Arbeid med bistand heter det. Og i mange tilfeller avslører det hvilke holdninger en har i samfunnet til de som faller utenfor. Og disse holdningene kan gi bismak. For dette er et opplegg som i enkelte tilfeller er laget for å opprettholde en apartheid-økonomi, der bedrifter lever av sterkt subsidiert arbeidskraft på bekostning av de "biståtte".
Som utgangspunkt mener jeg at arbeid med bistand skal bistå mennesker tilbake til et tilpasset arbeidsliv, og at en gjerne må bruke økonomiske incentiver for å få arbeidsgivere til å ansette mennesker som ikke kan yte 100% av forskjellige årsaker. Gjerne i form av å bruke deler av trygd for å spe på lønnen. En hovedregel for et slikt opplegg bør imidlertid være at den ansatte (den "biståtte") skal ha utbetalt markedsverdi av den jobben som faktisk utføres. Alt annet er umoralsk og uverdig. Til tross for at lederne i slike prosjekter har den holdningen at en er "snill" som holder mennesker i arbeid.
Og igjen ser vi at den eksisterende modell med planøkonomi faller igjennom.
Eksempelvis kan nevnes Pro Service på Sandnes. Slike ordninger finnes i de fleste kommuner, men Kompromissløse meninger har intervjuet ansatte ved nettopp dette stedet for å få et innblikk i hvordan slikt fungerer. Og Vi er ikke imponerte...
La det være helt klart. Ansatte her får tjene penger på toppen av trygden. Opptil 2G. Så argumentet er ofte at en ikke skal tjene mye. Dette er et argument jeg tilbakeviser. Enhver utnyttelse av arbeidskraft under minstelønn eller markedsverdi er nettopp det - utnyttelse. Helt klart bør det være slik at trygdeytelser reduseres når noen har arbeidsinntekt, men arbeidsinntekten må stå i forhold til det arbeid som faktisk utføres.
På Pro Service er begynnerlønnen 18 kroner timen. En stiger til 20 etter en måned. Gjennomsnittslønnen er 33 kroner timen for sjåfører og 20 - 25 kroner for pakkere.
"Alt er mulig" er valgspråket til firmaet. Og det forstår en. Ingen annen steder enn dypt inne i statens trygdesystem vil det være mulig med slike uverdige lønninger.
På grunn av økt inntekt øker også skatten for de trygdede, slik at vinningen ofte går mer eller mindre opp i spinningen. Legg til høye drivstoff- og bompengeavgifter eller bussbilletter, og en finner raskt ut at de trygdede betaler for gleden ved å jobbe.
Og det er kanskje meningen at de skal være fornøyde med det? At det er et privilegium å få arbeide? For alle som tenker slik foreslår jeg at de frivillig gir avkall på egen inntekt for dette privilegium, eller holder sine tanker for alltid for seg selv.
Menneskene på slike tiltak føler seg nemlig ofte misbrukt. De føler seg utnyttet. Og det er nettopp resultatet av de holdninger som finnes i vårt såkalte "velferdssamfunn". Det er skammelig. Det er også kostbart, fordi det låser mennesker til fattigdom. Og det er uverdig.
Pro Service er en bedrift som ikke hadde hatt livets rett om det ikke var for sterkt subsidiert arbeidskraft. Noenlunde som bomullsplantasjene i sørstatene engang var det... Nå kommer dette bedrifter som bestiller frukt til gode, mennesker som får satt sammen Ikea-møbler, får sydd gardiner, og så videre. Noen tjener alltid på andres ulykke. Vi har fått en økonomi i økonomien. Et apartheidsystem. Og slike ordninger slår bunnen totalt ut av et eventuellt ordinært marked for tilpasset arbeid på regulære arbeidsplasser. Ingen kan konkurrere med bedrifter som får statsstøtte, kommunal støtte, og i tillegg kan operere med rene sultelønninger.
Hvem er så eierne av denne grådige bedriften? Sandnes og Gjesdal kommune. Som så ofte før er det myndighetene som lager sine egne regler og er vårt største problem.
Noen mener det er greit å hundse trygdede. Noen mener grensen for å være lavtlønnet i Norge er 86 000 i året etter skatt. Antar at disse da mener slaveri er greit, og at lavtlønnede skal leve av hundemat.
Som utgangspunkt mener jeg at arbeid med bistand skal bistå mennesker tilbake til et tilpasset arbeidsliv, og at en gjerne må bruke økonomiske incentiver for å få arbeidsgivere til å ansette mennesker som ikke kan yte 100% av forskjellige årsaker. Gjerne i form av å bruke deler av trygd for å spe på lønnen. En hovedregel for et slikt opplegg bør imidlertid være at den ansatte (den "biståtte") skal ha utbetalt markedsverdi av den jobben som faktisk utføres. Alt annet er umoralsk og uverdig. Til tross for at lederne i slike prosjekter har den holdningen at en er "snill" som holder mennesker i arbeid.
Og igjen ser vi at den eksisterende modell med planøkonomi faller igjennom.
Eksempelvis kan nevnes Pro Service på Sandnes. Slike ordninger finnes i de fleste kommuner, men Kompromissløse meninger har intervjuet ansatte ved nettopp dette stedet for å få et innblikk i hvordan slikt fungerer. Og Vi er ikke imponerte...
La det være helt klart. Ansatte her får tjene penger på toppen av trygden. Opptil 2G. Så argumentet er ofte at en ikke skal tjene mye. Dette er et argument jeg tilbakeviser. Enhver utnyttelse av arbeidskraft under minstelønn eller markedsverdi er nettopp det - utnyttelse. Helt klart bør det være slik at trygdeytelser reduseres når noen har arbeidsinntekt, men arbeidsinntekten må stå i forhold til det arbeid som faktisk utføres.
På Pro Service er begynnerlønnen 18 kroner timen. En stiger til 20 etter en måned. Gjennomsnittslønnen er 33 kroner timen for sjåfører og 20 - 25 kroner for pakkere.
"Alt er mulig" er valgspråket til firmaet. Og det forstår en. Ingen annen steder enn dypt inne i statens trygdesystem vil det være mulig med slike uverdige lønninger.
På grunn av økt inntekt øker også skatten for de trygdede, slik at vinningen ofte går mer eller mindre opp i spinningen. Legg til høye drivstoff- og bompengeavgifter eller bussbilletter, og en finner raskt ut at de trygdede betaler for gleden ved å jobbe.
Og det er kanskje meningen at de skal være fornøyde med det? At det er et privilegium å få arbeide? For alle som tenker slik foreslår jeg at de frivillig gir avkall på egen inntekt for dette privilegium, eller holder sine tanker for alltid for seg selv.
Menneskene på slike tiltak føler seg nemlig ofte misbrukt. De føler seg utnyttet. Og det er nettopp resultatet av de holdninger som finnes i vårt såkalte "velferdssamfunn". Det er skammelig. Det er også kostbart, fordi det låser mennesker til fattigdom. Og det er uverdig.
Pro Service er en bedrift som ikke hadde hatt livets rett om det ikke var for sterkt subsidiert arbeidskraft. Noenlunde som bomullsplantasjene i sørstatene engang var det... Nå kommer dette bedrifter som bestiller frukt til gode, mennesker som får satt sammen Ikea-møbler, får sydd gardiner, og så videre. Noen tjener alltid på andres ulykke. Vi har fått en økonomi i økonomien. Et apartheidsystem. Og slike ordninger slår bunnen totalt ut av et eventuellt ordinært marked for tilpasset arbeid på regulære arbeidsplasser. Ingen kan konkurrere med bedrifter som får statsstøtte, kommunal støtte, og i tillegg kan operere med rene sultelønninger.
Hvem er så eierne av denne grådige bedriften? Sandnes og Gjesdal kommune. Som så ofte før er det myndighetene som lager sine egne regler og er vårt største problem.
Noen mener det er greit å hundse trygdede. Noen mener grensen for å være lavtlønnet i Norge er 86 000 i året etter skatt. Antar at disse da mener slaveri er greit, og at lavtlønnede skal leve av hundemat.
17 kommentarer:
Ikke overraskende så skjer dette altså i beryktede Sandnes Kommune.
Sandnes Kommune er så vanstyrt at den burde settes under statlig administrasjon.
«Arbeid for trygd» er som sagt og kjent en årtier lang kjepphest for mange politikere, mest på høiresiden, men dessverre sniker tanken seg mer og mer inn overalt.
