Regjeringen hevder at staten ikke tjener på økte strømpriser.
Fra statsbudsjettet:
"De samlede inntektene fra merverdiavgiften og el-avgiften vil ikke øke når kraftprisen øker, slik mange medieoppslag gir inntrykk av. Når kraftprisene øker, vil husholdninger og andre avgiftspliktige reagere med å kjøpe mindre kraft, og statens inntekter fra el-avgiften vil gå ned. Merverdiavgiftsinntektene fra strøm vil isolert sett øke når kraftprisen øker. Det er imidlertid slik at statens samlede merverdiavgiftsinntekter bestemmes av det samlede kjøpet av varer og tjenester. Dersom husholdningenes samlede utgifter til forbruk ikke øker vil normalt ikke statens samlede inntekter fra merverdiavgiften øke."
Ikke bare beskylder regjeringen pressen for å lyve, men blir også tatt i en kraftig omskriving av virkeligheten ifølge statistisk sentralbyrå.
Staten er tydeligvis så flau over økte inntekter på grunn av høye og usosiale strømpriser, at de ikke vil innrømme fakta.
Tanken er altså at folk kjøper mindre kraft fordi den er dyr, sitter og fryser, og regjeringen kan dermed ha god samvittighet. Nei det synes jeg ikke! Selv om dette skulle være sant er det en skam at de svakeste skal leve med strømpriser som tvinger dem til å sette ned varmen.
Hovepoenget her er uansett at slik er ikke virkeligheten. Strømforbruket er temmelig lite elastisk, og det vet regjeringen. De vil bare ikke innrømme det!
Argumentasjonen om at det totale vare og tjeneste forbruket går ned, og at momsinntektene dermed holdes konstante er det litt mer hold i. Har folk mindre penger fordi de betaler mer skatt, har de mindre penger å bruke på forbruk. Bare så synd at med dette bekrefter altså finansdepartementet at moms på strøm reduserer kjøpekraften for de svakeste, slik at de som egentlig trenger et økonomisk løft istedet får en sterk reduksjon i tilgjengelig kjøpekraft. Dette slår fullt inn for kjøpesvake, men merkes i mindre grad for de som egentlig har nok fra før.
God satsing på fattigdomsøkning, Kristin!
Utgifter er ikke like populære som inntekter. Det er alikevel uforståelig at mattilsynet må kutte opptil 100 millioner. Effektiviseringsgevinst kalles det.
Effektivisering = positivt ladet ord.
Gevinst = Positivt ladet ord.
Å kutte antall ansatte betyr mer å gjøre for de gjenværende = mer stress eller mindre arbeid utført.
Å kutte i mattilsynets inspeksjoner = mindre beredskap og større sjangse for at smittefarlig mat havner på markedet.
Nytalen spirer og gror i moderlandet...
Kanskje regjeringen tror den seneste tids skandaler fra blant annet Gilde betyr at faren er over? At lynet ikke slår ned to ganger samme sted (det har det forsåvidt allerede gjort). At norsk mat er verdens beste og derfor automatisk er trygg?
Jaudå...
Det er kanskje tidlig å kommentere statsbudsjettet. Vanskelig å få full oversikt sånn med en gang. Men noen trender går igjen. De rikeste skal flås med metoder som også rammer alle. Og som alltid kan de rikeste tåle skvisingen, mens de som er svakest økonomisk vil få de reelle problemene.
Økte skatter betyr som regel i neste omgang økte lønninger. For de som har mest fra før. Tillegget til lavtlønnede ligger som regel langt under gjennomsnittstillegget. Men det betyr jo ingenting for gjennomsnittsstatistikerne fra SV. Sannsynligvis kommer gjennomsnittsnorge ikke dårligere ut, men noen er uheldigvis i feil ende av gjennomsnittsstatistikken. Gjennomsnitt meg her og gjennomsnitt meg der!
Noen effekter av statsbudsjettet:
Det blir høyere CO2 avgift på avfallsbrenning. Med andre ord, renovasjonsavgiften stiger.
NRK lisensen økes, som om den ikke er høy nok fra før. Dette er en avgift alle tvinges til å betale, selv om en ikke egentlig ser seg råd til å være med på å bygge ut NRK videre i flere kanaler.
Matmomsen økes med 1 prosent. Som kjent spiser momsen mer av pengene til de økonomisk svake. Her er det imidlertid mye å gå på, om noen år er vel matmomsen oppe på fullt nivå. Flott innsats for å øke forskjellsnorge! Hvor ble kampen mot fattigdom av?
Ligningsverdien på boligen øker med 10(!) prosent. Oh, yess. Noen har hatt våte drømmer i finansdepartementet. Her flås de aller rikeste. Bare så synd at alle andre også flås.
Det blir dyrere å ha barn i barnehage (så blir det lettere å oppnå "full" barnehagedekning) og skolefritidsordningen. Joda, dette rammer sikkert også de "rike".
Til å motvirke alt dette har regjeringen i et sjeldent anfall av gibortglede økt bunnfradraget tilsvarende 1000 kroner for inntekter mellom 150 000 og 200 000 kroner.
83 kroner måneden i skattelette!
Det er ikke mer enn de fleste kommuner setter opp eiendomskatten! Mennesker i denne inntektsgruppen går med tap allerede før stortingets skatteskjerpelser slår inn!
Konklusjon: Det blir enda vanskeligere å klare seg på lave lønninger i Norge. Sosialsatsene går opp, men også lista for sjølberging går opp. Resultat: Flere mennesker fanget i velferdsfella. Resultat: Flere tordentaler fra Statsråd Hanssen om å stå opp om morran, jævla latsabber!
Summa summarum. Minstepensjonister og lavtlønnede skvises i "verdens beste (mest selvgode) land". Vi burde skjemmes!
Kampen mot de fattige hardner med andre ord til.
Eneste lyspunkt vil være å se stortingspolitikere i biler med maks 65 hestekrefter (that'll be the day)...
Langeled er i drift, og britene nyter nå godt av enda mer norsk gass.
Storbritannia kjøper med dette mer energi av Norge enn vi selv forbruker. I tillegg forbrukes en vesentlig del av vår egen el-kraft for å pumpe denne gassen over nordsjøen.
Her til lands har vi energi-krise. Vi er, med andre ord, virkelighetens molboer.
Videre kommentarer overflødige.
Avinor er 100% statseid. Et statsmonopol med andre ord. Hvis du eller jeg hadde søkt om å få drive flyplasser i Norge hadde vi blitt ledd loddrett ut.
For en tanke!
Nå tror noen kanskje at flyplasser er en så viktig del av infrastrukturen at staten må passe på at ikke de fæle markedskreftene kommer for å misbruke sin makt. Ingenting er lengre fra sannheten. Staten (Avinor er underlagt Samferdselsdepartementet) har behov for å kontrollere Avinor for å ta inn ekstraskatt.
Staten driver jo ikke veldedighet lenger. Det er slutt på den tiden da vi betalte vår skatt og hadde en velvillig stat som brukte skattepengene på viktige samfunnsgoder. Nei, nå kaller en det privatisering, og "privatiserer" statlige foretak, slik at også de kan tjene penger, sende ledelsen på dyre studieturer, betale ut bonuser og frynsegoder, osv, osv.
Fremskritt kalles det.
Avinor hadde et overskudd på 385 millioner kroner ifjor. 26 millioner ble tatt ut i utbytte.
Det er lett å drive butikk når en er gitt et monopol og kan bestemme prisen på tjenester selv. Jeg vil ha den jobben! Jeg vil også ha monopol. Jeg vil eie alle flyplasser i Norge, og ta betalt det jeg vil. Gi meg et statsmonopol!
Bare kødder. Statsmonopoler suger.
At vi kan kalle dette privatisering er en perversjon av uttrykket. Det er i virkeligheten du og jeg som er lurt trill rundt i en firkant. Som vi pleide å si i Stavanger før i tiden. Rundlurt, med andre ord.
Som et resultat av denne "privatiseringen" har Avinor nå mulighet for å definere "sine" veier som "private" og får derfor rett til å kreve inn bompenger. Som om ikke staten kan ta bompenger hvor de vil ellers!
Saken er den at på denne måten får bompengeringen på nord-Jæren nok en bom. Som ikke kan kritiseres for å egentlig være en del av selve bompengeringen. Det er jo "private" som har satt den opp.
Alikevel er bommene på Sola flyplass, Stavanger, intimt knyttet til resten av bompengesystemet. Samme brikke brukes. Og det er jo greit nok, slik blir det lettere for brukerne. Men måten dette gjøres på er horribelt. Bruken av autopass-brikken er ikke lenger frivillig, men påbudt. Brikken for drosjer blir fakturert automatisk i forhold til hvor lenge drosjene befinner seg inne på flyplassområdet. Slik at de også kan få litt mer stress i hverdagen. Bussene må også betale. Ikke mye satsing på kollektivtransport der i gården. "Alle skal svi", sa en norsk politiker en gang.
Handikappede og de med behov for litt ekstra tid, syke og uføre, kan med dette også få bidra litt ekstra til felleskassen ved å få litt større kollektivtransportregninger. Alle monner drar.
Nå er altså Autopassbrikken obligatorisk enkelte steder. Muligheten ellers i bompengeringen til å betale cash har jo uansett blitt sett på som en pest og plage. Pengene skal inn effektivt og automatisk, må vite. Slik at Autopass kan sende sine folk på studieturer, fortrinnsvis til varmere land.
Dette er fremtiden. Avgifter overalt. Skjult overvåking. Ikke for å spane på folk, politiet henlegger jo de fleste saker av hverdagskriminalitet uansett... Neida, penger er viktigere. Hva med å innføre elektroniske brikker under huden på folk? Tenk så effektivt avgifter kunne kreves inn! Kroner 20,- per time i gågata. 30,- etter klokka 21:00.
