Koronakrisen avslører svakhet

Verdiskapning er avhengig av infrastruktur. Infrastruktur må betales for, men er enkel å utnyttes for inntekt. Inntekstmuligheter er ikke det samme som verdiskapning.

Koronakrisen har avslørt et element av selvskading i vår økonomiske modell. I krisen sliter bedrifter først og fremst med høye leieutgifter. Eiendomsbaronene i sin egoisme mener støtteordningene er til for å sikre deres profitt.

Dette er ikke grunnet krisen, men en allerede eksisterende parasitt på verdiskapning. Både statlig og privat kapital er lokket av mulighetene for profitt. Og ingen begrensende faktor er tilstede. Infrastruktur vil med andre ord bli utnyttet maksimalt for profitt, noe som sterkt reduserer muligheten for faktisk verdiskapende aktivitet.

Veier, tuneller, eiendom, boliger, energi. Alt dette er infrastruktur som må være på plass for å maksimere verdiskapning. Imidlertid blir alt dette priset maksimalt med dagens system. Parasittisk skumming av faktisk verdiskapning er selvsagt både enklere og sikrere enn å ta risiko ved å faktisk produsere verdier.

Resultatet er et samfunn styrt og eid av parasittisk kapital. Sluttresultatet er per definisjon et fattigere samfunn.

Dette bekymrer selvsagt ikke parasittene - de har fått sine milliarder.

Dette er en av selvdestruksjonsmekanismene i vårt økonomiske system. Det fører per definisjon til økende oligopolisering av infrastruktur og ubalansert mulighet for profitt på rene pengeplasseringer. Og mens stolleken lekes, og pyramidespillet spilles, tar økonomene feil gang på gang, mens de forsvarer et system som i virkeligheten handler om å grabbe til seg det en kan - ikke styre samfunnet etter fornuftsbasert effektiv og fordelaktig verdiskaping. Penge-føydaladelen, enten den er statlig eller privat, velger alltid egen vinning på andres bekostning fremfor vinning til alles beste hver eneste gang.

Stand and deliver!

Menneskeheten er ikke, og har aldri vært rasjonell. Og "perfekt konkurranse" har selvsagt aldri eksistert. Særrettigheter og makt ved hjelp av kapital er normen.

Det eneste som begrenser umoralen, er lover som lages av og for oligarkene. De vil ikke dele. For strengt tatt, når deres egne prinsipper slippes fri, er beste og enkleste form for vinning landeveisrøveri.