torsdag, november 29, 2007

Vel, man lever da ennå...


Vinteren holder på å ta knekken på meg... Skjønt - vinter? Øsregn er vel heller en mer nøyaktig beskrivelse. Vi har høstværet med oss inn i desember, ser det ut som.

Nåja, som sagt, så lever man da ennå. Selv om det verste med å være kronisk syk ikke er selve sykdommen, men den utmattelse som følger med. Man har så mye man skal ha gjort, men orker bare ikke alt. Det er sannsynligvis den vanskeligste delen for friske mennesker å forstå.

Blogg får ofte i slike sammenhenger være blogg. Man har da arbeid å skjøtte og en familie. Slikt er tross alt viktigere.

Uansett, til tider er det slik at jeg får et skrikende behov for å kommentere politikk og sosiale forhold i landet som nå offisiellt ikke lenger er verdens beste - men bare nest best. Island har jo som kjent gått forbi oss. Enda de hverken har olje eller gass. En total falitt for oljeøkonomien? Et dilemma at vi teoretisk sett kunne skapt et bedre samfunn uten å bidra så mye til verdens forurensing og satse så mye på ikke-fornybare ressurser? Et dilemma at vi på veien til vår rikdom har skapt et av verdens mest korrupte land, samtidig som vi har bygget vår rikdom på sandgrunn. Oljå tar jo slutt innen neste generasjon allerede. Hvor mange vil gå forbi oss på "beste land" statistikken da?

Forhåpentlig mange. Vi må unne dem det. I et land som ikke evner annet enn statsmonopolisert oljeindustri og turbokapitalisme basert på en forgjengelig ressurs får vi ta konsekvensene.

Tro nå ikke at dette er ment som sutring. Det er mer en statusrapport basert på analyser av folk som er langt smartere enn meg, og på resultatet av tidligere "olje-eventyr" i verdenshistorien. Legg gull på en fjelltopp (eller var det havets bunn?), og mennesker vil klatre etter det og la alt annet være til de har karret til seg alt som glitrer. Selv om alt annet går skeis.

Det er menneskelig psykologi. Den er sterkere enn noen politikers hjerne og hjerte. Menneskers handlinger kan i store trekk sannsynligvis forutsies ganske så nøyaktig. Og logikk og fornuft har ingenting med slikt å gjøre.

Selv om alt synes flott så lenge det står på...

Vi har aldri hatt mer penger. Vi har alikevel fattige kommuner. Så fattige at de som ser seg råd til det tyr til reneste lotto for å maksimere sin profitt. Det er også menneskelig psykologi. Dansen om gullkalven.

Vi forbruker enorme verdier. Men disse verdiene er for det meste importert. Selv leverer vi råstoffer som et annet u-land og påstår at vår verdi ligger i kompetanse i å utvinne nettopp disse ikke-fornybare råstoffene og å flytte på papir. Det offentlige genererer velstand sies det. Men altså ikke ressurser.

Vi har et velferdssamfunn. Så godt at vi egentlig ikke har råd til det. Så godt at en må være nådeløs mot de syke og de gamle for å opprettholde velferden for de som fråtser i middelklassens forbrukergilde.

Og så er vi ikke engang gode i lesing... Skolen i Norge klarer ikke å lære barna å lese skikkelig lenger. Enda Norge har som vane å diskutere språkpolitikk mer enn de fleste. Men som vanlig har de involverte miljøer skylapper på i forhold til hva som er de egentlige problemstillingene og de egentlige årsakene.

Foreldrene må lese mer for barna.

Vi har for dårlige lærere.

Begge teorier er feil. Det finnes ingen korrelasjon mellom leseferdigheter og foreldrenes eventuelle lesing for barn. Det høres jo logisk ut, men ønsketenkning har aldri hatt effekt utenfor Stortingets dører. At det å lese for barn gir gode foreldre/barn relasjoner, er en helt annen ting. Å lese for barn er en god ting. Og kan gi dem lyst til å lese selv. Men sannsynligvis leser foreldre mer, og mer allsidig - for barn idag enn noensinne. Vi kan ikke skylde på foreldrene.

Lærerne står også lagelig til for hogg. Og de blir gang på gang hogget i. De er ikke flinke nok, sies det.

Det er knapt realistisk å tro at en generell trend skyldes et like generellt kvalitetstap hos de enkelte lærere. Da burde det jo være slik at noen klasser skiller seg vesentlig ut fordi de har gode lærere. Men trenden er jo ikke slik at alle de dårlige lesere finnes i en klasse mens alle de gode finnes i en annen. Trenden er jo nettopp generell. Og en slik generell trend kan bare skyldes grunnleggende sammenhenger. Det mest nærliggende er derfor å slutte å skylde på foreldre eller lærere, men å istedet lete etter grunnleggende systemfeil.

