søndag, september 16, 2007

Nye perspektiver på Jack the Ripper (dissertasjon - del 8)

Dette er en fortsettelse på en serie, begynnelsen finner du her


Mary Jane Kelly, fortsettelse

Vurdering:

Drapet

9. november, natten før ordførerens parade, en offentlig fridag, slo altså Jack til igjen. Var tidspunktet et forsøk på å ydmyke det etablerte? På å ta oppmerksomheten bort fra den årlige pomp og prakt til den politiske elite? I så fall klarte han det. Uansett, denne gangen hadde Jack tid nok på seg til å virkelig arbeide. I hans egne øyne må nattens ugjerninger ha vært drapenes ne plus ultra.

Flere Ripperologer mener drapet i Millers Court avviker så dramatisk fra Jack's tidligere MO at det sannsynligvis dreide seg om et copycat-drap. Altså en annen drapsmann som valgte å kopiere Jacks metoder. Dette faller på sin egen urimelighet etter min mening, fordi logikken i så fall er sirkul
ær. Drapet stemte ikke med Jack's MO fordi noen kopierte Jack's MO...

Alikevel - min fortolkning er at flere personer var involvert i drapene. Et eventuellt avvik i MO kan i så fall forklares med forskjellig drapsmann - selv om drapet var del av "Jack the Ripper" serien.

Imidlertid er det lite som tyder på et
faktisk avvik i MO. At Mary Jane Kelly (MJK) opererte fra sitt rom - i motsetning til de fleste prostituerte, som bodde i fellesrom og derfor av naturlige årsaker gjorde sin business på gatene - er et resultat av faktorer utenfor Jack's kontroll.

Det er ingen grunn til å tro at Jack ville se på et slikt scenario som det i Millers Court som uønsket. Med større kontroll av omgivelsene (innendørs) var det jo faktisk en kjærkommen anledning til å gå enda grundigere til verks. Med den stadige trusselen med potensielle vitner og politipatruljer eliminert, kunne Jack ta seg den tid han behøvde. Og det gjorde han også. Mutileringen av MJK må ha tatt vesentlig lengre tid enn tidligere - men dette gjenspeiler mulighet - ikke forandring av MO.

En annen sak er at betydningen av MO er sterkt overvurdert. Moderne erfaring har vist at seriemordere riktignok som regel har preferanser i forhold til drapsmetode, men de er vesentlig mer fleksible overfor skiftende omstendigheter enn tradisjonell tenkning tilsier. Det er for eksempel ikke uvanlig at en seriemorder kan skifte mellom bruk av kniv og skytevåpen som drapsmetode.

I Millers Court ser vi imidlertid absolutt Jack's vanlige metode i bruk. Meget skarp kniv - og bruk av kutt snarere enn stikk. Mutileringen av underlivet er her total, mutileringen av ansiktet - et element som begynte med Eddowes - er her også total. Men den økte graden av mutilasjon kan like gjerne skyldes sikrere omgivelser (mer tid tilgjengelig uten større risiko - altså større mulighet) enn en forandring av taktikk.

Signaturen - det vil si alt som en massemorder gjør i tillegg til å effektuere selve drapet - er også definitivt Jack's. I likhet med de andre drapene finnes ingen kutt i klær. Offeret er også plassert med skrevende, lett opptrukne ben, og viktigst av alt - poseringen - manipuleringen av liket for størst mulig sjokkeffekt er der. Jack hadde sørget for at det første noen så var MJK's ansikt vendt mot dem med vidåpne øyne. En kan også spekulere på om den sirlige foldingen av MJK's klær var en del av signaturen - noe i likhet med oppstillingen av Chapman's eiendeler.

I tillegg skjedde drapet i forbindelse med helligdager. Og det skjedde i Jack's "territorium". Å mutilere en kropp så ekstensivt som det som her skjedde er uansett noe bare et fåtall mennesker er psykologisk i stand til. Ifølge moderne analyser av FBI er også Jack's MO og signatur svært uvanlig. MJK ble definitivt drept av the Whitechapel Fiend - Jack the Ripper.

Åstedet

Millers Court 13. var et lite rom på noen få kvadratmeter. Interiøret bestod av en åpen peis, et par små bord, en vaskestamp, en stol og en seng.

Etter at politiet hadde kommet seg over det første sjokket ble interessen rettet mot peisen. Rester av klær lå ennå ulmende. En tekanne hadde fått tuten smeltet av på grunn av ekstrem varme. Hva hadde skjedd?

Uheldigvis har ikke Inspektør Abberlines notater overlevd. Annenhånds kilder er imidlertid tilgjengelige i form av senere uttalelser, avisartikler og referanser i offentlige dokumenter.

Det synes sikkert at det var drapsmannen som hadde kastet klærne i ilden. Vi vet at Kelly hadde liggende noe av veninnen Maria Harveys klær. Abberlines opprinnelige teori var at drapsmannen hadde kastet klærne på peisen for å skaffe nok lys til arbeidet.

Denne muligheten synes logisk nok, men en overser da det faktum at det fantes stearinlys i rommet, som burde gi mer enn nok lys, spesiellt da Jack var kjent for vanligvis å kunne operere med nær kirurgisk presisjon i mørket.

En alternativ teori kan være at Jack rett og slett kastet klærne på ilden fordi han hadde brukt dem. Etter et så omfattende slakt må han ha blitt svært blodig, og kanskje han rett og slett brukte klærne til å tørke av seg, og kastet dem etterpå på ilden mer eller mindre tilfeldig.

At varmen ble så stor at tuten på tekannen smeltet kan skyldes at tekannen var tom og loddinger den gang uansett ofte var av dårlig kvalitet.

Det har også blitt spekulert mye om Jack hadde tatt med seg nøkkelen til MJK, eventuellt om han hadde fått eller stjålet den tidligere - fordi ingen nøkkel ble funnet, og døren var låst.

Imidlertid er det dokumentert at Joseph Barnett, MJK's ex-samboer, fortalte at nøkkelen hadde forsvunnet for en tid siden, men at døren lot seg åpne gjennom den knuste vindusruten. Døren hadde forøvrig smekklås, så at den var låst var å forvente.

Til tross for stor oppmerksomhet ligger det ingen håp om løsning i brente klær, tekanner eller nøkler. De virkelige mysteriene er disse:

Problemet Hutchinson


Hvorfor fotfulgte Hutchinson MJK og hennes ledsager? Hvorfor tok han seg bryet med å studere mannen?

Hvordan klarte han, i det dårlige lyset fra gasslamper, å studere mannen så inngående? Enda viktigere - hva fikk ham til å bite seg merke i denne personen og huske så mange detaljer? I det hele tatt - hvorfor "visste" Hutchinson på forhånd at noe var "galt" med denne mannen?

Hvorfor observerte ingen andre denne overklassemannen? Hvorfor så Mary Ann Cox MJK med en annen?

Hvorfor ventet ventet Hutchinson utenfor Millers Court i nær en time hvis han trodde Mary kanskje var i lag med Jack the Ripper? Den logiske bristen ligger jo i at hvis det virkelig VAR Jack - så var det nytteløst å vente til udåden eventuellt var gjort!

Hvorfor, hvis Hutchinson virkelig hadde denne mistanken, praiet han ikke en konstabel?

Hvorfor brukte Hutchinson tre dager på å kontakte politiet med sine opplysninger?

Dessuten, hvorfor - hvis Jack tidligere hadde prøvd å legge skylden på jødene - fantes det ingen slike lenker ved drapet i Millers Court?

Svaret på alle disse spørsmålene er sannsynligvis svært enkelt. Cox var den som observerte Mary med den virkelige morderen. Hutchinsons "astrakhan man" er fiktiv. Han være det, hele vitnemålet er for detaljert, for innstudert, for usannsynlig. Jack hadde planlagt den ultimate "legge skylden på jødene"-plan. Hutchinson var del av den planen, om enn bare som en backup eller tilleggs plan.

Da det ikke kom rapporter om åstedet i Millers Court om mer grafitti eller andre anti-semittiske spor - ble Hutchinson sannsynligvis tvunget frem i rampelyset. Vi vet at enkelte opplysninger ble holdt tilbake - blant annet at tarmer var drapert over en stol og et bilde på veggen - politiet gikk altså uansett ikke ut med en fullstendig åstedsbeskrivelse.

Kodeordet her er "jøde" - Hutchinson sa "Jewish looking" om sin fantasifigur. Nærmest som en bisetning. Alikevel ville dette være nok til å sementere inntrykket av Marys morder som jødisk. Hvis politiet hadde lagt stor vekt på det.

Men fokuset var aldri på det - selv om det kom ut til avisene. Jack's plan hadde nok en gang sviktet. Mordet i seg selv var så grusomt, så hinsides enhver rasjonell menneskelighet, at selv om alle avisene skrev om det i ukevis og folk flest knapt snakket om annet i lang tid, var fokuset aldri på at Hutchinson hadde sett en jødisk morder...

Fokuset lå på råheten og spekulasjoner om morderen endelig var blitt gal. Jack var på en måte offer for sin egen suksess...


Politiets reaksjon

Hvorfor ventet politiet så lenge lenge med å åpne døren til åstedet? Historien med blodhundene er ikke troverdig med mindre en tror politiet var absolutt inkompetente. Med andre ord - formålet må sannsynligvis ha vært å hale ut tiden.

For å gi tilgang til rommet før det offisielt ble åpnet? (det fantes en annen gjenspikret dør tilgjengelig inne i huset)

For å viske ut eventuell ny grafitti eller andre spor?

Dette blir uansett spekulasjon - men alt tyder på at politiet hadde en spesiell agenda. Dette var ingen normal MO for politiets normale åstedsgranskning.

Caroline Maxwells møte med MJK

Både politiet og de fleste moderne Ripperologer avviser fru Maxwells møte med MJK. Den vanligste forklaringen er at møtet riktignok fant sted, men sannsynligvis dagen før. Maxwell husker feil. En annen eventualitet er at det var en annen Maxwell møtte utenfor nr 13.

Siden forklaringen ble tatt opp allerede samme dag er det liten grunn til å tro at Maxwell husket feil.

Litt mer sannsynlig er det at det var et tilfelle av forveksling, da Maxwell bare hadde kjent Kelly i relativt få uker og derfor ikke kjente henne spesiellt godt. Men dette forklarer ikke hvorfor en annen kvinne skulle stå utenfor nr. 13 på dette tidspunktet og samtale med Maxwell som om hun var Mary Jane Kelly. Hvem var hun? En må anta at alle i MJK's vennekrets ble avhørt av politiet. Saken ble rapportert i avisene. Ingen stod frem og oppklarte mysteriet.

Og hvis MJK ble drept etter møtet med Maxwell, hvordan kunne legene ta så feil i forhold til dødsøyeblikket?

I tillegg må vi også ha i bakhodet at Maurice Lewis så MJK og Barnett sammen så sent som 10.00AM.

Mange spørsmål - ingen sikre svar

Vi kan bare spekulere:

Ble MJK drept tidlig på morgenen? I så fall, kunne Jack ha klart å mutilere henne så grundig på den korte tiden han hadde til rådighet, og samtidig unnsluppet fra åstedet i dagslys - uten å bli sett?

Selv med Jack's effektivitet og "flaks" virker dette usannsynlig. Dessuten er det i strid med dr. Bonds antatte tidspunkt for døden.

Lyver Mrs. Maxwell, eller tok hun feil?

Eneste grunn til å anta at Mrs. Maxwell tar feil eller lyver er fordi hennes vitnemål ikke stemmer med forutintatte scenarier. Hun ble advart mot at hennes vitnemål kunne bli ansett som mened under likskuet, men valgte alikevel å holde på sin forklaring.

Denne forklaringen er dessuten styrket indirekte av Lewis, selv om han ikke ble innkalt til likskuet. Var det fordi en kvinne lettere kunne avvises enn en mann i Viktoriatiden?

Var det en annen som ble drept istedet for Mary? I så fall, hvorfor ble ingen andre meldt savnet?

Vi vet Mary lot andre prostituerte sove hos seg. Det finnes dessuten eksempler på at andre lik dukket opp i slummen på denne tiden, og som aldri ble identifisert. Whitechapels verden anno 1888 var langt i fra velregulert, og mennesker kunne forsvinne simpelthen ved å flytte, slikt skjedde rett som det var. Mange levde dessuten alene (om enn i varierende kollektive "lodging houses" fra natt til natt), uten familie og fast bopel, og uten at noen ville rapportere dem som savnet.

Hvorfor forsvant Mary Jane Kelly hvis det ikke var henne som ble drept?

Forutsatt at hun hadde noe å tjene på det, eller det var nødvendig av andre årsaker, kunne MJK valgt å forsvinne ved å flytte ut av London. Riktignok skyldte hun noen ukers leie, men det er i seg selv liten grunn til å gi opp det livet hun tross alt hadde opparbeidet seg i Whitechapel - med venner og menn som støttet henne med penger innimellom. Lite tyder på at hun hadde penger til å reise langt uansett - selv om hun faktisk ofte snakket om å reise tilbake til Irland.

Hvis MJK virkelig ikke var den drepte, ser jeg det som mest sannsynlig at hun var involvert i komplottet Jack the Ripper, ihvertfall i en perifer rolle, og at gruppen planla sammen med henne eller påtvang henne sitt forsvinningsnummer. Sannsynlig blir det da også at hennes samboer, Joseph Barnett, også en ire, var involvert. Barnetts rolle ville videre være å fore politiet med informasjon for å skjule de virkelige aktørene. Det er viktig å legge merke til at alle data av betydning politiet fikk om MJK kom nettopp fra Barnett.

Hvis disse opplysningene er feil er det ingen gåte at MJK's familie aldri er blitt oppsporet.

Hutchinson ville da også være en del av komplottet. Hans rolle var å noenlunde tidfeste drapet, slik at Barnett fikk alibi, slik at han raskt kunne bli eliminert som mistenkt og fungere som videre "informant" for politiet. Hutchinson skulle ifølge denne teorien også gi inntrykk av at morderen var en jøde - for å kontinuere denne mistanken og for å - etter det politisk mislykkede "double event" - nok en gang forsøke å oppildne det generelt anti-semittiske publikum. Hutchinson og Barnett i tandem ville uansett distrahere politiet i en kritisk fase av etterforskningen ved å gi dem falske eller misvisende opplysninger.

Politiet ville på sin side ha interesse av å undertrykke videre anti-semittiske holdninger - forsøke etter beste evne å dempe effekten av terroren - og dermed prioritere å holde eventuelle bevis som tydet på tilknytning til en Feniansk konspirasjon tett inntil brystet.

Det synes imidlertid usannsynlig at Hutchinson, Barnett eller Kelly skulle være morderen. Både George Hutchinson og Joseph Barnett var avhengige av å ha alibi - de ble begge intervjuet og grundig vurdert av politiet, og en kvinne kunne knapt lure prostituerte til sine mørke og farlige "arbeidssteder". Ingen av de andre tradisjonelle mistenkte i saken synes for meg å være gode kandidater.

Bortsett fra kanskje Walter Sickert, den eksentriske og egenrådige maleren som Patricia Cornwell i sin bok Portrait of a Killer fremstiller som Jack the Ripper.

Påstandene om DNA match på frimerker på noen av brevene politiet mottok i forbindelse med Ripper-saken synes grunnløse. Funnet av matchende brevpapir brukt i brevene og i en batch papir innkjøpt av Sickerts mor - og brukt av Sickert - er imidlertid en sterk indikasjon på at den intellektuelle maleren lekte katt og mus med politiet ved å sende inn anonyme brev. Var dette et ledd i en konspirasjon for å hause opp interessen for saken? Ingen direkte sammenheng med Sickert og de sosialistiske anarkistiske miljøer finnes, men det er kjent at Sickert røpet en fascinasjon for Lenin senere i livet.

Dessuten viste han en nesten morbid fascinasjon for Ripper-mordene, og malte flere bilder som antyder situasjoner med drepte prostituerte, samt at han påstod at han engang bodde i "Jack the Rippers værelse". Var det Sickert som oppfant begrepet "Jack the Ripper" i det opprinnelige Dear Boss brevet? Komponerte han i tillegg det kryptiske "The Juwes are the men that will not be blamed for nothing"?

Sickert var imidlertid ikke Jack. Han var beviselig i Frankrike under mesteparten av "terrorhøsten". Et godt alibi. Men kanskje han alikevel hadde sin rolle i spillet? Hvis beviset med brevpapiret er korrekt (og det er vurdert som ekte av moderne forensisk ekspertise), må Sickert uansett ha hatt medhjelpere til å sende disse brevene - fordi de er poststemplet London mens Sickert selv befant seg i Frankrike - en konspirasjon er altså bevist - om enn ikke en direkte sammenheng med mordene. Sickert var involvert i å manipulere pressen, men var ikke drapsmannen.

Jack selv er tapt i Londons tåke og mørke. Kanskje for alltid.

Og myndighetene?

De syntes fornøyd med å ikke ta Jack. Under likskuet til MJK ble Mrs. Maxwells vitnemål underkjent, til tross for at hun nektet å gå tilbake på at hun så MJK i levende live timer etter hun offisielt skulle være død. Maurice Lewis' observasjon av MJK i samtale med Barnett på Horn of Plenty, ble ikke nevnt. Og likskuet ble usedvanlig kort - vanlig var fire - fem dager - Kelly's likskue var over på timer - til tross for at drapet var det til nå grusomste i en serie som hadde fått enorm politisk gjennomslagskraft og offentlig interesse. Diskusjonen gikk nå høylydt om de forferdelige forhold i slummen både i de politiske miljø og i den jevne Viktorianers hjem.

Kanskje nettopp på grunn av politiske forhold ble det et ønske om å avslutte alt så hurtig som mulig. Av ukjente grunner ble likskuet holdt av Dr. Roderick Macdonald fra Shoreditch distriktet, selv om Whitechapels grundige Wynne E. Baxter i teorien også skulle hatt denne saken. Dette ble også tatt opp, men avvist, fordi MJK ble flyttet til et likhus i Shoreditch, og med dette falt under distriktets juridiksjon.

Dette er inkorrekt. Det var faktisk ulovlig å transportere et lik utenfor jurisdiksjonsområdet (MJK ble myrdet i Whitechapel og var derfor utvetydig under Whitechapels jurisdiksjon). Slike regler ble vanligvis opprettholdt til det ekstreme. Det finnes eksempler på at mennesker ble liggende døde i sine hjem i dagevis fordi distriktets likhus var fullt. Flytting til annet likhus var normalt utelukket. Politisk manipulasjon i tilfellet MJK er altså indikert.

Macdonald oppfordret ikke til en grundig gjennomgang:

(til juryen): "The question is whether you will adjourn for further evidence. My own opinion is that it is very unnecessary for two courts to deal with these cases...[...]...if the coroners jury can come to a decision as to the cause of death, then that is all they have to do."

Dette er selvsagt ikke korrekt, all den tid likskuet var en offentlig instans som skulle legge frem og til en viss grad vurdere eksisterende bevis for å registrere disse, inntil eventuellt en rettsak ble avholdt med en mistenkt.

Kjennelsen ble, ikke uventet, det sedvanlige: "Wilfull murder against some person or persons unknown".

Politiet utlyste - merkelig nok - fordi den gjengse oppfatning var at Jack opererte alene - ut et amnesti for eventuelle medhjelpere. Visste de mer enn de ville ut med? Ingen stod imidlertid frem.

Scotland Yard, Metropolitan Police og City Police stod - ihvertfall offisiellt - på bar bakke. Ifølge The Times:

"[...], Detective-Inspectors Reid, Moore and Nairn, and Sergeants Thicke, Godley, M'Carthy and Pearce have been constantly engaged, under the direction of Inspector Abberline (Scotland Yard), [and] is prosecuting enquiries, but, unfortunately, up to the present time without any practical result."

Jack the Ripper var imidlertid i sitt ess. Allerede morgenen etter drapet i Millers Court var han ute på gatene. En gateselgerske i nærheten rapporterte å ha konversert med en mistenkelig mann angående drapet.
_"Aint it 'orrible...".
Mannen smilte beskt, og sa kryptisk med en iskald stemme:
-"I know more about it than you do...".

Epilog:

Så sluttet Terrorhøsten. Opptøyer mot den jødiske populasjonen ble avverget. Diskusjon omkring de sosiale forhold ble imidlertid satt på agendaen, og arbeiderbevegelsen kom seg over "Bloody Sunday", og vokste videre.


Jack the Ripper ble imidlertid aldri glemt. Selv om "bare" fem mord vanligvis er tilskrevet ham, er det sannsynlig at det var langt flere. Det ville uansett være i politiets interesse å dysse ned alvoret i situasjonen. Noen mulige ofre inkluderer:

Fairy Fay: 26. desember 1887
Annie Millwood: 25. februar 1888
Ada Wilson: 28. mars 1888
Emma Smith: 3. april
Martha Tabram: 7. august 1888
"Whitehall Torso" (New Scotland Yard): 3. oktober 1888
Annie Farmer: 20. november 1888
Rose Mylett: 20. desember 1888
Elizabeth Jackson: juni 1889
Alice McKenzie: 17. juli 1889
"Pinchin Street Torso": 10. september 1889
Frances Coles: 13. februar 1891
Carrie Brown (New York): 24. april 1891

Det finnes ingen siste ord i denne saken. Bortsett fra kanskje Sersjant Stephen Whites artikkel som ble publisert etter hans død i "The Peoples journal" i 1910. White var som kjent en av Abberlines alte kameraden fra tiden i "Special Branch" - og var involvert i overvåking av irske Fenians - terrorister tilknyttet IRB - forløperen til IRA. Tilsynelatende under nettopp en slik "stakeout" foregikk følgende møte:

For five nights we had been watching a certain alley behind the Whitechapel Road. It could only be entered from where we had two men posted in hiding, and persons entering the alley were under observation by the two men. It was a bitter cold night when I arrived at the scene to take the report of the two men in hiding. I was turning away when I saw a man coming out of the alley. He was walking quickly but noiselessly, apparently wearing rubber shoes, which were rather rare in those days. I stood aside to let him pass, and as he came under the wall lamp I got a good look at him.

He was about five feet ten inches in height, and was dressed rather shabbily, though it was obvious that the material of his clothes was good. Evidently a man who had seen better days, I thought, but men who had seen better days are common enough down East, and that of itself was not sufficent to justify me in stopping him. His face was long and thin, nostrils rather delicate, and his hair was jet black. His complexion was inclined to be sallow, and altogether the man was foreign in appearance. The most striking thing about him, however, was the extraordinary brilliance of his eyes. They looked like two very luminous glow worms coming through the darkness. The man was slightly bent at the shoulders, though he was obviously quite young - about thirty three, at the most - and gave one the idea of having been a student or professional man. His hands were snow white, and the fingers long and tapering.

As the man passed me at the lamp, I had an uneasy feeling that there was something more than usually sinister about him, and I was strongly moved to find some pretext for detaining him; but the more I thought it over, the more I was forced to the conclusion that it was not in keeping with British Police methods that I should do so. My only excuse for interfering with the passage of this man would have been his association with the man we were looking for, and I had no real grounds for connecting him with the murder. It was true I had a sort of intuition that the man was not quite right. Still, if one acted on intuition in the Police force, there would be more frequent outcries about interference with the liberty of subject, and at that time the Police were criticized enough to make it undesirable to take risks.
The man stumbled a few feet away from me, and I made that an excuse for engaging him in conversation. He turned sharply at the sound of my voice, and scowled at me in a surely fashion, but he said "Good-night" and agreed with me that it was cold.

His voice was a surprise to me. It was soft and musical, with just a tinge of melancholy in it, and it was a voice of a man of culture - a voice altogether out of keeping with the squalid surroundings of the East End.
As he turned away, one of the Police officers came out of the house he had been in and walked a few paces into the darkness of the alley. "Hello! what is this?" he cried, and then he called in startled tones to me to come along.

In the East End we are used to shocking sights, but the sight I saw made the blood in my veins turn to ice. At the end of the cul-de-sac, huddled against the wall, there was the body of a woman, and a pool of blood was streaming along the gutter from her body. It was clearly another of those terrible murders. I remembered the man I had seen, and started after him as fast as I could run, but he was lost to sight in the dark labyrinth of the East End mean streets.

Og slik gikk det med Jack; "...lost in the dark labyrinth of the East End mean streets..."

10 kommentarer:

Helge Samuelsen sa...

For den interesserte kan maleren og Ripperologen - og min gode venninne - Jane Coram's tegninger av Ripper relaterte scenarier anbefales.

De finner du her

Samtlige bilder er laget etter nøye studier av område, bygninger, vitnebeskrivelser - og i tilfellet Mary jane Kelly en forensisk analyse av det opprinnelige fotografi kjent som MJK1.

If you read this, Jane - my sweet Jane - thanks for your input and you KNOW we had the table right ;O)

Amos Keppler sa...

Det som slå meg er at dette må være en av verdenshistoriens mest undersøkte saker, og likevel er man fortsatt helt i mørket om hvem han var, om det var en hann da.

Min teori er at det er en kvinne. Hun ville ikke ha blitt mistenkt og kunne derfor bevege seg langt friere, selv på steder som krydde av politifolk etter at saken ble offentlig.

Helge Samuelsen sa...

Et problem er at det finnes faktisk svært lite primærkilder igjen. Det åpner for flere fortolkninger, da vi ikke har detaljene i hva politiets arbeid førte til.

Det vil si, vi vet at for eksempel Hutchinson og Barnett hadde alibi, men vi vet ikke nøyaktig hva det bestod i.

Uansett, jeg er temmelig sikker på at morderen ikke var en kvinne - selv om denne teorien er gammel - det er så godt som 100% sannsynlig at de fleste ofrene (med mulig unntak av MJK) ledet morderen til et mulig sted for prostitusjon - det foregikk ofte i mørke gårdsrom eller midt på gaten i enkelte tilfeller. En kvinne ville kunne drepe på gaten, men ikke på slike steder.

Dessuten er det jo en myte at Jack ikke ble sett, han ble jo sett ved flere anledninger!

Imidlertid er det jo slik at politiet lette etter en mann. EN mann. En mann i selskap med en kvinne ville imidlertid være "usynlig" etter drapene.

Verd å ha i minnet i og med at omstendighetene omkring MJK's død er mildest talt mystiske.

Anonym sa...

Fairy Fay.... problemet her er vel at det finnes ingen dokumentasjon hverken på at vedkommende har eksistert, eller blitt drept. en myte på 1880-tallet.

Helge Samuelsen sa...

Korrekt. Det finnes ingen bevis, og kanskje er dette en oppdiktet historie. Men det er heller ikke bevist :)

Det finnes imidlertid en god mulighet for at historien er basert på en virkelig hendelse, nemlig et angrep på Margareth Hames omkring juletider 1887. Hames beskrev angrepet som under "similar circumstances" som det godt dokumenterte angrepet på Emma Smith.

Selve navnet Fairy Fay ble ikke brukt før på 50-tallet.

At Jack skulle ha begynt "karrieren" med voldelige angrep (Smith døde av skadene) er fullt ut mulig.

Dog syntes jeg det ble litt for detaljert å gå inn i alle disse historiene. Poenget var å gi et lite overblikk over "mulige" andre ofre. Og Fairy Fay inngår "alltid" i slike lister. Og "Fairy Fay" er altså egentlig Margareth Hames, som overlevde et angrep.

Om Jack var synderen er en annen historie. Dog - det ligger i bruken av begrepet "mulige ofre" - at det vil vi aldri få vite.

Anonym sa...

Du har "løst" mysteriet Jack the Ripper. Ikke hvem som gjorde det, men hva som var utløsende faktor. Dette er på mange måter viktigere, og noe som generasjoner av Ripperologer har unnlatt å ta tak i.

Kanskje fordi mesteparten av dem er britiske og a) ikke ønsker å belyse antisemittismen i samfunnet dengang, b) ikke ønsker å belyse det faktum at Jack nok var en forkjemper for sosialisme.

M.L.

Helge Samuelsen sa...

M.L.

Jeg har enda flere ideer som snevrer inn Jacks miljø og mulige bakgrunn. Hadde tenkt å skrive en bok om det, men helsa svikter uheldigvis.

Et hint kan være at det skjedde flere terrorhandlinger i London på den tiden :)

Anonym sa...

De planene MÅ du gjøre noe med. Superinteressant!

Helge Samuelsen sa...

Skal prøve - det står ikke på viljen :)

Anonym sa...

Att.Helge Samuelsen, hvordan få tele/internettkontakt ???