fredag, september 21, 2007

Vi savner ikke Enoksen


Gjør vi vel? Mannen var jo så absolutt interessert i olje-delen av sitt tidligere departement - langsiktig energi planlegging var imidlertid totalt fraværende. Etterfølgeren Åslaug Haga varsler full satsing på fornybar energi.

Uheldigvis kan det se ut som om hovedsatsingen alikevel blir på å subsidiere CO2 håndtering slik at eksisterende oljemiljøer kan fortsette sin dans rundt olje-gullkalven. "Månelandingsprosjektet", som selvsagt er en gigantisk feilinvestering. 8 - 10 milliarder som kunne - og burde - vært investert i ny forskning, eventuellt implementering av eksisterende grønne teknologier.

Alikevel - et lite grønt håp er tent ved Hagas inntreden på energi-arenaen. Hun har kanskje mer vanlig bondevett enn forgjengeren...

På den annen side så er vel "mer industrivennlig regime" en eufemisme for at industrien skal få fortsette å forurense. Hva med et menneskevennlig regime for en gangs skyld? Skal vi håpe på en forbedring på en promille?

Eller er miraklenes tid forbi?

Tillegg:

Ja, det er de selvsagt. Jensemann lover ikke grønnere miljøpolitikk med ny olje og energiminister. Som om det kom som en overraskelse. De rødsvarte turer selvsagt frem som før uten andre visjoner enn å skattlegge oss inn i uendeligheten.

10 kommentarer:

Genese sa...

Haga er en sterk politiker. Men hun kunne støtet sin egen minister tidligere, noe hun ikke hadde makt til å gjøre. Her er det AP som bestemmer, slik at det for meg er vanskelig å se at det blir noen endringer av betydning. Vi får se.

Helge Samuelsen sa...

Vel, det ligger jo i kortene at fokus er på "miljøvennlighet" - det vil si en skinnmiljøvennlighet fordi AP først og fremst er for industri på oljeindustriens vilkår.

Haga er imidlertid som du sier en sterk politiker og langt mer sympatisk enn de fleste.

Men bundet på hender og føtter, ikke barre av AP, men også av embedsverket som normalt lærer olje og energiministere hvor skapet står i forhold til pengemakta.

Anders A sa...

Jeg vil så absolutt ikke savne Enoksen. Jeg håper Haga vi satse mer på fornybar energi, spesielt bioenergi, men også bevarer en viss nøkternhet, slik at det skilles mellom gode og dårlige fornybare energiprosjekter. Stort verre enn Enoksen kan det neppe bli..

Jeg er slett ikke overbevist over CO2-håndteringens velsignelser, og slik jeg forstår deg er ikke du det heller. Selvsagt vil CO2-håndtering blir hovedsatsningen framover. Noe må man jo finne på for å legitimere fortsatt storsatsning på petroleumssektoren!

"Mer industrivennlig regime er en eufemisme for at industrien skal få fortsette å forurense", skriver du. Helt enig!

Tillegg: Skattlegging kan være god miljøpolitikk.

Helge Samuelsen sa...

Vel, jeg mener skattlegging er svært dårlig miljøpolitikk rent generelt. Det forutsetter alternativer og at miljøvennlige alternativer ikke blir skattlagt.

Det er ikke tilfelle for eksempel med vannkraft.

Problemet med KFK gassene er vel en suksesshistorie når det gjelder miljøvern - men problemet ble løst av ny teknologi - ikke avgifter eller kvoter.

Jeg er redd avgifter blir en sovepute der det ser ut som om vi gjør noe, mens vi i virkeligheten ikke gjør det...

Ellers er vi visstnok helt enige, Anders ;O)

CO2 håndtering er en blindgate. det er bare visse prosjekter som er aktuelle og det til en dyr pris. En total overgang til nye energikilder må være målet, og da må fossile energikilder gradvis trappes ned - bygging av gasskraftverk er i så måte ikke spesiellt fremtidsrettet.

Jeg ser på geotermisk varme og vindkraft som de beste muligheter for videre teknologisk satsing med hydrogen som energibærer i mobile enheter (dvs kjøretøyer).

Anders A sa...

Mitt syn er at skatte- og avgiftssystemet bør brukes mer aktivt for å stimulere til miljøvennlig adferd. Jeg ønsker meg mer bruk av avgifter for å korrigere for "feilene" i markedstilpasningen. I mange tilfeller er jo ikke markedstilpasningen optimal. Da er det bare rett og rimelig at vi korrigerer, slik jeg ser. Jeg kan ikke se at dette kan kalles en sovepute, så lenge det har en effekt. Men det er klart at dette er en stor diskusjon som også berører andre hensyn enn miljøvern :)

Er ikke hydrogen ut? Jeg har mer tro på elektrisitet som framtidas energibærer. Men i et miljøperspektiv er det jo egentlig ett fett om vi bruker el eller hydrogen som energibærer. Poenget er hvordan vi får energien.

Vindkraft offshore kan kanskje bidra så det monner. Jeg håper ikke vi ødelegger kystlandskapet med vindmøller.

Geotermisk varme? Til å produsere strøm mener du? Jeg trodde det bare var aktuelt i helt spesielle land som Island..

Helge Samuelsen sa...

Skatte og avgiftsystemet bidrar kun med mer penger til statskassen med mindre det finnes alternativer til forurensende energi.

Et svært godt eksempel er at vi her i Norge faktisk skattlegger biler slik at dieselbiler blir "vinneren". Det er totalt uten langtidseffekt når det gjelder CO2 utslipp og skaper i tillegg lokal partikkelforurensing.

Å tro på slike virkemidler er virkelig en sovepute.

Hadde vi hatt et avgiftsfritt og miljøvennlig alternativ er situasjonen en helt annen. Da burde både bensin og diesel vært skattlagt så høyt at det i praksis ikke kunne brukes.

Dagens CO2 avgifter (for vi har det jo allerede) har jo hatt null effekt i forhold til bilbruk - og skal de ha effekt per idag uten alternativer betyr det at vi får en svært usosial situasjon der bare de rikeste blir mobile utenfor storbyene. I tillegg overføres denne kostnaden i stor grad til generell prisstigning fordi uten reelle alternativer er denne kostnaden svært inelastisk.

Hydrogen er så absolutt ikke ut. En satser stort for eksempel i California. Denne teknologien gir vesentlig bedre miljøregnskap en batteridrift på grunn av at batterier foreløpig er et miljøproblem i seg selv, og at det er svært ineffektivt å ha halve bilens vekt i batteriene!

Ingen av disse alternativene er imidlertid interessante før vi har bygget opp et overskudd av miljøvennlig elektrisk kraft. Det blir første prioritet. Istedet satser vi på gasskraftverk!?

Elektrisitet er dessuten ingen energibærer - det er en energiform. Batterier er en energibærer i likhet ned hydrogen.

Vindkraft er så absolutt en mulig løsning. Det er jo typisk for situasjonen at mens vi i Norge snakker om "månelandingsprosjekter" i form av CO2 håndtering - som bare i beste fall gir oss en svært dyr mellomløsning - så har for eksempel Danmark dekket 20% av sitt el-behov gjennom vindkraft. Vi burde klare det samme her til lands forutsatt en skikkelig energipolitikk.

Geotermisk varme er fremtiden slik jeg ser det. Normalt, det vil si i den oljesmørte verden vi lever i idag, er ikke geotermisk varme brukt med mindre det finnes varmelommer nær overflaten. Ny teknologi som egentlig bare venter på å bli tatt ibruk kan imidlertid nyttigjøre seg av mantelvarmen som i praksis er uutømmelig. Det krever noe mer boring - men det er en engangsinvestering.

Statoil har jo faktisk sett på muligheten av å bruke gamle oljebrønner i den forbindelse - men det forutsetter selvsagt at vi tar ut all oljen - noe jeg er imot.

Landbaserte anlegg er uansett billigere i drift, og krever ikke dypere borehull enn det vi borer mer eller mindre rutinemessig offshore.

Geotermisk varme kan utnyttes både som fjernvarmeanlegg eller til å drive turbiner for å produsere elektrisk kraft. Begge deler er noenlunde "low tech" og langt billigere enn de fleste andre muligheter.

http://tripletau.blogspot.com/2007/02/norges-energifremtid-geotermisk-varme.html

Selvsagt er ikke slik teknologi ennå i tankene på forskere eller industrimiljøer her. Det er langt mer lønnsomt å fortsette oljeeventyret og foreløpig er det jo økonomien som rår.