Selvsagt er slikt ikke nærliggende for de som i ytterste konsekvens er ansvarlige for disse systemfeil. Det er jo nettopp derfor foreldre og lærere får skylden. Min påstand er at en må lete etter kjernen i problemet i lærernes utdanning. Vi må lete i de akademiske miljøer - på høyskoler og universitet. Og vi må slutte å lete etter dårlige lærere der også, men heller se på systemet. Hvilken pedagogikk blir brukt? Hvilken pedagogikk blir lært til fremtidige lærere? Er denne pedagogikken basert på synlige reelle resultater eller er det basert på ønsketenkning som så mye annet i dagens plastikksamfunn?

Nå innrømmer jeg at jeg har et bias. Jeg har opplevd at lærere i pedagogikk på universitetsnivå ikke makter å bruke den pedagogikk de selv lærer bort. Jeg har opplevd at kvinneklubben grei (for det var mest kvinner der jeg gikk), synes at alt var så utrolig bra og så sofistikert at vi måtte ha turer fra Stavanger helt til Hemsedal for å prøve ski på beina, og at miljøet oset av champagne (i overført betydning - det gikk vel mest på rødvin) og selvgodhet, mens resultatet knapt var verdig en Solo...

Uansett. Jeg tror vi må lete etter feilene i systemet. Fordi i menneskelig psykologi er det velkjent at en feil kan bli snudd om til noe godt og riktig - hvis vi bare tror nok på det. Og selv om feilen fortsetter å være en feil - kan vi da ikke se det. Vi har andre "blindspots" enn i øynene... Hjernen vår har en enestående evne til å overse det vi vil. Og vi har også en enestående evne til å ønske å ikke rokke båten - det kan bli ubehagelig for oss alle. Vi er små - systemet er stort, kynisk og maler oss til støv hvis det får sjansen. En blir ikke lærer uten å underkaste seg nettopp det systemet. Som ett eksempel.

Mor slår oftere enn far. Hjemmelekser er bortkastet. Aper har like høy moral som mennesker. Etc. Ofte er verden ikke slik vi har inntrykk av at den er. Eller slik vi ønsker at den skal være. Ofte kan vi ikke engang stole på at språket vårt har relevans til virkeligheten engang. Curry's paradoks - Tautologi - modus ponendo ponens - aner du ikke hva det er - vær forsåvidt glad for det. Vi lever bedre med "common sense" vi mennesker.

Jeg har vært med på at maskiner som ødela menneskene som kjørte dem på grunn av gift og støv - og der brukerene klaget på forholdene - ble utsatt for komiteer av HMS-mafia som konkluderte med at det ikke var avsatt penger til vedlikehold - men som påla et nytt varsel-lys fordi det fantes en dødvinkel på en halv grad.

I oljeindustrien klamrer de ansatte seg til trapperekkverkene på land som om et jordskjelv var nært forestående. Og en tyster på hverandre. En har tysterkvoter for crying out loud! Sikkerheten tas på alvor sies det... Mens oljearbeidere blir ødelagt for livet ute på plattformene av giftstoffer.

Joda. Systemene betyr mye. Spørsmålet er for hvem.

Tillegg:

Nå er vi på jumboplass også når det gjelder naturfag. Det øker inntrykket av at vi har spadd oss ned i et gedigent hull av systemfeil. Synd da at vår politisk vedtatte strategi for fremtiden er å satse på kompetanse som vi faktisk ikke vil ha.

Tillegg:

Negativt? Deprimerende? Husk at du er den viktigste personen i din verden. Bare du kan skille mellom hva som er rett og galt. Og systemet er bygget på våre skuldre. Vi har makten til å ta menneskeligheten med oss hvor vi enn er. Vi kan forandre virkeligheten hvis vi tror vi kan det.

Vi er alle Atlas.

Takk for oppmerksomheten.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Kan du ikke skrive om myke kaniner? Blir så deppa av din kyniske trang til å fortelle om hvordan virkeligheten er...

;D

Nemo sa...

Nåja, første skritt for å forandre en depressiv virkelighet er jo å innse at det er behov for det. Uansett er mine bloggposter sannsynligvis en overlevelsesmekanisme i det jeg ser på som en relativt gal verden :O)

Fred Rune Rahm sa...

Jeg blir egentlig ikke deprimert av dette. For det må sies, og det er få som, som deg, tar seg tid til å analysere. Bra skrevet nok engang

Nemo sa...

Takk genese,

Bare noen "sammenraskede tanker" tenkte jeg opprinnelig mens jeg skrev. Men jammen ble det mer enn det :O)