fredag, september 07, 2007

Tant og fjas, uærlighet og misbruk av statistikk


Tilhengerene av rushtidsavgift har kommet frem til at avgiften ikke går ut over barnefamilier og fattige. Fordi bare 3 prosent av arbeidstrafikken kjører innom barnehage.

Vettet er tydeligvis forsvunnet et eller annet sted - men ingen vet hvor.

La meg gjøre det klart: At økonomisk svake utgjør et mindretall betyr ikke at de ikke eksisterer. Lavtlønnede utgjør uansett mer enn disse tre prosentene - men la oss si at antallet som får en vesentlig ekstra belastning utgjør 5 prosent. 95 prosent, altså flertallet, får altså ikke en vesentlig ekstra belastning. Selvsagt.

Men de som får belastningen - disse om lag 5 prosentene - får faktisk ulempen, uavhengig av om de er i mindretall eller ei. Etter så mange års flertallsdiktatur er slikt vanskelig å se - men like fullt fakta. At flertallet kan klare avgiftene betyr ikke at avgiftene er sosialt akseptable. Å nedprioritere et mindretall, fordi det er et mindretall, er ikke akseptabelt! Logikken blårussen bruker er basert på grunnleggende svakheter.

Alle regressive skatter - som det begynner å bli mer og mer av - gjør det mindre og mindre lønnsomt å pendle til lavtlønnede yrker. Og jeg synes dermed at folk enten skal la være å jobbe eller kreve mere lønn i de tilfeller der slike avgifter rammer hardest.

Ingen - selv ikke Kristin Halvorsen med et kokett lite smil skal få lure meg til å tro at en avgift på - la oss si 60 kroner dagen - rammer de hun kaller "rike". Ihvertfall ikke de rikeste. For mennesker med liten økonomisk margin er slikt imidlertid kroken på døra.

Jeg kjenner personlig mennesker som arbeider for trygd - ikke fordi de må - men fordi de vil. (Tilrettelagte arbeidsplasser) Marginene er imidlertid små. I den grad pendlingen koster for mye - vil jeg anbefale dem til å la være å jobbe. Det vil være i rent selvforsvar - og aldeles ikke annerledes i tankegang enn for eksempel pengesterke direktører som krever bonus for å gjøre jobben sin. Fattige skal også være egoister i et egoistisk samfunn.

Vegprising tvinger de fattigste bort fra veiene - ikke de rike. Ingen vil noensinne overbevise meg om noe annet. Og selv om de 3 prosentene som faktisk kjører innom barnehagene tydeligvis ikke "teller" - i økonomenes fantasiverden - så vil jeg anbefale politikere å heve nesa opp fra den kyniske tallknusingen og minne seg selv på at vi burde bygge et samfunn for alle - ikke bare for de rike.

Skal vi redusere bilkjøring må vi planlegge byene annerledes. Kortere vei fra hjem til arbeidsplass, gode kollektivtilbud - som også kan nås av dem som må bruke bil et stykke. Gratis parkeringsplasser ved buss eller trikketerminaler utenfor bykjernene. Og ønsker en bedre luftkvalitet og mindre CO-utslipp - så lykkes man best ved å frigjøre ny teknologi fra avgiftsveldet - ikke legge om nordmenns bilkjøp mot partikkelforurensende dieselbiler!

Løsninger basert på skuebrødprinsippet har aldri fungert - la oss ikke tillate at slike kvasiløsninger blir en sovepute for myndighetene.

Illustrasjon: denne bilen er hydrogendrevet - om enn ikke egnet for barnehagelevering! ;O)

2 kommentarer:

Milton Marx sa...

http://fpn.dk/motor/bil/article1078220.ece

Helge Samuelsen sa...

Absolutt interessant, og noe jeg har påpekt lenge rent generelt.

Alt krever energi for å lage - og batterier forurenser i virkeligheten enormt. Resirkulering koster også mye energi.

Derfor går jeg personlig for at vi først må utvikle nok energi basert på fornybare - ikke forurensende kilder. Mitt hovedmål er en storstilt satsing på geotermisk varme for å være tillegg til eksisterende vannkraft..

Når vi så har energien - kan den omvandles (brukes) til en rekke formål - for eksempel resirkulering - men også for å lagres i energibærere som hydrogen - som i seg selv ikke forurenser ved bruk - men som forutsetter at energien er tilgjengelig i utgangspunktet.

Sett i forhold til et slikt system er selv "miljøvennlige" firehjulstrekkere miljøsvin.

Mitt ønske er en overgang til et totalt nytt system - ikke en tullete satsing på avgifter og kvoter osv.

Slikt har bare marginal effekt og er svært konkurransevridende.

Vi har istedet gått inn i et system der miljøvennlige løsninger (per idag vannkraft) blir pålagt samme avgifter som kullkraftverk - med det resultat at kraftmonopolistene tjener store penger mens miljøet selvsagt ikke tas hensyn til.

Avgiftene må legges på produsentene - ikke forbrukerne. En kan selvsagt si at produsentene vil sende regningen videre til forbrukerne - men i virkeligheten kan de ikke det i et fungerende fritt marked - da vil forurensende energi bli dyrere enn lite forurensende energiproduksjon og markeded selvsagt vris i retning av slik produksjon.

Dagens system låser markedet, og vi får idiotiske eksempler på at mer forurensende energi blir sponset av felleskapet i form av gasskraftutbygging og så videre.