Ikke tro du får noe gratis for skattepengene. Bortsett fra i valgkampen, da. Som løvet i mai spretter da de gode tiltak ut. Så er det jo bra at gamle oppgaver finansieres utenfor skatteseddelen da, slik at vi får råd til nytt flesk...
TV2 sender program om karikaturtegningene. Islamsk Råd mener det er respektløst.
De mener Norge mister ansikt overfor muslimske land.
I virkeligheten er jo hele saken en misforståelse basert på kulturforskjeller.
Og kulturforskjellene går i første rekke ut på at Islamsk råd ennå ikke har forstått forskjellen på ytringsfrihet og sensur. Ennå har de ikke forstått at en fri presse ikke representerer nasjonen. Ennå har de ikke forstått at politisk styring av mediene ikke eksisterer i land med fri presse. Ennå har de ikke forstått at i vestlige land strekker ytringsfriheten seg langt.
At muslimer i land der ytringsfrihet i utgangspunktet ikke er respektert kan være lite opplyste i forhold til begreper som fri presse og ytringsfrihet kan forstås. At muslimer som har bodd i Norge i mange år er like uopplyste, eller velger å fremstå som det, er verre.
Ennå har de ikke forstått at det er deres trusler som er det egentlige problemet. Ennå har de ikke forstått at det er de som er intolerante, sneversynte og respektløse.
Det er en myte at Muhammed ikke kan avbildes, det finnes utallige eksempler på tidlige bilder av Muhammed. Mange av dem er mesterverker fullt på høyde med det beste fra deres kontemporære vestlige ekvivalenter. Det er ikke problemet.
Problemet er at muslimer tydeligvis ikke har humoristisk sans. Ei heller forstår de, eller vil de forstå, at ytringsfrihet er en av bærebjelkene i vårt samfunn. At de ikke respekterer det, betyr i klartekst at de ikke respekterer det norske samfunnet.
Her er det ikke Norge som mister ansikt, men Islamsk Råd som viser at deres virkelighetsoppfatning ikke hører hjemme i den moderne verden.
...fra en regjering som synes å ha så mange kostbare baller i luften samtidig at det ikke blir nok til noe. Stykkevis og delt...ingenting helt...
I en tid med energikrise i et av verdens mest energirike land, satses det fremdeles ikke på ny kraftutbygging. Og miljøperspektivet er visstnok tapt et sted på veien fra Soria Moria til Stortinget.
Regjeringen vil gi 8 øre per kilowatttime i subsidier til vindkraftutbyggerne. Bransjen mener det er nødvendig med minst 50 øre per kilowattime. Anne Kismul i Norsk Vindkraftforening uttaler: "Dersom disse tallene stemmer, vil det bety en katastrofe for vindkraft i Norge". Og hun har sikkert rett. De 8 ørene kunne de spart seg, fordi det ikke har noen betydning overhodet. Skal en satse, får en gjøre det skikkelig, ikke stykkevis og delt.
Noen vil sikkert synes det er galt å subsidiere en bransje uansett. Til det vil jeg si at dagens vannkraftbaroner er subsidierte så baklengs inn i fuglekassa at enhver fri konkurranse er nytteløs.
Det vi trenger er NYE aktører på kraftmarkedet, uavhengig av det eksisterende kartellsystemet. Vi trenger alternative energileverandører som kan konkurrere på like vilkår. For å oppnå det, må en gi subsidier i startfasen. Husk at det eksisterende kraftnettet, inkludert selve vannkraftverkene er nedbetalte i et kvasi-kommunistisk system i utgangspunktet.
Jeg foreslår at Norge investerer litt av oljefondet til avkastning her hjemme, ikke bare i Coca Cola og General Dynamics. Energiproduksjon vil gi direkte avkastning, samtidig som det avhjelper en situasjon som i verste fall vil bety tap av milliardverdier innenlands hvis kraftmangel oppstår.
Kvasi-statlige/kommunale selskaper burde bannlyses fra denne nye satsingen. Reelle private aktører burde få sjansen til å komme på banen. Staten bør være "eier" av vinden, driftingen av anleggene bør være på private hender.
Andre land, som ikke har energikriser og oljefond, makter å satse på vindkraft. I Danmark står vindkraft for hele 20 prosent av den elektriske energiproduksjonen! Danske politikere hviler ikke på laurbærene, men ser området også i fremtiden som et viktig satsingsområde.
I annerledeslandet Norge ber vi om at mennesker skal dusje mindre! Og fortsetter å hanke inn skatt på energiforbruket.
I Danmark fokuseres det på at vindkraftbransjen skaper viktige industriplasser.
I Norge har vi mangel på arbeidskraft, fordi så mange flytter papir. Vi har riktignok mangel på energi også, men er i grunnen fornøyde så lenge Jensemann lover større fradrag for fagforeningskontigenten. Eller er vi det?
Visjonene uteblir. Fordi vi ikke lenger har noen. De er stjålet av den neo-moderne sosialismens placebo-løsninger.
Israel er ikke synonymt med Jødene.
