Vi er heldige i Norge. Vi har vannkraft, masse godt drikkevann, natur, fjell og hei, skog, olje og gass og et sosialt sikkerhetsnett. Vi kaller oss derfor "Verdens beste landTM".
Alikevel har vi et underskudd i investeringer i hundremilliardersklassen på veivedlikehold, vedlikehold av skoler og offentlige bygg - og vannverk. Riktignok er det nye renseverk under bygging flere steder, men situasjonen er nok alikevel verre enn folk flest aner. Kanskje vår gode tilgang på vann har gjort oss late og gjerrige? Anlegg som ikke renser parasitter er uhørt i de fleste siviliserte land vi liker å sammenlikne oss med.
Og slikt er ikke tilfeldig. Godkjenningsplikten for vannverk er fra 1951. Men 37% av godkjenningspliktige norske vannverk er ennå ikke godkjente. Vi prioriterer det rett og slett ikke. Og som kjent er det ikke nok med bare gode tanker.
Ettersom folketall og befolkningstetthet øker, er mangel på god infrastruktur en ulykke som bare venter på å skje. Episoden med giardia i Bergen for kort tid siden og situasjonen i Oslo kan være et forvarsel.
Nå hører vi også at vannkraften vår lider av underinvesteringer og vedlikehold. Opptil 10 milliarder kWh går tapt på grunn av manglende rensing i rørgatene.
- Vi får mer kraft ut av samme fallhøyde, og det kan ha betydning for eksempel i tørre år, opplyser Direktoratet for Naturforvaltning.
Det er selvsagt tull. I en tid da man oppfordrer folk til å spare på strømmen er det ikke bare i tørre år vi ikke kan sløse bort 10 TWh. I en tid da e-verkene aldri har tjent mer penger klarer en altså ikke engang vedlikeholde dem! For ikke å snakke om den ekstra energi vi kunne hentet ut via fornyelse av selve generatorene. Lite skjer. Til tross for at prosjektet «Verdiskapende vedlikehold innen kraftproduksjon» har et årlig budsjett på 5,6 millioner kroner. Vi får håpe pengene går til gode snitter og kaffe ihvertfall.
Hva er det som gjør at vi er så lite ivrige på vedlikehold av våre kronjuveler? Har vi det så godt at vi tror løpet er kjørt og at vi kan hvile på våre laurbær? Det er en farlig tanke. Det er på tide vi avkrever effektivitet og handlekraft også av våre myndigheter. De er ikke redd for å avkreve oss det samme.
Alikevel har vi et underskudd i investeringer i hundremilliardersklassen på veivedlikehold, vedlikehold av skoler og offentlige bygg - og vannverk. Riktignok er det nye renseverk under bygging flere steder, men situasjonen er nok alikevel verre enn folk flest aner. Kanskje vår gode tilgang på vann har gjort oss late og gjerrige? Anlegg som ikke renser parasitter er uhørt i de fleste siviliserte land vi liker å sammenlikne oss med.
Og slikt er ikke tilfeldig. Godkjenningsplikten for vannverk er fra 1951. Men 37% av godkjenningspliktige norske vannverk er ennå ikke godkjente. Vi prioriterer det rett og slett ikke. Og som kjent er det ikke nok med bare gode tanker.
Ettersom folketall og befolkningstetthet øker, er mangel på god infrastruktur en ulykke som bare venter på å skje. Episoden med giardia i Bergen for kort tid siden og situasjonen i Oslo kan være et forvarsel.
Nå hører vi også at vannkraften vår lider av underinvesteringer og vedlikehold. Opptil 10 milliarder kWh går tapt på grunn av manglende rensing i rørgatene.
- Vi får mer kraft ut av samme fallhøyde, og det kan ha betydning for eksempel i tørre år, opplyser Direktoratet for Naturforvaltning.
Det er selvsagt tull. I en tid da man oppfordrer folk til å spare på strømmen er det ikke bare i tørre år vi ikke kan sløse bort 10 TWh. I en tid da e-verkene aldri har tjent mer penger klarer en altså ikke engang vedlikeholde dem! For ikke å snakke om den ekstra energi vi kunne hentet ut via fornyelse av selve generatorene. Lite skjer. Til tross for at prosjektet «Verdiskapende vedlikehold innen kraftproduksjon» har et årlig budsjett på 5,6 millioner kroner. Vi får håpe pengene går til gode snitter og kaffe ihvertfall.
Hva er det som gjør at vi er så lite ivrige på vedlikehold av våre kronjuveler? Har vi det så godt at vi tror løpet er kjørt og at vi kan hvile på våre laurbær? Det er en farlig tanke. Det er på tide vi avkrever effektivitet og handlekraft også av våre myndigheter. De er ikke redd for å avkreve oss det samme.
2 kommentarer:
Her jeg bor drikker vi kommunalt vann hentet fra en grunnvannskilde. Som reglene tilsier tas det prøver med jevne mellomrom. Alle prøvene er rene, det sier vel seg selv (Vi skyller ned i do med vann bedre en Farris, folkens!).
Jeg har sjekka. Vannverket er IKKE godkjent. Det mangler et 'vannbehandlingsanlegg'. Det er ikke noe behov for det, og hvis kommunen blir pålagt å bygge dette unødvendige anlegget vil vannavgiften gå opp. For fanten! Det bør vi bli spart for!
Her trengs ingen generelle påbud eller regler, men en vurdering fra sak til sak.
Godt poeng - og jeg er forsåvidt enig. Vi har godt vann her jeg bor også - et hav av forskjell i forhold til for eksempel Stavanger over fjorden.
Problemstillingen er jo ellers at vi ligger langt på etterslep med utskifting av vannrør i Norge sånn rent generellt - og poenget mitt er at vi må stille krav til kvalitet. Et regelverk som blir for stivbeint er selvsagt tull. MEN - og det er et stort MEN - det er jo slik at et GODT regelverk setter standardkrav - virkemidlene for å tilfredstille disse standardkravene kan jo tilpasses lokalt.
At kravene står i rimelig forhold til lokale problemstillinger er greit nok.
Legg inn en kommentar