tirsdag, november 09, 2010

Gjelden har skylden

Kompromissløse meninger har lenge ment at det å leve over evne ved hjelp av gjeld er en uting. Nå innrømmes det fra kommunehold at gjelden har skylden for kutt i tilbud. Det blir ingen skinnende eldreomsorg eller vann i bassengene, selv om vi ønsker det aldri så hardt.

Vi vil i virkelighetens verden ha valget mellom:

a) å kutte i komunenes totale gjeld med påfølgende pengekrise som resultat (penger ER gjeld) - paralellt med at staten tar på seg mer gjeld slik de allerede har påbegynt, for å motvirke denne pengekrisen.

b) å fortsette gjeldsspiralen med det resultat at samfunnet sakte bukker under for et gjelds- og skattetrykk som uvegerlig vil bety gradvis forringelse av kjøpekraften til både stat, kommune, privat næringsliv og private husholdninger - dette fører også til at staten må øke sin gjeld når de private ikke makter å ta opp nok gjeld. Som før nevnt er denne taktikken allerede godt i gang..

Den oppmerksomme leser vil se at resultatet av alternativ a og b i prinsippet gir samme n
ettoresultat, fordi samme renter må betales av samfunnet uansett. Staten kompenserer for alternative scenarier ved å balansere den nødvendige totale gjeld. Spørsmålet er bare hvem som skal bære den største byrden av denne politikken, det vil si hvordan byrdene skal fordeles over kutt og økte skatter ... og når det endelige kollapset kommer.

Det eksisterer selvsagt en opsjon c. Jeg kaller det ikke et alternativ, fordi sannsynligheten for at vi tar det i bruk er nesten uendelig liten.

c) Vi kan restrukturere valutaen til et system der penger ikke er avhengig av evig voksende gjeld, og som baserer seg på reelle verdier og premierer reell verdiskapning fremfor spekulasjon.

Alternativ c vil aldri bli et reelt alternativ, fordi hele verden er fanget i et system der det finnes mer gjeld enn faktiske penger, og der banksystemet effektivt skattlegger verdens befolkning utenfor demokratisk kontroll. Og slik tror vi at det må være. Å gå ut av dette systemet unilateralt innebærer å måtte avstå fra handel med andre land, og å kutte kraftig i økonomisk vekst (Det vil si, ikke lenger leve over evne).

Ikke særlig sannsynlig, med andre ord.

For den som tror vi egentlig har alt under kontroll og at jeg krisemaksimerer - vær klar over at i USA, der statsgjelden nå er så svimlende at alle forstår at den aldri vil bli betalt tilbake (og det er heller ikke meningen), så er gjelden per capita om lag fireogførti tusen dollar.

England har en gjelp per hode tilsvarende nær hundreogfemti tusen dollar(!)

Norge ligger hakk i hel med hundreogtretten tusen dollar. Det er bra gjort med våre oljepenger.

Verden har totalt tilsvarende nær 57 000 000 000 000 dollar i gjeld. Denne gjelden må vokse for at likviditeten i pengemarkedet skal opprettholdes. Tenk hvor interessant det hadde vært å få noen prosent i rente på dette.

Og tenk at noen faktisk gjør det.


Gjeld for en privatperson gir mening, fordi man for eksempel behøver et sted å bo før man kan spare opp til det. Gjelden følger personen, og balanseres ved personens død. Banker veier risiko opp mot forventet levetid, inntekt og sikkerhet.

En stat skal teoretisk leve evig og det finnes derfor ingen annen logisk årsak til å ha gjeld enn det å leve over evne. Staten fører imidlertid både risiko og balanse over på neste generasjon, så det vil alltid lønne seg å leve over evne. Sikkerheten for dette overforbruket er neste generasjons verdiskapning.

At banksystemet med dagens gjeldsbaserte system melker, ikke bare fløten, men har sugerør langt nedi selve melketanken, er en sak. At vi kollektivt ikke innser dette og samtidig ikke føler moralsk skam over å skyve kostnadene over på neste generasjon, er en skandale og et testamente over at bare mennesket får nok brød og sirkus, så går det meste.

Problemene oppstår når det er slutt på brødet og sirkuset. Det er da imperier faller, og revolusjonene kommer. Helt til vi alle blir lurt igjen.

6 kommentarer:

Fred Rune Rahm sa...

Sjefen i Verdensbanken, Robert Zoellick, mener at en innføring av gullstandard i en eller annen form må gjeninnføres. I følge Aftenposten i dag.

Helge Samuelsen sa...

Ja, jeg så denne.

Jeg mistenker imidlertid verdensbanken for å prøve å få større kontroll over en ny verdensvaluta. Dessuten ser de problemene ved at gull idag er i ferd med å konkurrere ut inflaterte aksjer som investeringsobjekt utenfor deres kontroll.

Problemet er at når pengeverdien settes til en viss andel av gullverdien, så kan denne andelen bli "justert" etter behov. Slik ble det gjort før. Og slik kan det gjøres igjen.

Svaret er snarere å erstatte dagens økonomer med de økonomene som har advart mot disse problemene i årevis og som har staket ut løsninger.

Det må innebære å sparke samtlige i verdensbanken idag.

Dessuten vil ikke gullstandarden som sådan stabilisere pengene, fordi hele poenget er å justere pengemengden etter behov for å holde verdien konstant. Det betyr evne til å avstå fra politisk motivert pengetrykking.

Det har jeg liten tro på at dagens økonomer/politikere makter.

Jorunn sa...

Jeg forstår ikke dette. Hvorfor må gjelden vokse for at likviditeten i pengemarkedet skal opprettholdes, og hvorfor sletter vi ikke gjelden med oljepengene? Utbyttet av usikre oljeaksjer må da være mindre enn rentene på gjelden? Kunne du tenke deg å bruke noen tesjeer?

Helge Samuelsen sa...

Jorunn, ikke rart at du spør om dette, fordi de fleste ikke skjønner logikken her. Rett og slett fordi det ikke er spesiellt logisk?

Litt forenklet fortalt skaper bankene penger ved at et innskudd kan lånes ut igjen ganget opp med en "pengemultiplikator", bestemt av sentralbanken. Dette er fraksjonsbanksystemet.

http://en.wikipedia.org/wiki/Fractional_reserve_banking

Dette betyr at det stadig kan gis ut store mengder gjeld som "skapes ut av løse luften". Hvis det ikke er noen som tar opp nok gjeld, stanser dette systemet opp, og det er ikke lenger penger nok i omløp.

Det eksisterer alltid mer gjeld som "fiktive penger" i bankenes regnskap enn penger i omløp ute blant folk, og samfunnets totale gjeld kan derfor per definsjon aldri betales. Når noen betaler ned sin gjeld, må mer gjeld skapes et annet sted, ellers blir det finanskrise.

Dette er jo en typisk catch 22 situasjon, det er en grense for hvor mye gjeld som kan tåles, men blir det ikke mer gjeld, kollapser systemet uansett.

http://video.google.com/videoplay?docid=-2550156453790090544#

Canute sa...

Fine dresser og "ansvarlige" ansiktsutrykk.

De skulle alle hatt klovnenese på ;)

Helge Samuelsen sa...

Ja, det skulle vært obligatorisk, pluss stempel i panna med "snylter" på.