Israel kritiserte Jostein Gaarder for å blande kortene, men blander kortene konsekvent selv, noe som faktisk gir Gaarder rett på akkurat det punktet. Israel fremstiller seg selv som om den Israelske stat representerer alle verdens jøder og deres religion. Det er gammel sionistisk tankegang, men blir ikke mer korrekt av den grunn.
Vi har Jøder i Norge, som har tatt avstand fra de krasse og ofte feilaktige påstandene til Israels talspersoner. Norge blir fremstillet som om vi er det rene rottereir av anti-semittiske konspirasjoner i Israelske medier. Godt hjulpet av den Israelske ambassadøren Miryam Shomrat's nylige utspill angående skuddene mot den jødiske synagogen i Oslo.
Skuddene blir etterforsket. Saken er en kriminalsak. Dette er ingen ny krystallnatt. Angrepet er ikke på noen måte et uttrykk for en ulmende antisemitisme i det norske folk eller stat. Norske Jøder er våre godt respekterte landsmenn, og er beskyttet mot overgrep som alle andre. Det skulle da bare mangle!
Påstander om norske politiske likhetstrekk med nazismen er ikke bare grunnleggende feil, men vitner om en fundamental mangel på virkelighetsforståelse hos mange israelere.
Antydningene om Norge som en antisemittisk stat faller på sin egen urimelighet, og kan ikke annet enn å tydeligjøre det kaos som idag hersker i Israelsk politikk.
Uheldigvis er det Israel selv som skaper den forakt som de ønsker å utrydde.
Guttene på Dvergsnes skole i Kristiansand får ikke stå og tisse, fordi de har problemer med å styre strålen sin. Det blir så mye arbeid...
DET er skremmende. Ikke at det tar litt tid for gutter å lære å "styre" seg, men at det kan finnes slike holdninger i samfunnet. Har en ikke ressurser til å ta arbeidet som det medfører med å ha barn i skolen, får en finne seg annet å gjøre.
Hele samfunnet er gjennomsyret av en holdning som går på å spare penger der det spares kan. En har ikke råd til å vaske toalettene, en har ikke råd til å ha heltidsansatte vaktmestere. En har tydeligvis heller ikke råd til å utdanne skikkelige pedagoger.
En skikkelig pedagog ville ha forstått at skolesystemet må tilpasse seg barn til en viss grad. Det må tåles at uhell skjer. Det må FORVENTES at uhell skjer. Å bruke dette som argument MOT barnet burde være strykkarakter på ethvert pedagogisk institutt, det være seg lærerutdanning eller førskolelærerutdanning! Å tvinge barn til handlinger som går på tvers av alminnelig oppfatning er ikke bare dårlig pedagogikk, men potensiellt skadelig.
Problemet her er ikke tissing, men en dårlig skole. En skole som i sann sosialdemokratisk ånd skal gjøre alle "like", samtidig som det skal spares penger. Det er jo det nye mantra.
Konsekvent blir gutter understimulert i barnehage og skole. Det har jeg selv erfart gjennom praktisk erfaring fra barnehage og prosjektanalyse på universitetsnivå. Da jeg engang påpekte overfor pedagogisk leder i en barnehage at flere gutter syntes å være understimulerte, svarte hun at "de skulle nok lære dem å leke". De hadde satt opp et møte...
Barna skulle lære å leke... Av de ansvarlige, kompetente, beleste og politisk riktige voksne.
I pedagogiske bøker står det konsekvent "barna", som om alle er like. Som om alt kan forenkles til et minste felles multiplum.
Heri ligger sannsynligvis kimen til senere dårlige karakterer og konsentrasjonssvikt hos mange barn, spesiellt gutter.
Skammes burde vi, for vi burde visst bedre.
Til Dvergnes skole, og alle andre med samme problem vil jeg si: Sett opp bidet da, for søren! Slutt å klag! Ansett vaskehjelper på en anstendig lønn! Det koster å oppfostre kommende generasjoner. Tar en seg ikke tid og råd til det, bør jobben overlates til andre!
Tidligere har jeg karakterisert Norge som Titanic, skipet som ikke kunne synke, men som sank likevel.
Årsakene var flere til at White Star linjens stolthet sank. Først og fremst kanskje et ønske om å vise verden at skipet virkelig var best, at det kunne holde stor fart over atlanteren. Med andre ord var prestisje en viktig faktor til at det gikk galt. En hadde fått isfjell-varsel. Andre skip gikk med redusert hastighet. Men ikke Titanic. Titanic var jo best. Usynkbar. I dag ville en kanskje sagt at skipet på forhånd var hypet opp for mye. Propagandaen fanget.
Menneskelig dumskap spiller ofte en rolle når ting går galt. Ærgjerrighet, grådighet og ikke minst prestisje, er ofte drivkrefter bak elitens avgjørelser. Klokskap og forsiktighet er på mange måter ikke lenger respektert.
For det var eliten som var opptatt av skrytet. Å sette nye rekorder. Å være best. Og så gikk det som det gikk.
Slik er det også i Norge. Vi snakker om at alt er så bra. Det går så det suser. Så har vi ikke penger nok til å vedlikeholde våre veier. Så har vi ikke penger nok til å opprettholde våre lokale sykehus. Så har vi ikke penger nok til å opprettholde full kapasitet på våre sentralsykehus. Så har vi ikke råd til å opprettholde den velferd vi har skrytt slik av i årtier.
Årsaken er klar, men lite forstått. Vi har trodd på mytene. Vi har trodd at vi aldri kunne synke. Vi har trodd vi aldri kunne gå på isfjellet. Selv om vi har visst at det var der. I form av økende driftskostnader i et høykostsystem, i form av eldrebølger, i form av et diskvalifiserende istedet for inkluderende arbeidsliv, i form av mangel på arbeidskraft, i form av mangel på energi, i form av sviktende økonomisk evne blant de svakeste, i form av stadig færre produktive arbeidsplasser, i form av stadig større papirflytteri i en gargantuisk stat som ikke har forstått viktigheten av å se på morgendagen. Fordi dagen idag var så rosenrød.
Velferden vår er under angrep. Fremtiden vil etter all sannsynlighet være "et system der det offentlige gir et basistilbud, mens ekstra service på alle nivåer blir til salgs fra private og/eller offentlige leverandører".
Med andre ord, den enorme beskatningen vil ikke gi oss det vi betaler for. Og de rikeste vil kunne kjøpe seg velferd, mens de fattige og nedre mellomklasse må ta det de får, et stadig mer redusert offentlig tilbud. Mens beskatningen fortsetter å stige. Og mens politikerne funderer på viktige tema som "subsidiert" skolefrukt.
Staten opererer her som den modererende faktor som forsterker og opprettholder et klasseskille ved tung beskatning av livsnødvendigheter. Akkurat som det kapitalistiske eksperiment gikk til grunne i siste halvdel av 1800 tallet, med en sosialistisk revolusjon til følge, går nå, noe over hundre år etter, etter alt å dømme det sosialistiske eksperiment på samme skjær i sjøen.
Eller skulle en si; isfjell...
Akkurat som Titanics kaptein Smith, prøver dagens politikere å korrigere kursen. For Smith la faktisk om kursen til sørligere farvann for å unngå isfjellene. Han var ingen idiot, selv om han opprettholdt en fart på 21 1/2 knop under forhold med dårlig sikt og tidligere observerte isfjell. Han trodde faktisk at skipet var usårlig. Når det skjebnesvangre isfjellet først ble observert, var det imidlertid ingenting å gjøre. Selv datidens mektigste dampmaskiner kunne ikke reversere den tunge kjempen fort nok.
Det var for lite, for sent.
...sin egen grav.
En skal være godt hjernevasket for å tro at ordningen med subsidierte varmepumper i prisklassen fra 50 - 100 000 kommer andre enn fra før velstående til gode. Hadde jeg hatt råd til et slikt system, ville jeg ikke engang vurdert å installere det. Inkludert driftskostnader er det ikke mye å spare i løpet av en 20 - 30 års periode.
Dessuten er slike anlegg rådyre å etterinnstallere i eldre hus.
La oss si et "rimelig" anlegg til 70 000 - 10 000, det vil si 60 000. Det betyr at over en tiårsperiode koster anlegget 6000 kroner per år. Bare i investeringsutgifter. DET er noe for Ola og Kari det! Er tanken at alle skal være med på å lånefinansiere energibransjens fest?
Pelletsovner kan være et bedre alternativ, men også her er investeringen betraktelig. Og hva når monopolsituasjonen med leveranse oppstår, og prisene går opp? Hvem tør å stole på energimarkedet i Norge?
Et mer økonomisk alternativ er rett og slett å satse på vedovner. Det er og blir "fattigmannsoppvarming", og derfor ikke subsidiert. Nok engang viser sosialismen at det er den øvre middelklasse som skal subsidieres. Markedskrefter er kastet på båten, og det er ikke lenger hva folk har råd til å betale som skal avgjøre pris, men nasjonal strategi. En slik strategi fungerer uansett ikke, fordi den er og blir kunstig.
Strategien går uansett, som alle oppegående mennesker for lenge siden har forstått, ut på at stat og kommune skal tjene maksimalt på strømmen. Ekstraskatt er det det er.
At resultatet blir at store deler av befolkningen går tilbake et århundre i energi-bruk er en mindre detalj. La oss brenne ved. Det gjør en også i U-land. For øyeblikket er det definert som miljøvennlig.
For øyeblikket. Hvor ble det av pipeskatten? Ventes det til flest mulig har innstallert pellets eller ved-ovner?
Regjeringen, som henter inn milliarder på moms, forbruksavgift og nettleie direkte fra folks lommebøker, skal bruke hele 46 millioner på å "hjelpe oss". Det er bortimot 10 kroner per mann, kvinne og barn i dette landet. Hver husholdning betaler i vinter estimert ca 5000 kroner mer enn i fjor for strømmen. Og strømmen var jo ikke direkte billig i fjor heller.
