fredag, desember 28, 2007

Julepresang til det norske folk fra Norge AS


Julepresangen fra den norske stat til det norske folk dette året ble altså 500 000 tonn ekstra CO2 utslipp fra produksjonskipene til BP på Skarv feltet. Kilde. Dette kommer på toppen av andre utslippsøkninger knyttet til petroleumsindustrien, deriblant 100 000 tonn CO2 fra testanlegget på Mongstad.

Skal dette tas igjen andre steder kan vi se frem til ekstra høye avgifter på drivstoff eller bilhold i fremtiden. I tillegg til at prisen på strøm vil gå opp. Delvis fordi vi skal betale CO2 avgifter på CO2 fri vannkraft.

Alt dette fordi folkets behov ikke blir ivaretatt - men kapitalen i oljeindustrien får gjøre som de vil. President Bush blir skarpt kritisert for å ta hensyn til økonomiske forhold, men det er ingen som er så i lommen på storkapitalen som det norske storting - når oljeselskapene sutrer om kostnader, så får de det som de vil. Konsesjonene sitter løst, og regelverket favoriserer oljeindustrien i forhold til ny industri etablering. Noen har tydeligvis bedre kontakter og lobbyister enn andre. Hovedsaken ser ut til å være å profilere oss politisk som et miljøland mens en i virkeligheten ikke iverksetter andre tiltak enn de som gir mer penger i statskassen (les avgifter og petroleumsproduksjon).

Det fornuftige er å innse at oljeindustrien må bli pålagt et minimum av de samme kostnader som privatpersoner i forhold til CO2 utslipp. Du og jeg og jørgen hattemaker kan i liten grad velge utslippsnivå på privatbilen for eksempel - det er stort sett bestemt av tilrettelagt teknologi (bensin og diesel) og økonomiske forhold. Alikevel skal en straffes økonomisk for å ha for dårlig råd til å kjøre annet enn en eldre bil eller for at det ikke finnes nasjonale opplegg for alternative teknologier.

Oljeindustrien hadde lett blitt utkonkurrert av alternative teknologier hvis de hadde blitt pålagt disse avgiftene direkte, og teknologimiljøene og kapitalmiljøene hadde derfor lagt opp strategien annerledes - de hadde satset på utslippsfri teknologi istedet for å svine til verden videre. Alt er taima og tilrettelagt av de politiske miljø - som til tross for retorikk velger å spille på lag med karbonmafiaen i ett og alt. Det er der politisk makt og lettjente penger ligger. Basen for politisk makt ligger som kjent i skattlegging av folket - to fluer i en smekk.

Desto viktigere blir det å love pseudo-løsninger som CO2 deponering. Som i virkeligheten bare blir foretatt sterkt subsidiert av skattebetalernes penger og der oljemiljøene tjener på det.

Mener en noe med alt snakket om miljø - så gir vi gradvis opp oljeindustrien og bygger oss inn i fremtiden ved å iverksette ny teknologi . Det er eneste logiske løsning. Men det forutsetter at vi slutter å subsidiere petroleumsindustriens utslipp.

onsdag, desember 26, 2007

Kald skulder?

Onar Åm, teknolog, forfatter og klimaskeptiker, spår et vendepunkt i klimadebatten i 2008.

Han mener vi har hatt en svært kald avslutning på 2007 - selv om vi har tegn på at nordpolen smelter for første gang på 55 millioner år - og at vi har regn og plussgrader omkring årskiftet - Åm er tydeligvis tynnkledd hvis han fryser. Han burde faktisk være gammel nok til å huske at vi engang hadde gode sjanser for snø til jul.

Verden gjør imidlertid ikke som Åm vil. Fordi
slik ser grafene ut:


Den generelle trenden går ikke akkurat mot bikkjekaldt... Faktisk så var første halvdel av 2007 det nest varmeste halvåret som noensinne er målt. En eventuell dipp mot det kaldere på slutten av året vil uansett ikke være statistisk signifikant.

Det er imidlertid riktig, som Åm påpeker, at vi kan få en mulig reduksjon i temperatur på grunn av solens solflekksyklus - men det er i så fall en midlertidig reduksjon - og det vet Åm godt. At han skriver:
Faktum er at solen nå er inne i sin roligste periode, kanskje siden begynnelsen av 1800-tallet, den gang da Themsen bunnfrøs - er jo nettopp et argument for at hvis det alikevel er så varmt som det er - så er jo faktisk effekten av global oppvarming undervurdert. Vi burde jo logisk sett hatt det kaldere enn vi har det hvis forholdene var de samme som på begynnelsen av 1800 tallet - forutsatt at det altså ikke eksisterte noen global oppvarming. Men vi ser ingen ny liten istid. Foreløpig - vil kanskje klimaskeptikerne si.

Problemet er uansett at den lille istiden ikke har noe med dagens temperatur å gjøre overhodet. Faktisk så er det lite som tyder på at Themsen frøs på grunn av lav solaktivitet - hovedeffekten er påvist å være variasjoner i golfstrømmen. Å kontinuere misforståelsen at det skyldes solflekksykelen er imidlertid hendig for klimaskeptikere - saken med den lille istid har jo lenge vært en av deres hovedargumenter. Et argument har også vært at denne "istiden" ikke har vist på temperaturmålingene som er grunnlaget for klimaforskningen - en ser da bort fra at denne lille istid lenge har vært ansett som en lokal hendelse som ikke ville bli fanget opp av tallmaterialet - helt som forutsett av klimaforskere - og også indikert av forskningen omkring golfstrømmen.

En annen fanesak som Åm nevner er iris-effekten. Kort fortalt (og overforenklet) er dette en teori som går ut på at hvis jordens atmosfære varmes opp - så vil skydekket trekke seg sammen og slippe mer varme ut til verdensrommet (teorien forutsetter faktisk global oppvarming i utgangspunktet). Dette er en teori først lansert av Richard Lindzen i 2001. Flere studier har tilbakevist teorien, selv om noen studier faktisk viser en effekt. Iris effekten blir uansett størst ved ekvator og i tropene.

Det er idag få forskere som tror høyere temperatur gir mindre skydannelse - det er en generell fysisk regel at høyere temperatur gir økt luftfuktighet - større skydannelse og mer regn. Observasjoner har da også faktisk vist at lokale temperaturøkninger har gitt mer skydekke - ikke mindre. Å si at Iris-effekten "
fjerner det aller meste av drivhus-effekten" blir derfor spekulativt. I beste fall er det usikkert hvor stor effekt den har - i verste fall eksisterer den ikke på globalt nivå. Og i og med at en slik effekt beviselig IKKE har begrenset den oppvarming vi har hatt de siste hundre år (se tidligere graf) - må en spørre seg når effekten eventuellt skal gjøre seg gjeldende andre steder enn i teorien.

Åm sier videre at:
Alle klimaforskere er enige om den globale oppvarmingen skal være 2-3 ganger større høyt oppe i atmosfæren enn nede ved bakken. Realiteten er at bakken varmes opp like raskt eller raskere enn atmosfæren. Dette indikerer at noe annet enn drivhuseffekten er årsaken til den observerte globale oppvarmingen.

I 2006 uttalte imidlertid for eksempel US Climate Change Science Program:
"For recent decades, all current atmospheric data sets now show global-average warming that is similar to the surface warming." Kilde. Og budskapet dengang var at dette FORSTERKET bevisene for global oppvarming. Uansett - i den senere tid er det påvist at temperaturen i stratosfæren faktisk går ned - og at dette skyldes økte mengder vanndamp som isolerer mot varme fra lavereliggende atmosfæriske lag og altså bidrar til drivhuseffekten. Kilde. Ikke bare viser det seg at en slik utvikling faktisk er skadelig for ozonlaget - men det indikerer i tillegg økt nedbryting - og altså økt forekomst - av metan (også en drivhusgass) - er i tillegg en sterk indikator for global oppvarming - og indikerer dessuten at den før omtalte iris effekten er liten. Luftfuktigheten går generellt opp - ikke ned.

Åm gjør et poeng av at det eksisterer feilmarginer i kildene til datamålinger for overflatetemperaturen. Det er helt korrekt - og det har da også vært gjenstand for mye omtanke blant klimaforskere. Det er faktisk svært sannsynlig at kildematerialet er dårlig. Feilmarginer vil derfor eksistere. Men selv om dette er tilfelle - og skyldes at for eksempel bakkestasjoner for måling av temperatur er tiltenkt brukt til meteorologiske formål - ikke klimaformål - så bygger heldigvis mer og mer datamateriale på satelittmålinger. Og selv om det er korrekt at mange måledata er feil på grunn av byvarmeøyeeffekten (lokal oppvarming på grunn av nære storbyer) - så skal det mye til for å anta at en slik lokal effekt også er ansvarlig for dette:


"
The sea ice cover this year has reached a new record low," says Mark Serreze, senior research scientist at the U.S. National Snow and Ice Data Center in Boulder, Colo. "It's not just that we beat the old record, we annihilated it."

Den arktiske iskappe er drastiskt redusert. Nordvestpassasjen er åpen. Polområdets islag er nå bare en (1) meter tykt - og det ventes videre nedsmelting på grunn av økt havtemperatur til neste år. Det verste er at det nå også finnes indikasjoner på at begge polene smelter. Klimaskeptikerne har jo faktisk rett på et punkt: Det er fullt mulig å ta feil. Uheldigvis viser det seg at feilen igjen og igjen går i samme uheldige retning. "Klima-alarmistene" er for konservative. En hadde trodd at nedsmeltingen av antarktis ikke ville begynne før om lang tid. Det var feil. Fremdeles ser det ut som om vår olje-velfødde generasjon vil unngå de fleste problemstillinger. Men er vi så egoistiske at vi ikke bryr oss om de neste generasjoner?

Jeg er enig med Onar Åm på ett punkt - 2008 kan være et vendepunkt i klimadebatten. Et år da verden innser alvoret i situasjonen ut i fra reelle observasjoner og effekter og avslutter krangelen om måleavvik, teoretiske spissfindigheter og politisk polemikk.

torsdag, desember 20, 2007

Miljøbløff som svir


Det norske folk er utsatt for en miljøbløff som svir. Den svir fordi det er et svik i forhold til miljøet. Den svir fordi det beviser våre politikeres lempfeldighet med sannheten. Den svir fordi som så alltid så favoriseres de store kapitalmiljøer mens den vanlige mann og kvinne får tredd ned over seg avgifter og "liksomholdninger" uten ankemuligheter.

Månelandinger og CO2 rensing snakkes det mye om, og egenrosen florerer. Sannheten er derimot en annen. Ikke bare har det vist seg at det ikke blir rensing på Mongstad fra første dag som lovet, men at det stasjonære gasskraftverket på Tjeldbergodden droppes til fordel for de "midlertidige" mobile. Det er ikke lønnsomt å bygge nytt. I det hele tatt burde det vært tenkt på dette i utgangspunktet. CO2 rensing vil aldri bli lønnsomt. Ikke før en har drevet opp energiprisene vesentlig. Hele gasskraftverksatsingen er en bløff fra oljebransjen og regjeringen for å styrke fossilenergimiljøene. Punktum. Miljøsatsingen var nok bare et argument for å forklare hvorfor StatoilHydro og Shell i det hele tatt kunne få konsesjon til å drive gasskraftverkene og utvide sin virksomhet uten å bli kritisert for mye i disse miljøverntider.

Sterkt forurensende gasskraftverk - som i utgangspunktet skulle være midlertidige - blir nå stående på ubestemt tid. Denne miljøbløffen kommer til å svi mer enn i forhold til regjeringens troverdighet - som i miljøsaker nå burde ligge på nullpunktet - for i og med at samme regjering ønsker forpliktende reduksjoner i utslipp av CO2 og nekter å gjøre noe med største synder - den nasjonaliserte oljenæringen - så blir det nok deg og meg som får ta byrden igjen. I form av dyrere biler, drivstoff og strøm. I den tro at det fungerer...

Vi hører også at Sverige knuser Norge på miljøimage. Sannheten er imidlertid at vi egentlig aldri har vært gode på miljø. Gro som "verdens miljøvernminister" og en voldsom satsing på CO2 avgifter har - egentlig som forventet - ikke hatt effekt. Våre utslipp har ikke engang stabilisert seg. Alt dreier seg om propaganda og en tro på den politiske alternative virkelighet som øyensynlig befinner seg i en annen dimensjon. Del av dette Univers er det ihvertfall ikke.

Salt i sårene er det da også at Danmark har fått til en eksepsjonell satsing på vindmøller, og at Sverige nå satser på bølgekraft. Vår satsing på fossil gasskraft og renseteknologi som alle vet blir dyr - om den i det hele tatt blir tatt i bruk - vitner om hvor langt etter virkelighetens verden vår "månelanding" er.

Vårt månelandingsprosjekt har alle tegn til å være en emulering av det første menneskelagde objekt som "landet" på månen - Luna 2. Sonden var designet til å krasjlande og bli tilintetgjort i prosessen. Så også med Norges CO2 satsing. Og så har vi alle gått og trodd at Jens Stoltenberg snakket om myklandinger som i Apollo prosjektet? Så feil kan en ta.

Brett melkekartonger som aldri før. Slå av lyset på do. Kjør mindre bil. Så kan vi redusere Norges merutslipp med en prosent av de økte utslippene fra fossilenergi-mafiaen neste år.

Det vanker nok store bonuser der - så flinke de har vært til å rundlure oss. På den annen side så har de etterhvert stor erfaring med nettopp det.

onsdag, desember 12, 2007

Norske politikere bør avgiftsbelegges


Våre politikere er den største trussel mot miljøet. Med vitende og vilje har de samtlige gått inn for en oljebasert økonomi som de selv nå mener er farlig. Finansminister Kristin Halvorsen er den eneste som har sett et glimt av lyset i og med at hun har forstått at olje i seg selv er selve trusselen. Alikevel ser hun ingen grunn til at Norge skal redusere oljeutvinningen. Kanskje en dag. Når vi ikke tjener mer penger på det...

Som alltid er det nok befolkningen som skal ta belastningen. Og de fattigste skal tynes mest. De som nettopp IKKE har fete jobber i oljeindustrien eller nyter godt av de skyhøye lønningene oljeøkonomien skaper.

Høyre har fått for seg at mer regressive skatter er veien å gå. Slik at alle kan være med på dugnad for miljøet. Ved å spise mindre.

Eller kanskje det bare er det at de har fått med seg at å bedrive litt liksom-miljøvern kanskje gir uttelling i disse tider?

De har tydeligvis ikke fått med seg at lønnsoppgjørene stadig når nye høyder og truer med å kvele både sykehus og kommuner og sosialbudsjetter. Ja - for ingen trenger vel meg for å fortelle dem at problemstillingene som plager helsevesenet og kommunene er de samme som er forbundet med høye trygdeutbetalinger i Norge og også er knyttet til oljeøkonomiens forbannelse - rikdom uten substans.

Og selv om Bjarne Håkon huffer og puffer mot de fattigste som ulven i eventyret, lurer han vel ikke en kjeft. Eller gjør han det?

Flertallet vil nok uansett spise mer enn godt er selv om skattene økes. Faktisk må regressive skatter økes så mye at de fattigste helst bør dø før slike skatter begynner å true den feite middelklassen. Og skjemmevettet eksisterer som kjent ikke lenger. Avgifter ropes det. Vi redder verden med avgifter. Så lenge flertallet har god råd til dem er jo alt helt fett asse....

Al Gore beviste nylig for verden at han tross alt er en politiker. Han ønsker også mer skatter. Alt kan styres med skatter mener politikere. Vi har da verktøykasse! Selv om CO2 utslipp for privatpersoner her på berget er skattlagt til langt over biltaket allerede. De eneste som ikke betaler CO2 avgifter er de som produserer jævelskapen. De samme som nekter å bygge ut alternativ infrastruktur. Den Norske Stats Karbonindustri AS. Fremtiden skal tydeligvis bygges på tomme verdier og skatter.

Avlat gjennom kvoter kjøper vi oss imidlertid. Så lenge det betyr at andre må redusere sine utslipp og ikke vi. Fett asse...

Jeg foreslår derfor en avgift på politikere. Ikke en CO2 avgift. En ubrukelighetsavgift. Og foreslår at Nobelkomiteen gir de samme politikere årets idiotpris. Fordi de i så mange år har levd i sine ibenholtstårn så altfor langt fra virkelighetens verden.

søndag, desember 09, 2007

På trynet inn i fremtiden?


Onar Åm er for å gå på med krum hals mot fremtiden - kjøre på - gi full gass - se dypt inn i navlen - sett skylappene på - alt går bra til slutt. Slik det gjør i de fleste Hollywood filmer...

Åm har skrevet en bok, og en borgerkronikk om emnet klimatrussel. Eller manglende sådan. Jeg tar her for meg sistnevnte. Fordi propaganda og forvrengt logikk ikke bør stå uimotsagt. Selv når det kommer fra et selverklært geni.

Argument en: Rettsikkerhet. Onar Åm bruker prinsippet om rettsikkerhet for å kritisere miljøtiltak. Føre var prinsippet bryter med rettsikkerheten til individet, mener han.

Først og fremst roter Åm med begrepene her. Det er vår sivilisasjon som legger opp til bruk av fossile energikilder - ikke enkeltindividet. Jeg tror enkeltindivider flest ville vært storfornøyd med å få en infrastruktur som gir muligheten for miljøvennlige energikilder. At systemet per idag ikke legger opp til dette gir snarere et press på enkeltindividet til å måtte underkaste seg et fossilenergi-regime som både forurenser med giftstoffer og gir utslipp av klimagasser.

All argumentasjon etter føre var prinsippet må uansett forkastes på prinsipiellt grunnlag, mener Åm. Den enkelte er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Med andre ord - det er ikke lov å tenke fremover og bruke sunn fornuft. Chamberlain bør derfor være en av Åms helter. Han brukte jo dette prinsippet til fulle i sin politikk mot Nazi Tyskland. Hitler var - uansett hvordan en kunne tolke hans handlinger og retorikk - uskyldig inntil det motsatte var bevist. Altså inntil det var for sent.

Igjen blander Åm rettsprinsipper tenkt å beskytte enkeltindividet sammen med prinsipper om politiske veivalg. Skulle en følge prinsippet om at alle veivalg må bevises rettslig sitter vi igjen med null mulighet for politisk styring. Selv om det selvsagt ikke finnes bevis for at dette gir best resultat heller. Vi bør med andre ord kun handle uten å tenke? Uten å etterstrebe en fornuft i våre handlinger basert på en, riktignok ofte subjektiv, fortolkning av virkeligheten?

Argument to: Føre var i praksis. Åm bruker et eksempel med tiltak for sikkerhet på fly. Dette er selvsagt en feilaktig analogi uavhengig av om slike tiltak gir seg til tider fjollete utslag. Vi vet at terrortrusselen finnes, men at det store flertallet selvsagt er uskyldige. I forbindelse med utslipp av klimagasser og forurensing er imidlertid alle skyldige i utgangspunktet. Saken koker dermed ned til at vi vet vi gjør noe med potensielle store konsekvenser. Åms argument baserer seg derfor på velkjent misledende (men ofte effektiv) debatt-teknikk. Bruk av feilaktige analogier for å villede publikum.

Argument tre: Aktoratets troverdighet. Igjen leker Åm at vi er i rettsalen. Der er det ofte slik at det står påstand mot påstand, og selvsagt skal rettsikkerheten til tiltalte ivaretas. Imidlertid er det slik at Åm, som så mange andre, enten har misforstått vitenskapens premisser, eller så bruker han bevisst slike gjengse misforståelser til å forkludre en debatt. Vitenskap leverer nemlig sjelden absolutte sannheter. Den vitenskapelige prosess er en kontinuerlig tilnærming til problemstillinger, og svært få ting kan bevises med absolutt sikkerhet. En teori er i vitenskapens verden svært sannsynlig korrekt, men kan aldri bevises!

Imidlertid er det slik at svært få (om noen) påstår at CO2 i
kke er en drivhusgass. Det er også velkjent at metan og lystgass er drivhusgasser - begge høyt oppe på listen over menneskelige utslipp - og at for eksempel sot fra industri og skogbrenning øker nedsmelting av ismasser på grunn av økt varmeabsorbsjon. Usikkerheten ligger i hvor rask og hvor stor effekt vi får av slike utslipp. I og med at vi allerede rent empirisk observerer vesentlig nedsmelting av ismasser er det nok de forskere som ikke ennå vedkjenner seg at en menneskeskapt drivhuseffekt eksisterer som har et forklaringsproblem.

En påstår her en verdensomspennende vitenskapelig dekkoperasjon - en konspirasjon - og det påstås at forskere hverken har kompetanse innen statistikk eller vitenskapelig forutsigelse. Håper Åm tar konsekvensen av dette og aldri bruker moderne teknikk - i og med at han tydeligvis ikke har tro på at det generelt eksisterer teknisk eller teoretisk kompetanse.

Denne kritikken er dessuten påfallende i og med at de konkurrerende teorier til den faktiske issmeltingen til nå har feilet absolutt. Det er påvist at temperaturøkningen har lite til felles med de naturlige temperatursvingninger - teorien om økt solaktivitet er tilbakevist - og argumenter som at menneskelige utslipp bare er noen få prosent av de naturlige utslipp og derfor uvesentlige - er også basert på direkte feilaktig forståelse av de naturlige prosesser. De naturlige prosesser er nærmest per definisjon i balanse - menneskelige utslipp ødelegger denne balansen på en kumulativ måte. I tillegg kommer det faktum at høyere temperatur øker utslippene av naturlig forekommende metan og øker humiditeten i atmosfæren. Vanndamp er faktisk en større bidragsyter til drivhuseffekten enn Co2.

Ikke bare er skeptikerne ute av stand til å levere alternative teorier - det ser også ut til at det råder en nærmest kreasjonistisk tankegang i miljøene. En tror - men vet ikke. Men en overbeviser seg selv om at egentlig er dette å vite.

Vitenskap handler derimot om å tilnærme seg en problemstilling. Og samtlige teorier omkring global oppvarming er åpne for videre forskning - som all vitenskap er. Med mindre en altså tror på den tilnærmet globale forskerkonspirasjon. Onar Åm er imidlertid velkommen til å kullkaste alle eksisterende teorier så lenge han kan backe dem opp med god nok bevisførsel.

At Al Gores film "An Inconvenient Truth" blir beskrevet som propaganda viser også problemstillingen i kritikken her. Filmen er IKKE klassifisert som propaganda i betydningen at dens konklusjoner er "feil", som Åm prøver å antyde, men fordi den er utsatt for samme type lovgivning som gir ekstremister og religiøse fanatikere rett til å hevde at utviklingslæren er feil, og å hevde at en pseudo-vitenskap som kreasjonisme skal sidestilles. I det lys blir fremstillingen i Åms kronikk på grensen til det uredelige.

Argument 4: Konsekvensanalyse. Her hevdes det at bruken av fossile energikilder og annen forurensende industri har gitt og vil fortsette å gi fordeler - først og fremst materielle. Det er imidlertid en absolutt misforståelse å tro at bruken av mer miljøvennlig teknologi betyr en total ødeleggelse av vår sivilisasjon og mer fattigdom, dårligere helse, mindre velstand og så videre. Faktisk er det jo slik at hvis Åm har rett går vi en særdeles uvennlig fremtid i møte - lagrene av fossil energi er aldeles ikke uendelige og vi ser allerede at ressursene har nådd sin topp. Sannheten er jo at manglende satsing på ny teknologi gir en absolutt sikker kollaps i verdensøkonomien. Men ikke alle tenker lenger enn til navlen...

Argument 5: worst case. Her hevdes det at siden vi allerede ikke kan unngå 2-3 graders oppvarming (merkelig nok godtar Åm denne prediksjon fra de ellers så ubrukelige forskere), så er det nytteløst å gjøre annet enn å iverksette tiltak for å begrense skadene. At vi bør iverksette tiltak for å begrense skadevirkninger av global oppvarming er korrekt. At vi bør fortsette å slippe ut drivhusgasser slik at skadene blir maksimale er imidlertid ikke like smart. Å redde verden med maksimal økonomisk vekst basert på fossile energikilder er verre enn å pisse i buksa for å holde seg varm. Ny teknologi er jo nettopp det som uansett vil være nødvendig i fremtiden. Men noen tror ennå at status quo kan opprettholdes. Peak oil og global oppvarming sier noe annet.

En annen sak er at selv om worst case ikke er sannsynlig hvis vi begrenser våre utslipp, blir det jo nettopp mer og mer sannsynlig desto lenger vi opprettholder veksten basert på nettopp fossil energi. Og ikke en kjeft i verden vet ennå når vektskålen tipper for langt over - heller ikke Åm. Medisinen om å ta på skylappene er derfor i beste fall risikabel - i verste fall katastrofal.

Argument 6: Irreversible klimaendringer. Ingen forsker har påstått at vi står overfor irreversible klimaendringer slik som Åm påstår. Selv om det kanskje kan se slik ut i media. Imidlertid vil klimaendringer på grunn av økte mengder klimagasser vare i hundrevis av år, fordi den naturlige absorbsjon av disse gassene tar lang tid, og variasjoner utover det normale er derfor noe vi må leve med i mange generasjoner. At vi om en 50 - 100 år, ifølge Åm, på en "billig og uproblematisk måte" kan fjerne CO2 fra atmosfæren er i beste fall optimistisk - og uansett med all sannsynlighet svært energikrevende. Fysikkens lover blir neppe omskrevet vesentlig i dette tidsrommet. Og selv om det blir mulig; hvem skal ta regningen? Uttrykket "å skite i eget reir" er uansett dekkende. Klart en kan rydde opp - men det er enklere og billigere å unngå behovet.

Åm hevder han krever vitenskapelig etterrettelighet, men påroper selv science fiction aktig ikke-eksisterende teknologi som redningen. Et annet moment er at selv om vi skulle kunne fjerne CO2 fra atmosfæren er det irrelevant uten at vi samtidig fjernet vesentlige mengder metan som vil bli sluppet ut som en bieffekt av global oppvarming. CO2 er bare primeren for slike effekter. Åm kjenner tydeligvis ikke problemstillingen. Og det er kanskje ikke så rart med den politiske fokus på CO2 og det unyttige avgiftsgildet.

Argument 7: Befolkningsvekst. Lav befolkningsvekst er korrelert med høy økonomisk vekst, derfor må vi kjøre på som før for å oppnå maksimal økonomisk vekst og minimal befolkningsvekst, ifølge Åm. Men eksisterende fossile energikilder vil ikke kunne gi den fattigere del av verden økonomisk vekst særlig langt inn i fremtiden. Bare satsing på fornybar og bærekraftig vekst kan gi det. Reduserte CO2 utslipp i fremtiden vil ikke komme på grunn av befolkningsstabilisering, men etter alt å dømme på grunn av mangel på fossile energikilder.

I tillegg kommer det irriterende faktum at verdens fattigste land til tross for stor befolkning har vesentlig mindre utslipp per capita enn industrialiserte land. Eventuell vinning i form av mindre befolkningstilvekst vil med andre ord gå opp i spinningen forutsatt at de emulerer vår bruk av fossil energi.

Argument 8: Bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling basert på ikke bærekraftige eller fornybare energikilder er veien å gå i følge Åm. Enough said... Dessuten - før eller siden får vi uansett en meteoritt i hodet, og bare vekst kan redde oss. Forutsetningen for at fossile energikilder skal redde oss er i så fall at nettopp det skjer innen de første 50-60 år. Etter den tid har vi hverken olje eller gass igjen, og ifølge Åms argumentasjon er vi da altså prisgitt meteorittene som kanskje kommer i morgen eller om femti millioner år uansett. Enough said...

"
Sammen utgjør argumentene solide argument mot klimatiltak. De taler for frikjennelse av menneskene og full gass inn i fremtiden". Påstår Åm.

En fremtid der altså klimaeffektene blir maksimale fordi vi vil slippe ut maksimalt med klimagasser. En fremtid som uansett må takle disse klimaeffektene uten energioverskuddet fra fossile drivstoff fordi vi allerede har passert Peak Oil og snart har nådd toppen også når det gjelder gassproduksjon. En fremtid basert på den gamle barneleken: "
Vi går rett på - samme hva vi støter på"...

Jo det er smart...

onsdag, desember 05, 2007

Velferdssamfunnets robusthet?


Bjarne Håkon Hanssen er i disse dager svært bekymret over at Norge mangler arbeidskraft. Det bør han være. Men i sitt elfenbenstårn og blant sine politikerkollegaer i liksomverdenen på Stortinget har han ikke lenger utsyn over den virkelige verden et sted langt der nede. Alt blir nok så smått sett fra høyden.

Klart Norge mangler arbeidskraft. Vi bygger jo alt det remmer og tøy kan holde i olje-rusen. Vi flytter jo mer papir på offentlige kontor enn noensinne. Vi har et arbeidsmarked som er altfor godt vandt i et velferdssamfunn som baserer seg på velferd for de velykkede - ikke de som havner utenfor.

Med de støtteordninger som har eksistert en god tid nå, er det latterlig å tro at en arbeidsgiver skal ansette en delvis ufør UTEN en eller annen godtgjørelse fra staten. Systemet lyder godt, men har altså den bakdelen. Det hever drastisk den list som de svakeste må over. Mange refuserer - eller krasjer inn i hinderet med dunder og brak. Og det som skulle være en hjelp er blitt et hinder.

...så lenge hjelpen av storsamfunnet blir sett på som uønsket - og de som trenger hjelpen som uønskede...

Men det vil du aldri høre en politiker si. At noen er uønskede. Det er imidlertid det som er utgangspunktet for hele den offentlige debatt idag. Altfor mange er trygdet. Implisitt: de trygdede er uønskede. Vrir jeg det for langt? Legger jeg ord i Statsrådens munn? Jeg vil påstå at jeg ikke gjør det. Og Bjarne Håkon Hanssen gir meg ammunisjonen i hendene:

- NAV-kontorene er det viktigste tannhjulet i den viktigste utfordringen Norge står overfor, å sikre et velfungerende arbeidsmarked. Det sa arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen da han mandag åpnet NAV-kontoret i Røyken kommune i Buskerud. Kilde.

Men høres ikke dette bra ut da? Nei, det gjør ikke det. Ansvaret for et velfungerende arbeidsliv legges ikke på arbeidslivet - men på NAV - eller implisitt brukerene av NAV. For problemet i NAV er jo brukerene - som de ikke får ut i arbeidslivet. De ansatte på NAV er jo i arbeid de - så der går det på skinner....

Her uttaler en seg tydeligvis uten å ofre en tanke på hvorfor enkelte brukere ikke kommer tilbake til arbeidslivet. Det en konstaterer er at disse menneskene er et hinder for et velfungerende arbeidsliv. Og arbeidslivet og Bjarne Håkon og NAV og hele sulamitten er jo uangripelige og flinke - og hvis det er et problem så er det at folk ikke står opp om morran!!

Ja, det har jo Bjarne sagt.. med kulerunde øyne. Over opptil flere spaltemetre. Så han mente det sikkert. Uten å huske - den dagen ihvertfall - at prosentandelen av befolkningen i yrkesaktivitet er like høyt i Norge som i resten av Europa - vi plasserer bare mer mennesker over på andre trygder enn arbeidsledighetstrygd enn andre gjør. Men nå er det jo særnorskt å syte...

Men så er det altså ute av Pandoras boks. NAV er der for å sikre et velfungerende arbeidsliv. Flott at trygdekontoret forsvinner opp i alt dette og sannheten kommer for dagen. Arbeidslivet er det som berettiger NAVs eksistens. Ikke brukerene. Ikke tro et øyeblikk på at vi ønsker velferd for de som er uproduktive i effektivitetens og selvforherligens hjemland. Vi ønsker å sparke dem ut i arbeidslivet. Fysj som disse menneskene koster i kroner og øre! Fysj! Fysj! - Fysj!

Så er det jo et paradoks da at statistikk viser at de aller fleste trygdede og syke ønsker seg tilbake til arbeidslivet. Det er et paradoks at NAV ikke skal fungere som den hjelpende hånd som vi alle har betalt for gjennom en sosialistisk skattemodell - en slags pålagt sosial forsikring. Dette er snudd på hodet. Forsikringsselskapet Norge AS ønsker ikke lenger å ta risiko. Velferden trues. De velføddes velferd.

Så er det da også et paradoks at en ikke leter etter årsaken til problemstillingene. De er som kjent i hovedsak:

-Vi har for lite arbeidskraft.

-Mange er syke.

En forsøker å binde disse to problemstillingene sammen. Det er feil. Blir en syk og faller utenfor arbeidslivets rammer ligger ikke ansvaret for mangel på arbeidskraft på den syke. Ansvaret ligger da utenfor den personlige sfære og må plasseres på rammebetingelser i arbeidslivet. At samfunnet i tillegg bedriver en vill vekst inn i fremtiden på tross av advarsler om at verden snart ikke tåler mer vekst er heller ikke den gjengse NAV brukerens feil.

De problemstillinger som er virkelige - med all politisk retorikk, nytale og faglige skylapper tatt bort, er disse:

-Vi har utviklet et samfunn der arbeidskraften brukes vesentlig forskjellig fra tidligere tider. Et stort antall mennesker arbeider i administrative og ikke-verdiskapende jobber. Vi har også valgt å plassere store deler av arbeidstyrken vår innen petroleumsindustrien. Vi bedriver også en storstilet utbygging av større anleggsprosjekter. Det nytter ikke å late som om dette ikke har konsekvens for andre samfunnsområder. Vi kan ikke ha kaken og samtidig spise den.

-Vi har et samfunn der det viser seg at et stort antall mennesker blir syke av tildels hardt og fysisk belastende arbeid og tildels kjemisk skadelig arbeid - syke nok til at arbeidslivet definerer dem som ubrukelige. Hva NAV definerer er da i denne sammenheng uvesentlig. En leier altså heller inn polakker enn å ansette arbeidshemmede. Løsningen her ligger ikke hos den enkelte trygdede, men er en systemfeil. Eller ikke - alt etter hvordan man definerer det. Spørsmålet er om næringslivet skal få søke størst mulig effektivitet og om staten skal ta kostnadene. Spørsmålet er, men burde ikke være: Skal de svakeste ta ansvar for nasjonal ønsket politikk? Skal ansvaret, skylden og skammen legges over på enkeltindividet for at storsamfunnet skal kunne sove godt om natten?

Årlig dør det 800 - åttehundre - mennesker av yrkesrelaterte skader eller sykdommer. Antallet uføre og ødelagte mennesker per år er selvsagt vesentlig høyere. Og har en kumulativ effekt. Antallet sykedøgn tilskrevet yrkessykdommer eller skader er selvsagt også vesentlig. Hvorfor er det ingen innsats her? Hvor blir tiltakslysten av når det gjelder virkelige og vanskelige problemstillinger? NAV kan knapt kalles et vesentlig bidrag til å løse slike forhold. Selv den dyktigste saksbehandler kan ikke vedta at slikt opphører.

Hvordan kan vi leve med et system som istedet for å tale brukerene sin sak skal gå politikerenes ærend og være et verktøy for et velfungerende arbeidsliv - presumtivt i betydningen enda mer effektivt? Hvordan kan vi tro at et politisk maktapparat kan fungere uten å støtte seg på fagmiljøer som på politisk uavhengig vis kan opparbeide kompetanse innen sitt virkefelt? Hvordan kan vi i det hele tatt tro på politisk detaljstyring? Over alt hvor det gjelder (les: hvor det er snakk om å tjene penger) har en jo for lengst oppgitt slike fremgangsmåter.

Er de uproduktive så lite verd at ingen bryr seg? Er NAV systemet så fattig på kompetanse at det må underlegges politiske femårsplaner? Er politikkens behov for fanesaker og symbolpolitikk så viktig at samfunnet aksepterer et system som i stor grad bryter mennesker ned istedet for å gi dem hjelp? Skal de svakeste ofres i maktspillet og kappgangen mot målet om de største symbolsakene og den mest slående retorikken?

Skal de syke ta ansvaret også for "velferdsamfunnets robusthet"? I så fall har velferdssamfunnet allerede forlist.

søndag, desember 02, 2007

Eikemo saksøkt


Jon Eikemo er saksøkt for 10,7 millioner kroner. I sin naivitet overlot han til initiativtaker og utbygger å undersøke om det var mulig å bygge småkraftverk på gården og om det fantes eventuelle heftelser.

Det gjorde det. Fossen var eid av BKK. Utbygger sjekket ikke dette - Eikemo visste det ikke - og utbygger velger nå å kreve Eikemo for tap av fremtidig inntekt og for den arbeidsinnsats som allerede er nedlagt.

Jeg hadde skjøte på gården og ba ham om å sjekke om det var eventuelle andre ting. Hvis vi ikke kan tro på folk, da blir vi jo alle kynikere, og hvordan skal det gå da, spør Eikemo.

Og har selvsagt rett. Problemet er at Eikemo lever i feil tidsalder. Han lever i en tid da muntlige avtaler var like mye verdt som skriftlige og i en tid da man kunne stole på mennesker.

Utbygger har her ikke gjort jobben han muntlig forpliktet seg til. Desverre ser jeg det ikke som umulig at Eikemo uansett vil sitte igjen med milliontap uansett hva retten kommer frem til. Bare saksomkostningene kan bli store.

Eikemo er naiv. Men jeg skulle gitt mye for å leve i den verden han lever i.

-Trur eg...

-Nei..veit eg...

torsdag, november 29, 2007

Vel, man lever da ennå...


Vinteren holder på å ta knekken på meg... Skjønt - vinter? Øsregn er vel heller en mer nøyaktig beskrivelse. Vi har høstværet med oss inn i desember, ser det ut som.

Nåja, som sagt, så lever man da ennå. Selv om det verste med å være kronisk syk ikke er selve sykdommen, men den utmattelse som følger med. Man har så mye man skal ha gjort, men orker bare ikke alt. Det er sannsynligvis den vanskeligste delen for friske mennesker å forstå.

Blogg får ofte i slike sammenhenger være blogg. Man har da arbeid å skjøtte og en familie. Slikt er tross alt viktigere.

Uansett, til tider er det slik at jeg får et skrikende behov for å kommentere politikk og sosiale forhold i landet som nå offisiellt ikke lenger er verdens beste - men bare nest best. Island har jo som kjent gått forbi oss. Enda de hverken har olje eller gass. En total falitt for oljeøkonomien? Et dilemma at vi teoretisk sett kunne skapt et bedre samfunn uten å bidra så mye til verdens forurensing og satse så mye på ikke-fornybare ressurser? Et dilemma at vi på veien til vår rikdom har skapt et av verdens mest korrupte land, samtidig som vi har bygget vår rikdom på sandgrunn. Oljå tar jo slutt innen neste generasjon allerede. Hvor mange vil gå forbi oss på "beste land" statistikken da?

Forhåpentlig mange. Vi må unne dem det. I et land som ikke evner annet enn statsmonopolisert oljeindustri og turbokapitalisme basert på en forgjengelig ressurs får vi ta konsekvensene.

Tro nå ikke at dette er ment som sutring. Det er mer en statusrapport basert på analyser av folk som er langt smartere enn meg, og på resultatet av tidligere "olje-eventyr" i verdenshistorien. Legg gull på en fjelltopp (eller var det havets bunn?), og mennesker vil klatre etter det og la alt annet være til de har karret til seg alt som glitrer. Selv om alt annet går skeis.

Det er menneskelig psykologi. Den er sterkere enn noen politikers hjerne og hjerte. Menneskers handlinger kan i store trekk sannsynligvis forutsies ganske så nøyaktig. Og logikk og fornuft har ingenting med slikt å gjøre.

Selv om alt synes flott så lenge det står på...

Vi har aldri hatt mer penger. Vi har alikevel fattige kommuner. Så fattige at de som ser seg råd til det tyr til reneste lotto for å maksimere sin profitt. Det er også menneskelig psykologi. Dansen om gullkalven.

Vi forbruker enorme verdier. Men disse verdiene er for det meste importert. Selv leverer vi råstoffer som et annet u-land og påstår at vår verdi ligger i kompetanse i å utvinne nettopp disse ikke-fornybare råstoffene og å flytte på papir. Det offentlige genererer velstand sies det. Men altså ikke ressurser.

Vi har et velferdssamfunn. Så godt at vi egentlig ikke har råd til det. Så godt at en må være nådeløs mot de syke og de gamle for å opprettholde velferden for de som fråtser i middelklassens forbrukergilde.

Og så er vi ikke engang gode i lesing... Skolen i Norge klarer ikke å lære barna å lese skikkelig lenger. Enda Norge har som vane å diskutere språkpolitikk mer enn de fleste. Men som vanlig har de involverte miljøer skylapper på i forhold til hva som er de egentlige problemstillingene og de egentlige årsakene.

Foreldrene må lese mer for barna.

Vi har for dårlige lærere.

Begge teorier er feil. Det finnes ingen korrelasjon mellom leseferdigheter og foreldrenes eventuelle lesing for barn. Det høres jo logisk ut, men ønsketenkning har aldri hatt effekt utenfor Stortingets dører. At det å lese for barn gir gode foreldre/barn relasjoner, er en helt annen ting. Å lese for barn er en god ting. Og kan gi dem lyst til å lese selv. Men sannsynligvis leser foreldre mer, og mer allsidig - for barn idag enn noensinne. Vi kan ikke skylde på foreldrene.

Lærerne står også lagelig til for hogg. Og de blir gang på gang hogget i. De er ikke flinke nok, sies det.

Det er knapt realistisk å tro at en generell trend skyldes et like generellt kvalitetstap hos de enkelte lærere. Da burde det jo være slik at noen klasser skiller seg vesentlig ut fordi de har gode lærere. Men trenden er jo ikke slik at alle de dårlige lesere finnes i en klasse mens alle de gode finnes i en annen. Trenden er jo nettopp generell. Og en slik generell trend kan bare skyldes grunnleggende sammenhenger. Det mest nærliggende er derfor å slutte å skylde på foreldre eller lærere, men å istedet lete etter grunnleggende systemfeil.

Selvsagt er slikt ikke nærliggende for de som i ytterste konsekvens er ansvarlige for disse systemfeil. Det er jo nettopp derfor foreldre og lærere får skylden. Min påstand er at en må lete etter kjernen i problemet i lærernes utdanning. Vi må lete i de akademiske miljøer - på høyskoler og universitet. Og vi må slutte å lete etter dårlige lærere der også, men heller se på systemet. Hvilken pedagogikk blir brukt? Hvilken pedagogikk blir lært til fremtidige lærere? Er denne pedagogikken basert på synlige reelle resultater eller er det basert på ønsketenkning som så mye annet i dagens plastikksamfunn?

Nå innrømmer jeg at jeg har et bias. Jeg har opplevd at lærere i pedagogikk på universitetsnivå ikke makter å bruke den pedagogikk de selv lærer bort. Jeg har opplevd at kvinneklubben grei (for det var mest kvinner der jeg gikk), synes at alt var så utrolig bra og så sofistikert at vi måtte ha turer fra Stavanger helt til Hemsedal for å prøve ski på beina, og at miljøet oset av champagne (i overført betydning - det gikk vel mest på rødvin) og selvgodhet, mens resultatet knapt var verdig en Solo...

Uansett. Jeg tror vi må lete etter feilene i systemet. Fordi i menneskelig psykologi er det velkjent at en feil kan bli snudd om til noe godt og riktig - hvis vi bare tror nok på det. Og selv om feilen fortsetter å være en feil - kan vi da ikke se det. Vi har andre "blindspots" enn i øynene... Hjernen vår har en enestående evne til å overse det vi vil. Og vi har også en enestående evne til å ønske å ikke rokke båten - det kan bli ubehagelig for oss alle. Vi er små - systemet er stort, kynisk og maler oss til støv hvis det får sjansen. En blir ikke lærer uten å underkaste seg nettopp det systemet. Som ett eksempel.

Mor slår oftere enn far. Hjemmelekser er bortkastet. Aper har like høy moral som mennesker. Etc. Ofte er verden ikke slik vi har inntrykk av at den er. Eller slik vi ønsker at den skal være. Ofte kan vi ikke engang stole på at språket vårt har relevans til virkeligheten engang. Curry's paradoks - Tautologi - modus ponendo ponens - aner du ikke hva det er - vær forsåvidt glad for det. Vi lever bedre med "common sense" vi mennesker.

Jeg har vært med på at maskiner som ødela menneskene som kjørte dem på grunn av gift og støv - og der brukerene klaget på forholdene - ble utsatt for komiteer av HMS-mafia som konkluderte med at det ikke var avsatt penger til vedlikehold - men som påla et nytt varsel-lys fordi det fantes en dødvinkel på en halv grad.

I oljeindustrien klamrer de ansatte seg til trapperekkverkene på land som om et jordskjelv var nært forestående. Og en tyster på hverandre. En har tysterkvoter for crying out loud! Sikkerheten tas på alvor sies det... Mens oljearbeidere blir ødelagt for livet ute på plattformene av giftstoffer.

Joda. Systemene betyr mye. Spørsmålet er for hvem.

Tillegg:

Nå er vi på jumboplass også når det gjelder naturfag. Det øker inntrykket av at vi har spadd oss ned i et gedigent hull av systemfeil. Synd da at vår politisk vedtatte strategi for fremtiden er å satse på kompetanse som vi faktisk ikke vil ha.

Tillegg:

Negativt? Deprimerende? Husk at du er den viktigste personen i din verden. Bare du kan skille mellom hva som er rett og galt. Og systemet er bygget på våre skuldre. Vi har makten til å ta menneskeligheten med oss hvor vi enn er. Vi kan forandre virkeligheten hvis vi tror vi kan det.

Vi er alle Atlas.

Takk for oppmerksomheten.

mandag, november 19, 2007

Mafiastat?


En skulle tro at i utgangspunktet hadde en stat en slags moralsk forpliktelse til å legge forholdene til rette for de initiativ som eksisterer innen for statens grenser på en måte som ikke favoriserte enkelte virksomheter på bekostning av andre. At det var en slags likhet for loven. At privat initiativ ikke ble gravlagt under en utilbørlig skattebyrde eller utidig regelverk.

I den grad staten pålegger urimelige forhold i form av regelverk eller skattekrav mot en type virksomhet bedriver staten en slags mafiavirksomhet som aldeles ikke kommer borgerne til gode. Når staten selv i tillegg har næringsinteresser i de virksomheter som blir skjermet, er alle moralske prinsipper kastet på båten.

Da drives virksomheter etter "den sterkestes rett" prinsippet. Og staten er alltid sterkest.

At staten har sterke eierinteresser i kraftvirksomheter er velkjent. At politiker-samfunnet, vår nye høyadel, også sitter med sine nettverk i kraftkommuner som også er svært tungt inne i de store kraftprodusentene er også velkjent. I et korrupt samfunn er det derfor ikke rart at nettopp slike eierinteresser skjermes fra konkurranse.

Staten kveler nå småkraftverkene.

I en tid der vi ennå har friskt i minnet sutring om at vi hadde for lite kraft i Norge (til tross for vesentlig eksport), og i en situasjon der vi fremdeles eksporterer kraft - synes det urimelig at vi ikke støtter miljøvennlig merproduksjon av energi lokalt. Er det noen som er redd for sitt monopol? Er det noen som er redd for at private aktører skal bryte den nøye planlagte pris-strukturen?

De rødgrønne gir fire øre i støtte per kilowattime (som også skattlegges) til utvikling av småkraftverk. I tillegg pålegges det nå 58% skatt (før 28%) - noe som effektivt eliminerer en eventuell positiv effekt av støtten! Igjen fordeles kortstokken i Norge til fordel for de store konstellasjoner. Igjen forfordeles de små. Grunnrente på mindre foretak, er intet annet enn statens forsøk på å hevde sitt overherredømme på privat initiativ.

Lokale aktører med ønske om å utvikle bygder blir skviset ut. Statens overordnede detaljstyring gir oss sentralisering og avmakt i lokalsamfunn. Demokratiet gir lite rom for selvstyre. Den allmektige stat rir på sitt flertallsdiktatur-mandat og sikrer sin egeninteresse under dekke av at det er vår egeninteresse.

"Regjeringen ønsker å hindre at prosjekter suboptimaliseres ved at installert effekt tilpasses skattesystemet i stedet for teknisk optimal installasjon i vassdraget. Det foreslås derfor at grensen for grunnrenteskatt senkes fra 5.500 kVa (ca 5 MW) til 1.500 kVa (ca 1,5 MW)", heter det. Altså - på grunn av at de eksisterende regler gjør det umulig rent økonomisk å optimalisere utbyggingen, skal nå alle utbyggere tynes hardere enn før. Logisk?

Videre skrives det i et notat om skatten 2008: "Siden vannkraftverk ikke kan flagge ut, kan skattesatsen i teorien settes ubegrenset høyt. Ulempen med å sette opp skattesatsen er at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir realisert fordi investorene ikke sitter igjen med tilstrekkelig avkastning etter skatt til at de er villige til å bære risikoen."

Jeg tillater meg å være uenig. Det bør ikke være et argument at næringer som ikke kan flagges ut i teorien kan skattlegges uendelig! Et minimum av anstendighet i samfunnet legger til grunn at skattlegging skal være rettferdig og at den skal kunne bæres av de skattlagte. At investorer ikke sitter igjen med tilstrekkelig avkastning er en sak å vurdere, men bør heller ikke være utgangspunktet for en helhetlig tenkning. I virkeligheten vil rammevilkår basert på disse utgangspunktene favorisere de store aktører og være svært hemmende på det private initiativ som ikke alltid bør eller skal være basert på maksimal profitt.

Et samfunn basert på nytteverdi istedet for profittmaksimering kan være både mer effektivt i lengden og mer menneskelig idet det også tillater mindre enheter og initiativ. Hele poenget er uansett at all statlig innblanding i fri næringsvirksomhet suboptimaliserer i seg selv.

Det morsomme er at igjen ser vi at påstått ønsket utvikling blir torpedert av den reelle politikk. Det forandrer seg nok ikke før de tunge statlige og semi-statlige aktører går inn i småkraftverkene - slik det skjedde med vindkraften. Å være kompis med staten åpner som kjent dører.

onsdag, november 14, 2007

Mot strømmen...


Energibransjen fornekter seg ikke. For kort tid siden var det slik at vi hadde underskudd på energi i normalår, og spesiellt underkapasitet i midt-norge etter årevis med forsømmelse på utbyggingsektoren (eller inkompetanse vil kanskje andre kalle det - jeg ser det heller som politisk styrt krise) ...uansett, nå skal Norge redde Europas energisatsing. Vindmøller produserer som kjent ikke energi uten at det blåser.

Norske forbrukere skal nå sultefores med vannkraft i perioder med mye vind - fordi vannkraften skal ut av landet i perioder med lite vind. Greit nok - så får en nok et argument for hvorfor den norske vannkraften - verdens billigste kraft å produsere i utgangspunktet - skal være dyr. Vi redder verden. Eller ihvertfall EU. Og at vi - innbyggere i "verdens beste land"(TM) - tar regningen er jo selfølgelig. Vi tar jo de fleste regninger uten å mukke.

At minstepensjoner, minstelønninger og trygder må gå opp for å kompensere for økte basiskostnader tar vi som en selvfølge...at ikke skjer. Noen må jo bære byrden. Og det blir garantert ikke de mest velfødde.

Uansett. Mindre kjent er det at det fra skotsk side også planlegges. I utgangspunktet ønsker en å være fornuftig nok til å bygge ut kraft før en selger den. I motsetning til oss på andre siden av nordsjøen. En venter i Skottland med andre ord med å selge skinnet til bjørnen er skutt - ikke så i fornuftens høyborg - kiempernes fedreland. Her er det viktigere å skyte oss selv i foten.

Alex Salmond, Skottlands førsteminister, skal snakke med Jens Stoltenberg til neste år. Hva de kommer frem til vet selvsagt ikke jeg. Men antar at det ikke blir aktuellt å importere skotsk kraft til Norge med det første. Gudbedre, tenk hvis en mistet politisk kontroll med tilbud og etterspørsel!

I Skottland planlegger en til og med å redusere nettleien. Mon de ikke har forstått at første regel når det gjelder slikt er å flå kundene? Ellers blir de for godt vant, og her på berget kan slikt for eksempel føre til at vi kunne finne på å ønske å kjøpe skotsk kraft fremfor Godt Norsk. Alle vet at monopol skal utnyttes og vernes.

Får håpe ikke Jens gir Alex for mange ideer. For skottenes skyld.

torsdag, november 08, 2007

Rapport fra fattig-Norge


Norge er et lutfattig land. Eller så lever vi over evne. Eller så bedriver vi en inkompetent økonomi. Eller så er det bare slik det blir av oljeøkonomi uavhengig av gode intensjoner og dyktighet uansett.

Sannsynligvis er alle punkter korrekte i større eller mindre grad. Helst større.

Strand kommune - en kommune som har fått sin del av vellykkede småbedrifter og til og med en håndfull større...med full sats på eiendomskatt - er på konkursens rand.

Det skorter ikke på penger. Vi har aldri hatt mer penger enn nå. Men pengene strekker bare ikke til.

En skylder på et altfor godt lønnsoppgjør. Og det er sikkert sant. I høykostlandet Norge blir lønnsoppgjørene gode. En pøser på med avgifter og skatter og oljeøkonomien brer seg som tyktflytende tjære utover økonomien og skaper friksjon snarere enn smørning.

Norge har tjærelunger. Kols i siste stadium. Men vi forstår det ikke ennå...

Som sagt - vi har aldri hatt mer penger. Alikevel blir det mer skatt og dårligere standard. I klartekst betyr det høyere press på lønninger ved neste lønnsoppgjør - hardere tider for lavtlønnede som ikke følger etter i lønnsgaloppen - hardere press på bedrifter som ikke har privilegiet å kunne definere sin inntekt ut i fra ønsker, men må forholde seg til markedet.

Rådmannen vil unngå oppsigelser i kommunen. Melk og frukt i barnehager skal bort. Spesialundervisning i skolen skal kuttes drastisk. SFO skal lukkes om sommeren. Ordningen med redusert betaling for funksjonshemmede i SFO skal reduseres. En stilling som logoped i PPT skal bort. Det blir færre timer til hjemmehjelp. Bemanningen ved kommunale dagsentre skal ned. Betalingssatsene i kulturskolen skal opp. Gatebelysning skal slås av. Og så videre...

Hva "og så videre" skal bety er ennå uvisst.

Jeg antar det skal kuttes litt i lønna til ordfører, rådmann og andre topper som også fikk en solid lønnsvekst... Og så kanskje blir det slutt på snittene på kommunemøtene.

Kødda! Selvsagt ikke. DE SVAKE BITER MINST OG ROPER LAVEST. Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være. Etter at valg og gull og grønne skoger er råtnet på rot kommer virkeligheten frem. De svake skal alltid blø mest. Flertallsdiktaturet er ikke forskjellig fra andre diktatur på akkurat det punktet.

Det som uansett er sikkert, er at det fremdeles vil bli servert kald mat på gamlehjemmet. Egentlig bør de eldre være glad de ikke blir satt ut i skogen slik vi gjorde før i tiden. Vi er mer siviliserte nå, må vite.

I tillegg til denne forespeilede elendigheten er det slik at gjelden for kommunen selv etter kutt vokser. Hver innbygger i kommunen har "fått" en gjeld på 40 000 kroner i julegave av kommunen. I tillegg til ekstra skatt - hva det blir er ennå ikke godt å si. Vi får bare håpe at elendigheten ikke sprer seg fra fattigpakket til den gyldne middelklasse. For da står gjenvalg på spill for noen og hver. Nei, vi må anta at skikkelige folk blir spart.

Slike gutter og jenter vil gamle Norge ha. Vi styrer i skodda mot ukjent mål uten kart og kompass. Verdens beste land(TM) har milliarder på bok og investerer så svimlende beløp i olje-infrastrukturen at folk flest bare kan måpe av begeistring og beundring for hvor vakkert pengeberget er.

Over gjerdet altså. Der er gresset grønnest. Ikke her. Pengeberget gir ingen glede her. Men bare tanken på at det finnes varmer nok i vinter...kan kutte strømregninga av mindre...

Rådmannen håper som nevnt på å unngå oppsigelser i kommunen.

Jeg håper en tar til vettet og erklærer det nasjonale eksperimentet med oljeøkonomi som mislykket - erklærer det lokale resultatet som uakseptabelt - erklærer fristat og legger ned kommunen. Vi kan spare endel på det.

Så får det være hver mann og kvinne for seg selv. Titanic gikk i elva. Titanic kvelva...

onsdag, november 07, 2007

Demokratiet er dødt!

Tegnene ser vi daglig. Mindre og mindre overlates til den private sfære, og Storebror bestemmer i stadig større grad hvordan vi skal leve. Og hvordan vi skal gjøres til villige produsenter av overskudd for Samfunnet.

Et tydelig eksempel er situasjonen i Tromsø, der eiendomskatten foreslås økt - til tross for politiske lovnader under valgkampen.

Men valgkampen er jo fortid, og det er lenge til neste gang en skal drysse løgner utover folket.

Lokalt tar kommunen snart inn mer penger på eiendomskatt enn på lønnsbeskatning. Et nytt forslag i nabokommunen vil gi eiendomskatt på sand som planlegges å tas ut. Det holder ikke med skatt på overskudd og moms eller at sandtakene gir arbeidsplasser i kommunen. Skatt på at sanden ligger der er jo logisk nok?

Jeg er redd jeg snart må betale skatt på sanden i ungenes sandkasse.

Men det er vel egentlig rett og rimelig - i og med at det representerer en verdi...

Husk at retten til å skattlegge med makt er, og alltid har vært, systemets maktbase. Og det offentlige er den eneste instans (foruten NRK) som kan pålegge skatt. Den rettigheten må voktes vel for å unngå misbruk. Eller skulle jeg si: videre misbruk.

Plutselig er jeg svært glad for at jeg valgte å avstå fra å stemme i år.

Lønnshopp på Stortinget

Lønnskommisjonen, som skal være et uavhengig og uhildet organ for å fastsette topp-politikeres lønninger, foreslår lønnshopp på Stortinget. Kompisgjengen synes at de har "sakket akterut" i forhold til "grupper det er nærliggende å sammenlikne seg med".

Disse gruppene kan ikke finnes i Norge - da forslaget til lønnsøkning ligger over den gjennomsnittlige lønnsøkningen på berget. Jeg antar de sammenlikner seg med Bill Gates. I så fall har de jo helt rett.

Jeg synes det er flott at våre folkevalgte legger listen for lønnskrav i en moderne dyrtid. Alle bør kreve vesentlig høyere lønn slik at vi kan utkonkurrere oss selv og kompensere for skatteøkninger og høyere rente.

Da slutter sikkert isen å smelte også. Og sånn derre...

Jeg synes stortingspolitikernes lønn skulle spikres opp mot (men ikke være den samme) som minste lønnssikring i landet. Det ville automatisk gi levelige trygder. Med tid og stunder verdens høyeste, faktisk!

tirsdag, november 06, 2007

Jeg gir ikke fem flate øre


...for såkalte "miljøbiler". At Navarsete prøver seg med nytale om "grønne" og "miljø" -biler er å forvente. Den alternative virkeligheten som samfunnet ser ut til å leve i er vanskelig å komme unna.

Heldigvis er forbrukerne bedre beskyttet mot bilfabrikantenes salgstriks enn politikernes. "Grønt" er imidlertid et ord som snart har mistet sin betydning.

La oss bruke teskjeer: Hvis ødeleggelsen av regnskogen reduseres med hundre trær per år - er vi da ansvarlige? Redder vi da verden?

Hvis vi reduserer forbruket av fossile drivstoff med noen prosent - er vi da ansvarlige? Redder vi da verden?

Det eksisterer ingen plan for å la noe olje eller gass bli igjen i nordsjøen - eller andre steder for den saks skyld. Med andre ord - vi skal bruke alt opp. Det totale forbruk og dermed utslipp over tid vil være på 100% av verdens reserver.

Med den strategien synes jeg det er like greit å bruke alt opp så snart som mulig. Reduksjoner er ikke nødvendige. De har ingen effekt. Sluttresultatet er det samme.

Ok, jeg gjentar meg selv. Jeg vet det. Men det er nødvendig. Jeg er av den oppfatning at også en sannhet blir lettere trodd desto flere ganger den blir presentert.

Brenn bildekk om ønskelig. La bilen gå på tomgang. Kast malingsrester og olje i do. La oss alle forsøple verden så mye at vi blir TVUNGET til å gjøre noe med det.

Det er - paradoksalt nok - sannsynligvis det eneste som nytter. Det vil fremskynde fremtiden - uansett hvordan den kommer til å bli.

Nordmenn er ikke villige til å betale ekstra for "miljøvennlige" biler. Og det holder jeg med dem i. Det finnes ikke miljøvennlige biler i Norge. Bortsett fra de eid av rikinger eller organisasjoner som skal signalisere hvor "miljøvennlige" de er. Jeg gir faktisk ikke fem øre ekstra for en miljøvennlig bil.

Fordi miljøvennlige biler finnes ikke, utslippsvennlige biler er derimot en annen sak, og langt å foretrekke fremfor dagens - og det er overhodet INGEN grunn til at slike biler skal være dyrere enn dagens biler som står i avgifter til langt oppunder takgrinda. Det finnes heller ingen infrastruktur tilgjengelig for utslippsfrie biler. Newsflash for Navarsete: Jeg har IKKE råd til å betale for egen infrastruktur. Har du?

Jeg kjører derfor min ti år gamle bensindrevne bil etter behov med 100% god samvittighet.

Jeg kjører også bilen på tomgang i kaldt vær hvis jeg må.

Jeg kjører også bilturer når jeg føler for det. Og hvor jeg føler for det.

Og selv om jeg aller helst ville hatt en hydrogendrevet bil blir det med tanken.

Med mindre noen sponser meg med noen millioner.

Jeg kan nemlig ikke trylle. Og må innrette meg etter den VIRKELIGE virkeligheten.

Det behøver ikke Navarsete. Hun fortsetter å lure nordmenn til å tro at bensingjerrige biler er miljøvennlige. De er ikke det. I beste fall utsetter de det maksimale menneskelige forbruket (og utslippet) av fossile drivstoff i noen få år. I det store bildet er det irrelevant.

Mens Staten leker miljøpoliti... Det er slikt Stater gjør. De kontrollerer og de vrenger på virkeligheten og de skattlegger så godt de kan.

Jeg vil ikke ha mindre motor. Jeg vil ha en kraftplugg og svi blå gummirøyk i trynet på Navarsete og alle andre hyklere.

søndag, november 04, 2007

Fanten sparer II


Igjen sparer vi oss til fant. I lang tid har sykehusene gått med underskudd i forhold til oppsatte budsjetter. Legg merke til at siden sykehusene er et statsanliggende i Norge så er dette ikke ensbetydende med at det dreier seg om et nasjonalt økonomisk underskudd i forhold til helsetjenestene.

Et potensiellt underskudd kan ikke sees isolert i forhold til budsjetter. Her må en ta hensyn til hva befolkningen betaler i helserelaterte skatter (som siden alt går etter "alt-i-samme-pott-prinsippet" er umulig å beregne nøyaktig), og også huske på det økonomiske tap privat næringsliv og statlige virksomheter får på grunn av ventetider for behandling - noe som selvsagt fører til lengre sykemeldinger.

Ikke minst må en også ta hensyn til de omkostninger staten selv får gjennom trygdesystemet ved eventuell effektivitetssvikt innen helsevesenet.

I dette lys stiller "mirakelkuren" til Haukeland sykehus seg noe annerledes. De 230 millioner kroner som Haukeland har spart inn er lite i forhold til potensielle tap i andre ledd.

Staten krever betaling - men bestemmer selv hva som skal ytes! Tatt i betraktning at Norge investerer 105 milliarder kroner i videre utvikling av den sterkt forurensende og lite fremtidsrettede oljeindustrien offshore i år ser en altså hvor kapital og ressurser styres. Inn mot videre oljeøkonomi. Dyrtid og underskudd på andre områder synes å være irrelevant så lenge pengene strømmer inn på fond.

Nå er det slik at innsparinger i og for seg ikke er feil. Lakmustesten på vellykkethet er imidlertid om innsparinger kommer på grunn av kutt i administrasjon eller annen rasjonalisering som opprettholder aktivitetsnivået, eller om innsparingene fører til kutt i tilbud. Ifølge Haukelands egne tall er det direkte kutt i behandling - ventetidene for flere pasientgrupper går vesentlig opp - og ventelistegarantien er ikke lenger verdt papiret den er skrevet på.

Dette er ikke Haukelands feil - her ligger en ønsket politisk styring bak. At sykehus innretter seg etter de rammevilkår som blir gitt er naturlig. Spørsmålet er imidlertid hvordan en i moderne nytale kan kalle et slikt opplegg for en "mirakelkur". Det eneste mirakelet her er at politikere ikke ser ut til å ha forstått at den beste mirakelkur er å legge ned norsk helsevesen - så sparer en maksimalt med penger...

Desverre har helsevesenet kommet i samme felle som forsvaret - det bevilges enorme summer penger - men aktivitetsnivået og kapasiteten går ned. Istedet for å lete etter "mirakelkurer" burde noen kanskje analysere hva som er bakgrunnen for denne utviklingen.

Men bønnetellerne i Norge er for opptatt med å telle oljekroner...

lørdag, november 03, 2007

Heksejakt!

Norge er et knalltøfft, rått, og menneskefiendlig land. Stikker man hodet frem i forskjellige anledninger, for eksempel som politiker, får man det raskt kuttet av hvis man ikke har de rette vennene i de rette miljøene. Og media spiller en vesentlig del av dette spillet, under dekke av "kritisk journalistikk". Det er til å spy av mange ganger.

"Skandalesaker" dukker opp med jevne mellomrom. Og som paparazziene som jaget Diana i døden, gir pressen ikke opp i jakten på "samfunnsviktige saker".

Ikke misforstå. Enkelte fortjener både kritikk og refs. Og pressen bør så absolutt holde samfunnstoppene i ørene. Men her blir det viktig å skille mellom de viktige og de uviktige sakene.

Det er for eksemple totalt uviktig hvilken genser en har eller ikke har hatt på seg. Hvis Eva Kristin Andersen virkelig har begått den "dødssynd" å ha på seg en genser med Bandidos-navnet på i private sammenhenger er det en bagatell, 100% lovlig, og dessuten en privatsak. Hun uttaler at hun ikke "kjenner seg igjen på bildet", og det tror jeg så vel...meg bekjent har hun ikke politisk frontet støtte til Bandidos hverken offentlig eller privat.

Alikevel fortsetter heksejakten. Vi har blitt et samfunn som ikke ser de store sakene, men som henger oss opp i en overfladisk kultur på glanset og glorete papir med "liksomsamvittighet". Vi tar personen og sjelden ballen. Det selger bedre!

Ligger det an til at alle som engang i halvsvime har gått for eksempel med Che T-skjorte er skyldige i...moteovertredelse?

Fakta er vel at hele samfunnet er så overpriviligert og inkompetent til å hanskes med virkeligheten, at en liksomvirkelighet har overtatt hele vår kultur. Det ser vi tydelig i hvordan vi hanskes med (eller rettere sagt ikke hanskes med) andre problemstillinger som for eksempel miljø og klimaproblemene. De fleste er i det store og hele dekadente fjols som leker seg gjennom livet på jakt etter kvasiverdier som penger og status.

Og kan vi tråkke noen ned i gjørma har vi en barnlig glede av det.

Mitt budskap til pressen er: Ta de store problemene hvis dere tør. Og la vær å utnytte det faktum at vi har en sterk ytringsfrihet men svak rettsikkerhet. Det er lov å tenke.

"Verdens beste land" er vi ikke. Men om vi var det betyr det lite i dagens plastikk-verden med glorete plastikk-verdier.

onsdag, oktober 17, 2007

Fanten sparer!


Vi er heldige i Norge. Vi har vannkraft, masse godt drikkevann, natur, fjell og hei, skog, olje og gass og et sosialt sikkerhetsnett. Vi kaller oss derfor "Verdens beste landTM".

Alikevel har vi et underskudd i investeringer i hundremilliardersklassen på veivedlikehold, vedlikehold av skoler og offentlige bygg - og vannverk. Riktignok er det nye renseverk under bygging flere steder, men situasjonen er nok alikevel verre enn folk flest aner. Kanskje vår gode tilgang på vann har gjort oss late og gjerrige? Anlegg som ikke renser parasitter er uhørt i de fleste siviliserte land vi liker å sammenlikne oss med.

Og slikt er ikke tilfeldig. Godkjenningsplikten for vannverk er fra 1951. Men 37% av godkjenningspliktige norske vannverk er ennå ikke godkjente. Vi prioriterer det rett og slett ikke. Og som kjent er det ikke nok med bare gode tanker.

Ettersom folketall og befolkningstetthet øker, er mangel på god infrastruktur en ulykke som bare venter på å skje. Episoden med giardia i Bergen for kort tid siden og situasjonen i Oslo kan være et forvarsel.

Nå hører vi også at vannkraften vår lider av underinvesteringer og vedlikehold. Opptil 10 milliarder kWh går tapt på grunn av manglende rensing i rørgatene.

- Vi får mer kraft ut av samme fallhøyde, og det kan ha betydning for eksempel i tørre år, opplyser Direktoratet for Naturforvaltning.

Det er selvsagt tull. I en tid da man oppfordrer folk til å spare på strømmen er det ikke bare i tørre år vi ikke kan sløse bort 10 TWh. I en tid da e-verkene aldri har tjent mer penger klarer en altså ikke engang vedlikeholde dem! For ikke å snakke om den ekstra energi vi kunne hentet ut via fornyelse av selve generatorene. Lite skjer. Til tross for at prosjektet «Verdiskapende vedlikehold innen kraftproduksjon» har et årlig budsjett på 5,6 millioner kroner. Vi får håpe pengene går til gode snitter og kaffe ihvertfall.

Hva er det som gjør at vi er så lite ivrige på vedlikehold av våre kronjuveler? Har vi det så godt at vi tror løpet er kjørt og at vi kan hvile på våre laurbær? Det er en farlig tanke. Det er på tide vi avkrever effektivitet og handlekraft også av våre myndigheter. De er ikke redd for å avkreve oss det samme.

tirsdag, oktober 16, 2007

Overvåkings-staten skaper ny kriminalitet


I Storbritannia er det nå oppstått en ny type kriminalitet basert på bruken av stjålne eller falske bilskilt. Myndighetenes stadige satsing på overvåkingskameraer og "automatiske" (og økonomisk besparende) reaksjoner på lovbrudd eller overtramp har ført til en situasjon der det i økende grad er et "marked" for stjålne eller forfalskede bilskilt.

Myndighetene utskriver bøter på grunnlag av "bevis" fra automatiserte nummerskilt-lesere (kameraer tilknyttet databaser), uten menneskelig kontroll.
Denne automatiserte håndhevelse av loven gjør det lettere for myndighetene å kreve inn penger, men gjør det samtidig vanskeligere for uskyldige å renvaske seg. Byråkratiet baserer seg nettopp på denne forenklede praksisen, og klager går "utenom systemet" og tar tid - hvis det i det hele tatt viser seg mulig å få saken etterforsket på skikkelig vis.

Titusenvis av nummerkilt blir stjålet hvert år i Storbritannia, og blir brukt for å slippe unna trafikkbøter - stikke av fra bensinstasjoner uten å betale og for annen kriminalitet. Opprinnelig eier får ofte en bot i posten - eller besøk av politiet - og må bevise at nettopp andre har brukt skiltene! Allerede har uskyldige fått - og betalt - bøter. Konsekvensene ved å ikke betale er så store at det tryggeste ofte er å betale i påvente av at saken eventuellt blir etterforsket.

En skulle tro at myndighetene var oppsatt på å holde databasene sine oppdaterte. Men også her, som på så mange andre offentlige områder - er slikt sett på som en utgiftspost - og har lav prioritet. Den britiske DVLA-database (
Driver and Vehicle Licensing Agency) holder ikke tritt med alle biler som er blitt "klonet" (kjører med falske nummerplater), og kan heller aldri gjøre det. Det er selvsagt mulig å skifte nummerskilt opptil flere ganger per dag for en kriminell - og så lenge skiltet representerer en eksisterende nummer-rekke er det umulig for et automatisert system å oppdage problemet.

Selve registeret, som i sin tid ble fremstilt som løsningen på trafikkrelaterte lovovertredelser, er nå avslørt som ineffektivt. Det er selvsagt nytteløst å tro at et slikt register kan avsløre annet enn hvilket nummer en bil har - om det er et lovlig skilt er selvsagt umulig å bedømme.

Nettopp derfor er overvåkningsteknologien altså nå brukt aktivt av forbrytere, og har blitt et viktig verktøy for å unngå straffeforfølgelse. Myndighetenes reaksjon? MER overvåking og satsing på nummerskilt som er vanskeligere å stjele. Begge deler er å spille rett inn i hendene på de kriminelle, fordi det gir intet annet enn falsk sikkerhet. Det er de automatiserte systemene som er grunnlaget for deres maskeradespill, og nummerskilt blir stjålet fordi det er det enkleste per idag - men allerede nå er det et marked for forfalskede skilt.


Mange organisasjoner (for eksempel NO2ID) er nå redd for at økt satsing på personlige identifikasjonskort og "automatisert" kriminalitetsbekjempelse vil gjøre det lettere for kriminelle å nettopp utnytte systemet, slik at også annen form for kriminalitet vil føre til identitetstyveri og tilfeller der uskyldige blir dømt.
En ting er sikkert. Det finnes ingen lettvint og kostnadseffektiv løsning på kriminalitetsbekjempelse. Nye metoder fører ofte til effektivitetsbesparelse på papiret, men kvalitetssikring koster ofte mer enn opprinnelig antatt. De kriminelle vil som regel uansett alltid ligge ett skritt foran myndighetene.

De eneste som taper på en slik situasjon er selvsagt de lovlydige, som på mange måter får sin rettsikkerhet ofret på effektivitetens og overvåkingssamfunnets alter.

Blir det aldri så galt? I USA alene blir over 8.9 millioner mennesker frastjålet detaljer om sin identitet per år - sensitive data kan aldri bli sikret nok - og skadene beløper seg til over 56 milliarder dollar! (tall fra US. dept. Justice) Heldigvis blir de fleste sakene løst, og dekket av forsikring. Hva skjer den gang en ikke kan bevise sin uskyld - og et automatisert system står på sitt?

søndag, oktober 14, 2007

Bettong Bjarne ønsker flere sosialklienter!


Mens de rødgrønne ofte liker å fremstille seg som de gode kreftene mot det onde kapitalist-imperiet i sine festtaler - er virkeligheten desverre en helt annen. Få har bidratt mer til å spre fordommer mot syke og mennesker som har falt utenfor arbeidslivet av andre årsaker - enn mannen med hjerte av norsk gråstein - mannen som synes at enten arbeider du, eller så er du null verdt - Bettong-Bjarne.

Veien ut fra fattigdom er veien ut i arbeidslivet, mener Bjarne. Og driter i de som har problemer med den veien. Et mindretall kan lett ofres på alteret mot veien til mer makt for sosialdemokratiet. Velferden skal en gang for alle sikres for de vellykkede som arbeider for å berike AS Norge.

Nå skal det innskrenkes så det monner. Hele tre måneder skal en ha på seg til å få arbeid etter endt attføring.

Her har en glemt at mennesker som går på attføring i utgangspunktet
sjelden blir 100% friske gjennom slik attføring. Staten har ingen magisk formel for å reparere alle skader og sykdommer. Svært mange på attføring kjemper for å kunne bli friske nok til å arbeide i tilpasset arbeid. Norge er sannsynligvis verdens dårligste land i forhold til å legge til rette for tilpasset arbeid. Det er årsaken til at for eksempel svært få handicappede er i arbeid i "verdens beste landTM".

Nå - for at flertallet skal få råd til å holde tritt med den økonomiske utviklingen og bevilge seg nyere mobiltelefoner og flatskjermer og gå på ski i kunstig snø i idrettsanlegg som bruker mer energi enn en middels norsk kommune - mens middelklassen og stemmekveget selvsagt fremdeles skal subsidieres med stadig nye overføringer fra felleskapspotten - løper Staten bort fra sine forpliktelser så godt de kan. Vi har monopolisert støtteapparatet omkring sykdomsrelatert rehabilitering og vet å sno oss unna forpliktelsene. Vi er gode på det i Norge. Kjempenes fødeland. Eller hva det nå var igjen...

For et menneske som er, la oss si 40% ufør - er tre måneder til å komme seg i jobb for lite. Svært mange sliter i tillegg med tildels alvorlige psykiske problemer etter mange år i det beintøffe og menneskefiendtlige norske helse- og trygdesystemet. Slike metoder vil etter alt å dømme føre til videre sykdom for de "heldige" og dertil hørende videre trygd eller alternativt en nedverdigende sosialtrygd for de som står på men mislykkes.

Hensikten med kuttet er å presse hjelpeapparatet og bedriftene til å få folk raskere ut i arbeid igjen, opplyser arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Og som vanlig lever Bettong-Bjarne i en alternativ virkelighet. Som om bedriftene føler ansvar for å redde mennesker bort fra sosiahjelp! Det har de aldri gjort - og det kommer de aldri til å gjøre.

Fagmiljøene advarer.

- Å måtte gå på sosialkontoret etter en attføringsperiode er et farlig skudd for baugen, er det noe folk trenger på denne vanskelige broen, så er det pågangsmot og tid. Det er energi og tro på seg selv og tillit.

- Å miste støtten etter tre måneder er sosialmedisinsk helt forkastelig, sier professor i sosialmedisin Per Fugelli.

Men de rødgrønne tror ikke på fagkompetanse. Inkompetanse kommer en tydeligvis langt nok med. Helt inn i regjeringskvartalene!

Tillegg: Hvis det er slik at de rødgrønne ikke spesiellt er ute etter å tyne de svakeste bør det ihvertfall i all anstendighetens navn også innføres tre måneders periode ved generell arbeidsledighet. Hvis uføre er ment å kunne finne seg arbeid i løpet av denne tiden, bør ihvertfall friske mennesker klare det.

Men det ville jo ført til at et vesentlig antall mennesker hadde havnet på sosialen en eller flere ganger i sitt liv. Og vi kan jo ikke utsette kjernevelgergrupper for det?

Bjarne slår sikkert folk med briller, også han! Han er for feig til å yppe seg mot de sterke.