mandag, desember 20, 2010

Opprør mot felleskapet

I den nyføydalistiske sosialist-verden er felleskapet whatever maktadelen definerer det som.

Det naturlige felleskapet som eksisterer i faktiske samfunn må derfor undertrykkes, og erstattes av det illusoriske storsamfunnets "felleskap". Også kalt "spleiselaget" - godt navn forresten, fordi adelen er først og fremst interessert i skattepengene for å lettere definere sin egen versjon av kollektivisme. Kontroll av ressurser er makt.

Et utslag av den hule sentralstyrte kollektivismen er det stille opprøret mot nedleggelse av grendeskoler. Kanskje overraskende for den sentralplasserte elite langt fra det ekte felleskap, ønsker folk flest å ha en viss infrastruktur i sine nærmiljø. Dette betyr at når den sentrale føydalstaten legger ned skoler for å rasjonalisere og ensrette, så svarer folket med å etablere private skoler.

Denne utviklingen er positiv, og representerer det faktum at lokal identitet, tilhørighet og - la oss kalle det menneskelighet - ikke er avhengig av sentralstyrte planer og økonomi. Og når det gjelder ens egne, er lokalbefolkningen heller ikke så opphengte i å spare mest mulig penger. Det menneskelige samfunn er ikke ensbetydende med størst mulig effektivitet.

En lokal organisering er den naturlige menneskelige tilstand. Sentralstyrte systemer er uungåelig basert på å styrke sentralistiske makthierarki.

Og et slikt sentralt makthieraki vil aldri ha samme mål som lokalsamfunnene. Incentivene for føydalmakten er alltid å kontrollere pengestrømmen, redusere utgifter på gammel grunn for å åpne opp nye områder å manipulere, og generellt å konsolidere kontroll og makt. Kontrollen av goder er del av dette spillet.

Lokalsamfunnene, derimot, ønsker å ha lokal infrastruktur som tilfredstiller reelle menneskelige behov. Enkelt og greit.

Folkestyre betyr at folket påvirker egen virkelighet. Føydalsamfunnet - versjon demokratisk illusjon - prøver å definere dette som om den sentrale politiske elite skal kontrollere denne virkeligheten via proxy.

Og det kunne jo fungert, hvis de sentrale myndigheter faktisk lyttet til folk. Det gjør de imidlertid sjelden, fordi det ville undergravet deres definisjonsmakt. Best representeres dette ved SV's holdning.

Hvis det blir et veldig tydelig mønster at private driver små skoler, må vi ta stilling til om dette er en utvikling vi ønsker, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet. Hun viser til at flertallet på Stortinget i forbindelse med privatskoleforliket la inn en klar forutsetning om at private skulle kunne starte opp alternative skoler der den offentlige grendeskolen ble lagt ned. Rugtvedt avviser ikke at det kan komme en innstramning.

Selvsagt må folkets ønsker innstrammes i føydalsamfunnet. Når staten legger ned tilbud, må de forbli nedlagte. Noe annet ville jo ført til at folk kunne påvirke sin egen virkelighet, og det ville jo vært både demokratisk og gitt folket frihet - men først og fremst ville det avslørt at mennesker faktisk IKKE er avhengige av at andre skal tenke for dem.

3 kommentarer:

Arvid sa...

Kjære Helge!
Som tidligere nevnt er jeg jevnlig innom din blogg. Ettersom vi er 99,9% enig, kommenterer jeg ikke så ofte.
Jeg har imidlertid forstått at du tidvis sliter litt med helsa. Og at både du og en del av dine kommentatorer ikke tror det gjør noen forskjell hva vi mener.
Der er jeg grunnleggende uenig. Jeg tror ord som sies og publiseres har stor betydning. Mer enn de fleste er klar over. Verden trenger dine blogginnlegg og jeg håper du og dine får en riktig God Jul og et godt Nytt År!

Arvid sa...

Tillegg til forrige kommentar: En av damene i amerikansk Idol for noen år siden, Melinda Doolittle, endret faktisk litt av teksten i en kjent sang hun skulle synge - nettopp fordi hun hevdet ord har stor betydning! Mange trodde hun var litt "gal" ut fra dette, men jeg forstod umiddelbart hva hun mente. Fant ikke riktig klipp i farten, men poenget gjennstår - hva vi sier har stor betydning!
http://www.youtube.com/watch?v=wHN0EYFmyMI

Vennlig hilsen Arvid

Helge Samuelsen sa...

Takk for de ordene, Arvid.

Pessimismen er vel et resultat av at de kreftene som har definisjonsmakt er så uendelig mye større enn de få røstene som taler dem midt i mot. Og folket lar seg lede nettopp av denne definisjonsmakten.

Men det er også klart at ord i seg selv har makt, og en årsak til at jeg fortsetter å blogge, er vel fordi jeg vet at ideer raskt kan gjøre seg gjeldende, selv fra et minoritetsperspektiv. Ord og ideer bestemmer jo tankesettet til alle. Dessuten er det meget viktig at alternative verdensanskuelser blir satt opp mot mainstream tankesett. At ikke alt er slik "makta" sier, ser vi jo også i stadig økende grad, tenker her på wikileaks for eksempel.

Tusen takk for gode ord. Og i like måte. Det er mindre aktivitet fra meg enn jeg liker, som du er inne på, er helsa litt tynnslitt. Mest av alt går det ut over det å orientere seg i det som skrives på andre blogger og i media generellt.

Men jeg skal holde ut :)