Muligheten for å spare strøm, selv med full uttelling, er mindre enn den energien importert arbeidskraft til Norge vil koste i perioden. Polakker skal også ha varm mat og varm stue, uavhengig av timelønna.
Skuebrød var det noe som het før i tiden. DET er hva regjeringens krisehåndtering er.
Det er mitt håp at samtlige politikere som er ansvarlige for dette vissvaset blir stemt ut av stortinget ved første og beste anledning.
Uheldigvis viser harde fakta at samfunnet i de fleste europeiske land bygger på en enorm misforståelse. Misforståelsen går ut på at samfunnet er til enkeltindividets beste. Tallmateriale viser at vi overhodet ikke er lykkelige. Ikke bare er vi ikke lykkelige, men selv mange som ennå ikke har utviklet alvorlige problemer, viser tegn på å være deprimerte.
Selv om vi materiellt sett aldri har hatt det bedre. Selv om det aldri har vært så mange penger i omløp. Selv om våre politikere nærmest overgår hverandre i å propagandere om hvor fortreffelig vi har det.
Løsningen ligger IKKE i mer overstyring av privatlivet. Løsningen ligger IKKE i mer psykologisk hjelp. Løsningen ligger IKKE i et stadig større statlig forbruk (og dermed større skattlegging) for "felleskapet". Alikevel er det tydelig at dette er veien Norge har valgt å gå i større grad enn noen andre.
Felleskapet er du og jeg og alle. Men felleskapet er ingenting verdt hvis det overstyres av en folkefjern maktelite. Felleskapet må vokse frem av et fair system som gir stort slingringsmonn i forhold til personlig frihet. Som ikke fanger mennesker i en økonomisk tvangstrøye. Som ikke legger lista så høyt at mange ekskluderes både fra arbeidsliv og samfunnsliv. Som ikke beskatter mennesker over tåleevne. Som heller ikke økonomisk strømlinjeformes slik at alle må yte 110%.
Slikt er naturstridig. Mennesket fungerer ikke slik. Det ligger ikke i våre gener. Vi trives best når vi kan styre vårt eget liv. Vi trives best når vi føler statens inngrep ikke går inn i vårt personlige rom utilbørlig. Vi trives best når vi blir verdsatt. Vi yter best under ansvar.
I dagens samfunn er dyktighet ikke garanti for å beholde en jobb. En neo-keynesiansk holdning til effektivitet har umenneskeligjort arbeidslivet. Alt måles med stoppeklokke. Men de virkelige verdiene, som tilhørighet og arbeidslyst, og ikke minst lojalitet, kan ikke måles. Hvor mye taper en bedrift på å ha utilfredse arbeidere? Hvor mye kompetanse taper en bedrift på at de dyktige har sin egen agenda, ikke alltid sammenfallende med bedriftens?
Og statens skattenivå har bidratt til en slik utvikling. Det er dyrt å ha mennesker i arbeid. Da må maksimal yteevne skvises ut, da må de svakeste ofres. Som gir bedriften bedre økonomi, som gir staten høyere utgifter, som gir høyere skatter...
I dagens samfunn må en være vellykket for å henge med. Stadig høyere regressive skatter, moms, bompenger, boligbeskatning, miljøavgifter, stigende kommunale avgifter, høye boligpriser, høye energipriser, alt bidrar til å umyndigjøre og skvise de som faller utenfor. Avgrunnen er stor, og fanger mennesker i trygdeordninger og sosialhjelp. Og sykdom. Velferdsamfunnets tvangstrøye.
Dagens regjeringer ser ut til (selv om de ALDRI snakker om slike teorier offentlig) å tviholde på de høyst diskuterbare teoriene om å redusere menneskers mulighet til å holde på penger (igjen en Keynesiansk tanke), ved å i økende grad forsøke å beslaglegge personlige verdier gjennom beskatning. Ikke bare for de rike, også for de fattige. Slikt er et alvorlig angrep på personlig eiendomsrett.
Mennesket fungerer ikke slik, uavhengig av hva økonomiske teorier tilsier. Mennesket er mer territorialt enn vi liker å innrømme. Ikke minst, vi ønsker å kontrollere vår egen eiendom. Vi ser med andre ord på ran som ran. Det som mangler i økonomiske teorier og økonomisk styring, ja i politisk styring generellt, er forståelsen for menneskelig psykologi og behov. Istedet fokuseres på statens behov.
Individets behov reduseres til billige floskler som tas frem hvert valgår.
Ikke uventet vil politiske broilere være dårlig egnet til å vise forståelse for virkeligheten. Ikke uventet vil en stat uten ansvar skattlegge stadig mer. DET er også menneskelig psykologi. Mye vil ha mer. Makt avler makt. Partier er selvforsterkende systemer. Og kontroll av ressurser er makt. Statens makt avhenger av makten til å skattlegge. Er det rart skattlegging står øverst på agendaen?
En slik makt må imidlertid brukes med omhu og forsiktighet. Staten må gjerne legges i tvangstrøye. For den politiske elite har historisk sett aldri selv vært i stand til å begrense sin grådighet.
