Transparency International melder at det er stor korrupsjon i verden. Som art har vi med andre ord feilet totalt i forhold til å utvikle styringsprinsipper som er rettferdige. Eller skal vi si det på en annen måte, de korrupte og asosiale har en tendens til å havne på toppen i samfunnet.
Den verste korrupsjonen er under statlig beskyttelse. Smøring av byråkrater og mennesker i maktposisjoner er regelen, ikke unntaket i verden.
Også lille Norge faller på rankingen. Vi er ansett som 10% mer korrupte bare fra ifjor. En 14. plass på barometeret er langt ifra den propaganda om det perfekte land som vi så ofte hører om. Så vil mange kanskje si at en 14. plass ikke er så galt. Oversikten inneholder tross alt 180 land. Da skal vi huske på at verden er så korrupt at selv en plass innen topp 20 ikke borger for lite korrupsjon. Problemstillingen knytter seg imidlertid ikke bare til rankingen i seg selv, men også det faktum at nedjusteringen skyldes det faktum at vi er blitt mer oppmerksomme på korrupsjonen som eksisterer:
"Stadig flere høyt profilerte skandaler i de senere år har økt forståelsen av at Norge faktisk har et reelt korrupsjonsproblem, og ikke et skinnproblem. Det er skapt større oppmerksom om problemet gjennom avsløringer i mediene og i domstolene: bestikkelser av offentlig ansatte, berikelser i forbindelse med offentlige anskaffelser, underslag av offentlige midler, og korrupte ansettelser i stat og kommune."
Med andre ord, rangeringen er basert på avslørte saker. Som regel er slike bare toppen på isberget. Vår rangering nær toppen av listen (minst korrupt) tidligere har med andre ord vært basert mer på et skapt feilaktig omdømme snarere enn realiteten. Og det interessante er at så lenge opinionen går på at vi ikke har et problem, så eksisterer heller ikke et rammeverk for å avslørre korrupsjon. I seg selv skaper dette nettopp grobunn for korrupsjon i alle ledd.
Et større problem i vårt land enn den tradisjonelle korrupsjon er imidlertid ifølge Kompromissløse meninger den definert lovlige korrupsjon. Sammenblandingen av roller. Unnlatenhet i forhold til å etterforske politiet på uavhengig vis. Kameraderi innen politiske miljøer og byråkratiet. Kameraderi mellom politiske miljøer og enkelte industrimiljøer, og så videre.
Hele samfunnet er basert på tillatelser, lisenser, konsesjoner og goodwill fra Stortinget. Borgere av landet må helt åpent betale overpris for offentlige tjenester som per definisjon skulle være til kostpris. Monopolsituasjoner er skapt blant annet innen strømforsyning og kringkasting. Verst er det imidlertid at de politiske miljø har fjernet seg totalt fra det å måtte oppfylle "kontrakter" med sine velgere. I sak etter sak ser en at folkets ønsker blir tilsidesatt til fordel for partipolitisk bestemte planer. Dette er demokratisk korrupsjon.
Transparency International skriver: "Det er grunn til å spørre om våre politikere og ledere i det offentlige egentlig skjønner problemet eller om de skjønner, men ikke gjør nok for å bøte på det. Fordi en problemløsning vil oppleves som litt for nær? Det forebyggende arbeidet mot korrupsjon prioriteres ikke høyt nok. For dårlig kvalitet på offentlige ledere, vennskapsansettelser på toppen, og stor grad av aksept av inhabilitet i beslutninger kan forklare at myndighetene nasjonalt og lokalt ikke tar tak i problemet på alvor. Resultatet er tap av tillit til politikere og offentlige ansatte."
Et slikt samfunn er både tungrodd, unfair, og gir uberegnelige tap i forhold til et samfunn med fri utfoldelse og innovasjon. Et eksempel er saken om TV- reperatøren fra Haugesund som hadde en genial idè om bølgekraft. Gründer Egil Andersen mener norske fagmiljøer blander rollene når fagfolkene som vurderer prosjektene, også har personlige økonomiske interesser i konkurrerende prosjekter. Fagfolkene er selvsagt uenige. De vil ha oss til å tro at private eierinteresser aldri styrer deres valg.
Systemet fungerer også slik internasjonalt at bare tyngre kapitalmiljøer kan ha råd til å utvikle patenter. Mindre aktører blir regelrett tvunget til å selge sine patenter for å overleve. Med andre ord spiller regelverket rett opp i hendene på eksisterende kapitalkonsentrasjoner.
Livet er med andre ord ikke rettferdig. Og sterke krefter ønsker at det skal forbli slik.
Den verste korrupsjonen er under statlig beskyttelse. Smøring av byråkrater og mennesker i maktposisjoner er regelen, ikke unntaket i verden.
