lørdag, november 08, 2008

Ryfast, bompenger og miljøvern


(Innlegg i "Strandbuen" publisert 07.11.08)

Ordfører Tom Guse vil sponsa elbil til Forsands pendlere. Det synes jeg er fornuftig, for Ryfast kan fort komme til å bli et stengsel for vanlige folk snarere enn en forbedring i samferdsel på grunn av høy pris. At økonomien i prosjektet blir forverret av en slik utvikling er selvsagt, men med så høye dagspriser en opererer med er det helt naturlig med tilpasning til forholdene. Det skjer på ethvert annet område i samfunnet, og om dette skulle være spikeren i kista for ryfast, så viser bare dette at prosjektet ikke har livets rett.

I det hele tatt burde en legge forholdene enda bedre til rette for miljøvennlig transport gjennom tuneller, fordi eksos er, og alltid vil være et problem med bensin og dieselbiler i slike lange tuneller. Jeg vil oppfordre alle berørte kommuner å legge forholdene til rette for mer miljøvennlig bilbruk, og en storstilet satsing på kollektivtransport. Er dette inkompatibelt med tunell, får vi heller bygge bro. Dette får en til i alle andre land, og vi kan vel ikke være så inkompetente her i Norge at ikke slikt kan vurderes som seriøst alternativ.

Ifølge politiske festtaler er fremtiden miljøvennlig. Vi ser lite til det foreløpig, men hører desto mer om avgifter og forslag om forbud mot eldre biler. Slikt er selvsagt samfunnsøkonomisk uforsvarlig, all den tid utslippene fra produksjon av nye biler også er høye. Overgang til elbiler har også flere problemstillinger, blant annet at batteripakkene er et miljøproblem i seg selv, og at de er kostbare. Levetiden på selve batteriene er også kortere enn levetiden til bilen. Eiere av elbiler kan derfor "plutselig" få store ekstrakostnader med bilen. Praktisk kjørelengde er begrenset, særlig om vinteren, da mye strøm går med til oppvarming. Lading må dessuten skje over et lengre tidsrom. Dette gjør elbiler foreløpig bedre egnet til småturer enn praktisk bilkjøring.

Et alternativ som ingen til nå har sett på er muligheten til å ombygge bensinbiler til hydrogenbiler. Dette er fullt ut mulig, og gjøres kommersiellt av flere selskap i California, USA. Hovedkostnaden ved dette er hydrogentanken, som spesiallaget fra USA koster om lag 30 000 kroner eksludert frakt, men inkludert hydrogengodkjente ventiler. Dette må vi da kunne produsere også i Norge, og om nødvendig bruke et sett av mindre tanker til hver bil. Data fra USA viser at slike biler får noe mindre effekt enn bensinbiler, 85% av hestekreftene bevares dog – først og fremst er effektnedsettelsen grunnet at hydrogen krever mer luftblanding enn bensin, noe som i seg selv løses greit på stempelmotorer spesialbygget for hydrogen, der effekten kommer opp i 125% større effekt enn for tilsvarende bensinmotor. Hydrogen brukt i stempelmotorer er med andre ord i prinsippet mer effektivt enn både bensin og diesel, og kan være en god overgangsmulighet før en klarer å utvikle billige nok brenselceller. Disse er i dag for dyre for praktisk bruk og masseproduksjon.

Bensinbiler kan lett utstyres med hydrogentrykktank, og får – hvis en bruker den amerikanske malen - da en rekkevidde på 130 kilometer. Dette kan høres lite ut, men hydrogen kan etterfylles i løpet av minutter – like raskt eller raskere enn bensin, og er ikke avhengig av den lange ladetiden til batterier. Prisen er eneste problem i USA, en opererer med en ekvivalent pris per kilo hydrogen lik en literpris på 8 kroner bensin (samme kjørelengde). Det er dyrt over there, men billig her. Rekkevidden på grønt drivstoff er også vesentlig lengre enn dagens hybridbiler. Ombygde bensinbiler kan imidlertid også gratis bli hybrider, om en ønsker det kan en nemlig beholde bensintanken i bilen, og den eksisterende forgasseren trenger bare en tilleggsløsning for å også kunne operere med hydrogen. Dette gir enorm fleksibilitet i forhold til tilgjengelig drivstoff og rekkevidde.

Problemet ligger altså ikke i selve bilteknologien. En trenger heller ikke kjøpe rådyre hydrogenbiler som i dag er mer egnet til bilbransjens skrytebrosjyrer og bilshow enn for den alminnelige forbruker med alminnelig lønnsnivå. Problemet ligger i all vesentlighet heller i om våre politikere er visjonære nok til å bygge ut infrastruktur - les ladestasjoner og hydrogenpumper - som kan gi oss reelle muligheter for nullutslipp. Det spørs. For sentralt er en glad i alle avgiftene. Og miljøvern og nullutslipp vil jo velte både tunellprosjekter og bompengefinansiering.

5 kommentarer:

Helge Samuelsen sa...

Innlegget var opprinnelig skrevet for lokalsamfunnet, der kunnskaper om prosjektet er store. Setningen: "miljøvern og nullutslipp vil jo velte både tunellprosjekter og bompengefinansiering." henviser til det faktum at el- og hydrogenbiler er lovet fri passering, mens en samtidig er klar over at hvis dette fører til nedgang i antall avgiftspliktige biler, så ryker hele finansieringsplanen for prosjektet.

Med andre ord, en forutsetter at slike løsninger IKKE blir populære.

Arve sa...

Derfor vil alle slike biler bli forbudt! Alle prognoser tilsier at dagens politikere aldri kommer til å godta fritak for transportmidler som ikke slipper ut skadelige gasser! Det vil jo rasere hele vårt avgiftssamfunn som nå er bygget opp slik at ale skal betale like mye uavhengig av inntekt! Dette usosiale avgiftssystemet har jo sosialistene trykket til sitt hjerte for mange år siden! De inntektsfattige vil aldri klare å betale inn alle avgiftene slik det legges opp til i dag! De inntketsfattige er allerde presset hardt nok og vel så det å er den sterkest voksende gruppen i den rikeste delen av verden! Statistikken sier selvfølgelig det motsatte da en liten del av befolkningen i vesten har enorme inntektsøkninger og klarer å betale seg ut av avgiftshelvete uten å blunke!

Helge Samuelsen sa...

Selvsagt har du rett Arve. Om ikke slike biler blir forbudt, så vil fri bompassering og fri parkering selvsagt forsvinne den dag det begynner å bli for mange slike biler!

Akkurat som en satte opp avgiftene på dieselbiler når de ble populære,

Poenget mitt er at hvis vi får en slik utvikling, vil politikerne nettopp avsløre nådeløst sin egen dobbeltmoral og sin støtte til fortsatt fossilenergisamfunn.

Forhåpentligvis vil dette få øynene opp på folk en gang for alle. Dog har jeg mine tvil, fordi saueflokken er og blir uten egen vilje. Årtier med propaganda og vanedannende tro på Staten og demokratiet sørger nok for det,

Men situasjonen må jo tydeligvis tilspisses enda mer før folk reagerer. Så da må man ihvertfall prøve å tilspisse den så godt en kan.

Idag er hverken små mini-biler med steindyre batteripakker eller hydrogen-luksusbiler i millionklassen reelle alternativ. Sannheten er imidlertid at for - la oss si femti tusen totalt kan en ombygge en gammel bensin-traver til hydrogen. Hydrogentanken er en engangsinvestering, og kan selvsagt flyttes over i en annen bensinbil etterhvert. "Vanlige" folk har dermed absolutt muligheten til å kjøre på hydrogen.

Dette vil selvsagt aldri skje, selv om det ville vært en revolusjon i forhold til å oppgradere aldre forurensende biler. Allerede har en tatt det grep at kun hydrogenbiler merket HY får slike fordeler. Det vil si biler fra fabrikant i prisklasse 900 000 og oppover!

Helt tydelig ØNSKER en ikke en omlegging til fornybar og forurensingsfri energi. Det en ønsker er i praksis større klasseskille, og det har en jammen oppnådd så det suser i Norge. Saueflokken har bare ikke fått det med seg ennå.

Ulvene godter seg.

kurt sa...

Nå må du passe deg, for dette er sikkert ikke informasjon som almenheten skulle hatt ;)

Helge Samuelsen sa...

Nei, det er sant. Får sjekke bilen med bombespeil hver morgen etter dette ;)