Så viser de rødgrønne igjen sitt sanne ansikt ved å heve regressive og ikke-inntekstsavhengige skatter. Et sikkert våpen mot de svakeste i samfunnet.
Ikke uventet er det igjen eiendom og normalt forbruk, ikke inntekt eller overforbruk som skal beskattes. Slike tiltak er enkle, og gir penger i kassen. Sviket mot pensjonister, uføretrygdede og lavtlønnede går forhåpentligvis ikke upåaktet hen. "Velferdssamfunnet" finansieres nå i økende grad også av de aller svakeste.
Å kaste pensjonister og syke mennesker på skammelig måte ut av hus og hjem er ikkeno' problem for de kyniske pengepugerne på Stortinget. Håper de sover godt om natten. Mange andre får nok imidlertid nattesøvnen ødelagt av den statlige og kommunale trippelbeskatningen på boliger og stigende energi-priser (hvorav mesteparten er skatt, og resten av prisstigningen skyldes total inkompetanse), alt i en tid da renta også er på vei opp. Trippel-whammy. Wham Bam - thank you mam'.
De svakeste er, som alltid, dårligst rustet til å møte disse utfordringene. Denne gruppen er for eksempel ikke de første til å løpe å kjøpe pellets-ovner og varmepumper. Slike investeringer er forbeholdt de med allerede brukbart overskudd. Som alltid subsidieres middelklassen, ikke de som trenger det mest.
Alt mens for eksempel energi-produsenter innen elektrisk kraft og oljevirksomhet velter seg i penger og betaler ut rekord-bonuser til både ansatte og ledelse. Fordelingspolitikken er ikke bare gått av hengslene, den er sendt i bane på kollisjonskurs med solen. Det er hett, og hetere blir det.
Alt mens helseforetak sliter med økonomien, veibyggingen har gått i stå, og stadig flere faller utenom det økonomiske vinn eller forsvinn-samfunnet.
Nok et bevis på at oljeøkonomien ikke fungerer. Vi får aldri penger nok. Samfunnet spiser seg selv opp innenfra. Norge er som Titanic, skipet som ikke kunne synke, men som med full steam er på stø kurs mot isberget. Og om en tredve, førti års tid vil økonomene kappes i å forklare hvorfor og hvordan de forstod hvordan det gikk. I etterkant...
Gjennom eventyrbriller...
I mellomtiden snur regjeringen seg rundt seg selv i et forgjeves forsøk på å illudere å gjøre noe.
Subsidier eventyrbriller til alle, så blir alt rosenrødt.
I nyttårstalen lovte Jens varme for de "i samfunnets skygge". Gi dem varme de har råd til, sier nå jeg.
Oppdatering.
Her kan en ikke engang ta seg et par dagers (ufortjent) ferie, uten at galskapen renner fra Løvebakken. Regjeringen har klart det kunststykke å terge på seg både LO og sine egne. (og sannsynligvis de fleste andre) Joda, vi snakker om sykelønnsforslaget.
Min "bakvendtland-teori" slår til igjen! Regjeringens logikk er som følger: "ved å gjøre det dyrere for arbeidsgivere å ansette yrkeshemmede, skal de yrkeshemmede inkluderes".
Og månen er en grønn ost...
Gerd Liv Valla har selvfølgelig helt rett når hun uttaler at forslaget er: "brutalt og ekskluderende".
For regjeringen er imidlertid inkluderende synonymt med ekskluderende. For i bakvendtland, der kan alt gå an...
Sannheten som ingen diskuterer er imidlertid at denne saken dreier seg om langt mer alvorlige og dyptliggende årsakssammenhenger enn bare eksludering i arbeidslivet. Den økonomiske fordelingspolitikken i samfunnet er riv-ruskende gal, og vi har fått et system der vi har mer penger enn noensinne, men ikke råd til et humant og inkluderende samfunn.
Regjeringen tillater at Statkraft inngår avtaler om kraftopsjoner med industri. Det vil si at industri stanses og arbeiderne permitteres for å unngå kraftkrise.
Utrolig at staten faktisk bruker penger for å oppnå noe, ikke sant? De er virkelig handlekraftige og tar ansvar denne gang.
Bare så synd at prisen for dette gildet legges til nettleia, slik at forbrukerne kan bli fokka igjen.
Fra St.prp. nr. 1(2005–2006):
"Energikildene våre vil i lang tid framover være
meget viktige for verdiskaping og velstand. Det er derfor et hovedmål i energipolitikken å sikre en
effektiv, sikker og konkurransedyktig energiforsyning."
Ut i fra min "bakvendtland-teori", betyr dette at vi i denne perioden ikke har, eller vil få, "effektiv, sikker og konkurransedyktig energiforsyning". Som jo nettopp er et empirisk fakta.
Nytalen tilsier at man sier det motsatte av hva man mener. Det vil si, å si sannheten blir for lite "velgervennlig", og sannheten...vel, den stinker. Politikernes jobb er jo heller ikke å styre landet fornuftig, men å ha en jobb. En fet en.
