(følgende er opprinnelig et innlegg på ABC Borger. Lesere av Kompromissløse meninger bes kommentere der. Det kan kanskje heve nivået på klimadebatten der noe :)
Temperaturen i Norge var i november 3,9 grader under normalen. Temperaturen for verden som helhet var imidlertid 0,7 grader over normalen.
Slike temperaturer er nøye målt, og det finnes lite usikkerhet omkring disse tallene. Konklusjonen er at den globale oppvarmingen fortsetter. Data fra blant annet NASA/GISS bekrefter dette. Det som er urovekkende er at denne temperaturstigningen fortsetter til tross for solaktivitet under gjennomsnittet, og til tross for en sterk La Nina i perioden.
Global oppvarming er dermed absolutt i rute, og dessverre blir det allerede nå vanskeligere og vanskeligere for hvert år som går å redusere denne trenden. Menneskelige utslipp av klimagasser, først og fremst CO2, metan og N2O fortsetter å øke, og dette fører til at atmosfæren absorberer mer energi fra tilbakestrålt sollys. Satelittmålinger har vist at jorden per idag mottar mer energi enn den stråler ut, og at mye av denne energien blir absorbert i CO2-spekteret, i tråd med vitenskapelige kunnskaper om denne drivhusgassen. At jorden i en slik situasjon skulle kunne bli kaldere, ville vært et brudd på termodynamikkens lover. Og jorden blir da heller ikke kaldere.
En forsterkende effekt av de menneskelige utslipp av drivhusgasser er at mengden vanndamp øker med økende temperatur. Da vanndamp står for en større del av den totale drivhuseffekten enn de menneskelige utslipp, girer dette opp effekten av de menneskeskapte drivhusgassene kraftig. Det finnes også mekanismer som demper temperaturøkning på jorden, blant annet økt skydannelse. Dette forskes det endel på. At temperaturen fortsetter å øke er imidlertid et bevis på at disse mekanismene ikke er i stand til å stanse den globale oppvarmingen. Dette er i tråd med tidligere kunnskap, da en vet at selv mindre variasjoner i innstrålt energi fra solen på grunn av jordens langsiktige banevariasjoner (Milankovitch syklene) er nok til å skape istider. Effekten av dagens økte drivhuseffekt på grunn av menneskelige utslipp er faktisk sterkere enn de naturlige variasjonene, noe som også fører til at temperaturen stiger raskere enn den normalt gjør ved langsiktige naturlige svingninger.
Ingen vitenskapelige institutt er idag i tvil om at det eksisterer en menneskeskapt global oppvarming, og at dette på lang sikt vil gi helt andre forutsetninger for klimaet på jorden. Disse effektene vil gjøre seg gjeldende i meget lang tid, lenge etter at fossilenergi-æraen er forbi. Og fossilæraen er allerede på hell. Med andre ord må den menneskelige sivilisasjon uansett på et eller annet tidspunkt i nær fremtid gå over til fornybare energikilder. At vi velger å ikke gjøre det nå av bekvemmelighetshensyn, betyr at vi sender en dobbel regning til de neste generasjoner. Først forbruker vi så mye vi kan av de verdifulle fossile lagrene og etterlater lite til våre etterkommere, så er også konsekvensen av dette en kraftig forurensing, overforbruk av andre ressurser, og et klimaregnskap som vi selv bare aner begynnelsen på.
Dette er dårskap. Og det er sannsynlig at vår generasjon vil få et ettermæle som uansvarlig og uvitende.
Selv om vi altså faktisk vet hva vi gjør.
Alikevel er alt vi har å stille opp med å sende politikere for å diskutere avgifter på utslippene, men basert på at utslippene alikevel skal skje, bare de er betalt for. Dette undergraver selvsagt hele den faktiske klimakampen, og gir helt naturlig grobunn for tanken om at politikerne egentlig meler sin egen kake. Desto større pengestrøm de kontrollerer, desto større politisk makt. At befolkningen blir skeptisk til dette er positivt. Dog må denne skepsisen rettes inn mot det egentlige problemet, ikke mot å avvise vitenskapelige fakta.
Hvis målet for klimakampen hadde eksplisitt vært å gjennomføre en gradvis (men alikevel rask) overgang til fornybare energikilder, ville nok dette mottas bedre av den generelle befolkning. Først og fremst fordi avgifter generelt sett ikke er populære, men også fordi folk flest ikke er dummere enn at de forstår at energikrisen kommer med mindre vi faser ut fossilenergi på et eller annet tidspunkt. Og da blir energi rådyr. Markedsmekanismer basert på økt etterspørsel og mindre tilgang gjør dette uungåelig. Effektene på verdens økonomier vil få finanskrisen til å fremstå som bagatellmessig. Dette kan vi lettere forstå enn at Norge skal kunne ha like store utslipp forutsatt at for eksempel Sierra Leone kutter sin vekst.
Alternativene til fossilenergi finnes. Geotermisk energi kan dekke hele menneskehetens energibehov til meget fordelaktige priser. I virkeligheten vil nok andre løsninger komplettere. Blant annet bør vi vurdere atomkraft i en overgangsfase. Alternativet er at fossilenergiselskapene (inkludert petrostaten "AS Norge") tar ut den enorme økonomiske gevinst som ligger i sluttfasen av fossilenergiæraen, med astronomiske priser på energi. Dette gagner ingen andre, inkludert borgerene i "den fossile verden".
Vi er dessverre i den situasjon at storkapitalen ser større fortjenestemuligheter i det oligopoliske fossilenergimarkedet enn alternativet, og de politiske myndigheter har tuftet sin økonomiske bærekraft på å avgiftsbelegge dette regimet. Vi har med andre ord malt oss inn i et hjørne.
Inntil denne problemstillingen diskuteres, vil aldri de politiske klimamøtene levere annet enn en refordeling av ressurser innenfor dagens energiregime - og fornybar energi vil aldri bli bygget ut annet enn som et tillegg til fossilenergi. Da får vi stadig høyere energipris - og fortsatt global oppvarming.
Temperaturen i Norge var i november 3,9 grader under normalen. Temperaturen for verden som helhet var imidlertid 0,7 grader over normalen.
Slike temperaturer er nøye målt, og det finnes lite usikkerhet omkring disse tallene. Konklusjonen er at den globale oppvarmingen fortsetter. Data fra blant annet NASA/GISS bekrefter dette. Det som er urovekkende er at denne temperaturstigningen fortsetter til tross for solaktivitet under gjennomsnittet, og til tross for en sterk La Nina i perioden.
Global oppvarming er dermed absolutt i rute, og dessverre blir det allerede nå vanskeligere og vanskeligere for hvert år som går å redusere denne trenden. Menneskelige utslipp av klimagasser, først og fremst CO2, metan og N2O fortsetter å øke, og dette fører til at atmosfæren absorberer mer energi fra tilbakestrålt sollys. Satelittmålinger har vist at jorden per idag mottar mer energi enn den stråler ut, og at mye av denne energien blir absorbert i CO2-spekteret, i tråd med vitenskapelige kunnskaper om denne drivhusgassen. At jorden i en slik situasjon skulle kunne bli kaldere, ville vært et brudd på termodynamikkens lover. Og jorden blir da heller ikke kaldere.
En forsterkende effekt av de menneskelige utslipp av drivhusgasser er at mengden vanndamp øker med økende temperatur. Da vanndamp står for en større del av den totale drivhuseffekten enn de menneskelige utslipp, girer dette opp effekten av de menneskeskapte drivhusgassene kraftig. Det finnes også mekanismer som demper temperaturøkning på jorden, blant annet økt skydannelse. Dette forskes det endel på. At temperaturen fortsetter å øke er imidlertid et bevis på at disse mekanismene ikke er i stand til å stanse den globale oppvarmingen. Dette er i tråd med tidligere kunnskap, da en vet at selv mindre variasjoner i innstrålt energi fra solen på grunn av jordens langsiktige banevariasjoner (Milankovitch syklene) er nok til å skape istider. Effekten av dagens økte drivhuseffekt på grunn av menneskelige utslipp er faktisk sterkere enn de naturlige variasjonene, noe som også fører til at temperaturen stiger raskere enn den normalt gjør ved langsiktige naturlige svingninger.
