Det advares nå mot høyere matpriser. Økt levestandard i blant annet asia gir større konkurranse om maten, dette, kombinert med dårlige avlinger blant annet på grunn av klimaendringer - vil i fremtiden gi oss høyere priser på importert mat.
Dette er bra. Dette er kjempebra. Dette er en utvikling vi bør glede oss over. Mat er en fundamental forutsetning for menneskelig eksistens, og forsynings-strategien bør legges opp deretter.
Økt handel mellom landene og verdensdelene forbruker ressurser. Ressurser som vi per idag i stor grad henter ut fra forurensende fossile kilder. Slikt bruk bør bli dyrere uansett - og importert mat bør således bli dyrere rett og slett fordi den representerer et avsindig forbruk av ressurser.
Matvareimport fra land med billig arbeidskraft og lavkostøkonomi vil alltid konkurrere ut primærnæringene i høykostnadsland. Det gir, rent økonomisk, god effektivitet å importere billig mat - men i forhold til ressursbruk (antall arbeidstimer involvert for eksempel) er det ikke gitt at det totale regnskapet for menneskeheten AS går i pluss. Rene økonomiske hensyn tar ikke opp i seg vår samlede ressursbruk, og forskjellige rammevilkår gir uansett på ingen måte rettferdige konkurransevilkår.
(Interessant er det at noen med utpreget kapitalistisk grunnsyn ønsker å subsidiere redere, mens landbruks-subsidier er fy-fy. Er ikke mat viktigere enn båter?)
Uansett. Å satse på import av billig mat er en satsing på at rammevilkårene i verden skal forbli som den er - med noen fattige og noen rike. I den grad de fattige blir rikere blir altså vår egen fråtsing i ressurser undergravet. Og det er en god ting. Både at andre får høyere levestandard og at vi blir avkrevet å betale mer reelle kostnader ved vårt overforbruk.
Nå er det ikke slik at jeg er imot handel. Men den må foregå på reelle vilkår mellom likeverdige partnere og med reelle kostnader som del av kjøpesum. Per idag er jo hele handelsnettverket basert på forbruk av sterkt forurensende energikilder som på ingen måte kan sies å representere annet enn rovdrift på planetens energilagre. Internasjonal handel er derfor indirekte subsidiert mer enn våre egne bønder.
Med økte priser på importert mat blir egenprodusert mat mer konkurransedyktig. Det er en fordel. Vi kan ikke lenger tro at vi skal leve fett på andres manglende velstand og på det fossile kortlivede eventyret. Vår egenproduserte mat representerer faktisk en effektiv matproduksjon under våre egne rammevilkår. Det bør vi akseptere. Vi bør også akseptere at mat blir dyrere - en balanse i forbruk er viktigere enn billige flatskjermer.
Verden står overfor forandringer. Klimaforandringer - og energiknapphet etter Peak Oil. Vi må, enten vi vil det eller ikke, tenke annerledes. Da er balanse viktigere enn vekst.
Dette er bra. Dette er kjempebra. Dette er en utvikling vi bør glede oss over. Mat er en fundamental forutsetning for menneskelig eksistens, og forsynings-strategien bør legges opp deretter.
Økt handel mellom landene og verdensdelene forbruker ressurser. Ressurser som vi per idag i stor grad henter ut fra forurensende fossile kilder. Slikt bruk bør bli dyrere uansett - og importert mat bør således bli dyrere rett og slett fordi den representerer et avsindig forbruk av ressurser.
Matvareimport fra land med billig arbeidskraft og lavkostøkonomi vil alltid konkurrere ut primærnæringene i høykostnadsland. Det gir, rent økonomisk, god effektivitet å importere billig mat - men i forhold til ressursbruk (antall arbeidstimer involvert for eksempel) er det ikke gitt at det totale regnskapet for menneskeheten AS går i pluss. Rene økonomiske hensyn tar ikke opp i seg vår samlede ressursbruk, og forskjellige rammevilkår gir uansett på ingen måte rettferdige konkurransevilkår.
(Interessant er det at noen med utpreget kapitalistisk grunnsyn ønsker å subsidiere redere, mens landbruks-subsidier er fy-fy. Er ikke mat viktigere enn båter?)
Uansett. Å satse på import av billig mat er en satsing på at rammevilkårene i verden skal forbli som den er - med noen fattige og noen rike. I den grad de fattige blir rikere blir altså vår egen fråtsing i ressurser undergravet. Og det er en god ting. Både at andre får høyere levestandard og at vi blir avkrevet å betale mer reelle kostnader ved vårt overforbruk.
Nå er det ikke slik at jeg er imot handel. Men den må foregå på reelle vilkår mellom likeverdige partnere og med reelle kostnader som del av kjøpesum. Per idag er jo hele handelsnettverket basert på forbruk av sterkt forurensende energikilder som på ingen måte kan sies å representere annet enn rovdrift på planetens energilagre. Internasjonal handel er derfor indirekte subsidiert mer enn våre egne bønder.
Med økte priser på importert mat blir egenprodusert mat mer konkurransedyktig. Det er en fordel. Vi kan ikke lenger tro at vi skal leve fett på andres manglende velstand og på det fossile kortlivede eventyret. Vår egenproduserte mat representerer faktisk en effektiv matproduksjon under våre egne rammevilkår. Det bør vi akseptere. Vi bør også akseptere at mat blir dyrere - en balanse i forbruk er viktigere enn billige flatskjermer.
Verden står overfor forandringer. Klimaforandringer - og energiknapphet etter Peak Oil. Vi må, enten vi vil det eller ikke, tenke annerledes. Da er balanse viktigere enn vekst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar