fredag, november 05, 2010

Karbonfangst får nei


Shell får ikke deponere CO2 under byen Barendrecht i Nederland. Det er en klok avgjørelse.

Årsaken er at en rapport fra University of Utrecht meldte at grunnen var uskikket til formålet. Rapporten ble først holdt skjult av nederlandske myndigheter. Lekkasjer av CO2 vil selvsagt være potensiellt livsfarlige i nærheten av befolkning eller dyreliv.

CCS er et dyrt og farlig eksperiment. Så dyrt at også finske Fortum og Teollisuuden nylig gav opp sitt prestisjeprosjekt, Finncap, til tross for store subsidieringer. Billigere blir ikke karbonfangst av at flere land utvikler teknologier uavhengig av hverandre. Dog får jo fossilindustrien størst tilgang på skattepenger på denne måten, og det er neppe tilfeldig.

Interessant nok er det oljeproduserende land som er mest opptatt av karbonfangst. Årsaken er nok at de kan bruke dette som et alibi for å fortsette å ta ut fossilenergi, samtidig som CO2 kan brukes til å øke produksjonen. Og man kan peke på at egentlig er det kullkraft som er problemet, et problem som oljeselskapene skal hjelpe oss å løse. I virkeligheten har analyser vist at karbonfangst neppe kan senke utslippene med mer enn 10%, en slik reduksjon kan vi lettere få til ved å bruke samme ressurser på å bygge ut fornybar energi.

Norge snakker mye om at vi er de første/beste på å fange karbon (Sleipner) - Dette er ikke tilfelle. Blant annet i USA har CO2 blitt brukt lenge for å få mer olje ut av oljefelt. Og dette er da også målet så langt i nordsjøen. Storbritannia regner for eksempel med å kunne øke produksjonen i sine sviktende oljefelt og legge tiår til sin oljealder. Dette fører ikke til mindre utslipp, men til høyere utslipp.

Det kreves også mye energi til å fange og komprimere CO2. Et kullkraftverk vil for eksempel med dagens teknologi måtte bruke 40% av energien til karbonfangst. Da er det faktisk billigere å bygge vindmøller.

Og karbonfangst kan lett bli enda dyrere. Lekkasjer er alltid mulige, og for å ha effekt, må reservoarene være tette i tusenvis av år. En potensiell tikkende bombe som vi etterlater til våre etterkommere. Danish Centre for Earth System Science har utgitt en rapport som viser at det eksisterer stor usikkerhet selv ved i utgangspunktet tette reservoar hvis de blir utsatt for jordskjelv.

Det oljeselskapene og Stoltenberg heller ikke forteller befolkningen er at:

Noen må betale for å overvåke disse reservoarene i tilnærmet evig tid. Dette er tenkt å bli finansiert gjennom skatteseddelen.

Det er uvisst om et lekk reservoar i det hele tatt kan tettes eller hvordan dette skal gjøres.

Landet (skattebetalerne) der reservoaret befinner seg må eventuellt betale kvoter/avgifter ved eventuell lekkasje (gjelder EU/EØS - i USA søker oljebransjen å få forsikringer om at de ikke kan holdes ansvarlige på noen måte)

Mange tester viser at reservoarene lekker. Selv om lekkasjene er små, kan alt lekke ut over noen hundre år.

IPCC har skrevet følgende om CCS:

"In the case of CO2 injection into deep saline formations, there is also the small possibility that displaced brine could contaminate groundwater. The contamination of freshwater aquifers could be caused by vertical migration of stored CO2. Buoyancy forces, caused by the density difference between the injected supercritical CO2 and the formation waters, will tend to drive stored CO2 upward. If the formation is not a geologic trap or not adequately sealed by an impermeable caprock, CO2 could leak from the storage reservoir. There is then the potential for the vertically migrating CO2 to dissolve in shallow aquifer waters, form carbonic acid and lower the aquifer water pH, which in turn could result in the mobilization of heavy metals and/or the leaching of nutrients. In a worst-case scenario, the contamination of a freshwater aquifer could exclude its use for drinking or irrigation supplies. CO2 migration within the subsurface also has the potential to contaminate energy and mineral resources as well as pose an occupational safety hazard for mining and exploration activities. “

For mye CO2 i grunnvannet kan teoretisk gi oss gratis "Farris", men det er vel eneste positive effekten av denne bløffen som oljeindustrien ønsker å prakke på oss. Ved å bruke ressursene på å subsidiere fossilbransjen enda mer mister vi samtidig verdifulle ressurser som kunne vært brukt til fornybar satsing. Og det er nok også meningen.

7 kommentarer:

Fred Rune Rahm sa...

Jada. Dette er igjen et feilspor. Vi flytter belastningen over på kommende generasjoner, uten at det egentlig hjelper oss heller.

Canute sa...

Skal CO2-lageret legges under overklassens boligstrøk, eller under arbeiderklassens boligstrøk?

Skal lekkasjer dekkes opp av forurenser, eller av arbeiderklassen gjennom skattlegging?

Vet vi allerede svaret?

Helge Samuelsen sa...

Fred Rune,

Det er rene magien hvordan vi kan få problemene til å forsvinne ved bokstavelig talt å sope dem under teppet ...

Canute,

Alle "working class heroes" vil nok bære denne på skuldrene, tenker jeg. De andre har det for travelt med å disponere sin formue og kan ikke forventes å delta i spleiselaget.

http://tripletau.blogspot.com/2009/11/karbonfangst-er-blff.html

Regningen er på 4.200 milliarder kroner, maksimal effekt er 10% reduksjon av utslipp. Og det er FØR eventuelle lekkasjer og eksludert vedlikehold og overvåking/kontroll/tetting.

Dog kan vi jo lytte til folk som Onar Åm for eksempel, som mener vi i fremtiden sikkert kan fjerne CO2 direkte fra atmosfæren (og putte den i lommen?) - kanskje han tar regningen? Ett er sikkert, han liker ikke å være føre var ;)

Jorunn sa...

Dette er litt på siden,men-
Jeg tenker på det å ta ut CO2 av atmorfæren. Etter hva jeg har lest så har ikke atmosfæren inneholdt så mye CO2 som nå på 100 000 år dvs. på den tiden de første menneskene av vår rase så dagens lys. Atmosfæren bruker flere hundre år på å bryte ned CO2 innholdet.
Jeg begynte å tenke på den grønne planten som vokser hurtigst av alle,nemlig bambus.Kineserne kan teknologien når det gjelder å lime sammen bambus til vanlige bord.
Hva med å bruke u-hjelp til å dyrke store mengder bambus i u-land, og bygge opp fabrikker der som kan produsere bord av den? Da slår en tre fluer i en smekk:
a)Bambusproduktene brukes til å produsere enkle,men pene hus til dem som nå bor i slumområdene.
b)U-land får oppstart til en industrialisering som kan forplante seg videre til andre områder.
c)Bambus er meget motstandsdyktig både mot råte og insekter, og CO2 i den ville derfor kunne lagres i de hundre årene atmosfæren bruker på å bryte den ned.

Helge Samuelsen sa...

Jeg har vært inne på liknende tanker, Jorunn, da i forhold til skog som vi har andre steder i verden. Bambus vokser som du sier raskere, og kan fungere bra. Men bambus er også lett, og binder derfor mindre karbon.

Bambus brytes dog også ned til slutt, og for at det skal ha noe for seg på lang sikt må det nok lagres sikrere enn i bygninger.

Dessverre er det ikke slik at atmosfæren bryter ned CO2 på hundre år, dette er en misforståelse fornekterne bruker ved enhver anledning. Det dreier seg om den gjennomsnittlige tiden før et CO2 molekyl går fra atmosfæren og videre i karbonsykelen. (for eksempel blir spaltet av et tre) Karbonet forsvinner ikke, og partialtrykket (mengden) CO2 blir stadig større uavhengig av dette, fordi naturen skaper sin egen likevekt, desto mer vekst, desto mer forråtnelse.

Eneste mulighet for at CO2 nivået i atmosfæren kan gå ned er om det låses mer eller mindre permanent i andre forbindelser raskere enn utslippene fra mennesker. Det skal imidlertid mye til, spesiellt siden mennesket også sørger for netto tap av biomasse (skoghugst).

Riktignok vil havet låse ned endel karbon i karbonatforbindelser, men dette er prosesser som tar tusenvis av år og irrelevant for verdens situasjon idag.

Jeg har tidligere sagt at ved å brenne ved om til trekull (nesten rent karbon), så kan dette begraves i store depot og bres over med for eksempel leirjord, vi lager i prinsippet nye kulldepot. Dette ville kunne gjøres i kraftverk som ville være karbon-negative. Dog ikke spesiellt effektive.

Trekull kan imidlertid produseres med low-tech metoder overalt.

Helge Samuelsen sa...

http://tripletau.blogspot.com/2010/01/mulig-hjelp-i-klimakrisen.html

Helge Samuelsen sa...

Et ekstra poeng: Som du har forstått, Jorunn, så må vi ty til naturen slik at den kan redde oss, vi har ikke teknologi som billig eller effektivt nok kan fange opp CO2.