torsdag, oktober 11, 2007

Syke meldinger?


Bedriftsforbundet melder at de synes det er for lett for samfunnstopper å sykemelde seg.

Og - tenker nok de fleste - at, ja - disse rikingene og maktmenneskene bør skamme seg. Overpriviligerte som de er, bør de ta både kritikk og mediaomtale på strak arm.

Gerd-Liv Valla, Märtha Louise, Per Sandberg, Cecilie Ditlev-Simonsen, Morgan Andersen med flere, har alle sykemeldt seg etter at media har blåst omkring ørene deres. Er reaksjonen basert på reell sykdom? Bør det være slik?

Og her kommer ikke tiraden mot toppene. Overraskende nok.

De på toppen av samfunnslivet er mennesker de også. Det er viktig å huske på. Mediaomtale av kritikkverdige forhold både kan og må disse menneskene være forberedt på. Men vi kan ikke kreve at de skal være overmennesker.

Snarere tvert imot! En aksept av deres menneskelighet og svakheter er jo nettopp det som samfunnet mangler. Fokus er alltid på at syke mennesker eller de som havner utenfor i ElitesamfunnetTM er de svake - de som ikke gidder - de som er snyltere eller i beste fall utilpassede mennesker. Sannheten er imidlertid at skillet mellom suksess og fiasko - målt etter samfunnets karrierebaserte brutale dommerpanel - er mindre enn en skulle tro. Selv om en er priviligert kan en også falle.

Kanskje slike situasjoner som beskrevet istedet kunne få oss til å forstå menneskets rolle i samfunnet. Er det viktigste karriere - makt - penger? Er samfunnets svakeste snarere et offer for et brutalt effektivitets-samfunn enn sin egen udugelighet? Kan de mektigste behøve fredningstid kan også den narkomane - den yrkesskadde - den syke - den mobbede. Kanskje vi heller bør forstå at også slike mennesker behøver pusterom?

Istedet er fokus her at de syke og svake er snyltere. I all vår sivilisasjon er vi blitt usiviliserte.

Prisen vi betaler - og bør betale - for et hyper-effektivt og til tider kaldt moderne samfunn er sikkerhetsnettet. Det koster. Men det er samfunnet som genererer slike kostnader - la oss være ærlige å innrømme det. La spørsmålet heller være om vi skal kreve mer av de svake enn de sterke!

Problemstillingen her er ikke at kjendiser og maktmennesker får pusterom. De kan bli syke av press de også. Psykiske plager er det moderne samfunns epidemi, og forebygging er viktigste virkemiddel. Problemstillingen er heller at selskapene eller organisasjonene forventer at mennesker skal sykemelde seg. Slik at fokus blir rettet bort fra den organiserte kynismen.

Illustrasjon: FireWater fra Magdalene.net

6 kommentarer:

Arve sa...

Mennesker faller sammen når de får nok press! Dette gjelder like mye om det er mediapress eller spark og dritt fra den politiske elite som er rettet mot vanlige mennesker som har det vanskelig! Vi mennesker tar oss nær av ting! Hvis du blir sykemeldt over 1 år på grunn av at du venter på en operasjon ved et sykehus så får du mest sannsynlig sparken i noen deler av næringslivet! Da heter det innskrenkninger! Da er det lett å havne på sosialkonteoret da! Da er du heldig hvis du ikke eier en dritt! For hvsi du eier noe så får du ikke dritt engang! Litt uteom saken! Hvis du bare er blitt en uføretrygdet systemkritiker som er "ekstremt" saklig og prøver å holde meg til sak på grunn av at jeg vet at disse toppene er vanlige mennesker så utviser ikke de samme toppenen som BJarne H og Dagfinn Høybråten samme sensistive holdninger som jeg mener at jeg har! Jeg har hatt personlige samtaler både med Dagfinn og Bjarne og den nåverende kommunalminister KLeppa! Der prøvde jeg å forklare dem om forskjellen på å kritisere deres utalelser og kritikk av min person som et slags forsvar! Da ble de litt rar i trynet! Jeg har fått svar fra BJarne H og Dagfinn flere ganger i flere aviser, blandt annet Dagsavisen og Sunnmørsposten! Når de går tom for ord og annet forsvar så kaller de meg en forvirret person som farer med løgn og lignende! Den samme fellen gikk den forrige Lederen i Norsk Pensjonistforbund Mons Sandnes i mange ganger! Det hjalp ikke at jeg skrev til han å sa at han dummet seg ut når han kaller en vanlig mann for løgner og en forvirret person! Dette sier vel mest om disse toppene i Norge! Jeg er vel blitt litt usaklig etterhvert jeg også for vi lærer jo!
:) Arve

Helge Samuelsen sa...