Ingen vitenskapelige institutt er idag i tvil om at det eksisterer en menneskeskapt global oppvarming, og at dette på lang sikt vil gi helt andre forutsetninger for klimaet på jorden. Disse effektene vil gjøre seg gjeldende i meget lang tid, lenge etter at fossilenergi-æraen er forbi. Og fossilæraen er allerede på hell. Med andre ord må den menneskelige sivilisasjon uansett på et eller annet tidspunkt i nær fremtid gå over til fornybare energikilder. At vi velger å ikke gjøre det nå av bekvemmelighetshensyn, betyr at vi sender en dobbel regning til de neste generasjoner. Først forbruker vi så mye vi kan av de verdifulle fossile lagrene og etterlater lite til våre etterkommere, så er også konsekvensen av dette en kraftig forurensing, overforbruk av andre ressurser, og et klimaregnskap som vi selv bare aner begynnelsen på.
Dette er dårskap. Og det er sannsynlig at vår generasjon vil få et ettermæle som uansvarlig og uvitende.
Selv om vi altså faktisk vet hva vi gjør.
Alikevel er alt vi har å stille opp med å sende politikere for å diskutere avgifter på utslippene, men basert på at utslippene alikevel skal skje, bare de er betalt for. Dette undergraver selvsagt hele den faktiske klimakampen, og gir helt naturlig grobunn for tanken om at politikerne egentlig meler sin egen kake. Desto større pengestrøm de kontrollerer, desto større politisk makt. At befolkningen blir skeptisk til dette er positivt. Dog må denne skepsisen rettes inn mot det egentlige problemet, ikke mot å avvise vitenskapelige fakta.
Hvis målet for klimakampen hadde eksplisitt vært å gjennomføre en gradvis (men alikevel rask) overgang til fornybare energikilder, ville nok dette mottas bedre av den generelle befolkning. Først og fremst fordi avgifter generelt sett ikke er populære, men også fordi folk flest ikke er dummere enn at de forstår at energikrisen kommer med mindre vi faser ut fossilenergi på et eller annet tidspunkt. Og da blir energi rådyr. Markedsmekanismer basert på økt etterspørsel og mindre tilgang gjør dette uungåelig. Effektene på verdens økonomier vil få finanskrisen til å fremstå som bagatellmessig. Dette kan vi lettere forstå enn at Norge skal kunne ha like store utslipp forutsatt at for eksempel Sierra Leone kutter sin vekst.
Alternativene til fossilenergi finnes. Geotermisk energi kan dekke hele menneskehetens energibehov til meget fordelaktige priser. I virkeligheten vil nok andre løsninger komplettere. Blant annet bør vi vurdere atomkraft i en overgangsfase. Alternativet er at fossilenergiselskapene (inkludert petrostaten "AS Norge") tar ut den enorme økonomiske gevinst som ligger i sluttfasen av fossilenergiæraen, med astronomiske priser på energi. Dette gagner ingen andre, inkludert borgerene i "den fossile verden".
Vi er dessverre i den situasjon at storkapitalen ser større fortjenestemuligheter i det oligopoliske fossilenergimarkedet enn alternativet, og de politiske myndigheter har tuftet sin økonomiske bærekraft på å avgiftsbelegge dette regimet. Vi har med andre ord malt oss inn i et hjørne.
Inntil denne problemstillingen diskuteres, vil aldri de politiske klimamøtene levere annet enn en refordeling av ressurser innenfor dagens energiregime - og fornybar energi vil aldri bli bygget ut annet enn som et tillegg til fossilenergi. Da får vi stadig høyere energipris - og fortsatt global oppvarming.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar