisk, (Vi er primært Geo-libertarianere) er venstresidens retorikk i denne saken langt farligere enn Listhaugs spissformulerte facebookmeldinger.

Vi har kommentert dette tidligere, so let's cut to the chase.


– Menneskerettighetserklæringens artikkel 19

"Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser."

"Enhver" inkluderer en statsråd. Med mindre uttalelser er direkte ulovlige og kan straffes, er eneste autoritet velgernes dom. At Stortinget har egne regler for mistillit er så sin sak, men har overhodet ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Da handler det om et politisk spill.

Frankrike var tidlig ute med ideer om ytringsfrihet. I Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter artikkel 11, fra 1789, heter det:

"Fri kommunikasjon av tanker og meninger er en av de viktigste rettighetene for menn: enhver borger kan altså snakke, skrive og trykke fritt, bortsett fra ved misbruk av denne friheten i de tilfeller fastsatt ved lov."

Selv om vi idag selvsagt vil gi samme rettigheter til menn og kvinner, er denne definisjonen bedre enn FN's. I praksis er nemlig ytringsfrihet aldri absolutt.

Usannheter og trusler behøver selvsagt ikke beskyttes. De representerer nemlig ingen rettighet.

Den europeiske menneskeretts- konvensjonen artikkel 10, 2. avsnitt

"Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet"

Men her bommer  den europeiske menneskerettskonvensjonen grovt. At man må følge loven er i praksis som regel tilfelle, men begreper som "moral" (alltid subjektiv) og "offentlige trygghet" (hva er det?) bør ikke blandes inn i ytringsfriheten. Ei heller politisk eller religiøst begrunnede synspunkter. 

Dette blir subjektive vurderinger som legger døren vidåpen for å begrense ytringsfriheten basert på gjennomdrivelse av egen agenda, enten politisk, religiøst eller basert på et moraldiktatur. Dette er en alvorlig underminering av nettopp ytringsfriheten.

Gahr Støre gjør seg nettopp til pådriver for en subjektiv og uansvarlig definisjon av ytringsfrihet. Han har misforstått hovedpoenget: at det er de meningene man ikke liker som må beskyttes. Å beskytte de man liker er ingen seier.

Og det er rart at Støre har skiftet mening, for når det passet ham, beskyttet han meningene til mennesker som truer med terrorisme, og som ønsker å begrense andres ytringsfrihet basert på religiøs intoleranse.

"Selve ideen med ytringsfriheten er at du må tåle ting du er dypt, dypt uenig i." - mente Støre dengang.

At ytringsfriheten på denne måte behandles subjektivt og til egen fordel, er en større trussel enn en statsråd som mente at å administrativt ta passet fra fremmedkrigere som teoretisk sett kan utgjøre en akutt trussel, er smartere enn å håpe at de samme fremmedkrigerne avventer alle sine eventuelle planer - og endog møter opp i retten.

Nå kan mange mene den ene eller annen side - eller begge - befant seg skrikende i sandkassen i denne saken - det er ikke hovedpoenget.

Hovedpoenget er som vanlig palmert og skjult av røyk og speil. Hovedpoenget er at ytringsfriheten stadig er under angrep av dem som vil misbruke sin makt for å true andre til stillhet. Venstresiden baserer sine SJW/feministiske/regressive holdninger på å forkaste rettssamfunnet og snarere erklære at alt og alle de ikke liker krenker deres følelser. Og i beste Orwellsk newspeak-stil, ved å hevde at de styrker ytringsfriheten ved å begrense den.

Det er ikke den eneste, men den største trussel den vestlige verden står overfor idag.

Krig er fred

Frihet er trelldom

Uvitenhet er styrke



Hvorfor kapitalismen vil dø

fredag, mars 16, 2018

Equinor

Statoil ønsker å skifte navn.

Det mest utrolige i denne saken er:

a) At Statoil bytter navn til heste-nor uten å skjønne det.

b) At ingen sjekket om navnet Equinor var i bruk.

c) At rettssamfunnet står så svakt at Statoil ennå tror de kan bruke navnet hvis de vil, selv om det altså allerede var tatt i bruk.

Kompromissløse meninger påtar seg konsulenttjenester for bare 17 millioner kroner per pop, og lover å finne nye tullenavn som IKKE allerede er i bruk. Verktøyet jeg bruker kalles internett.

torsdag, mars 15, 2018

Listhaug, pass og terror

Listhaug tråkker i salaten. Og venstresiden stormer oppi den med svære støvler på.