Ja, Arve - dette var ikke et forsøk på å "frikjenne" samfunnstopper fra ansvar.

Samfunnstopper - spesiellt politikere - må ta ansvaret for hva de steller istand. Problemet er selvsagt at de aldri gjør det!

Ansvar og konsekvenser og spark i baken er "medisinen" for menigmann. Ansvarsfraskrivelse, bonuser og frynsegoder er "medisinen" som hentes frem for toppene for at de i det hele tatt skal gjøre jobben sin.

Systemet er forfordelt så til de grader - men det "morsomste" er at vi kaller oss for et "velferdsland"!

Noe må jo trekkes frem hvert valgår for å gi mennesker som bettong-Bjarne et "sosialt alibi".

;O)

geirsan sa...

...Toppenes menneskelighet, ja! I en rekke sammenhenger bør det framheves i lant større grad. Det er ikke langt fra hvermansen til topmansen i det norske samfunnet. Men vår tolkning av sykemeldingene må vi være forsiktig med (selv om jeg er helt enig med deg i det du skriver). Vi vet hvordan sykemeldinger i topplanet er med på å forklare toppene som ofre. Offerrollen fortjener de skjelden.

Toppene behandles hardt. Det er ikke alltid nødvendig at de skal tåle den harde behandlingen. En annen sak er det at vi etterhvert begynner å behandle hverandre som vi behandler toppene. Ansvarliggjøring og ansvarlighet begynner smått å nærme seg amerikanske tlstander, og ord som feil og uheldige omstendigheter gjelder ikke lenger.

Helge Samuelsen sa...

Geirsan,

Ja, dette er jeg enig i - samfunnet blir bare hardere og hardere.

Og tankene til Tom Bolstad i Bedriftsforbundet er en typisk indikasjon på det. Jeg er sikker på at mange tenker som så at egentlig burde INGEN sykemelde seg uten å nærmest være døddsyk, fordi det koster samfunnet så mye.

Slik hardner samfunnet til - og økonomiske argumenter er ofte uhåndgripelige. Vi VIL vel ikke betale mer skatt for eksempel fordi folk er syke...?

Virkeligheten er en annen. Vårt samfunn er dypt menneskefientlig i utgangspunktet. Mennesket har aldri tidligere levd med større press og forventninger til seg enn i moderne tid. Muligheten til å slakke av i perioder blir mindre og mindre - og er i tillegg "institusjonalisert" i og med at vi behøver godkjennelse fra leger for å få litt fred når vi trenger det.

Verden er blitt slik at alle, inkludert samfunnstoppene (selv om det ikke er dem det er mest synd på!), er styrt av et inhumant press som fordrer 100% effektivitet. Og den som faller utenom blir stigmatisert.

DET er det som koster. Og kuren finnes ikke - men en medisin er ihvertfall mer slakk og mindre effektivitet.

På et eller annet tidspunkt må uansett vekststrategien stabilisere seg.

g sa...

Jeg har også irritert meg over at "topper" ikke skal ha krav på sykemeldinger. Og kritikken kommer veldig ofte fra dem som ikke øsnekr behovsprøving når det gjelder sosiale ordninger. De vil likevel ekskludere folk fra ordningene, ofte uten å kjenne saken, eller bakgrunnen.
Det siste er i forsåvidt også tilfellet for mange andre: For å være sykmeldt bør du helst ha begge ben og armer i gips.

Helge Samuelsen sa...

genese,

ja - det blir litt hyklersk å behovsprøve toppene. Jeg tror sykdom kan være vidt definert. Stort psykisk press i seg selv kan virke mer invalidiserende enn for eksempel et benbrudd - og press over tid kan føre til alvorlig sykdom - her må forebyggelse være viktigere enn alt annet.

Og det gjelder alle uavhengig av status.