Theo sa...

Dagens CO2 avgifter (for vi har det jo allerede) har jo hatt null effekt i forhold til bilbruk

Leste en eller annen plass at hvis inntektene fra CO2-avgiften på drivstoff hadde vært brukt til å kjøpe klimakvoter ville den norske bilparken vært 'utslippsnøytral', eller hva det nå heter.

Helge Samuelsen sa...

Leste det samme, Theo - og det er sikkert korrekt i forhold til kvote-logikken.

Men utslippene er der jo uansett. Og summen av utslippene er det viktige for klimaet - ikke hvor mye penger vi har betalt for å slippe dem ut.

Anders A sa...

Ok. Spissformulering kan være en god måte å få fram et poeng på. Jeg spissformulerer ofte selv. Diskusjonspartneren kan deretter få fram sitt poeng ved å nyansere :)

Jeg mener ikke at vi ikke skal skille mellom forurensende og forurensningsfri kraft. Jeg mente å si at et slikt skille ikke ikke er fullstendig dekkende. Dette fordi (1) all energiproduksjon medfører miljøbelastning; (2) mengden vi kan ta fra fornybare energikilder er begrenset. Når det er sagt så er jeg selvsagt enig i at det er forskjell på energiproduksjon, og at energiproduksjon med minst mulig miljøbelastning er det vi må strebe etter. I praksis innebærer det en utfasing av bruk av fossil energi.

Det er riktig som du sier at vi ikke kan eksistere uten å sette et økologisk fotavtrykk. Jeg mener imidlertid du grovt undervurderer den potensielle gevinsten ved energisparing og redusert energiforbruk. Ved å beyntte såkalt passivhusstandard ved nybygging av hus kan det totale energiforbruket reduseres med en fjerdedel. Mange boliger vil kunne bli helt eller så godt som selvforsynte med varme. Ekstrakostnadene er små, det er viljen det står på. Dessuten er en veldig stor del av strømbruken fullstendig unødvendig. I OECD-land utgjør standby-strøm mellom 3 og 13 prosent av totalt strømforbruk. I Norge lar vi strøm stå på i rom som ikke er i bruk, vi bygger stadig større hus, vi lar ovner stå på og vinduer stå åpne, vi lufter ikke effektivt, vi har terassevarmere, vi investerer lite i isolering, osv osv. Poenget mitt: forbedringspotensialet er enormt. Dessuten mener jeg vi bør redusere vårt materielle forbruk.

Jeg stiller meg absolutt positivt til geotermisk varme som energikilde, men velger å være nøktern. Greit nok at geotermisk mantelvarme i prinsippet er uttømmelig, men her må vi tenke ”i praksis”. Tall fra IPCC for ”mitigation potential; total emissions saved in 2030 (Gtonn CO2-eq)” sier at potensialet for geotermisk energi globalt er 0,43 Gtonn. Til sammenligning er tallet 1,88 for kjerneenergi, 0,87 for vann og 0,93 for vind. Hvis jeg forstår IPCC rett er det tilsvarende tallet for potensialet for energisparing i bygninger 5,6 Gtonn CO2-eq. Og da er ”behavioural og lifestyle changes” ikke inkludert! Jeg tar informasjonen fra tabell 4.19 i kapittel 4 i WGIII-rapporten og fra executive summary i kapittel 6.

NVE sier om fjernvarme: ”I Norge må en forholdsvis dypt for å hente ut lavtemperatur varme som kun egner seg til oppvarmingsformål. Moderne boreteknikk gjør dette mulig, men så langt har forsøk på å hente ut denne varmen ikke vært vellykket.”
http://webb2.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=9373

Jeg mener det er naivt å tro at det er mulig å forsyne vårt vårt samfunn med energi uten betydelige og tragiske miljøbelastninger, hvis vi ikke på alvor går inn for å begrense vårt totale energiforbruk.

Anders A sa...

Æsj..jeg publiserte min forrige kommentar på feil sted. Den skulle stått i innlegget "Miljøbløff". Slikt skjer..