I lang tid har statsapparatet obstruert erstatsningssakene til Norsjødykkerne. Det viser seg nå at sak etter sak blir avgjort i dykkernes favør. Dette kan koste milliarder. Og det bør det. Enhver arbeidsgiver bør være ansvarlig i forhold til skade som oppstår som følge av farlige arbeidsforhold.
At staten har brukt ethvert triks for å unndra seg erstatningsansvar er en god illustrasjon på statens dobbeltmoral og kynisme. I verste fall viser det seg at staten også har opptrådt i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Det viktige her er å forstå at nordsjødykkerene ikke er alene. Det er normen, snarere enn unntaket, at yrkesskadde blir sett på som rene "samfunnsfiender" av et system som skryter av velferd, men som behandler mennesker så menneskefiendlig at en undres på hvor sammenhengen mellom festtalene og realitetene er.
En lege ved yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland tok engang bladet fra munnen da han sa til meg: -"Du vet, med en gang det kommer et mulig økonomisk ansvarsforhold inn i bildet, blir det vanskelig". Og det er ingen overdrivelse. Det kan synes som om systemet er svært opptatt av på politisk bakgrunn å kjøpe stemmer ved å innføre kontantstøtte og andre ordninger for middelklassen, mens sikkerhetsnettet i forhold til ORDINÆRT erstatningsansvar blir nedprioritert og mennesker tråkket ned og forsøkt sopt under teppet. Hipp Hurra for Norge!
At staten har brukt ethvert triks for å unndra seg erstatningsansvar er en god illustrasjon på statens dobbeltmoral og kynisme. I verste fall viser det seg at staten også har opptrådt i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Det viktige her er å forstå at nordsjødykkerene ikke er alene. Det er normen, snarere enn unntaket, at yrkesskadde blir sett på som rene "samfunnsfiender" av et system som skryter av velferd, men som behandler mennesker så menneskefiendlig at en undres på hvor sammenhengen mellom festtalene og realitetene er.
En lege ved yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland tok engang bladet fra munnen da han sa til meg: -"Du vet, med en gang det kommer et mulig økonomisk ansvarsforhold inn i bildet, blir det vanskelig". Og det er ingen overdrivelse. Det kan synes som om systemet er svært opptatt av på politisk bakgrunn å kjøpe stemmer ved å innføre kontantstøtte og andre ordninger for middelklassen, mens sikkerhetsnettet i forhold til ORDINÆRT erstatningsansvar blir nedprioritert og mennesker tråkket ned og forsøkt sopt under teppet. Hipp Hurra for Norge!
7 kommentarer:
Det uviktige har blitt det viktige, og det viktige har blitt noe obskurt og farlig i øynene til folk flest, for folk flest er maktens tjenere.
Jeg tenkte den samme tanken da jeg så nyheten. Tenk at staten selv vil nekte disse erstatning! Med hvilken begrunnelse da, liksom?!
Hver fjerde nordsjødykker hadde visst tatt livet av seg etterpå. Grøss.
Amos,
Korrekt. Og alt er en del av maktsystemets overlevelses-strategi. prioriteringene er derfor deretter.
Laila,
dette er egentlig en gammel nyhet, som jeg tar opp med jevne mellomrom. Staten er gjerrig. staten er kjip. men, fremfor alt, staten beskytter sine interesser ved å gå over lik om nødvendig.
Dette gjelder ikke bare nordsjødykkerne, selv om de har hatt en god organisasjon bak seg for å tilkjempe seg sine selvfølgelige rettigheter - dette gjelder titusenvis av mennesker i "velferdsnorge" som blir kasteballer i et velferdsystem som er for å opprettholde makt gjennom å subsidiere middelklassen.
Jo, det er så, men jeg skjønner ikke hva statens begrunnelse for avslaget/-ne kan være. At de må punge ut både erstatning OG (formodentlig) saksomkostninger, kan jeg ikke se beskytter statens interesser. Det medfører jo bare et desto større tap.
Laila,
En god strategi for alle med store ressurser er alltid å dra ut rettsaker og bruke mye penger - fordi det gjør det vanskeligere for "menigmann" å vinne individuelle saker.
Hvis strategien lykkes er noen millioner i saksomkostninger peanuts i forhold til å eventuellt måtte betale milliarder.
Selv om de taper er det alltid slik at en vil gjøre det vanskeligst mulig for neste sak - slik sparer en som regel penger i lengden. En gambler med andre ord på at en selv om saken tapes klarer en å legge lista så høyt som mulig - det reduserer fremtidige krav.
Det er jo noe som heter presedens. Hvis et krav slippes lett igjennom, blir det tilsvarende lett for neste som har et krav. Staten tjener i lengden på å legge lista så høyt som mulig. Reduseres kravene - står titusen arbeidsskadde med nye krav.
Dette handler om strategi og økonomi, ikke rettferdighet og godvilje.
Jeg trodde at en slik strategi fungerte bare dersom man (staten) hadde en noenlunde saklig begrunnelse for å nekte å gi erstatning. Uthalingsstrategien har jo som mål at den private part gir opp på et tidspunkt. Og hva er sjansen for at denne gir opp hvis staten ikke kan begrunne sitt avslag med noe som er bortimot saklig? Jeg vet ikke om du ser poenget mitt.
Jo, jeg ser poenget ditt.
Problemet er at de fleste hadde måttet gitt opp på grunn av økonomiske spørsmål hvis ikke nordsjødykkerene hadde klart å organisere seg skikkelig.
Uansett er poenget å gjøre det vanskeligst mulig å få gjennomslag slik at det ikke innbyr til flere liknende saker.
Dette er jo en strategi som for eksempel sigarett-produsenter og andre har brukt for å redusere søksmål.
Om dette er logisk eller smart kan jo diskuteres, jeg kan ikke annet enn å trekke slutningen at staten faktisk har valgt å spille "hardball" i disse sakene.
Legg inn en kommentar