Også lille Norge faller på rankingen. Vi er ansett som 10% mer korrupte bare fra ifjor. En 14. plass på barometeret er langt ifra den propaganda om det perfekte land som vi så ofte hører om. Så vil mange kanskje si at en 14. plass ikke er så galt. Oversikten inneholder tross alt 180 land. Da skal vi huske på at verden er så korrupt at selv en plass innen topp 20 ikke borger for lite korrupsjon. Problemstillingen knytter seg imidlertid ikke bare til rankingen i seg selv, men også det faktum at nedjusteringen skyldes det faktum at vi er blitt mer oppmerksomme på korrupsjonen som eksisterer:
"Stadig flere høyt profilerte skandaler i de senere år har økt forståelsen av at Norge faktisk har et reelt korrupsjonsproblem, og ikke et skinnproblem. Det er skapt større oppmerksom om problemet gjennom avsløringer i mediene og i domstolene: bestikkelser av offentlig ansatte, berikelser i forbindelse med offentlige anskaffelser, underslag av offentlige midler, og korrupte ansettelser i stat og kommune."
Med andre ord, rangeringen er basert på avslørte saker. Som regel er slike bare toppen på isberget. Vår rangering nær toppen av listen (minst korrupt) tidligere har med andre ord vært basert mer på et skapt feilaktig omdømme snarere enn realiteten. Og det interessante er at så lenge opinionen går på at vi ikke har et problem, så eksisterer heller ikke et rammeverk for å avslørre korrupsjon. I seg selv skaper dette nettopp grobunn for korrupsjon i alle ledd.
Et større problem i vårt land enn den tradisjonelle korrupsjon er imidlertid ifølge Kompromissløse meninger den definert lovlige korrupsjon. Sammenblandingen av roller. Unnlatenhet i forhold til å etterforske politiet på uavhengig vis. Kameraderi innen politiske miljøer og byråkratiet. Kameraderi mellom politiske miljøer og enkelte industrimiljøer, og så videre.
Hele samfunnet er basert på tillatelser, lisenser, konsesjoner og goodwill fra Stortinget. Borgere av landet må helt åpent betale overpris for offentlige tjenester som per definisjon skulle være til kostpris. Monopolsituasjoner er skapt blant annet innen strømforsyning og kringkasting. Verst er det imidlertid at de politiske miljø har fjernet seg totalt fra det å måtte oppfylle "kontrakter" med sine velgere. I sak etter sak ser en at folkets ønsker blir tilsidesatt til fordel for partipolitisk bestemte planer. Dette er demokratisk korrupsjon.
Transparency International skriver: "Det er grunn til å spørre om våre politikere og ledere i det offentlige egentlig skjønner problemet eller om de skjønner, men ikke gjør nok for å bøte på det. Fordi en problemløsning vil oppleves som litt for nær? Det forebyggende arbeidet mot korrupsjon prioriteres ikke høyt nok. For dårlig kvalitet på offentlige ledere, vennskapsansettelser på toppen, og stor grad av aksept av inhabilitet i beslutninger kan forklare at myndighetene nasjonalt og lokalt ikke tar tak i problemet på alvor. Resultatet er tap av tillit til politikere og offentlige ansatte."
Et slikt samfunn er både tungrodd, unfair, og gir uberegnelige tap i forhold til et samfunn med fri utfoldelse og innovasjon. Et eksempel er saken om TV- reperatøren fra Haugesund som hadde en genial idè om bølgekraft. Gründer Egil Andersen mener norske fagmiljøer blander rollene når fagfolkene som vurderer prosjektene, også har personlige økonomiske interesser i konkurrerende prosjekter. Fagfolkene er selvsagt uenige. De vil ha oss til å tro at private eierinteresser aldri styrer deres valg.
Systemet fungerer også slik internasjonalt at bare tyngre kapitalmiljøer kan ha råd til å utvikle patenter. Mindre aktører blir regelrett tvunget til å selge sine patenter for å overleve. Med andre ord spiller regelverket rett opp i hendene på eksisterende kapitalkonsentrasjoner.
Livet er med andre ord ikke rettferdig. Og sterke krefter ønsker at det skal forbli slik.
13 kommentarer:
"Et større problem i vårt land enn den tradisjonelle korrupsjon er imidlertid ifølge Kompromissløse meninger den definert lovlige korrupsjon. Sammenblandingen av roller. Unnlatenhet i forhold til å etterforske politiet på uavhengig vis. Kameraderi innen politiske miljøer og byråkratiet. Kameraderi mellom politiske miljøer og enkelte industrimiljøer, og så videre."
Og dette ser vi egentlig på med åpne øyne i Norge, vi liker bare ikke å se at detkan være snakk om korrupsjon. Og det møtes helt ned i lokalsamfunnet.
Jeg husker fra kommunestyret at en representant mente at inhabiliteten ikke var gjeldene før en representant satt i hovedstyret i Norsk Hydro, i en sak der et hydoselskap, der vedkommende satt i styret, hadde klare interesser i saken.
Imildlertid har saken en side til: Fagmiljøet i Norge er så lite at de enkelte stadig går igjen i forskjellige roller. Og kampen mot inhabilitet kan føre til at de beste løsningene ikke blir valgt, fordi de som kan mest om sakene sitter i en posisjon som gjør dem inhabile. Løsningene må trolig vær å søke mer ekstern ekspertise.
Begrenset størrelse på fagmiljø er så absolutt en problemstilling. Og mer bruk av ekstern ekspertise er en løsning.
I tillegg bør en være åpen om rolleblanding. Det er jo ikke ulovlig å sitte i flere roller, men det burde være underforstått at åpenhet omkring dette er en nødvendighet for å begrense problemstillingen. Og fagmiljøene bør jo også forsøke å innse sine begrensinger. Det grenser jo så absolutt mot inkompetanse å ta avgjørelser i saker der en selv sitter som part i saken. Det er ikke profesjonellt.
Uheldigvis viser det seg at myndighetene på mange områder tilrettelegger for rolleblanding snarere enn å legge forholdene til rette for en oppmykning av fåmannsveldet.
I korrupsjonssaker er de aller verste de som kan knuse en mann og hans familie med en skjønnsmessig lov! Korrupsjonen rammer ofte de aller svakeste! Vi hadde en namsfogd(politi) som hadde en bror som er banksjef! Denne namsfoden hadde en viktig politisk stilling i kommunen! Han hadde også andre svin på skogen med en elskerinne som drev utleie av boliger i byen! For det første prioriterte han tvangstrekk til brorens avdelingsbank! Denne banken hadde garantert for et lite kommunalt tilleggs lån til et huskjøp som var pålydende 50 000 kroner! I dag er lånet kommet opp i 450 000. Dette huset ble konfiskert av kommunen og gitt som gave med rente og avdragsfrie lån til et annet ektepar med medfødte psykiske skader! Hele Gjelden på huset hefter jeg for enda! Denne namsfogden kunne få i stand en utkastelse på to dager hvis det noen han kjente trengte hjelp til å få ut en leieboer som var litt på overtid med husleien! For en liten sum selvfølgelig! At denne leieboeren hadde tre små barn dreit han jevnt i! At dette var to dager før julaften gjorde ingen ting, selv om hans sjef lovte meg at bopel kunne beholdes til etter nyttår! Den samme namsfogden tvangstrakk meg for så mye at jeg måtte kutte ut medeisin og mat flere måneder etter at jeg anmeldte han etter denne utkastelsen året før! Jeg har et forbruk på ca 1100 kroner måneden på medisin som er livsnødvendig! det meste av medisinen er på hvit resept! Min kone har ca like mye medisinutgifter men hun har så bitteliten trygd at hun slipper å betale egenandeler! Korrupsjonen i politiet holdt på å ta livet av meg! Vennetjenester i politi og rettsvesen er helt vanlig! For tiden så vet jeg ikke hvorden dette går men jeg har ikke fått dekt inn transport eller alle medisiner som går på å holde hjertet i gang i forbindelse med gjeldsordning som starter nå! Dette går på skjønn skjønner dere og da bruker de trynefaktor og hvor støtende jeg kan være på politimannens (namsfogdens)private og plitiske venner når det gjelder min gamle gjeld etter at huset ble inndratt i 1993! den som tor jeg har et liv etter dette får se! Jeg tror ikke lenger! Jeg har sluttet å se det svake lyset i tunnelen desverre! Ingen kjemper mot disse maktmenneskene! Ingen i pressen og ingen andre heller! Jeg forstår meget godt at folk bukker under i dette samfunnet. dette problemet et enormt i Norge! Men ingen vil se hva som sjker i vårt snille land som hjelper alle som trenger hjelp! å sitte på begge sider av forhandlingsbordet er helt vanlig i makten i Nnorge! Særlig hvis en liten taper skal knuses fordi ha turte å åpne kjeften!
"Eller skal vi si det på en annen måte, de korrupte og asosiale har en tendens til å havne på toppen i samfunnet."
Det er nok ikke bare det at de har en tendens til å havne der. Det er vel heller slik at det bare er de mest kyniske og prinsippløse som klarer å karre seg til toppen.
Maktposisjoner der det å styre og herske over andre mennesker nærmest er en vanlig dag på jobben har vel en viss tiltrekningskraft på folk med psykopatiske trekk.
Ellers er det bra du tar det opp, for det virker nesten som det er et ikke-problem i media. Vi har jo enkeltsaker av og til, men de er glemt uka etterpå.
Arve,
Ja, dette er triste saker, Arve. Nå kjenner jeg til denne saken allerede gjennom det du har skrevet tidligere, men slike eksempler bør alle og enhver få med seg. Som du sier, denne type korrupsjon (og jeg vil legge til umenneskelighet) finnes det så altfor mye av i Norge!
Og folk flest ser ut til å lukke øynene for slikt. I virkeligheten er jo denne maktmisbruken med loven som medhjelper og medskyldig en katastrofe for alle den rammer, og opp mot myndighetene har det enkelte menneske lite å stille opp mot.
Om det så hadde vært slik at vanlige folk måtte ut med noen penger i smøring av og til i Norge, slik det er i mange andre land, ville dette ikke være i nærheten av et like stort problem som det du beskriver. Skammen ligger tjukt utover Norge som tillater slikt.
e.h,
Ja, jeg er enig i det du sier. Det er bare de mest kyniske og korrupte som karrer seg til toppen. Det kan jo være unntak, men stort sett blir de vel luket bort før de kommer så langt.
Hele prosessen i partiene for å sortere ut lederemner går jo i utgangspunktet på å få kandidatene til å underkaste seg partiet, og skjule egne meninger. Det vil si, lære seg å lyve. Men en omskriver jo dette til å handle om lojalitet.
Allerede her er kimen til Orwellsk nytale og tenkning sådd.
Når en så kommer på toppen, er det fritt frem til å bosse andre. Slik er det jo i de fleste hierakier.
På toppen av alt dette blir det mer og mer av broilerpolitikere fra overklassen som ikke har gjort et ærlig dagsverk. Om de har rester av empati, har de uansett ikke kunnskap nok om vanlige folk til å forstå virkeligheten.
Jeg registrerer med interesse at artikkelen er borte allerede. Takk og lov for Google Cache. ;)
Ps: Denne tjenestemannen jeg refererer til ble fjernet fra sin stilling i Politiet for to uker siden! Jeg vet ikke hvorfor! Mest sannsynlig er det flere som har blitt utsatt for denne mannen som har klaget! han er nå ansatt i Hero Norge! Har ikke hørt en dritt fra justisdepartementet annet enn at jeg har fått dokumentasjon på at bevisene som jeg sendte inn var sterke nok! Men de skjuler sine egne så lenge det går i byråkratiet og i politikken! Det som er problemet er at folk ikke tør eller orker å ta opp kampen fordi det koster mye å kjempe mot slike folk i Norge! Her finnes ikke korrupsjon eller lignende i følge media! Vi har bare relasjonsbygging i Norge! Det er bare det at i små kommuner der vi bodde før så er det veldig mange som møter seg selv i døra og som skulle erklært seg innhabil, men det gjør de ikke! De fortsetter med sitt maktmisbruk fordi de har mulighet til det uten at noen tør å si fra! Saken med den tjenestemanne her var det kun Dagsavisen som turde å skrive om! Sumørsposten nektet å ta inn mitt innlegg selv om jeg modererte det 8 ganger! De ville verne meg mot meg selv sa de! Dem media vil verne er maktmisbrukerne og ikke den lille mann i gata! Denne politimannen klarte å stoppe all min skriving om skjevheter i samfunnet med sine trussler mot min person! Han kunne ikke forstå at en så liten mann som meg klarte å skrive mens jeg egentlig lå nede! Derfor fortsatte han å sparke meg? Slik er dette sammfunnet vårt blitt innrettet!
Henrik,
Takk for opplysningen. Ny link er funnet til artikkelen, og lagt inn.
Arve,
Så har det ihvertfall blitt en ørliten fremgang i saken din. La oss håpen noe kommer ut av det.
Ja, jeg kan ikke annet enn å riste på hodet av dette. Overtramp mot enkeltmennesker skjer daglig, men sjelden har jeg hørt noe så grovt som i din sak!
Kan ikke annet enn å uttrykke sympati, og håpe at vi kan få åpnet øynene på ihvertfall noen få ved å skrive om dette.
Hei Helge! NÅ begynner jeg å savne de viktige bloggene dine! Hvor er du? Håper du har det kjempebra der du befinner deg, uansett hvor nå det måtte være!
Semikorrupsjon, nettverkshoring, kameraderi, legal svindel.
Ja "kjært" barn har mange navn.
Jeg gremmes over land og folk.
Viktor,
Takk. Jeg har det sånn noenlunde bra, men sliter med helsa som vanlig. Håper du finner bloggpostene mine interessante. Jeg gjør så godt jeg kan med å snakke fra levra :)
Gringo,
Ja, "the world is in a miserable state".
Nok et knallinnlegg!
Takker, bukker og neier :)
Legg inn en kommentar