Vi snakker Selvsagt om terrorister og pass. Listhaug skrev: 


Dette handler om mennesker som det internasjonale samfunnet definerer som terrorister. Dette handler ifølge venstresiden om deres rettigheter til å ikke få inndratt sitt norske pass ved hjemreise. Som faktisk ikke er uvanlig for enkelte typer kriminalitet og er brukt av de fleste land som et forebyggende tiltak. Virkemiddelet brukes altså ikke engang utelukkende mot de som verver seg for terroristorganisasjoner. 

Å inndra et pass administrativt tar ikke fra noen statsborgerkapet, dette vil i absolutt alle tilfeller kunne påklages gjennom rettssystemet. Det samme prinsippet gjelder når man mister førerkort administrativt. Dette kan alltid påklages.

Fremmedkrigere som vender hjem handler de facto om en betydelig sikkerhetsrisiko ifølge PST.

Så Listaug har rett, spissformulert, forutsatt at Ap ikke har noen annen plan for å sikre samfunnet.

Så hvorfor diskuterer venstresiden ikke politikk? Hvorfor legger de ikke debatten død ved å vise nettopp til at de har en plan? En plan som kanskje er bedre og mer effektiv enn det foreslåtte? Har man ingen?  Jeg spør. De ansvarlige får svare.

Det som kjennetegner denne saken er propaganda, ikke fakta. På en måte legger kanskje Listhaug opp til det med sin stil. Men fakta er at flere land har gjort nettopp det som Ap, Venstre og andre påstår er utenfor rettstaten og helt "galemattias". Eksempelvis Storbritannia.

Dette er i praksis helt den samme politikk som Frp foreslo - absolutt identisk. Og Norge er faktisk meget sent ute i forhold til å forholde seg til denne problematikken.

Frankrike har i tillegg inndratt passet til jihadister som man mistenkte ville slutte seg til IS for å hindre dem utreise.

Spørsmålet er da om MI5 og andre etterrettningsorganisasjoner tar feil i sin risikoanalyse. Og hvorfor Storbritannia, Frankrike, Canada, Nederland, Danmark, Sveits etc er land som venstresiden i norsk politikk tydeligvis anser som å handle utenfor rettstatens prinsipper. Spørsmålet er også hvordan venstresiden ønsker å beskytte Norge for denne trusselen. Jeg har ikke fått med meg at man ønsker noen politikk på området.

Sett i denne sammenheng er det betimelig å spørre om de har en plan overhodet.


Tillegg: Saken blir enda verre av at norske statsborgere normalt faktisk IKKE har rett til å inneha dobbelt statsborgerskap. Siden sakens kjerne handler om et forslag om å inndra pass kun for jihadister/fremmedkrigere som allerede har to statsborgerskap, vil altså venstresiden gi særrettigheter til terrorister. Man tror det ikke før man hører det, med andre ord.

Galskapen i dette skjønner man ved at slikt normalt avvises for lovlydige mennesker - dog i fremtiden kan det kanskje være et poeng å i navnet (forhåpentligvis ikke i gavnet) la seg rekkruttere av IS hvis man ønsker å omgå norske regler.

Parodien er total.

onsdag, mars 14, 2018

Takk, Stephen

Stephen William Hawking er død. Takk for alt arbeide som har gitt oss kunnskaper om universet, svarte hull, og sammenhengen mellom relativitet og kvantefysikk. R.I.P.

Nemo hadde i sin tid gleden av å gjennomlese et førsteutkast til "A Brief History of Time" med utallige håndskrevne kommentarer (skrevet ned av Hawking's assistent), som gav en innsikt i geniets tenkemåte. Dessuten gleden av at Hawking selv vurderte Nemo's tese om "ikke-eksistens av singulariteter i kollapsarer".


Hawking vil bli husket som en av de største innen vitenskapen. På sikt kan hans innsikt i verdens politisk/økonomiske utvikling imidlertid bli av like stor betydning. Hvis vi er smarte nok til å lytte:


"If machines produce everything we need, the outcome will depend on how things are distributed. Everyone can enjoy a life of luxurious leisure if the machine-produced wealth is shared, or most people can end up miserably poor if the machine-owners successfully lobby against wealth redistribution. So far, the trend seems to be toward the second option, with technology driving ever-increasing inequality."

tirsdag, mars 06, 2018

Sharia i Sverige

Sharialovgivning er på full fart på vei inn i svensk lov. Noen trodde slikt ikke ville skje.


