fredag, september 05, 2008

Om å spare andre til fant


Nå skal Stavanger spare. Ikke på utgifter til konserthus, fotballstadium, festivaler eller lønninger til overbetalte politikere eller den gigantiske administrasjonen. Nei, en sparer som vanlig der eliten kjenner det minst. Hos de som i mange år har forskuttert sin monopoliserte statlige velferd, på helse. Og på fremtiden. En kutter i sykehjem og i skolen. Det skal bli vanskeligere å få sykehjemsplass og mindre lærertetthet.

Slike kuttplaner følger jo det sedvanlige mønsteret. En kutter der folk flest trodde skattepengene skulle/burde bli brukt. En kutter i fundamentet til velferden. Og subsidierer istedet middelklassen og eliten. Gull- generasjonen skjermer seg selv.

Alt dette til tross, eller på grunn av at Stavanger er Norges rikeste og mest dynamiske by (ifølge Lars Anders Myhre, Ap). Skatteinntektene har gått opp, bompengene skal opp - men utgifter og inntekter er tydeligvis ikke balansert - hovedsaklig på grunn av endret inntekssystem for kommunene (Stavanger skal subsidiere blant annet Oslo kommune) - men først og fremst på grunn av gallopperende prisstigning. De rikeste gruppene i samfunnet - som etterhvert er blitt flere i antall - tjener stadig mer. Og pålegger andre å ta regningen.

Norge er et økonomisk Apartheidsystem til tross for all propaganda som går på det motsatte.

Dette er et samfunn som skaper tapere i sin kyniskhet, dette er et samfunn som velger å prioritere velferden til middelklassen på bekostning av - og systematisk på grunn av systemskjevheter - det skapte mindretall av lavtlønnede. Det er ingen grunn til at Norge ikke kunne vært et samfunn der alle samfunnsklasser kunne trives, men systemskjevhetene er tydeligvis det viktigste fundamentet for videre politisk utvikling! Selve ryggraden i all politisk elitistisk tenkning.

Landet vårt, og "Oljebyen" spesiellt, flyter over av melk og honning. Som driver frem historisk høye lønninger til stadig flere. Og alle utenfor dette godt lukkede system sliter med konsekvensene. Dyrtid, press på boligmarkedet, stadig mer avgifter som bæres godt av de på solsiden, men som utarmer andre. Det er i prinsippet ikke lenger mulig å leve i Stavanger på en lavtlønnet jobb. Men slik skal det sikkert være i elitens verden. For de skaper sin egen virkelighet uten omtanke for andre.

At folk godtar dette gir ikke akkurat et godt inntrykk av nordmenn flest. Vi er blitt et egoistisk, uspiselig folkeslag som burde skjemmes. Men skjemmevett har vi ikke - guds utvalgte folk. Tut og kjør og ta skylappene på.

9 kommentarer:

Anonym sa...

Politikerene fornekter seg ikke! Her subsidieres alt fra byens fotballag til konserthus og den ene festival eller messe etter den andre. Vi betaler mer og mer i avgifter. Og resultatet?

Det taler for seg selv!

kurt sa...

Igjen et godt innlegg som fokuserer på alvorlige skjevheter i samfunnet!

frr sa...

Ikke fått dette med meg før nå. Norge er et middelklassesamfunn, og det er vanskelig for en mett middelklasse å se ut over sin egen verden. Dessuten: Det er i middelklassen de politske stemmene sitter...

Amos Keppler sa...

Ja, hvem bryr seg om å skue konsekvensene av sine vedtak.

Nå tror jeg dog de kjenner konsekvensene, for de må da være åpenbare?

De rike og mektiges aller mest suksessfylte resept. Stjel fra de fattige og gi til de rike.

Arve sa...

Dette skjer i hele landet Helge. Vi ser det hver dag! Flere hender blir bare til flere byråkrater! FRP og Høyre styrte Ålesund har råd til alt mulig når det gjeldr kultur og andre flotte fasaliteter! Det sitter en mann i ledelsen i kommunestyret i Ålesund som også er leder i sosisalkomiteen på Stortinget? Nesvik i FRP pendler mellom kommunen og Stortinget? Ingen klarer noen ting i dette fattige landet! Syke eldre ligger å bader i sin egen dritt! De rikeste trenger mer penger for å klare å fortsette å leve med høy sigarføring i vårt inflasjonssamfunn!
http://www.smp.no/article/20080905/NYHETER/385227642/1001

Helge Samuelsen sa...

alle,

Ja her fornekter en seg ikke. Dette er nok et uttrykk av det jeg definerer som flertallsdiktaturet, at flertallets stemme brukes for å skjevfordele rammevilkårene i samfunnet.

Dette er en velkjent strategi, og det føres ikke nødvendigvis en politikk som flertallet ønsker, men en som eliten kan få til under de rådende omstendigheter, noe som selvsagt favoriserer toppene mer enn andre.

Inflasjonssamfunn er en god betegnelse. Inflasjon er, som jeg før har vært inne på - en god måte å skape verdier ut av ingenting for Staten, på bekostning av alle andre. Ikke rart inflasjon er et mål for de fleste stater.

Når det gjelder eldreomsorg må det vel kunne sies bevist at den sosialistiske modellen med staten som garantist i praksis har vist seg å spille falitt. Også her mener jeg at en må ha råderett over egen velferd. Når staten garanterer, blir det så altfor lett å forfordele noen på bekostning av andre. Politiske bautaer over storfolket som konserthus og liknende er vanlig kost.

Amos Keppler sa...

Ordet spare burde vært byttet ut med rane. De stkeler fra de fattige og gir de til de rike, og for å ha råd til bautabygg igjen.

Amos Keppler sa...

Ordet spare burde vært byttet ut med rane. De stjeler fra de fattige og gir de til de rike, og for å få råd til bautabygg igjen.

Helge Samuelsen sa...

Det kan man godt si. Å spare er i dette tilfellet synonymt med å stjele andres penger, fordi innsparingen skjer så absolutt skjevfordelt.