Det kommer nå frem at halvparten av all røyk som konsumeres i Norge er kjøpt i utlandet. Dette er et absolutt bevis på at avgiftspolitikk er avmaktspolitikk. Verktøykassen til våre folkevalgte inneholder bare placebo-verktøy.
Avgifter er enkle virkemidler. Så enkle at en ved et vedtak kan markere sin motstand til noe, fremstå som handlekraftig, og samtidig på en svært usosial måte fylle opp statens skattekister.
Virkeligheten er selvsagt at avgifter aldri noensinne har, eller noensinne vil, løse problemer. Det er på tide dette går opp for folk flest, og at politikernes impotens blir avslørt. Samfunnet lider under en nesten total inkompetanse - der foreldede misoppfatninger fremdeles fremstilles som løsninger.
Jeg vil oppfordre alle til å nekte å gi sin stemme til videreføring av slik inkompetanse.
For klarhets skyld - jeg er ikke-røker - jeg har ingen andre motiver her enn å påpeke samfunnets falske, men maktpolariserende løsninger.
Avgifter er enkle virkemidler. Så enkle at en ved et vedtak kan markere sin motstand til noe, fremstå som handlekraftig, og samtidig på en svært usosial måte fylle opp statens skattekister.
Virkeligheten er selvsagt at avgifter aldri noensinne har, eller noensinne vil, løse problemer. Det er på tide dette går opp for folk flest, og at politikernes impotens blir avslørt. Samfunnet lider under en nesten total inkompetanse - der foreldede misoppfatninger fremdeles fremstilles som løsninger.
Jeg vil oppfordre alle til å nekte å gi sin stemme til videreføring av slik inkompetanse.
For klarhets skyld - jeg er ikke-røker - jeg har ingen andre motiver her enn å påpeke samfunnets falske, men maktpolariserende løsninger.
4 kommentarer:
"... markere sin motstand til noe, fremstå som handlekraftig, og samtidig på en svært usosial måte fylle opp statens skattekister."
Dette tror jeg er mer treffsikkert analysert enn du kanskje forsøkte (?. Iblant velger du å overdrive og bruke ironi, men jeg vet ikke hvornår, så..).
Ville bare ha sagt at nettopp det å markere sin motstand og fremstå som handlekraftig, det tror jeg er tatt på kornet hva gjelder politikernes intensjoner her.
Laila,
av og til skremmer jeg meg selv :O)
Jo, denne var nok ment å være treffsikker. Om jeg får andre med på det, er imidlertid av og til vanskelig å forutsi.
Ironi og overdrivelse er et ypperlig virkemiddel, nettopp fordi jeg oppfatter politikernes budskap som så gjennompolert og propagandamessig til tider, at sterk lut som motvekt kan behøves.
Av og til er jeg litt på kanten, men jeg mener alltid det jeg sier, om enn med et lite glimt i øyet av og til :O)
Og får jeg folk til å tenke - ja, da er jobben gjort, uavhengig av om noen er enig med meg.
Well put, og ofte skal det ikke så mye til enn et klart hode, for det gale i samfunnet er så åpenlyst galt at det blir absurd og ofte virker som en overdrivelse når noen, som deg, setter de rette ordene på det.
Oppvokst i en stinkende industriby som jeg er, slutter jeg aldri å la meg provosere over at bedrifter som Borregaard etter utslipp av legionella (drept 3 ganger flere enn Anthrax-brevene i Statene), olje og kvikksølv til Glomma DE FÅ GANGENE de faktisk blir tatt for dette og utslippene er gigantiske, bare får bøter som tilsvarer sekunder eller minutter med industriell produksjon.
En kan regne på dette og bli spysyk igjen. Og igjen.
Makten (stat, media, industri) ordner seg sånn at bøtene akkurat såvidt høres «saftige» ut, psykologisk sett, da, i folks øyne, fordi de ville svidd litt på pungen for dem, privat, men for industrien er dette peanuts. Og media setter ingenlunde disse summene inn i en kontekst av fortjeneste, det må vi bloggere gjøre selv.
Sorry om jeg avvek fra tema her, Helge, men du vet; jeg blir revet med...
De fleste tema henger sammen uansett. Fordi også erstatningssaker er en del av disse placebo-løsningene. Det vil si - vi tror kollektivt at vi har løst noe, men har det selvsagt ikke.
Er selv utsatt for en yrkesskade der Stavanger kommune blånektet for at en blanding av støv og gass var helseskadelig, til tross for at vi arbeidere påpekte faremomentet. Da jeg ble syk ble utstyret i all hast skiftet ut - og jeg hadde ti år foran meg til å kjempe mot systemet for å få anerkjennelse.
En lege mente til og med at jeg IKKE var syk. Selv om målinger viste dette. Denne legen ble jeg sendt til av Stavanger kommune...
Da jeg endelig fikk anerkejnt yrkesskade var det mye på grunn av at Haukeland sykehus hadde gravd frem en rapport fra arbeidstilsynet som påpekte de farlige forholdene allerede to år før jeg begynte i jobben.
Nå - tre år etter dette igjen - har jeg ennå ikke fått utmålt uføregrad av NAV. Jobber 2 - 3 dager i uken i en jobb jeg selv "skapte" for Strand kommune. Ja, jeg fikk nok av Stavanger, og måtte bort.
Okei - Stavanger komunes forsikringsselskap har per idag måttet betale ut 400 000 for denne skaden. Sannsynligvis må de ut med mer - men hvem vet? Uansett er beløpet totalt ubetydelig. Og således kan både industri og det offentlige fortsette å skade mennesker bevisst uten å betale annet enn peanuts.
Også litt på siden av tema - men del av samme problemstilling. Liksomløsninger og maktarroganse.
Legg inn en kommentar