Det paradoksale er altså at i Sverige, den politiske korrekthet og den sosiale justis hjemland - ihvertfall retorisk -  får altså politikken den stikk motsatte effekt av det annonserte. Ingen justis, og ingen korrekt politikk. 

Det bør ikke overraske noen. Men det bør skremme de fleste.

Legg også merke til at politikk nå er akseptert i retten, fru Justitia er altså nå politisk. Det burde skremme livskiten ut av deg.


tirsdag, februar 27, 2018

Norsk samfunnsplanlegging

Norsk samfunnsplanlegging eksisterer ikke. Ihvertfall ikke når det gjelder infrastruktur.


Norske byer er åreforkalkede fordi man har satset voldsomt på vekst, men ikke infrastruktur. Infrastrukturen mellom byene er også preget av klattvis utbygging, og massiv underdimensjonering - og er dette planlagt, må det være av inkompetente mennesker. Tallmateriale og fremskrivninger har vært tilgjengelige fra Statistisk Sentralbyrå gjennom hele perioden. Kompromissløse meninger velger derfor å se det slik at det ikke har eksistert overordnede planer, og at situasjonen idag derfor ikke er planlagt.

Uten at det gjør det bedre. Tvert imot.

Nå maser man om bomringene i norske byer vil ha konsekvenser. For det første - Denne problemstillingen handler ikke om bomringer, men det faktum at myndighetene har feilet totalt i å bygge ut infrastruktur, inkludert kollektivtrafikk, i takt med veksten i norske byer generellt.

Dette har hatt konsekvenser allerede.

Med bomringen(e) forsterkes dette problemet. Man kan snu litt på dette. Nå diskuteres eksempelvis at næringslivet skal bidra til å få bygge ut veiene mellom Ålgård og Sandnes. Vi snakker om europavei og hovedfartsåre på vestlandet. Denne dugnadsånden beskrives i media som en positiv ting. Det er snarere et eksempel på at myndighetene i Norge ikke makter oppgaven sin, og belaster næringsliv og befolkningen med ekstra utgifter - først med å lenge måtte leve med underdimensjonert infrastruktur -  så med å måtte betale for kriseutbygginger på dyrest mulig måte - forrentede lån.

Det var en tid da myndighetene kunne bygge infrastruktur sånn noenlunde i forhold til behovet. Denne tiden er forbi. Og har vært det lenge. Istedet for å mase om ringvirkninger av bommer, burde vi først og fremst diskutere hvorfor myndighetene feiler, og om det har økonomiske konsekvenser for Norges økonomi og konkurranseevne (tro meg, det har det).

Når det gjelder den dårlige (eller bedre, men dyre) infrastrukturen, så har den betydelige konsekvenser utover dette. Den forsterker sosiale forskjeller, den vrir handlemønstre, bosettningsmønstre og kjøremønstre bort fra det optimale basert på en fornuftsbasert utvikling. Og det må anbefales at norske byer IKKE vokser mer, at folk i større grad bosetter seg andre steder, og at alternativer til vanlig forbruksmønster bør finnes. For eksempel er internettbutikker å anbefale fremfor å kjøre halve dagen på dyre veier og bruke dyrebar tid. Det er også mer miljøvennlig. 

Men politikere landet over er nå redd for butikkdød. Og tapte arbeidsplasser. Som vanlig fører de en politikk, men håper på det motsatte resultat.

Øvre middelklasse og oppover vil imidlertid ha fordeler av dette. De har råd til å gjøre som de vil, og kan forsterke sin posisjon som økonomisk overklasse, og kjøre inn til byene i sine subsidierte Teslaer og drikke sin kaffe latte. Det er da tydeligvis denne samfunnsklasse som politikere både tilhører og støtter.

Den norske modellen med et klasseløst samfunn har aldri helt eksistert, men er ihvertfall steindød nå. Det er en utvikling med stadig større regressive skatter i mange tiår som har skapt denne situasjonen. Bomsamfunnet er bare toppen på kransekaka.

Hvorfor dette ikke diskuteres? Si det. Myndighetene setter agenda og liker ihvertfall å tro at folket tror utviklingen "blir som den blir" basert nærmest på naturlover, og at myndighetene vet hva de holder på med.

De gjør ikke det. Ihvertfall så kommuniserer de ikke virkeligheten. Virkeligheten er at Norge har underprioritert infrastruktur lenge, at oljeøkonomien har ført til betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Og at konsekvensene av dette vil føles av befolkningen i generasjoner fremover.

