fredag, desember 10, 2010

Klimaavtale?

Nei takk.

Cancun er ikke av interesse, annet enn at det politiske spillet saboterer alle virkelige utsikter til fremgang.

La alle seile sin egen sjø - for det skjer i virkeligheten allerede, og det vil være tilfellet nesten uavhengig av utfall av dette klimamøte.

Langt mer virkningsfullt er det nå å innse at 2-gradersmålet ikke kan bli innfridd, og at konsekvensene på lang sikt derfor blir store. Fordi bak dette målet ligger nå en ukjent virkelighet, der temperaturen på lang sikt lett kan vippe jorden over i en isfri tilstand, slik den har vært tidligere.

Og også tidligere var det CO2 som var synderen.

At det OGSÅ har skjedd slike naturlige klimavariasjoner, som har gått over millioner av år, er neppe et argument for at en menneskeskapt klimavariasjon som utløses over noen få hundreår, er ufarlig.

Alikevel er det nettopp det flertallet i flere land etterhvert tror. Og så har vi to problemer. Ingen politiker har baller nok til å innse at store forandringer må til, og folket er for opptatt av alt annet til å egentlig bry seg.

Utrolig nok, vil mange si. Som forventet, vil de som har studert menneskelig psykologi rimeligvis si. For umiddelbart behov for tilfredsstillelse og fornektelse av ubehagelige sannheter styrer vår adferd i langt større grad enn vurdering av langtidsvirkninger av egne handlinger. Det kjennetegner forsåvidt alle arter på jorden. Forskjellen er at mennesket lever i sin egen illusjon av at det egentlig ikke er slik.

Nei, klimaavtale har vi ikke behov for. Det er bedre å innse at vi IKKE vil løse problemet, og at økonomien og fremtiden til de fleste land derfor vil lide. Da lider også fremtidsutsiktene til maktdynastiene, og DEN forståelsen vil føre til forandring.

Frykt og maktkamp er vårt eneste stimuli til forandring. På tide å innse det nå.

5 kommentarer:

Geir sa...

Eneste måten å få folk til å forstå det, er å personliggjøre det. Hvordan skal dine barnebarn håndtere 100 000 nye klimaflyktninger årlig, om ikke månedlig. Men barnebarna er vel ikke nært nok det heller i denne instant effect-kulturen vi lever i.

Helge Samuelsen sa...

Desverre har du nok rett, Geir. Selv barnebarn er nok ikke nært nok. Og flyktningeproblemet blir virkelig reelt. Norge er ett av de landene som kommer best ut av det, forutsatt at golfstrømmen holder seg, og vil da selvsagt bli overflømmet av klimaflyktninger.

Holder golfstrømmen seg ikke, blir nok Norge mer eller mindre fraflyttet.

Catch 22.

Men fokus er alikevel idag på hvor stort vi kan få oljefondet ...

Canute sa...

Ja det blir enten/eller hva innflytting/fraflytting angår.

Alt beror på leia til golfstrømmen.

Jorunn sa...

Jeg har heller ikke stor tro på politikerne.De må tekkes velgerne for å beholde makten,og velgerne stikker hodet i sanden fordi det er mest behagelig.
Da har jeg mer tro på næringslivslederne. De er fint nødt til å tenke langsiktig for å vurdere utbyttet av eventuelle investeringer. De vil måtte innse at det blir stadig større knapphet på olje og gass,og at prisene derfor vil stige mye.Nå finner vi visst bare 25% ny olje i året sammenlignet med den oljen som forbrukes årlig.CO2 avgifter kommer i tillegg. Det tar derfor trolig ikke så lang tid før vi kommer til det store vannskillet hvor grønn energi bli rimeligere enn fossilenergi.

Helge Samuelsen sa...

Problemet er at næringslivet ikke finner det lønnsomt å konkurrere med fossilenergibransjen uansett. Og så har jo det snedige trikset blitt innført av våre skattekåte politikere at det som VIRKELIG er billig energi, vannkraft, blir priset opp mot fossilenergi gjennom prissamarbeid.

Næringslivet i Norge flagger derfor ut, og langsiktig planlegging for de fleste virksomheter er derfor nettopp å søke bort fra vårt regime.

Hele energipolitikken er 100% i statens grep, Statskraft og Statoil er pengemaskiner. Hvordan konkurrere opp mot det?

Snarere kommer næringslivets planlegging opp mot den nødvendige kommende prisøkningen på energi - som inkluderer all energi.

Ellers er det mest penger å tjene for energibransjen på å IKKE rokke ved dagens regime.