Intimvask med tilskuere

Menneskerettigheter. Hva er det? Har en for eksempel rett til verdighet? Til en privat sfære? Til å bli spurt om hva en makter og ikke makter selv om en er syk?

I en tid har det blitt brukt skjema til å registrere intime opplysninger om pleietrengende (IPLOS). Dette har blitt kritisert. Kritikken har gått på at det er uverdig å bli spurt om en kan gå på do selv eller klarer intimvask og liknende. Selvsagt er slik kritikk berettiget. Hovedproblemet ligger imidlertid ikke her.

Skjemaveldet og den utrolige fikseringen på papirarbeide og teoretiske systemer som i praksis ikke fungerer er et resultat av at det moderne samfunnet stripper mennesker for siste rest av menneskelighet. Dette er en trussel ikke bare mot pasienter, men også mot pleiepersonale. Systemet er som en kjøttkvern som ikke tar hensyn til medmenneskelighet eller sosial kompetanse.

Det burde være en selvfølge at det på et bo- og aktivitetsenter for eksempel eksisterer en viss grad av kunnskap og kompetanse om brukerne hos personalet. Og jeg er sikker på at dette også er tilfelle i praksis. Imidlertid er ledelsen ofte ubrukelig, uten forståelse for menneskelige relasjoner eller alminnelig folkeskikk. Slikt burde diskvalifisere dem fra jobben i et velfungerende samfunn.

Personlige relasjoner mellom pleiere og brukere burde som et minimum være så godt utviklet at den enkelte pleier kjenner beboerne. I den grad noe er uklart kan en spørre brukeren ved tvilstilfeller. Selvsagt skal noe registreres. Medisinering for eksempel. Men intimvask? Hvor godt en tømmer tarmen? Bør ikke slike spørsmål tas opp på en fintfølende måte ved behov? Og bør ikke overformynderiet være tillat bare i tilfeller der brukeren ikke er i stand til å gjøre rede for seg? Har ikke brukere av omsorgstjenester krav på å bli behandlet som mennesker? Bør ikke spesielle behov være dokumentert i forbindelse med lege?

Det drives rovdrift på personalet. De arbeider konstant under stor arbeidsmengde. Løsningen ser for ufølsomme teoretikere ut til å være en avhumanisering både av brukere og personale, alt skal fungere etter samlebåndprinsipp og skjemavelde. Mennesket har ingen plass i all effektiviteten. Dette går like hardt ut over personalet som brukere. Symptomatisk er det at brukere generellt roser personalet opp i skyene, mens det samme personalet utsettes for et arbeidsmiljø som sliter dem ut og i ytterste konsekvens skaper et hardere arbeidsmiljø og mer sykdom i samfunnet. Problemet sitter i organisering og ledelse.

På Lunde bo- og aktivitetssenter i Sandnes hadde en ansatt fått beskjed av sin leder å være tilstede når en bruker skulle dusje. Istedet for å muntlig høre om det var behov for hjelp hadde hun fått instruks om å overvære intimvask for å bekrefte at en mannlig bruker kunne utføre dette. Slikt oppleves selvsagt som nedverdigende.

Idar Flåto, omsorgssjef i distrikt sør, sier denne episoden dreier seg om kommunikasjonssvikt mellom to ansatte. Slikt er selvsagt ansvarsfraskrivelse. Den har vi hørt før. Med slike uttalelser legger han skylden delvis over på pleieren, noe som er uakseptabelt. Hvis hennes ledere ikke kan gi klare nok beskjeder, må de sendes på kurs. Hvis slike glipp skyldes arbeidspress også på ledere, må de straks gi kraftig beskjed til de bevilgende myndigheter. En kan ikke akseptere hva som helst, og uten korrektiver vil effektiviseringen aldri ende. Vi har skapt et høykostnadsamfunn, og da må vi ta konsekvensen av dette.

Tillegg: Regjeringen fjerner intime spørsmål i registreringen av pleietrengende. - Jeg beklager måten brukerne har blitt møtt på, sier Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. Samtidig skal helsedirektoratet se på hva som gikk galt.

Generalsekretær i Norges Handikapforbund, Lars Ødegård, har, som de fleste andre, allerede innsett hva som gikk galt. -Spørsmålene var veldig krenkende og vitnet om et svært bergenset menneskesyn.

Problemet er hvordan slike menneskesyn kan overleve i et system som hovedsaklig er i servicebransjen, og skal ta vare på våre svakeste grupper. Her bør en ta en alvorlig oppvask innad i ledelsen for systemet. Å forandre dette skjemaet er viktig, men det viktigste er å lære av sine feil.