tirsdag, november 23, 2010

Presset fortsetter

Nå skal uføre under 30 ikke få uførepensjon. Selv om de ER uføre. Mener mange i regjeringen, som har meldt seg inn i Frp(?).

Skattepengene er folkets penger, ikke politikernes penger. Eller man kan si det slik - politikernes penger er folkets penger.

Man kan være enig eller uenig i om graden av økonomisk sikring er for høy i Norge, men saken er uansett at vi har en tradisjon og kultur som går i retning av å ønske å ta vare på de syke og svake. Og pengene er altså våre - en del av dem skal gå til en forsikring overfor ulykke eller sykdom. Dette er hverken et kapitalistisk eller sosialistisk prinsipp, men et prinsipp som er basert på tusenvis av års menneskelig utvikling.

Sosialistene har i årtier prøvd å ta æren for slike prinsipp, de konservative har i årtier prøvd å spre illusjonen om at slik forsikring er ren veldedighet.

Begge leire lyver.

Pengene er våre. Misunnelsen som både Ap og Frp synes å føle overfor de som får utbetalt denne forsikringen er både umoralsk og forkastelig. Jeg kunne brukt verre ord. Disse politikerne burde sperres inne. De er forsikringssvindlere.

Ingen - INGEN - mener at naboen ikke skal få utbetalt forsikring hvis huset hans brenner. Alle - ALLE - forstår at man betaler forsikringspremien selv om huset man selv bor i IKKE brenner. Vi betaler for sikkerheten, ikke for en utbetaling som de fleste nok håper ikke vil skje.

Hadde et forsikringsselskap sagt at en gruppe mennesker IKKE skulle fått utbetalt forsikring fordi de er for unge, hadde de blitt dømt i retten. Vi har da et rettssamfunn? Hadde et forsikringsselskap sagt at utbetalingene for en gruppe skulle kuttes fordi "noen" svindlet med forsikringen, hadde det blitt opprør. Hadde et forsikringsselskap sagt at egentlig hadde de ikke nok penger til å betale ut premier alikevel, hadde de misligholdt sine kontrakter. Noen hadde havnet i fengsel.

Det finnes forsikringssvindlere, og det finnes trygdemisbrukere. Det gir ingen rett til å konfiskere felleskapets penger. Det gir rett til å etterforske mulig svindel etter rettssamfunnets regler. Men det gir ingen rett til flertallsdiktaturets føydalstat å bedrive kollektiv avstraffelse.

Det er våre penger. Forvaltes de ikke rett, bør vi kreve at noen forvalter dem slik vi ønsker de skal bli forvaltet.

Spørsmålet man bør spørre er hvorfor samfunnet ikke lenger har bruk for syke mennesker i arbeid?

Spørsmålet man skal spørre seg er om "alle penger i en stor sekk som fåmannsveldet råder over" er en god politikk?

Om føydalstaten helst vil bruke penger slik fåmannsveldet ønsker, bør de kanskje ikke råde over våre forsikringspenger i utgangspunktet?

For det ER våre penger. Og kollektiv avstraffelse av de svake gavner ikke norsk økonomi. Dog forbedrer den kanskje sjelefreden for de moralsk forkvaklede. De som mener forsikring mot å bli ufør plutselig ikke var del av skattepakken alikevel. De som selv håper "huset sitt ikke brenner", og ikke unner naboen pengene sine. De som prøver å gjemme forfeilet politikk bak skremsler og fiendebilder. De som ønsker å fordele våre penger slik de selv ønsker og tror de har rett til det.

Føydaladelen. Du finner dem både på høyre og venstresiden - allready in a theatre near you ...

2 kommentarer:

Jorunn sa...

Jeg ser fordeler med denne forsikringsmodellen,men også ulemper.Fordelen er at alle vet hva de kan regne med hvis sykdom og uhell er ute,og når alderen setter dem ut av arbeidslivet. De er ikke avhengige av uforutsigbare,politiske vinder - av politikere som vil dyrke sin egen maktbase.
Men hva med mennesker som blir tidlig uføre,og derfor ikke har råd til å kjøpe en god forsikring? Forsikringsselskaper krever dessuten bedre betalt av mennesker som sliter med kroniske lidelser for å opprettholde lønnsomheten.
Se f.eks. på helseforsikringene i USA. Rundt 50 millioner har ikke råd til forsikring,og får derfor bare øyeblikkelig hjelp.De som har forsikring får heller ikke alltid hjelp,fordi forsikringsselskapene er mest opptatte av å gi aksjeeierne høyt utbytte og ser derfor etter alle muligheter for å unngå utbetaling.

Helge Samuelsen sa...

En universell pensjonsforsikring må selvsagt ikke være styrt av annet enn den kollektive generelle risiko. Det er ingenting i veien for at dette skal fungere, fordi kostnadene ikke kan være større enn de allerede er idag. Ordningen kan godt være statlig eller bare kvasi-privat slik jeg ser det - poenget må være at den ikke styres av det jeg kaller flertallsdiktaturet. Pengene må øremerkes.

Siden forsikringen er universell, behøver den ikke kjøpes. Det lar seg godt gjøre å forsikre alle, inkludert barn, basert på at en viss prosent av all inntekt innbetales for den som har inntekt.

Den kapitalistiske modellen tar ikke utgangspunkt i dette som en kollektiv ordning, og kan derfor ikke sammenliknes. En kollektiv ordning er dog langt mer naturlig basert på menneskelig kultur historisk sett. Og gir dessuten bedre sikkerhet - som er hele formålet med slike ordninger i utgangspunktet.

Jeg mener kollektivisme er "kuppet" av sosialismen - der noen ønsker å kontrollere dette fra toppen av i stedet for fra bunnen av - kapitalismen prøver å leke at kollektivisme ikke er bra. Men det handler ikke om noen av disse feilaktige -ismene slik jeg ser det. Det handler om en naturlig balanse mellom individualisme og kollektivisme - noe som er en naturlig tilstand hos mennesket.

Og noe som fungerer helt utmerket i naturlige grupper.