Voksende bevissthet
Mens forholdene i Whitechapel og liknende strøk i Englands storbyer var preget av fattigdom, nød og protitusjon, var Viktoriatidens middelklasse i den tro at samfunnet hadde få mangler. I den grad det var kjent at nød eksisterte, var engasjementet hos middelklassen stort sett begrenset til å danne komiteer som fordømte - eksempelvis The Society for the Suppression of Vice. Det var viktigere å reise den moralske pekefingeren og predike enn å se på de underliggende årsakene.
Etter "Bloody Sunday", var også den sosialistiske bevegelsen sterkt redusert, selv om arbeid foregikk som før, men mer i det skjulte. Lord Salisbury kommenterte: "By October 1892 Socialist quakeries will either have been dropped or they will have been exposed by experience". En kontemporær kommentator repliserte tørt: "It is fortunate for Lord Salisbury that history judges him for his governance rather than his sooth saying".
Rev. W.E. Kendalls preken i Harley Street Chapel en septemberdag 1888 tok opp situasjonens alvor: "we are living at the crater of a vulcano which at any moment may overwhelm the community with a torrent".
Trykkokeren som lå under samfunnets føtter ble imidlertid ofte neglisjert av middel- og overklassen. I den grad slike forhold ble nevnt var det som regel for å understreke den dannethet og raffinement som "skikkelige" mennesker hadde. Sjelden eller aldri ble det fokusert på at overklassen hadde råd til sin luksus på grunn av sultelønninger for arbeidere. Faresignalene ble heller ikke tatt alvorlig da sosialistiske og kommunistiske organisasjoner ble dannet.
Det måtte bli konfrontasjon og forandring.
Frelsesarmeen var så opprørt av forholdene ved fyrstikkfabrikkene for eksempel, at de startet sin egen. Her brukte man ufarlige kjemikalier og lønnet arbeiderene dobbelt så mye som andre. Overskuddet var fremdeles vesentlig. Industrien hadde fått konkurranse. Og folk så det nyttet.
Media - den gang som nå interessert i konflikt som godt nyhetsstoff, begynte så smått å rapportere om de sosiale forhold. I den anledning var samfunnets manglende evne til å demme opp for vold et tema. En forstod at sosial nød var et godt fundament for kriminalitet. Whitechapel - mordene, som serien ennå het, var en god bakgrunnshistorie for å belyse de sosiale forhold - manglende belysning i gatene, manglende renovasjon - manglende evne til å opprettholde selv elementære sanitære forhold...manglende verdighet og livskvalitet.
Dessuten ligger det i menneskelig natur å håne den som mislykkes.
Og politiet mislykkes. Til tross for økt patruljering, sivilkedde spanere og tusenvis av ekstra politi-timer, var en ikke i nærheten av å fange morderen.
Tidligere hadde mye blitt sagt om de prostituertes manglende moral. Nå, ettersom de tydelig var målet for en nådeløs drapsmann, kom sympatien frem. En snakket om hvordan disse kvinnene ble tvunget ut i gatene av nød. Og den generelle sympatien gikk over mot de fattige, mens politiet, som samfunnets mislykkede voktere, måtte tåle mye kritikk.
Annie Chapman
Annie Chapman, hvis egentlige navn var Eliza Anne (AKA Dark Annie, Annie Siffey), var 45 år i 1888. Opprinnelig mor til tre; et jentebarn dør i ung alder, en gutt havner tidlig på hjem for krøplinger, og hennes tredje barn, Annie Georgina, jobbet på omreisende sirkus. Annie ble separert fra John Chapman i 1884, begges alkoholproblemer blir rapportert som skilsmisseårsak.Hennes mann betaler henne 10 shilling i uken inntil han dør i 1886, hvorpå Annie, etter å ha fått vite nyheten, gråter bittert. Ifølge utsagn fra bekjente sørget hun tungt over tapet av sin skilte mann frem til sin død.
Hennes venninne, Amelia Palmer fortalte: "Since the death of her husband she seemed to have given away all together."
Annie flytter alikevel allerede i 1886 inn med en John Sivvey, og de lever sammen til hennes fraskilte ektemann dør. Deretter flytter Sivvey ut, det er grunn til å tro at han var ute etter det faste bidraget.
Uten inntekt eller bidrag var eneste utvei for Chapman deretter prostitusjon. Hun forsøkte en tid å leve av å selge blomster og å hekle, men det var ikke nok. Hun flytter inn i et "lodging house"; 35 Dorset Street, Spitalfields - 300 mennesker stuet sammen nesten som sild i tønne. Adressen er svært nær bostedet til et senere offer - Marie Kelly.
3. september snakker Chapman med Parker. -"If I can get a pair of boots from my sister, I may go hop picking." Hop-picking var å samle humle som ble brukt til øl-produksjon, og var en ettertraktet jobb - det betydde et avbrekk fra slummen og mulighet til å komme ut på landet. Chapman manglet imidlertid sko for å kunne gå til landsbygda - apostlenes hester var de fattiges eneste fremkostmiddel.
4. september møter Chapman venninnen Parker igjen, hun føler seg syk, og klager over ikke å ha spist på lenge. Parker gir henne 2d til te.
Fredag, 7. september 5PM, Parker husker venninnen som svært syk. -"It's no use my giving way," sier Chapman, "I must pull myself together and go out and get some money or I shall have no lodgings."
Lørdag 8. september 01.35AM. Annie Chapman blir observert spisende på en bakt potet. Hun gir beskjed til nattevakten på losjiet at hun ikke har nok penger for natten, men at hun snart kommer tilbake.
5.30 AM, Elizabeth Long, en bekjent, observerer Annie Chapman i samtale med en mann utenfor nummer 29. Hanbury Street - mannen spør - "Will you?", Annie svarer -"Yes".
Long beskriver senere mannen slik: -"...dark complexion, and was wearing a brown deerstalker hat. I think he was wearing a dark over coat but cannot be sure. He was a man over forty, as far as I can tell. He seemed a little taller than the deceased. He looked to me like a foreigner, as well as I could make out. He looked what I should call shabby genteel."
En observasjon som nesten sikkert kan sies å være av Jack. "Foreigner" er normalt på denne tiden en eufemisme for "jødisk".
Kort tid etter går snekkeren Albert Cadoch ut i bakhagen på 27, Hanbury Street. Han hører en kvinnestemme si -"Nei!", og et svakt dump mot gjerdet inn mot nummer 29. Han reagerer ikke på dette - prostitusjon foregår rutinemessig i bakgårdene - og bare i ettertid kan en si med stor sannsynlighet at Jack var i arbeid få meter unna, bare skjult bak et gjerde.
06AM, John Davies, en beboer i 29. Hanbury går ut i bakhagen, og finner Annie Chapman drept like ved trappene. -"I saw a female lying down, her clothing up to her knees, and her face covered with blood. What was lying beside her I cannot say...it was part of her body. I did not examine the woman, I was too frightened at the dreadful sight".
Dr. George Baxter Phillips kommer raskt tilstede og beskriver åstedet:
"The left arm was placed across the left breast. The legs were drawn up, the feet resting on the ground, and the knees turned outwards. The face was swollen and turned on the right side. The tongue protruded between the front teeth, but not beyond the lips. The tongue was evidently much swollen. The front teeth were perfect as far as the first molar, top and bottom and very fine teeth they were. The body was terribly mutilated...the stiffness of the limbs was not marked, but was evidently commencing. He noticed that the throat was dissevered deeply.; that the incision through the skin were jagged and reached right round the neck...On the wooden paling between the yard in question and the next, smears of blood, corresponding to where the head of the deceased lay, were to be seen. These were about 14 inches from the ground, and immediately above the part where the blood from the neck lay.
He should say that the instrument used at the throat and abdomen was the same. It must have been a very sharp knife with a thin narrow blade, and must have been at least 6 in. to 8 in. in length, probably longer. He should say that the injuries could not have been inflicted by a bayonet or a sword bayonet. They could have been done by such an instrument as a medical man used for post-mortem purposes, but the ordinary surgical cases might not contain such an instrument. Those used by the slaughtermen, well ground down, might have caused them. He thought the knives used by those in the leather trade would not be long enough in the blade. There were indications of anatomical knowledge...he should say that the deceased had been dead at least two hours, and probably more, when he first saw her; but it was right to mention that it was a fairly cool morning, and that the body would be more apt to cool rapidly from its having lost a great quantity of blood. There was no evidence...of a struggle having taken place. He was positive the deceased entered the yard alive. A handkerchief was round the throat of the deceased when he saw it early in the morning. He should say it was not tied on after the throat was cut."
I tillegg var mageregionen åpnet og tarmene løftet ut av kroppen og lagt over venstre skulder. Dr Phillips gjør videre observasjoner under post mortem- undersøkelsen: "The appearance of the cuts confirmed him in the opinion that the instrument, like the one which divided the neck, had been of a very sharp character. The mode in which the knife had been used seemed to indicate great anatomical knowledge".
Chapmans lomme hadde blitt skåret opp og innholdet - et musselinstykke - en kam og småpenger, hadde blitt plassert sirlig ved føttene hennes. Tre billige ringer hadde blitt tatt av fingrene til offeret, og var borte. Vagina var åpnet og øvre del av vagina og livmoren skåret ut - også denne tatt - som "suvernir"? Hodet var dreid etter dødsøyeblikket mot trappen ut til bakhagen.
Like ved liket lå et lær-forkle.
Kjennelse: Wilful murder by some person or persons unknown.
Vurdering: Både i tilfellet Nichols og Chapman var tungen utstående og svullen, et vanlig tegn ved kvelning. En kan med dette legge til i Jack's MO at han med all sannsynlighet kvalte ofrene til bevisstløshet før han kuttet strupen. Dette kan igjen forklare hvorfor ingen gjorde anskrik - Jack behøvde ikke ta frem noen kniv før offeret var bevisstløst.
Hvor fikk Chapman halstørkleet fra? Gav Jack gaver for å innynde seg hos ofrene? Husk at Nichols hadde fått en ny hatt kort tid før hun ble myrdet. Planla Jack mordene god tid i forveien, og gjorde seg kjent med ofrene, eller opererte han tilfeldig?
Ellers ser vi i økende grad en drapsmann på grensen til det nonsjalante i forhold til risiko. I begynnende dagslys, i nærhet av mennesker - som han må ha hørt - arbeider Jack metodisk og lydløst. 29. Hanbury Street hadde vinduer som vendte ut mot bakhagen, og Jack kunne blitt observert når som helst i løpet av de ti minuttene til kvarteret han arbeidet. Signaturen er uansett økende i kompleksitet, hvorfor kutte opp lommen? Hvorfor legge ut innholdet? Hvorfor dra innvollene ut? Hvorfor stjele livmoren? Hvorfor snu hodet mot trappen?
Min analyse er at Jack her i økende grad iscenesetter det teatralske. Han manipulerer den døde kroppen for maksimal sjokkeffekt. Han ønsker å sjokkere. Her er det ikke bare et mord for personlig tilfredstillelse - Jack viser at han også tenker på effekten av drapet.
Jack ønsket oppmerksomhet. Han ønsket sjokkeffekt. Terroren var kanskje viktigere enn drapet i seg selv...?
Forrige åsted, Bucks Row, hadde tilknytning til middelalderske avstraffelsesmetoder mot blant annet prostituerte. Finnes noen slik tilknytning i Hanbury Street? Det viser seg at en Mrs. Richardson eide gulvplanet i nummer 29. Hun var alment kjent som praktiserende Milleniast. Dette var en protestantisk sekt som mente Dommedag ville skje under århundreskiftet - Milleniastene var typiske svovelpredikanter som prediket omvendelse fra synd - blant annet prostitusjon. Møtelokalet var i bakrommet, like ved der Chapman ble funnet. Tilfeldighet?
Var Jack kjent med lokalene fra før? Med andre ord - var han...eller hadde han vært...involvert i disse dommedagsprofetiene? Var han i utgangspunktet svært opptatt av synd ? Dette blir selvsagt ren spekulasjon.
Hva med lær-forkleet? Politiet, deriblant Inspektør George Frederick Abberline, som nylig var overført til saken på grunn av sine store kunnskaper om Whitechapel og slummen der, lette på dette tidspunktet etter en person med kallenavnet "Leather Apron". Ryktene gikk ut på at en person kjent ved dette navnet hadde oppført seg truende mot kvinner i nabolaget. "Leather Apron" viste seg å være en jøde ved navn John Pizer - interessant nok feilrapportert i en rapport som Jack Pizer av en Inspektør Helson. Pizer ble imidlertid senere sjekket ut av saken.Morderen, altså den virkelige Jack, hadde på bakgrunn av dette allerede fått kallenavnet "Leather Apron" i media og blant folk flest. Dette var mildt sagt politisk belastende. "Leather Apron" var et generellt kallenavn på jøder på denne tiden. Det kom av at flesteparten av jødiske menn arbeidet i yrker der lær-forklær var brukt. Anti-semittismen var allerede begynt å gjøre seg gjeldende i saken, og ikke uventet viste det seg at folk flest hadde en tendens til å tro at morderen var jødisk. Som enkelte sa det: "Slike grusomme forbrytelser kan ikke tilskrives en Engelskmann".
Hadde Jack bevisst forsøkt å spille på mistanken om "Leather Apron"? Tanken er normalt forkastet, fordi noen dager senere lykkes det politiet å finne eieren av lærforkleet, en nabo. Imidlertid er det noe som umiddelbart skurrer med denne løsningen. Menneskene i Whitechapel var generellt svært nøye med sine eiendeler - fordi de hadde så få av dem. Bruk og kast mentaliteten av idag eksisterte overhodet ikke. Selv den minste ting ble passet på - reparert - eller pantsatt. Et lærforkle ble under normale omstendigheter i denne kulturen ikke uten videre kastet på bakken, der det ville få fuktskader og bli skadd.
En konspiratorisk teori kunne være at politiet allerede på dette tidspunktet ønsket å redusere antisemittiske overtoner, og valgte å skape en "forklaring" på forkleet. En vet med sikkerhet at de ved et senere tidspunkt faktisk slettet anti-jødiske spor for, som de selv forklarte seg: "å unngå opptøyer".
Hadde Jack med seg forkleet? Vi vet ikke. Det er også mulig han så det tilfeldig, og valgte å plassere det ved liket for å spille på "Leather Apron" teorien. Media hadde allerede rapportert denne mistanken - og det kan ha vært opportunt for Jack å spille på den.
Det er i tilfelle nok et bevis for at Jack kommuniserte. Han var bevisst på at han kunne manipulere politiet. Men var det for å skjule seg bak mistanken om en jødisk morder? Jacks oppførsel ellers viser stikk i strid med denne teorien at han er nærmest ufølsom for risiko. Lå det andre motiver bak? Ønsket Jack å legge skylden på "jødene" for å oppvigle til opptøyer? Foreløpig er dette bare en teori uten mye substans.
Nye opptøyer på dette tidspunktet ville uansett ha satt folkeopinionen i enda større grad opp mot politiet og det etablerte - og underminert samfunnet - nettopp det som enkelte anarkistiske bevegelser ønsket. Også den sosialistiske bevegelsen generellt ønsket initiativet tilbake etter "Bloody Sunday". De fleste grupperinger ville nok aldri ha spillt på rasehat for å oppnå dette - men Jack er ingen hvemsomhelst. Med klare psykopatiske trekk er han sannsynligvis villig til å bruke hvem det skal være - prostituerte, jøder - til å nå sine mål.
Fredag 27. september kommer imidlertid et brev inn til Central News Agency. Det er adressert til "Dear Boss" - og lyder:
Dear Boss,
I keep on hearing the police have caught me but they wont fix me just yet. I have laughed when they look so clever and talk about being on the right track. That joke about Leather Apron gave me real fits. I am down on whores and I shant quit ripping them till I do get buckled. Grand work the last job was. I gave the lady no time to squeal. How can they catch me now. I love my work and want to start again. You will soon hear of me with my funny little games. I saved some of the proper red stuff in a ginger beer bottle over the last job to write with but it went thick like glue and I cant use it. Red ink is fit enough I hope ha. ha. The next job I do I shall clip the ladys ears off and send to the police officers just for jolly wouldn't you. Keep this letter back till I do a bit more work, then give it out straight. My knife's so nice and sharp I want to get to work right away if I get a chance. Good Luck.
Yours truly
Jack the Ripper
Dont mind me giving the trade name
PS Wasnt good enough to post this before I got all the red ink off my hands curse it No luck yet. They say I'm a doctor now. ha ha
Dette brevet er idag av mange Ripperologer ansett som å være en forfalskning, sannsynligvis skrevet av en journalist. Samme formening gikk både Assistant Commissioner Robert Anderson og Chief Inspector Donald Swanson ut med flere år etter "Terrorhøsten".
Fra denne dagen av var morderens navn for evig fastspikret som "Jack the Ripper".
Dette er en post i flere deler, neste del finnes her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar