Obama dropper måneferd men skjermer militæret.
Og det smerter meg å nok en gang være så negativ, men dette oppsummerer mennesket på en ypperlig måte. Vi er oss selv nærmest, og vi bruker mer ressurser på å forberede krig innbyrdes enn å følge positive visjoner. Den positivismen som eksisterte på 60 og 70-tallet er erstattet av en introvert egoisme på grensen til det nihilistiske.
Måneferdene tidligere var dessuten resultatet av en konkurranse om prestisje mellom USA og USSR. Vitenskapelige og tekniske gjennombrudd var i realiteten kun biprodukter av denne maktkampen. Satsingen på den internasjonale romstasjonen står nå som irrelevant og uten mål og mening. Hverken USA, Russland eller EU vil i overskuelig fremtid satse på måneferder. Mars er dermed også utenfor rekkevidde.
Neste astronaut på månen vil sannsynligvis være kineser. Men dette som nok et ledd i en maktkamp som handler om prestisje.
Mye tyder på at menneskets utvikling har nådd en blindgate, og vår fremtid er låst til regressjon - ikke bare på grunn av mangel på entusiasme - men også på grunn av manglende evne/vilje til å møte klimakriser og ressurskriser som vi vet er i anmarsj.
Men - det er et men - et lite håp. Et håp om at privat entusiasme, pågangsmot og visjoner kan redde oss fra den statlig induserte meningsløshet. Romskipet VSS Enterprise er fremdeles i rute.
Navngitt etter romfergen OV101 Enterprise, igjen navngitt etter Star Treks stjerneskip NCC 1701 Enterprise, er det ennå en liten mulighet til at vi en gang strekker oss litt lenger enn til vår egen navle.
The bureaucratic mentality is the only constant in the universe.
-Dr. McCoy, Star Trek IV: The Voyage Home
Picard: Come back! Make a difference!
Kirk: I take it the odds are against us and the situation’s grim.
Picard: You could say that.
Kirk: If Spock were here, he’d say that I was an irrational, illlogical human being for going on a mission like this... Sounds like fun!
-Star Trek: Generations
Second star to the right...and straight on 'til morning.
-Kirk, Star Trek VI: The Undiscovered Country, quoting Sir James Barry (Peter Pan)
Og det smerter meg å nok en gang være så negativ, men dette oppsummerer mennesket på en ypperlig måte. Vi er oss selv nærmest, og vi bruker mer ressurser på å forberede krig innbyrdes enn å følge positive visjoner. Den positivismen som eksisterte på 60 og 70-tallet er erstattet av en introvert egoisme på grensen til det nihilistiske.
Måneferdene tidligere var dessuten resultatet av en konkurranse om prestisje mellom USA og USSR. Vitenskapelige og tekniske gjennombrudd var i realiteten kun biprodukter av denne maktkampen. Satsingen på den internasjonale romstasjonen står nå som irrelevant og uten mål og mening. Hverken USA, Russland eller EU vil i overskuelig fremtid satse på måneferder. Mars er dermed også utenfor rekkevidde.
Neste astronaut på månen vil sannsynligvis være kineser. Men dette som nok et ledd i en maktkamp som handler om prestisje.
Mye tyder på at menneskets utvikling har nådd en blindgate, og vår fremtid er låst til regressjon - ikke bare på grunn av mangel på entusiasme - men også på grunn av manglende evne/vilje til å møte klimakriser og ressurskriser som vi vet er i anmarsj.
Men - det er et men - et lite håp. Et håp om at privat entusiasme, pågangsmot og visjoner kan redde oss fra den statlig induserte meningsløshet. Romskipet VSS Enterprise er fremdeles i rute.
Navngitt etter romfergen OV101 Enterprise, igjen navngitt etter Star Treks stjerneskip NCC 1701 Enterprise, er det ennå en liten mulighet til at vi en gang strekker oss litt lenger enn til vår egen navle.
The bureaucratic mentality is the only constant in the universe.
-Dr. McCoy, Star Trek IV: The Voyage Home
Picard: Come back! Make a difference!
Kirk: I take it the odds are against us and the situation’s grim.
Picard: You could say that.
Kirk: If Spock were here, he’d say that I was an irrational, illlogical human being for going on a mission like this... Sounds like fun!
-Star Trek: Generations
Second star to the right...and straight on 'til morning.
-Kirk, Star Trek VI: The Undiscovered Country, quoting Sir James Barry (Peter Pan)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar