onsdag, august 15, 2007

Avgiftslandet


Igjen diskuteres det rushtidsavgift fra regjeringshold. Få husker at i storbyene er tanken tenkt før. Bompengeringen i Stavanger for eksempel var tiltenkt å fungere som en rushtidsavgift - helt til en fant ut at en tok inn mer penger ved å avgiftsbelegge hele døgnet.

Uansett - disse avgiftene har aldri hatt ønsket effekt. Så selv om Samferdselsministeren får dollartegn i øynene når hun aner inntjeningspotensialet - så kan man stille spørsmålstegn om ikke dette er alt hun ønsker. Mer avgifter inn i et system som allerede forbruker så mye ressurser at vi snart ikke har råd til å opprettholde beboelse i dette landet.

Enslige per idag har snart ikke råd til å betjene alle økonomiske forpliktelser. Selv med leiligheter som er bortimot så små som det er praktisk mulig å leve i. Er dette fremskritt? Er dette et system med fokus på livsglede og menneskelighet?

Selvsagt ikke. Systemet er tilrettelagt for at Staten skal leke seg med så store ressurser som mulig. Når den økonomiske kursen uansett senker kjøpekraften til Staten, så kompenseres dette automatisk med økt skatt. Når en ønsker å dreie utviklingen i en retning, så økes automatisk avgiftene. Prinsippet om frie valg er kastet på den store ideologiske søppeldynga for lenge siden. Tvang er løsenet.

Tvang for samfunnets svakeste. For de som har mulighet til å være med på pengegaloppen kan slike avgifter lett bæres. For de som får kompensert økte utgifter er slikt en lett bør. For andre blir slikt en direkte trussel for personlig økonomisk overlevelsesevne. For enslige med barn går slikt direkte ut over barna. Hvor er barnevernets pekefinger mot Staten? Hvorfor fokuseres det bare på enkelttilfeller når en stor del av problemstillingene skyldes rammevilkårene som blir bare dårligere og dårligere for enkelte grupper? Lojaliteten er så stor til systemet, at ingen reagerer. Staten er en tyrann.

Hvorfor reagerer ingen på at såkalte sosialister lager et samfunn der nettopp de nederst på den økonomiske rangstigen blir hardest rammet av politikken? Fordi det er lenge siden sosialismen handlet om å skape verdige kår for de svakeste. Fordi sosialismen idag handler om å skape en sterkest mulig stat og det målet går en over lik for om nødvendig for å innfri.

La oss ta en titt på logikken bak rushavgift - som selvsagt er en svært liten del av det totale avgiftspresset. Formålet er å redusere biltrafikk. En trenger ikke økonomi utdannelse for å forstå at når en pris går opp - så reduseres kjøp av denne varen først og fremst hos dem som har små marginer. Når en slik vare imidlertid er lite priselastisk - som betyr at det finnes få alternativer - så blir svært mange presset til å betale høyere kostnad uansett.

Det er påvist at bilbruk er en slik "vare" som har liten priselastisitet. I likhet med for eksempel strøm. Det er sannsynligvis derfor nettopp bilbruk og elektrisitet er mest avgiftsbelagt i Avgiftslandet Norge. Fordi formålet er IKKE å redusere bruk - men å øke beskatningen.

Rushtidsavgift vil - i den grad den har effekt - ha effekt hos dem som har minst marginer - det vil si de økonomisk svakeste. Disse blir tvunget til å bruke ekstra tid på å levere barn i barnehage og komme seg på jobb. De som kan bære avgiftene bærer dem til gjengjeld godt - og vil fortsette sin barnelevering og matpakkekjøring i sine SUV'er.

Det er de fattigste regjeringen vil ramme. Det er de som skal bære følgene av ønsket politikk - en marginal nedgang i rushtrafikk - som kan gi statistikker over hvor vellykkede statsstyrere regjeringen er. Vellykkethet måles i undertrykkelse og tvang.

Hvis formålet er å få ned bilbruk, er ikke økonomi et godt valg som pressmiddel. Det vil skape et samfunn med enda større forskjeller enn de som allerede eksisterer. Og disse forskjellene ligger først og fremst i politiske veivalg - ikke i det at vellykkethet premieres. Det har alltid vært slik at det å IKKE lykkes økonomisk - DET straffes på grunn av rammevilkårene i samfunnet.

Men slike forhold skaper også et samfunn som råtner på rot.

Hvis det er for mye biltrafikk - så er det i utgangspunktet fordi dagens samfunn er basert på at "alle" skal i arbeid. Barn skal i barnehage. Det er skapt et enormt transportbehov. Og tidsklemma tillater ikke lenger at mennesker kan leve i et menneskelig tempo. Alt går etter effektivitetsklokka. Gevinsten hentes ut i næringslivet - men først og fremst der "The Buck Stops" - hos Staten.

Alt er planlagt og tilrettelagt. En barnehageplass koster over 10 000 kroner måneden - vi subsidierer i vilden sky. Og UTEN slik subsidiering ville det ikke lønne seg for mange å arbeide. Men denne subsidieringen skaper også en ubalanse. Det koster. Det koster så mye at en må klore til seg ressurser for å opprettholde systemet. Og prisen for dette rammer alltid de svakeste. Mens de med størst marginer får både i pose og sekk.

Hvis en ikke ønsker biltrafikk i byene kan jo slikt forbys. Det vil slå likt ut for både Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Men det ville ikke Kong Salomo ha likt - så det ligger i kortene at slikt aldri vil skje. Dessuten ville kostnadene ved en slik politikk vært for store.

Det er enklere å ofre de svakeste. Bare de er få nok vil flertallsdiktaturet vedvare. Og politikken kan fortsette å levere placeboløsninger. Alle som betyr noe i Aspartam-samfunnet er happy.

Tillegg: Hvorfor i allverden blir ikke Kristin Halvorsens lovnader om større pengeoverføringer til de bykommunene som innfører rushavgift sett på som korrupsjon? Her prøver en å bestikke bystyrene til å innføre sentrale myndigheters politikk i mange tilfeller i strid med lokalpolitikernes ønsker. Svaret er enkelt: Hele systemet ER korrupt. Dette er så vanlig taktikk at en ikke lenger løfter et øyebryn.

Det er patetisk.

13 kommentarer:

Seide sa...

Jeg er helt enig i at det beste her i verden hadde vært om vi hadde uendelig av alt; at vi kunne kjøre så mye bil vi ville, at det ikke kostet noen ting. At det fantes noen engler som kun tryllet frem en liter bensin for så å trylle vekk eksosen når du brukte den.

Dessverre, jeg tror mye av den "tvangen" du faktisk snakker om, er det faktum at det faktisk koster noe å bygge en vei. Det finnes personer som må legge asfalt, de må bruke tid på dette. Og jeg tror nok vi begge ville synes det var blodig urettferdig om de ble tvunget til å gjøre dette, selv for de fattige?

Nei, jeg er også enig i at staten ikke burde ha så mye med dette å gjøre, men heller la enkeltpersoner få lov til å avtale seg i mellom, la veibyggeren få lov til å snakke med kong salomo og Hattemakeren, og la de bli enige om at hvis han bygger vei, så skal de skaffe han mat. Og så videre. Tvang er et onde. La oss kvitte oss med det.

Programsekretariatet sa...

Du skriver: "Hvorfor reagerer ingen på at såkalte sosialister lager et samfunn der nettopp de nederst på den økonomiske rangstigen blir hardest rammet av politikken? Fordi det er lenge siden sosialismen handlet om å skape verdige kår for de svakeste. Fordi sosialismen idag handler om å skape en sterkest mulig stat og det målet går en over lik for om nødvendig for å innfri."

sukk - så rett så rett. VErdighet og omsorg handler om å ta ethvert menneske på alvor - og hjelpe dem til å bli mest mulig selvstendig. Klientifiseringen må vi vekk fra. De som virkelig trenger hjelp, skal få det, og de ska få god hjelp.

Men da må vi ikke ha et skatte- og avgiftssystem som knekker ryggen på dem med aller dårlist råd.

Det kan være greit å minne om at tidenes skatteletter til KAKSENE ble gitt av den rødgrønne regjering....

Helge Samuelsen sa...

Hei, Simen!

Når det snakkes om hvor mye det koster å bygge en vei, så er jo det totalt irrelevant i et samfunn som baserer seg på ullne avgifter som på ingen måte er knyttet opp til veibygging.

Jeg ville svært gjerne betalt min andel av det det koster å bygge veier i Norge - forutsatt at jeg slapp å betale alle andre avgifter som finnes - det ville vært billigere. Svært mye billigere.

Dessuten - hvis du hadde lest Kompromissløse meninger en stund, ville du vært klar over at jeg er IMOT kontinuasjonen av biler som går på fossilt drivstoff. Helt sant. :O)

Alt slikt er imidlertid politisk bestemt mer enn noe annet. Det finnes ingen vilje til forandring - bare til mer beskatning. Og forandring kan ikke skje i det statiske systemet vi har per idag. Fordi INGENTING er basert på reelle kostnader eller like rammevilkår.

Tvang er per definisjon når en må gjøre noe (for eksempel betale) mot sin vilje. Tvang er også som regel koplet til at noen (Staten) har en monopolstilling som blir misbrukt.

Jeg mener at Staten per idag misbruker sin makt ved å påtvinge mennesker å betale for produkter de ikke nødvendigvis bruker. Det inkluderer veier. Avgiftstrukturen på veibetaling er bevisst lagdelt og ullen, og veiene i Norge er betalt opptil flere ganger.

Hele dette systemet er en del av et maktpolitisk spill, som har ingenting med reelle kostnader å gjøre - heller ikke med reelle ønsker om frihet.

Dette handler som du ser ikke om at jeg ber mennesker arbeide gratis. Det skjer da vel heller ikke per idag? Veiene er jo allerede bygget? Ingen er avhengige av at det kommer inn rushtidsavgifter? Eller? Dette handler om at jeg ønsker makten til å kontrollere samfunnet gjennom økonomiske tvangsmidler drastisk redusert. Jeg tror ikke noen er tjent med slik politikk.

Vi må gjerne kjøre mindre bil - det er ikke mitt poeng her. Mitt poeng er at samfunnet ØNSKER at vi skal være låst i dette eksisterende systemet. Mitt poeng er at Statens makt bør reduseres ved at de får mindre mulighet til å finansiere sine prosjekter ved bruk av tvang.

Helge Samuelsen sa...

Programsekretariatet,

Ja, det er rart at det aldri brukes argumentasjon om at også de fattigste behøver litt motivasjon i form av bedre råd - deres motivasjon skal jo alltid være tvang og dårlige kår!

Min tiltro til sosialismen er effektivt drept av realitetene av politikken.

Seide sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Seide sa...

jeg tror faktisk vi er ganske enige, Helge. Ingen skal få tvinge noen til noe her. Det ideele samfunnet er et sted hvor det inngås frivillige avtaler mellom mennesker. Som for eksempel; hvis jeg bygger en vei mellom Oslo og Bergen som du kan bruke, vil du dyrke poteter for meg. Riktignok går de fleste handler via penger nå, men prinsippet blir det samme.

Jeg er på ingen måte enig i at Staten skal ha noen makt til å kunne avgiftslegge personer. Derimot synes jeg det er rett og rimelig at en som bygger en vei skal få lov til å få betalt for strevet. Om man har lyst til å bygge veien gratis for å være snill med denne potetbonden, så viser man i tillegg sitt gode hjerte ;-) Allikevel, ikke bruk tvang...

Helge Samuelsen sa...

Ja, jeg tror vi er enige imot bruken av tvang.

Selvsagt skal en betale for de ressurser en forbruker - hele poenget er jo at en ikke lenger gjør det. Samfunnet er så gjennomregulert og tvangssubsidiert at det ikke lenger nytter å forsøke å gjøre egne prioriterinerger. DET er et vesentlig problem - spesiellt for dem som kanskje har BEHOV for å bortprioritere enkelte ytelser på grunn av dårlig økonomi.

Velferdssamfunnet er et dobbeltegget sverd.

Seide sa...

Amen!

Laila sa...

Veldig bra innlegg. Og det jeg virkelig ikke forstår, er at så mange støtter en slik politikk.

genese sa...

De fleste avgifter hjelper aldri på de problemer de er ment å skulle løse, jeg kommer ikke på en. Men det er egentlig en skattlegging på uærlig vis, utenfor det egentlige skattesystemet, og innpakket i ideelle, men akk så usanne, gode hensikter. Avgifter løser ingenting, de bare irriterer. Og de blir usolidariske.
Og jeg er egentlig ingen skattehater, men jeg mener at problemer må løses på en annen, og riktigere måte. Men da er vi vel midt oppe i en problemstilling som krever at politikere og byråkrati må tenke litt grundigere, kanskje til og med være kreative, og det er vel for mye forlangt.

Arild sa...

jeg deler dine synspunkter og synes det er leit å se at samtlige politikere har bedrevet en politikk hvor noen i samfunnet lever under kår ingen av oss andre mener at var forhold vi kunne leve under. Det er en underliggende aksept for at det er greit at noen lever slik. De fleste vil kanskje si at jeg overdriver og at det selvsagt ikke er tilfelle. Men faktum er at vi faktisk kunne gi alle mennesker i dette landet et verdig liv, om vi ville. Jeg mistenker at politikerne er redde for at noen kan misbruke systemet, så da må altså alle disse hjelpeløse menneskene svi for dette. For selvsagt er det noen som misbruker systemet. Det skjer i alle system. Istedenfor å gi alle disse andre et verdig liv må de lide for noen andres ugjerninger. De råtne eplene finner alltids en måte å snyte på, uansett.

Når det gjelder avgifter til vei er dette spesielt galt. Svenskene regner med at de sparer 8,4 milliarder SEK på å oppgradere kommunikasjonene i følge det norske TØI. Svenskene regnes som kjent blant de fremste i verden på veisikkerhet og økonomi. Her kunne vi altså ha bygget og utbedret veier og fremdeles gått i pluss. Svenskene ser på sparte liv og frigjøring av sykehusplasser, trygder, sykepenger, rehabilitering, støtte til handikapputstyr og at raskere trafikkavvikling gir bedre økonomi en å sitte tafatt å bivåne tragediene.

Dette er kunnskap politikerne har, men velger altså alle disse dødsofrene og invalidiseringene med åpne øyne. Det er grotesk.

Kjenner du noen som kjører på motorveien i rushtiden bare fordi det er gøy? Folk kjører bil fordi de må.

Helge Samuelsen sa...

Laila,

Jeg vil anta at respekten for politikerne er for stor, folk tror virkelig på hva de sier. I tillegg er det ennå ikke stuerent å kritisere det norske systemet, omkvedet er at vi har det jo så bra at det er ingenting å kritisere.

Jeg er ikke blant dem som har det verst, men jeg har stor kjennskap til mange skikkelige mennesker som er holdt nede av systemet. Mennesker som aldri blir gitt en sjanse.

Hovedårsaken til at jeg begynte å skrive denne bloggen er dessuten at når jeg skrev mine meninger i lokalavisen ble det som regel sensurert bort. Vi lever ennå i rusen av "Verdens beste land" propagandaen.

Genese,

Ja, problemet ligger vel kanskje i at såkalte ideelle løsninger er vanskelige å argumntere imot. En snakker enten om omfordeling av goder eller at en skal løse "problemer" - og den mest lettvinte løsningen da er alltid å skattlegge for å markere sin posisjon.

Dette er uærlig politikk - og hindrer dessuten virkelige løsninger.

Jeg er heller ingen skattehater. Jeg betaler gjerne min skatt opp til et nivå som er mulig å bære. Almenne skatter og avgifter som er uavhengige av inntekt er derimot i prinsippet alltid usolidariske - men viktigst av alt - de er unfair. De rammer de svakeste sterkest, og i mange tilfeller går det ut over både livskvalitet fysisk og psykisk. Å være stemplet som "taper" i et rikt land er tungt å bære.

Arild,

Godt eksempel med Sverige! Det er jo faktisk slik at en i Norge får inntrykket av at infrastruktur er noe dritt som samfunnet allernådigst tillater oss å bruke - mot økonomisk avlat for riktig å gni det inn at vi egentlig er noen miljøsyndere og ressursforbrukende banditter.

Mens realiteten er at all infrastruktur er en forutsetning for at samfunnet skal fungere.

Argumentasjonen for høyere bensinpriser er jo også på samme nivå som argumentasjon for rushtidsavgift. Vi kjører bil fordi det er dagens transportmiddel og samfunnstrukturen og infrastrukturen er tilpasset dette - liksom det for hundre år siden for eksempel var tilpasset hest og vogn.

Jeg er imot videre bruk av fossile energikilder - men avgifter løser ingen problemer i seg selv. Og det er jo tydelig at en fra politisk hold ikke ønsker innpass for ny teknologi per idag. Slikt kan gjøres gradvis og uten store sosiale straffer for de økonomisk svake. (Og med dagens skattenivå pluss kostnadsnivå pluss renteheving er jo det stort sett alle i normal jobb som er enslige)

Det ville uansett koste for mye med forandringer - fordi vi er avhengige av dagens avgifter! Norge er økonomisk sett i høyeste dopingklasse!

Helge Samuelsen sa...

Laila,

jeg vil anta at respekten for politikerne er for stor, folk tror virkelig på hva de sier. I tillegg er det ennå ikke stuerent å kritisere det norske systemet, omkvedet er at vi har det jo så bra at det er ingenting å kritisere.

Jeg er ikke blant de som har det verst, men jeg har stor kjennskap til mange skikkelige mennesker som er holdt nede av systemet. Mennesker som aldri blir gitt en sjanse.

Hovedårsken til at jeg begynte å skrive denne bloggen er dessuten at når jeg skrev mine meninger i lokalavisen ble det som regel sensurert bort. Vi lever ennå i rusen av "Verdens beste land" propagandaen.

Genese,

Ja, problemet ligger vel kanskje i at såkalte ideelle løsninger er vanskelige å argumntere imot. En snakker enten om omfordeling av goder eller at en skal løse "problemer" - og den mest lettvinte løsningen da er alltid å skattlegge for å markere sin posisjon.

Dette er uærlig politikk - og hindrer dessuten virkelige løsninger.

Jeg er heller ingen skattehater. Jeg betaler gjerne min skatt opp til et nivå som er mulig å bære. Almenne skatter og avgifter som er uavhengige av inntekt er derimot i prinsippet alltid usolidariske - men viktigst av alt - de er unfair. De rammer de svakeste sterkest, og i mange tilfeller går det ut over både livskvalitet fysisk og psykisk. Å være stemplet som "taper" i et rikt land er tungt å bære.

Arild,

Godt eksempel med Sverige! Det er jo faktisk slik at en i Norge får inntrykket av at infrastruktur er noe dritt som samfunnet allernådigst tillater oss å bruke - mot økonomisk avlat for riktig å gni det inn at vi egentlig er noen miljøsyndere og ressursforbrukende banditter.

Mens realiteten er at all infrastruktur er en forutsetning for at samfunnet skal fungere.

Argumentasjonen for høyere bensinpriser er jo også på samme nivå som argumentasjon for rushtidsavgift. Vi kjører bil fordi det er dagens transportmiddel og samfunnstrukturen og infrastrukturen er tilpasset dette - liksom det for hundre år siden for eksempel var tilpasset hest og vogn.

Jeg er imot videre bruk av fossile energikilder - men avgifter løser ingen problemer i seg selv. Og det er jo tydelig at en fra politisk hold ikke ønsker innpass for ny teknologi per idag. Slikt kan gjøres gradvis og uten store sosiale straffer for de økonomisk svake. (Og med dagens skattenivå pluss kostnadsnivå pluss renteheving er jo det stort sett alle i normal jobb som er enslige)

Det ville uansett koste for mye med forandringer - fordi vi er avhengige av dagens avgifter! Norge er økonomisk sett i høyeste dopingklasse!