La oss inderlig håpe at dette IKKE skyldes norsk samfunnsplanlegging, men snarere inkompetanse. Da er det ihvertfall håp en eller annen gang...

tirsdag, februar 20, 2018

#MeToo - den banale sannhet

Feminismen sliter. Bare 11% av befolkningen  i Norge kaller seg feminister. I Storbritannia kun 7%. For USA er tallet 18%. Alikevel er flertallet, over 85%, for at kvinner skal ha like rettigheter. Feministene tar alikevel ikke hintet.

Feministene skjønner rett og slett ikke dette. For hvis man ikke er feminist, er man kvinnehater, for voldtekt og trakkasering av kvinner, mot lik lønn for likt arbeid og rett og slett en drittsekk.

Og disse holdningene avslører samtidig hvorfor feministene sliter. For de evner ikke å skjønne at feminismen alltid har vært preget av det radikale og det ekstremistiske. Man kan lure på om kvinners likestilling i virkeligheten snarere skyldes en naturlig evolusjon i samfunnett enn feminismens påvirkning.

Dog vil en slik påstand være vanskelig å bevise. Alikevel er det sikkert at andre, tredje og fjerde bølge av feminisme har hatt gradvis mindre påvirkningskraft.

Feminister har da også i stadig større grad benyttet seg av mobbekultur og doxxing i en selvskapt verden der logikk, medmenneskelighet og empati har null relevans. Utrolig nok har vi blitt skånet fra det verste av dette i Norge, muligens fordi vi jevnt over er bedre oppdratt/bedre utdannede her enn for eksempel i USA - men alikevel står altså feminismen svært svakt. Og godt er det.

Feminismen, og Social Justice Warriors, har gått så langt som å diskriminere mot homoseksuelle fordi de ikke vil date jenter - for det er diskriminerende. De er opptatt av at alle skal få definere sitt kjønn, bare det ikke er binært (mann/kvinne). Vagina finnes ikke. Man kan definere alt selv. Bare alle definerer det slik man selv gjør det. I denne mentale galskapen er det ikke lett å finne logikk, for den finnes ikke, og biologiske fakta er ikke relevante, bare synsing.

I tillegg til en konfronterende, hatsk linje, tegner denne SJW agendaen også opp kvinner og jenter som svake og uten evne til å ta valg i sine liv - det motsatte av realiteten idag. Heldigvis.

Det er viktig at tredje og fjerde bølge av feminismen ikke får fotfeste. Det vil bety utålelige forhold for de fleste - inkludert de fleste kvinner.


Misandri, konformitet, ufrihet og ren og skjær galskap vil være resultatet. Og i tillegg en verden der den seksuelle frihet, som var en del av den moderne utvikling bort fra det kontrollerende patriarkatet, forsvinner. SJW feminisme er mer puritansk enn noen bevegelse, kanskje med unntak av religiøs psykobabbel.

Legg merke til at en slik vurdering ikke legger opp til at de som avviker fra den binære flertallsnormen skal eller bør undertrykkes eller ikke aksepteres. Legg merke til at det heller ikke betyr at ikke kvinner skal og bør være likestilte med menn.

SJW-feminismen legger også tilside alle rettsprinsipper, og ønsker seg tydeligvis tilbake til en primitiv verden der lynsjing og mobbekultur står for lov og rett. Selvsagt med kvinner som den a priori sterke part.

En slik verden er ikke god eller korrekt om menn er den sterke part, men blir ikke bedre av at kvinner tar makten.

Å spørre noen hvor de er fra er rasistisk. (Forutsetter at noen steder er mindreverdige)

Alt er undertrykkende og diskriminerende - alt (Okey?)

Vold mot menn er ok, fordi menn har undertrykket kvinner i hundrevis av år (Det er også ulovlig - og primitivt)

Gir du ikke barnet ditt et kjønnsnøytralt navn, bestemmer du kjønnet deres (Nei,det gjorde gene-lotteriet)

Sex er anti-feministisk (På hvilken måte?)

Kvinner kan ikke voldta (Feil)

Kvinner kan angre seg opptil 24 timer etter sex, og da er det voldtekt (Kvinner kan altså ikke engang forventes å ha egen stabil vilje, jeg finner dette utsagnet meget diskriminerende mot kvinner)

Hvis en kvinne ikke føler seg misbrukt, har hun internalisert misogyni. (Eller så er hun ikke misbrukt?)

Om gutter eller menn ber jenter/kvinner ut - er det et overgrep. All uønsket oppmerksomhet er vold (Per definisjon misandrisk galskap)

Menn kan øyevoldta (eye-rape) kvinner. (Og man kan spille luftgitar)

At en mann snakker til en kvinne er et overgrep hvis oppmerksomheten er uønsket. Selv om han bare hilser god dag. (Snowflake!)

Det bør skje flere aborter (Hvorfor?)

Alle bør bli tvungen til å se på en voldtekt (Really? Statssanksjonerte voldtekter i opplysningsøyemed?Hvem skal bli voldtatt - er dette tenkt igjennom?)

Etc, etc - alle påstandene er uttalt av moderne SJW/feminister. Jeg har bevisst utelatt endel utsagn som virkelig er batshit crazy. Jo, det finnes verre galskap.

Galskapen blir av det store flertallet imidlertid gjennomskuet lett. Og godt er det. Verre er det med det som alikevel blir akseptert av politisk korrekte med dårligere dømmekraft enn en kanskje burde forvente.


Som for eksempel at #MeToo har sitt utspring i nettopp SJW doxxing og at bevegelsen i stor grad har blitt misbrukt politisk. Ikke så rart, når hovedkonseptet er basert på påstander uten krav om dokumentasjon, og der det bygges opp forutsetninger om at det å kritisere bevegelsen er politisk u-korrekt.

I USA er det nå kommet for en dag at en av demokratenes sterkeste kort (og en av de fremste kvinnesaksforkjempere), Al Franken ble utsatt for en kampanje med utspring i ytre-høyre miljø. Twitter-bots og fake-news nettsider ble brukt til å hause opp saken. Franken gikk som kjent av etter sterkt press fra sine egne.

Klart tilfelle av voldtekt?
Til sammenlikning har vi Donald "grab them by the pussy" Trump, og Roy "beføl 14 åringer på bakrommet" Moore på høyresiden. Her skjer ingenting. Fordi de ikke bryr seg.

Resultatet er at venstresiden selvdestruerer seg selv. Og kvinners rettigheter svekkes.

Det samme gjelder selvsagt feminismen så lenge den ikke tar avstand fra den intellektuellt og moralsk uredelige SJW-ekstremismen. Og det gjør feministene ikke. For de lukter blod og henger seg på i troen på at dette er et gjennombrudd. Det er ikke det. I virkeligheten er det kroken på døren, ikke for bevegelsen, men for troverdigheten.

Man kunne valgt å være mer edruelige.

Men det kan ikke feminismen. For den har alltid vært radikal. Og de reelle prinsipper og implementering av likestilling har alltid i hovedsak blitt båret frem av andre, mer moderate krefter. Det narrativet vil feministene aldri kunne innrømme. Men ettersom dette blir avslørt bevisst eller ubevisst av det store flertall, vil feminismen dø sakte men sikkert.

På en måte er dette en nødvendig korreks så lenge en melder seg på SJW-galskapstoget. På den annen side er det selvsagt trist at ikke en mer konstruktiv kurs og agenda ble valgt.

__ __ __


Tillegg: Social Justice Warrior (SJW) er en misnomer. Bevegelsen har aldri vært opptatt av sosial rettferdighet. Bevegelsen er helt uinteressert i sosiale klasseforskjeller, men desto mer interessert i det rent utseendemessige, så som kjønn og rase. Som per definisjon forutsetter diskriminering som del av samfunnet a priori. Man er opptatt av mikroaggresjon, men ikke opptatt av virkelig urett begått mot kvinner i ikke-vestlige patriarkalske samfunn. Man bruker all energi på første verdens problemer som at vakre kvinner blir modeller, at vestlig kultur hovedsaklig er "vestlig", at man ikke skal ta i bruk andres kultur (kultur appropriasjon), og så videre.

I følge denne "logikken" er muslimske land "kulturelle skattkister for kvinner", alle som ikke er hvite menn er per definisjon diskriminert, og nordmenn for eksempel bør ikke spise pizza, for den er italiensk. Bevegelsen er sneversynt, banal, selvopptatt, og kjemisk fri for reell sosial verdi.

Dog opplever den noen grad av politisk støtte hos den politiske elite. Som også delforklarer venstresidens begynnende kollaps i store deler av den vestlige verden.

Noe som forsåvidt har blitt en evolusjonsmessig nødvendighet. Strikken kan bare tøyes så langt.

Det viktigste er at det finnes tonnevis av fornuft og dermed håp: