Julepresangen fra den norske stat til det norske folk dette året ble altså 500 000 tonn ekstra CO2 utslipp fra produksjonskipene til BP på Skarv feltet. Kilde. Dette kommer på toppen av andre utslippsøkninger knyttet til petroleumsindustrien, deriblant 100 000 tonn CO2 fra testanlegget på Mongstad.
Skal dette tas igjen andre steder kan vi se frem til ekstra høye avgifter på drivstoff eller bilhold i fremtiden. I tillegg til at prisen på strøm vil gå opp. Delvis fordi vi skal betale CO2 avgifter på CO2 fri vannkraft.
Alt dette fordi folkets behov ikke blir ivaretatt - men kapitalen i oljeindustrien får gjøre som de vil. President Bush blir skarpt kritisert for å ta hensyn til økonomiske forhold, men det er ingen som er så i lommen på storkapitalen som det norske storting - når oljeselskapene sutrer om kostnader, så får de det som de vil. Konsesjonene sitter løst, og regelverket favoriserer oljeindustrien i forhold til ny industri etablering. Noen har tydeligvis bedre kontakter og lobbyister enn andre. Hovedsaken ser ut til å være å profilere oss politisk som et miljøland mens en i virkeligheten ikke iverksetter andre tiltak enn de som gir mer penger i statskassen (les avgifter og petroleumsproduksjon).
Det fornuftige er å innse at oljeindustrien må bli pålagt et minimum av de samme kostnader som privatpersoner i forhold til CO2 utslipp. Du og jeg og jørgen hattemaker kan i liten grad velge utslippsnivå på privatbilen for eksempel - det er stort sett bestemt av tilrettelagt teknologi (bensin og diesel) og økonomiske forhold. Alikevel skal en straffes økonomisk for å ha for dårlig råd til å kjøre annet enn en eldre bil eller for at det ikke finnes nasjonale opplegg for alternative teknologier.
Oljeindustrien hadde lett blitt utkonkurrert av alternative teknologier hvis de hadde blitt pålagt disse avgiftene direkte, og teknologimiljøene og kapitalmiljøene hadde derfor lagt opp strategien annerledes - de hadde satset på utslippsfri teknologi istedet for å svine til verden videre. Alt er taima og tilrettelagt av de politiske miljø - som til tross for retorikk velger å spille på lag med karbonmafiaen i ett og alt. Det er der politisk makt og lettjente penger ligger. Basen for politisk makt ligger som kjent i skattlegging av folket - to fluer i en smekk.
Desto viktigere blir det å love pseudo-løsninger som CO2 deponering. Som i virkeligheten bare blir foretatt sterkt subsidiert av skattebetalernes penger og der oljemiljøene tjener på det.
Mener en noe med alt snakket om miljø - så gir vi gradvis opp oljeindustrien og bygger oss inn i fremtiden ved å iverksette ny teknologi . Det er eneste logiske løsning. Men det forutsetter at vi slutter å subsidiere petroleumsindustriens utslipp.
Skal dette tas igjen andre steder kan vi se frem til ekstra høye avgifter på drivstoff eller bilhold i fremtiden. I tillegg til at prisen på strøm vil gå opp. Delvis fordi vi skal betale CO2 avgifter på CO2 fri vannkraft.
Alt dette fordi folkets behov ikke blir ivaretatt - men kapitalen i oljeindustrien får gjøre som de vil. President Bush blir skarpt kritisert for å ta hensyn til økonomiske forhold, men det er ingen som er så i lommen på storkapitalen som det norske storting - når oljeselskapene sutrer om kostnader, så får de det som de vil. Konsesjonene sitter løst, og regelverket favoriserer oljeindustrien i forhold til ny industri etablering. Noen har tydeligvis bedre kontakter og lobbyister enn andre. Hovedsaken ser ut til å være å profilere oss politisk som et miljøland mens en i virkeligheten ikke iverksetter andre tiltak enn de som gir mer penger i statskassen (les avgifter og petroleumsproduksjon).
Det fornuftige er å innse at oljeindustrien må bli pålagt et minimum av de samme kostnader som privatpersoner i forhold til CO2 utslipp. Du og jeg og jørgen hattemaker kan i liten grad velge utslippsnivå på privatbilen for eksempel - det er stort sett bestemt av tilrettelagt teknologi (bensin og diesel) og økonomiske forhold. Alikevel skal en straffes økonomisk for å ha for dårlig råd til å kjøre annet enn en eldre bil eller for at det ikke finnes nasjonale opplegg for alternative teknologier.
