En skulle tro at i utgangspunktet hadde en stat en slags moralsk forpliktelse til å legge forholdene til rette for de initiativ som eksisterer innen for statens grenser på en måte som ikke favoriserte enkelte virksomheter på bekostning av andre. At det var en slags likhet for loven. At privat initiativ ikke ble gravlagt under en utilbørlig skattebyrde eller utidig regelverk.
I den grad staten pålegger urimelige forhold i form av regelverk eller skattekrav mot en type virksomhet bedriver staten en slags mafiavirksomhet som aldeles ikke kommer borgerne til gode. Når staten selv i tillegg har næringsinteresser i de virksomheter som blir skjermet, er alle moralske prinsipper kastet på båten.
Da drives virksomheter etter "den sterkestes rett" prinsippet. Og staten er alltid sterkest.
At staten har sterke eierinteresser i kraftvirksomheter er velkjent. At politiker-samfunnet, vår nye høyadel, også sitter med sine nettverk i kraftkommuner som også er svært tungt inne i de store kraftprodusentene er også velkjent. I et korrupt samfunn er det derfor ikke rart at nettopp slike eierinteresser skjermes fra konkurranse.
Staten kveler nå småkraftverkene.
I en tid der vi ennå har friskt i minnet sutring om at vi hadde for lite kraft i Norge (til tross for vesentlig eksport), og i en situasjon der vi fremdeles eksporterer kraft - synes det urimelig at vi ikke støtter miljøvennlig merproduksjon av energi lokalt. Er det noen som er redd for sitt monopol? Er det noen som er redd for at private aktører skal bryte den nøye planlagte pris-strukturen?
De rødgrønne gir fire øre i støtte per kilowattime (som også skattlegges) til utvikling av småkraftverk. I tillegg pålegges det nå 58% skatt (før 28%) - noe som effektivt eliminerer en eventuell positiv effekt av støtten! Igjen fordeles kortstokken i Norge til fordel for de store konstellasjoner. Igjen forfordeles de små. Grunnrente på mindre foretak, er intet annet enn statens forsøk på å hevde sitt overherredømme på privat initiativ.
Lokale aktører med ønske om å utvikle bygder blir skviset ut. Statens overordnede detaljstyring gir oss sentralisering og avmakt i lokalsamfunn. Demokratiet gir lite rom for selvstyre. Den allmektige stat rir på sitt flertallsdiktatur-mandat og sikrer sin egeninteresse under dekke av at det er vår egeninteresse.
"Regjeringen ønsker å hindre at prosjekter suboptimaliseres ved at installert effekt tilpasses skattesystemet i stedet for teknisk optimal installasjon i vassdraget. Det foreslås derfor at grensen for grunnrenteskatt senkes fra 5.500 kVa (ca 5 MW) til 1.500 kVa (ca 1,5 MW)", heter det. Altså - på grunn av at de eksisterende regler gjør det umulig rent økonomisk å optimalisere utbyggingen, skal nå alle utbyggere tynes hardere enn før. Logisk?
Videre skrives det i et notat om skatten 2008: "Siden vannkraftverk ikke kan flagge ut, kan skattesatsen i teorien settes ubegrenset høyt. Ulempen med å sette opp skattesatsen er at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir realisert fordi investorene ikke sitter igjen med tilstrekkelig avkastning etter skatt til at de er villige til å bære risikoen."
Jeg tillater meg å være uenig. Det bør ikke være et argument at næringer som ikke kan flagges ut i teorien kan skattlegges uendelig! Et minimum av anstendighet i samfunnet legger til grunn at skattlegging skal være rettferdig og at den skal kunne bæres av de skattlagte. At investorer ikke sitter igjen med tilstrekkelig avkastning er en sak å vurdere, men bør heller ikke være utgangspunktet for en helhetlig tenkning. I virkeligheten vil rammevilkår basert på disse utgangspunktene favorisere de store aktører og være svært hemmende på det private initiativ som ikke alltid bør eller skal være basert på maksimal profitt.
Et samfunn basert på nytteverdi istedet for profittmaksimering kan være både mer effektivt i lengden og mer menneskelig idet det også tillater mindre enheter og initiativ. Hele poenget er uansett at all statlig innblanding i fri næringsvirksomhet suboptimaliserer i seg selv.
Det morsomme er at igjen ser vi at påstått ønsket utvikling blir torpedert av den reelle politikk. Det forandrer seg nok ikke før de tunge statlige og semi-statlige aktører går inn i småkraftverkene - slik det skjedde med vindkraften. Å være kompis med staten åpner som kjent dører.
I den grad staten pålegger urimelige forhold i form av regelverk eller skattekrav mot en type virksomhet bedriver staten en slags mafiavirksomhet som aldeles ikke kommer borgerne til gode. Når staten selv i tillegg har næringsinteresser i de virksomheter som blir skjermet, er alle moralske prinsipper kastet på båten.
Da drives virksomheter etter "den sterkestes rett" prinsippet. Og staten er alltid sterkest.
At staten har sterke eierinteresser i kraftvirksomheter er velkjent. At politiker-samfunnet, vår nye høyadel, også sitter med sine nettverk i kraftkommuner som også er svært tungt inne i de store kraftprodusentene er også velkjent. I et korrupt samfunn er det derfor ikke rart at nettopp slike eierinteresser skjermes fra konkurranse.
Staten kveler nå småkraftverkene.
I en tid der vi ennå har friskt i minnet sutring om at vi hadde for lite kraft i Norge (til tross for vesentlig eksport), og i en situasjon der vi fremdeles eksporterer kraft - synes det urimelig at vi ikke støtter miljøvennlig merproduksjon av energi lokalt. Er det noen som er redd for sitt monopol? Er det noen som er redd for at private aktører skal bryte den nøye planlagte pris-strukturen?
De rødgrønne gir fire øre i støtte per kilowattime (som også skattlegges) til utvikling av småkraftverk. I tillegg pålegges det nå 58% skatt (før 28%) - noe som effektivt eliminerer en eventuell positiv effekt av støtten! Igjen fordeles kortstokken i Norge til fordel for de store konstellasjoner. Igjen forfordeles de små. Grunnrente på mindre foretak, er intet annet enn statens forsøk på å hevde sitt overherredømme på privat initiativ.
Lokale aktører med ønske om å utvikle bygder blir skviset ut. Statens overordnede detaljstyring gir oss sentralisering og avmakt i lokalsamfunn. Demokratiet gir lite rom for selvstyre. Den allmektige stat rir på sitt flertallsdiktatur-mandat og sikrer sin egeninteresse under dekke av at det er vår egeninteresse.
"Regjeringen ønsker å hindre at prosjekter suboptimaliseres ved at installert effekt tilpasses skattesystemet i stedet for teknisk optimal installasjon i vassdraget. Det foreslås derfor at grensen for grunnrenteskatt senkes fra 5.500 kVa (ca 5 MW) til 1.500 kVa (ca 1,5 MW)", heter det. Altså - på grunn av at de eksisterende regler gjør det umulig rent økonomisk å optimalisere utbyggingen, skal nå alle utbyggere tynes hardere enn før. Logisk?
Videre skrives det i et notat om skatten 2008: "Siden vannkraftverk ikke kan flagge ut, kan skattesatsen i teorien settes ubegrenset høyt. Ulempen med å sette opp skattesatsen er at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir realisert fordi investorene ikke sitter igjen med tilstrekkelig avkastning etter skatt til at de er villige til å bære risikoen."
Jeg tillater meg å være uenig. Det bør ikke være et argument at næringer som ikke kan flagges ut i teorien kan skattlegges uendelig! Et minimum av anstendighet i samfunnet legger til grunn at skattlegging skal være rettferdig og at den skal kunne bæres av de skattlagte. At investorer ikke sitter igjen med tilstrekkelig avkastning er en sak å vurdere, men bør heller ikke være utgangspunktet for en helhetlig tenkning. I virkeligheten vil rammevilkår basert på disse utgangspunktene favorisere de store aktører og være svært hemmende på det private initiativ som ikke alltid bør eller skal være basert på maksimal profitt.
Et samfunn basert på nytteverdi istedet for profittmaksimering kan være både mer effektivt i lengden og mer menneskelig idet det også tillater mindre enheter og initiativ. Hele poenget er uansett at all statlig innblanding i fri næringsvirksomhet suboptimaliserer i seg selv.
Det morsomme er at igjen ser vi at påstått ønsket utvikling blir torpedert av den reelle politikk. Det forandrer seg nok ikke før de tunge statlige og semi-statlige aktører går inn i småkraftverkene - slik det skjedde med vindkraften. Å være kompis med staten åpner som kjent dører.
2 kommentarer:
Vi ser det bare her i M&R der Tafjord Kraft er en av de største aktørene! De er nå livredd for gasskraftverkene som er satt opp! Grunnen er ikke at de slipper ut forurensing! Grunnen er at de er livredd for at prisen på kraft skal stabilisere seg slik at deres årlige økning i budsjettene og bonuser til toppene skal avta! Tafjord ønkser å flagge ut gasskraftverkene å legge kabler til Skottland! På denne måten kan vi hente dyr kraft tilbake i krisesituasjoner! Etter de har tappet ned vannmagasinene som nå renner over! At vi har fulle magasiner med helt ren kraft skla ike vi forbrukere ha noe nytte av! prisene er på topp for at mafiatoppen skal kunne fråtse i enda flere penger! I tillegg tar jo staten nå rekordavgifter fra husstandene! Jeg forstår ikke med min beste vilje hvorfor vi skal betale CO2 avgifter til vi stuper på miljøvennlig kraft! Merkelige greier! Jeg tviler sterkt på om politikerne aner hva de holder på med!
Arve:)
Faren er vel at de så altfor godt vet hva de holder på med, Arve!
Legg inn en kommentar