Admiral,
Vi snakker litt om bukken og havresekk-syndromet her også. Kommunen betaler en kommunal bedrift for tjenester. Vanstyrt? You bet. Men slike ordninger finnes etter det jeg forstår i svært mange kommuner. På den annen side så anser jeg hele landet som vanstyrt i større eller mindre grad. Sandnes definitivt i klassen "større" :)
Amos,
Ja - hele konseptet om å arbeide for trygd er selvsagt basert på janteloven og generelle ønsker om å hundse de late arbeiderene.
Trygd er en ytelse fordi en IKKE kan arbeide. Er en i arbeid, skal en selvsagt ha lønn. Gjerne supplert med trygd for å gi inntektsikring, men det primære må være å få betalt for å arbeide, ikke være del av et "veldedighetssystem".
Har en interessant anektdote (sann) fra et arbeidsopplegg for handicappede. En ny "arbeider" kom inn, men alt arbeidet var ferdig den dagen. Arbeidet bestod i å knyte sammen bunter med pinner (brukt til å koke pinnekjøtt). Arbeidslederen mente dette ikke var noe problem, og løste opp alle de ferdige pakkene, og tømte pinnene på bordet. Nå kunne alle begynne å jobbe igjen!
Slik behandling der arbeidet nedvurderes til et tidsfordriv uten egentlig verdi er selvsagt nedverdigende og totalt uakseptabelt.
Kjempeflott at du tar opp en slik sak! Sikkert en filleting for folk flest, men virkelig et problem for dem som havner under administrasjon!
For det er det, En fratas evnen til å styre eget liv, en fratas verdighet, og en blir evig merket som mindreverdig!
Illustrasjonen som ledsaget artikkelen er veldig passende.
Takk kurt og Amos.
Ja, jeg synes dette er del av et økonomisk system som må sammenliknes med apartheid. Og selv om rase selvsagt ikke er utgangspunktet, så er ihvertfall følelsen av å bli lenket den samme.
I dag er det jo ikke politisk korrekt å kalle noen neger en gang, men syke mennesker er fritt vilt.
Finnes det egentlig noen grunn til at vi som er utstøtte ikke skal bli sykere? Har jobbet i arbeid med bistand i 7 måneder! Hva slags betaling er det nå snakk om? Jeg Fikk ikke dekt reisen dit i det hele tatt! Hjemme satt en kone som ble stadig sykere når hun så hvordan jeg så ut etter en helt vanlig arbeidsdag. I tillegg hadde vi mindreårig barn som følte fattigdommen nok fra før og som så at pappa blei sykere for hver dag! Det endte med at jeg måtte slutte for de godtok bare fulldagsarbeidenede!Denne kommunale bedriften hadde ikke penger til noe ekstra lommepenger! Så attføringen min og de 55 kroner dagen jeg fikk i barnetilskudd fikk holde! Dette er bare 6 år siden! Jeg blei utnytta av flere bedrifter på det groveste fra 1997 til jeg kollapset i 2006! Jobba full tid og fikk bare attføring eller uføretrygd! Bedriften fikk sikkert endel penger for å utnytte meg med den rause staten!
Bra du deler dine erfaringer Arve! Dette er nok en del av virkelighetens verden som folk flest ikke vet om. Eller kanskje ikke vil vite om.
Hele håndteringen av trygdede er basert på trakkassering og nedvurdering. Ikke nødvendigvis av alle ansatte i NAV eller andre steder, men ihvertfall av de som lager regelverket.
Kontrasten opp imot gavedrysset over politikerne selv kunne ikke vært større.
Hele opplegget er modent for politianmeldelse. Dette bør være imot menneskerettighetene! Fikk kommentar på telefon av en som sa at hadde han blitt behandlet fair, så hadde han sluppet å gråte så mye om kveldene.
Dette er velferden i Norge i 2008. Og det er til våre folkevalgtes absolutte skam.
Utrolig historie, Arve. Dette må være virkeligheten for mange, desverre.
Må innrømme at dette kjente jeg ikke til. Slikt arbeid må gi en sterk bismak, ja. Kjenner jo bismaken bare ved å lese om det!
"Alt er mulig" er valgspråket til firmaet. Og det forstår en. Ingen annen steder enn dypt inne i statens trygdesystem vil det være mulig med slike uverdige lønninger.
Helt utrolig. Godt poeng det med slagordet. En vinkling helt på sin plass.
Og det er kanskje meningen at de skal være fornøyde med det? At det er et privilegium å få arbeide? For alle som tenker slik foreslår jeg at de frivillig gir avkall på egen inntekt for dette privilegium, eller holder sine tanker for alltid for seg selv.
Svinaktig godt sagt! (Men jeg håper (tror?) ikke noen egentlig mener det der.)
Desverre er dette holdninger som finnes blant ledelsen i disse foretakene, Laila. Ihvertfall hvis jeg skal tro mine kilder, og jeg ser ingen grunn til å tvile på dem.
Dette er nesten ordrett hva som er blitt svart av ledelsen når temaet lønn har blitt tatt opp.
Jeg mistenker at svært mange har slike holdninger. At de trygdede skal være glad hvis de får gjøre noe i det hele tatt. Dette er jo det motsatte av det politikerne sier i sine festtaler, men desverre den virkelighet som mange opplever.
Denne saken er diskutert på jobben, og ikke en kjeft er uenig med deg, helge! bra jobba!
anonym,
Det er flott at slikt debatteres. her må man få øynene opp og stå på krava!
Trygdede bør ikke få full lønn, fordi de har trygden utenom! Dessuten kan de ikke jobbe like godt som friske mennesker!
Indignert,
Et ypperlig eksempel på fordommer. Kan ikke trygdede jobbe like godt som andre mennesker? I den grad sykdom reduserer arbeidskapasitet er det vel nettopp det trygd er til for? En kollektiv lovpålagt forsikring?
På den annen side, så er spørsmålet om vi vil la mennesker som jobber få anstendig lønn, og heller kompensere for avvik ved å å få full inntekssikring med trygden. Et økonomisk system som i størst mulig grad binder mennesker til trygd er vel ingen tjent med?
Arbeid = anstendig lønn. Det har vært kjempet for dette for arbeidere i lang tid. Jeg fristes til å si fra den gangen Arbeiderpartiet var et arbeiderparti. Hvorfor denne apartheid-tenkning så snart en blir syk eller er arbeidshemmet på andre måter? Slik tenkning beviser bare en ting. At fordommene sitter dypt.
Jeg er litt treig til å svare, for jeg har fokus annetsteds om dagen (er så oppslukt i flygelet mitt og øving :o). Men jeg blir litt sjokkert her, må jeg si. Selvsagt skal man være glad for at man kan jobbe (og det gjelder alle), men det er da ikke noe argument for å innskrenke lønningene til dem i arbeid med bistand! Har aldri hørt noe så gale. Og dette mener folk i fullt alvor? Nei, nå altså...
Ellers undrer jeg meg over hva "Indignert" ovenfor mon være indignert over her. At du kritiserer et kommunalt foretak? Eller at du bringer sannheten til torgs?
Masse rart, sier jeg bare.
Ja, dette er jo rart, Laila. Og jeg kan ikke komme på noen annen forklaring enn at alt spiller på fordommer.
Nå hørte vi nettopp på nyhetene at "ingen" vil ha funksjonshemmede i arbeid heller. Dette følger et mønster. Alle med lyter av ethvert slag blir stående utenfor arbeidsmarkedet - ikke av egen vilje, men på grunn av at ingen ønsker dem!
Og alikevel følger altså det offentlige opp med å indirekte si at disse menneskene, som ofte er ressurssterke, ikke er verdt markedslønn engang. Dette styrker jo nettopp alle fordommer, og sementerer det inntrykket at alle "annerledes" skal stå utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.
Dessuten gir det jo signal til alle på slikt tiltak at - nei, du er ikke verdt skikkelig lønn. Ikke rart folk føler seg brukt.
Ikke kan det sies å forberede noen på ordinært arbeidsliv heller. For forutsetningen for det er selvsagt å føle seg respektert for den jobben en gjør, og å få en anstendig lønn er jo selvsagt.
Håper "Indignert" svarer for seg selv, men for meg kan det se ut som om det hele koker ned til at de som ikke kan yte 100%, heller ikke bør få noen respekt. Til det er det vel bare å si at en slik holdning er svært krenkende, og for meg likner det på brunt grums på grensen til nazisme.
Og hvis jeg sårer noen med en slik bemerkning, så får det så være, for det er min ærlige mening. En spade er en spade uansett hvilket navn man velger å gi den.
Legg inn en kommentar