Oljeindustrien hadde lett blitt utkonkurrert av alternative teknologier hvis de hadde blitt pålagt disse avgiftene direkte, og teknologimiljøene og kapitalmiljøene hadde derfor lagt opp strategien annerledes - de hadde satset på utslippsfri teknologi istedet for å svine til verden videre. Alt er taima og tilrettelagt av de politiske miljø - som til tross for retorikk velger å spille på lag med karbonmafiaen i ett og alt. Det er der politisk makt og lettjente penger ligger. Basen for politisk makt ligger som kjent i skattlegging av folket - to fluer i en smekk.
Desto viktigere blir det å love pseudo-løsninger som CO2 deponering. Som i virkeligheten bare blir foretatt sterkt subsidiert av skattebetalernes penger og der oljemiljøene tjener på det.
Mener en noe med alt snakket om miljø - så gir vi gradvis opp oljeindustrien og bygger oss inn i fremtiden ved å iverksette ny teknologi . Det er eneste logiske løsning. Men det forutsetter at vi slutter å subsidiere petroleumsindustriens utslipp.
4 kommentarer:
Bush har i det minste vært ærlig. Det er ingen som er så i lommen på storkapitalen som det norske storting, skriver du, men står det ikke minst like ille til i andre land?
Om industrien blir pålagt kostnader vil jo det også få innvirkning på privatpersoners kostnader. Så godt som all (eller all?) økonomisk aktivitet kan på ett eller annet nivå kobles til husholdninger. Produkter som ikke forbrukes direkte for husholdninger, produseres for å muliggjøre produksjon av husholdningsprodukter.
Endringer i livsstil er nødvendige, mener jeg kan. Hvis de ikke er nødvendige (et subjektivt begrep), så er de i det minste ønskelige. Det er liten vits i å rå motstrøms når man kan ro medstrøms. Bruk av avgifter er en måte å stimulere til mer miljøvennlig atferd. Avgifter pålagt industrien mer egnet for å stimulere til bærekraftig produksjon, avgifter pålagt privatpersoner for å stimulere til bærekraftig forbruk (men dette henger selvsagt sammen).
Nei, jeg synes ikke det står like ille til i andre land, fordi Norge er en "liten" økonomi med relativt få store aktører. Oljeindustrien representerer på mange måter storkapitalen i Norge - har store statlige eierinteresser og setter dagsorden omtrent som den vil.
Men dette betyr ikke at det ikke også står dårlig til i andre land, selvsagt!
Jeg er uenig i den påstand at avgifter på sluttbruker har effekt. Stort sett på grunn av empiriske bevis. Vi har ca. 50 prosent skatt på bilkjøring - det har ikke ført oss en tøddel nærmere et samfunn med nullutslippsbiler eller nær 100% kollektivtransport. Sorry, men jeg kjøper heller ikke at slikt er mulig med avgifter på sluttbruker. Det skaper bare høyere levekostnader, men i en økonomi i så sterk vekst som Norge blir dette for de aller fleste kompensert fortløpende gjennom lønnsstigning.
Poenget mitt er at i et tilfelle der det koster mer å PRODUSERE en bil (la oss holde oss til det som eksempel) som forurenser, vil bilfabrikantene velge å produsere biler som ikke forurenser. Fordi pris ut til forbruker faktisk er bestemt av markedets evne til å betale for et produkt - og en kan da tjene mer (ha større margin) på å selge produkter uten spesifikke produksjonsavgifter.
Privatpersoner kan IKKE i praksis påvirke egenskapen på produkter som produseres. Det er teorien - men slik er det ikke i praksis. I USA for eksempel påstår bilindustrien at de ikke kan produsere mer miljøvennlige biler - mens de faktisk ennå ligger langt tilbake for europeiske miljøstandarder. Hvis svaret fra myndighetene da hadde vært avgifter istedet for senkede miljøkrav er jeg svært sikker på at amerikansk bilindustri "plutselig" hadde blitt svært innovative.
Å avgiftsbelegge amerikanere generelt gir overhodet ikke denne effekten i forhold til produksjonsvalg.
Hvorfor ikke snu ting litt på hodet? Klart avgifter på produksjon i noen tilfeller kan videreføres til sluttbrukerene. Men det er ikke poenget, poenget er at marginer for ALTERNATIV produksjon blir bedre! Og dermed mer sannsynlig.
Hva skjer i Norge? Vi har så god råd at folk flest kan leve med avgiftene. Jeg vil også påstå at en fra politisk hold ikke engang KAN avgiftsbelegge for eksempel fossile energikilder i den grad at forbruket går vesentlig ned på grunn av mindre bruk (i motsetning til mer effektivt bruk). Dette vil koste for mye samfunnsmessig!
Hvilke endringer i livsstil ser du på som sannsynlige? Vil du dusje en gang i uken? Vil du forby privatbilisme til fordel for kollektivtransport og samtidig legge ned alle utkantstrøk som ikke kan få god nok kollektivtransport?
Jeg tror slikt er usannsynlig. LANGT mer effekt ville vi fått hvis varmtvannet ditt ble skapt miljøvennlig og vi hadde hatt et hydrogensamfunn basert på utslippsfri energiproduksjon med tilhørende nullutslipp fra bilparken.
Vi har forsøkt å stimulere til mer miljøvennlig adferd lenge nå. Hittil uten effekt. Hva med å se på nye virkemidler for en gangs skyld?
Jeg mener det er åpenbart at miljøavgifter har en effekt, men det kan selvsagt diskuteres hvor stor effekten er (og dette varierer selvsagt også fra tilfelle til tilfelle). Du har nok et poeng i at etterspørselen etter bensin og strøm er nokså inelastisk. Prisen må øke nokså mye for at vi skal endre våre vaner.
Jeg tviler sterkt på at du har empiriske bevis for at skatt på bilkjøring ikke har ført oss en tøddel nærmere 100% kollektivtransport. Jeg tror skattene har virket, om enn ikke så veldig mye. At de har hatt begrenset virkning er ikke så rart, all den tid vi har Europas billigste bensin (sett i forhold til hvor mye vi tjener).
"Vi har forsøkt å stimulere til mer miljøvennlig adferd lenge nå. Hittil uten effekt. Hva med å se på nye virkemidler for en gangs skyld?"
Jeg ville sagt det stikk motsatt. Vi har satt vår lit nesten fullt og helt til teknologiforbedringer lenge nå, bare for å se at gevinstene blir spist opp og mer enn det av adferdsendringer og forbruksøkning. Vi har nesten ikke gjort noe for å stimulere til mer miljøvennlig adferd.
Empiriske bevis på at avgifter ikke har ført oss en tøddel nærmere 100% kollektivtransport er det faktum at biltrafikken øker. Det betyr ikke at avgifter ikke har hatt en marginal effekt. Men utviklingen går IKKE imot en vesentlig reduksjon av bilkjøring per idag. Snarere tvert imot.
Bensinprisen i Norge er faktisk høy - men fordi vi gjennomsnittlig har så høye lønninger her i landet er det riktig at den ikke er så høy relativt sett. Det betyr ikke at den ikke er høy nok. Transportnæringen i Norge sliter for eksempel med dieselprisen.
"Vi har nesten ikke gjort noe for å stimulere til mer miljøvennlig adferd."
Nei - fordi vi har basert oss på skattlegging og avgifter som på en svært effektiv måte har gitt inntekter til statskassen. vi har imidlertid brukt svært lite penger sammenliknet med andre land til å forbedre kollektivtrafikken.
Når det gjelder satsing på ny teknologi så er slikt tilnærmet lik null. Alle de viktige tiltak har vært basert på å forbedre eksisterende teknologi - så som å effektivisere bensin og dieselmotorer. Dette er imidlertid en utvikling vi ikke kan ta æren for her på berget ihvertfall.
De virkelig store utfordringene ligger i å fase ut de fossile energikildene. Det er det ingen vilje til. Overhodet ingen.
Men du overser hovedpoenget mitt. Oljeindustrien får utslippstillatelser som spiser opp kuttene i utslipp vi som private samlet kan oppnå med dagens energiregime. Er dette en god politikk? Og under et slikt regime, er det i det hele tatt et poeng å gidde å tenke miljøvern?
Legg inn en kommentar