fredag, november 19, 2010

Skam!

Viktige beslutninger snakkes det ikke lenger om i valgkamper.

Propaganda smøres tjukt på i forkant av alle forandringer.

Flertallsdiktaturet regjerer.

En moderne definisjon av demokratiet går på at en regjering kan felles av flertallet. Dette er en meget begrenset forståelse for hva demokratiet bør være. Et demokrati skal være et folkestyre, og et representativt demokrati slik vi har avhenger av at "representantene" faktisk forteller i forkant hva de vil gjøre. Et styresett der en elite velges uten å representere en del av befolkningen (f.eks et distrikt) og forholder seg til befolkningens ønsker er ikke et demokrati, men snarere et føydalsystem. Makten utgår fra toppen, ikke fra grasrota. Og valgene er ikke annet enn en illusjon om maktfordeling.

Folkeflertallet feller dessuten ikke regjeringer lett. Spesiellt ikke når valgkamper er blitt reneste psy-ops, skoleeksempler på manipulasjon og påvirkning. Godbitene som tilbys ved valg representerer ikke lenger den viktige politikk. Det er fordi den viktige politikk ikke tillates å bli styrt av folkeflertallet.

Et eksempel på dette: Regjeringen har snakket om kamp mot fattigdommen, men dolker nå uføretrygdede i ryggen.

Vi forstår nå utgangspunktet for alt snakket om "arbeidslinje" og manipulering av SINTEF rapporter.

Vi har en regjering valgt inn på å avskaffe fattigdom, som nå ønsker å skape mer fattigdom.

Demokrati? U-demokrati. En løgn. En moralsk katastrofe. Demokratiet eksisterer ikke engang når de viktige spørsmålene ikke utgår som en del av folkeflertallets ønsker. Og et annet viktig poeng: demokratiet bør ikke styre menneskers rettigheter direkte. Et velferdssystem bør være basert på universelle forsikringsordninger, ikke underlagt flertallsdiktaturets luner.

Kompromissløse meninger har forståelse for at det økonomiske systemet er kjørt i grøfta av dagens politikere og ikke lenger er levedyktig, men mener at å holde dette systemet videre i live ved å tillate staten å justere opparbeidede rettigheter etter elitens forgodtbefinnede ikke bare er udemokratisk, men en skam og et svik.

Forandringer kan ikke skje innenfor dagens partipolitiske flertallsdiktatur, men bare ved fundamentale endringer i det demokratiske system. Det vil selvsagt ikke skje, fordi fundamentale endringer historisk sett ikke skjer uten at alvorlige kriser oppstår, og fordi maktmiljøene som regel sjonglerer flertallets holdninger ved å svike mindretallet, selve definisjonen på flertallsdiktatur. Og maktens kontrollorgan, rettsstaten, har ikke mandat til å beskytte folket mot slikt.

Så eliten sitter godt, til tross for all manipulasjon og svik. Så kan de gi regningen til de svakeste, og gi seg selv flere gode ordninger. For ingen har vel tenkt tanken at for eksempel stortingsrepresentanter skal ta sin del av kuttene? Ingen vil vel redusere deres mulighet til å tjene litt ekstra på si?

"Spleiselaget" er ikke annet enn en del av elitens føydale kontroll.

Interessant nok er ordet føydalisme hentet fra det germanske fehu- som har en betydning i retning av kreaturer, dyr. Folket er med andre ord buskapet og eksisterer for elitens skyld. Vår verdi er vår arbeidskraft, hverken mer eller mindre.

6 kommentarer:

Canute sa...

Klassesviket er så tydelig at det lyser, fra denne regjeringen.
Så skal den samme regjeringen skremme oss med hvor fælt det blir under Siv Og Erna.

Hva ville egentlig vært forskjellen?
Ville vi tilogmed vært better off med Siv og Erna?

Under Siv og Erna ville i det minste fagforeningene gjordt jobben sin, og det er alltids noe.
Det er jo en kjennsgjerning at fagforeningene går i dvale når AP er i regjering.

Helge Samuelsen sa...

Ja, nå går jo LO hardt ut mot dette, men vil de tørre å sette hardt mot hardt? Neppe. Mot Hoirekameratene ville det nok ha blitt en annen sak, da ville det blitt rene krigen der også Ap hadde beskyldt høyrekreftene for både det ene og det andre.

Dog blir det nok verre med et dominerende FrP. Eldreomsorgen kan bli bedre, men syke og uføre må nok opp og arbeide i reneste arbeidsleire.

Dog KUNNE det jo skje at de ønsket å ha en politikk som avslørte Ap-sviket en gang for alle. Men misunnelsespolitikken og det harde samfunn blir nok dessverre prioritert.

Jorunn sa...

Jeg er enig i at demokratiet bare blir reelt hvis vi før valg får klar beskjed om hva politikerne vil gjøre når det gjelder de store og viktige spørsmålene.Noen(mange) av partiene er flinke til å kaste ut små kjøttbiter for å lokke ulvene (velgerne). FRP bruker f.eks.bomavgiften som en kjøttbit. Dermed får partiet mennesker som tjener mindre enn gjennomsnittet til å tro at de har felles interesser med milliardærer som Hagen og Spetalen. Det er godt gjort å klare en slik spagatøvelse.

Men jeg forstår ikke hvordan det skal bli mulig å bygge ut velferdssystemet på universelle forsikringsordninger.Hvis vi sammenligner med brannforsikring, noe som har vært aktuelt for meg nå,så er det jo slik at de fleste betaler inn mye penger uten å få noe som helst tilbake annet enn den tryggheten forsikringen gir. Slik må det også være i velferdssamfunnet. Mange betaler mer i skatt enn de får tilbake for å oppnå den tryggheten et sikkerhetsnett gir. At dette sikkerhetsnettet nå justeres nedover,og har huller som noen faller igjennom,kan - så langt jeg kan se,bare rettes på gjennom politiske flertallsbeslutninger.

Hva skal til for å snu maktpyramiden? I steinalderen levde vi i grupper på 50-100 individer.Vi har derfor genetiske tilbøyligheter til å leve i grupper på denne størrelsen. Hva om samfunnet ble organisert med utgangspunkt i slike grupper? De små gruppene kunne løse enkle oppgaver,og så organiser seg i stadig større grupper etterhvert som oppgavene ble mer kompliserte.
Men jeg er ikke sikker på at resultatet ville bli bra,for i slike små grupper kan det lett skille seg ut maktpersoner som forsøker å dominere resten av gruppen.

Helge Samuelsen sa...

Jorunn,

Jeg er helt enig i tanken din om å snu maktpyramiden ved å organisere samfunnet i mindre grupper. Ja, jeg ser nesten det som en ufravikelig forutsetning for å få et reelt demokrati. Personlig ønsker jeg mindre kommuner, gjerne med et samarbeid på det rent administrative. Utviklingen går imidlertid i motsatt retning, og folk kommer lenger og lenger bort fra sine "representanter".

Maktmennesker dukker nok opp uansett, men er mer sårbare for misbruk av makt i mindre miljø fordi de i mindre grupper ikke så lett kan skjule seg bak byråkrati og diffuse uttalelser.

Helseforsikring burde anses på lik linje med brannforsikring eller bilforsikring, alle betaler for sikkerheten. Idag er det en slags tanke om at staten kan ordne alt, men det avhenger jo av hvilke ressurser som er til rådighet, og incentivet for deg og meg er å beholde sikkerheten, incentivet til staten er jo å spare penger der en kan.

Canute sa...

Jeg har tro på Jorunns idèer om å ta utgangspunkt i vår genetiske tilbøyelighet til å tenke smågrupperinger (stammen) og ikke "hele jorda" i ett jafs.

Grunnen til at det anses som mest "rasjonelt" å gå inn for kommunesammenslåing i Norge, er at en bestemt føring for konklusjonen er satt: Ting MÅ være akkurat like byråkratisk og stortingsstyrt i kommunenen, som det det er i dag.

Vel: Jeg tenker at det IKKE trenger å være like byråkratisk og stortingsstyrt i kommunene som det det er i dag.

Og det er rart at vi lar FrP få ha monopol på å målbære denne tanken.

Problemet med FrP er at NOEN av tankene deres er svært kloke, og at de alene blandt store partier om å målbære dem.
Og ANDRE av tankene deres er så helt på jordet at man kan grine.

Vi sitter i skårfeste.

Patt.

Helge Samuelsen sa...

Nettopp. Patt. Dog stanser jo spillet normalt ved patt. Men samfunnet er ikke i stand til å innrømme remis?