Vi har til og med professorer som mener det er viktig å kaste ut industrien. For å redde landet fra kraftkrise.
Professor Lars Mathiesen ved Norges Handelshøyskole melder seg med dette inn i dusteforbundet. Han sier riktignok hva regjeringen ikke sier, men har i likhet med stortingets braintrust (ironi) ikke forstått at å leve av oljerelatert industri alene vil gi et alvorlig krakk i verdiskapningen.
Men det gjør jo ikke noe, fordi ny-økonomene har funnet ut at papirflytting i staten også er verdiskapning, og at vi uansett kan skattlegge folk mer for å ta inn tapte inntekter. Noe som er en mirakeløkonomi helt til vi går i fjellveggen i 250 kilometer i timen.
Det blir ikke et lystig syn.
Men ta det med ro, både regjeringsmedlemmer og professorer sitter nok økonomisk trygt.
Siv Jensen er så blasert at hun ikke synes en betalt ferietur til Amsterdam er å anse som betaling.
Under saken om Karl I Hagens "salgsannonse" for boligen på Bestum, nektet Jensen for å ha mottatt liknende betaling for tjenester utført for Se og Hør.
Hun løy.
At hun stiller opp i Se og Hør for betaling er forsåvidt helt i orden, så lenge det er åpenhet om det. Politikere er mer kjendiser idag enn representanter, og vi vet hva kjendiser vanligvis vektlegger av verdier. At Jensen er så uredelig at hun ikke vil ha betalingen frem i lyset er noe helt annet.
Det viser en holdning uforenlig med det å være en representant. Det viser usedvanlig dårlig dømmekraft.
Det viser en politiker som i prinsippet er korrupt. Det er holdningen det er noe i veien med, ikke "forbrytelsen", slik jeg ser det.
Uheldigvis er det nok flere enn Siv Jensen som er korrumpert i dagens politiske broiler-system. "En kort weekend tur". En tur til Amsterdam. Det betyr ingenting. Det viser gangsynet og den blaserte økonomiske hverdag for våre folkevalgte.
Overbetalte, egoistiske og lettpåvirkelige av kapitalkreftene. DET er politikken i et nøtteskall. Så er det kanskje ikke rart at samfunnets korrupsjon er som den er.
Får jeg statstipend, og betalte ferier, så skal jeg slutte å kritisere (not!)
Oppdatering:
Jeg tar selvkritikk for å legge for mye vekt på at Amsterdamturen ble kalt ferie, når det var tale om et reportasjeopplegg. Uansett, åpenhet er nøkkelen her, og Siv Jensen hadde tjent på å forstå at turer og opplegg er en velkjent strategi for å drive "bonding", og brukt i stor grad i næringslivet. Sjelden uten økonomiske eller bedriftspolitiske baktanker.
En tur til Amsterdam med alle utgifter betalt er uavhengig av et slikt opplegg det de fleste ville sett på som en "belønning" eller "betaling" eller "smøring", alt etter forholdene.
DET burde Siv Jensen forstå.
Bjarne Håkon vil doble sosialsatsene. La meg se... 120 000 kroner i året... Er det en dobling? Det betyr at sosialklienter idag får 60 000 i året. Det er 5000 kroner i måneden. (Faktisk får de mindre å rutte med)
Det er uansett ikke mer enn de fleste får i støtte til husleie. Man får ikke lov å bo fast i telt i Noreg, vettu. Med andre ord. Kirkens bymisjon må ha hatt helt rett i at "Livsoppholdssatsene er så lave at de dekker ikke kostnadene til livsopphold. Satsene må reguleres i samsvar med SIFO’s satser."
Alle sosialklienter må altså enten være døde av mangel på penger til livsopphold, eller drive med vinningsforbrytelser. Med andre ord, siden de ikke er døde, selger de sikkert dop eller HB. Bjarne slår altså med dette et slag for å avkriminalisere sosialklienter.
Ok, det var bare sprøyt. Men ser du poenget? En sosialklient per idag representerer ikke en utgift på kun kr. 5000 per måned for staten Norge. Her sammenliknes en del-ytelse med en total-ytelse. Med andre ord, Bjarne, - du lyver!
Eller i beste fall lar du avisene lyve for deg.
Og uten å korrigere det, blir det uansett til: Bjarne, du lyver!
Per idag kan for eksempel en uføretrygdet søke om stønad til strøm, tannbehandling og husleie. Disse ordningene regner jeg med forsvinner, da det ikke kan (bør) være mulig å heve både trygd og en sosialsats på 120 000 kroner på toppen av det.
Regner jeg med.
Med andre ord, mye tyder på at denne "storsatsingen" i virkeligheten er en skjult mulighet til å spare penger!
120 000 i året, minus skatt. Fattige skal ut av fattigdommen! La oss for enkelhets skyld si at det gir ca 100 000 å rutte med. Per år. Minus en relativ standard husleie/(lavt) lån på 5000 kroner i måneden, gir det 40 000 kroner å leve livet for.
I sus og dus.
Det blir 3333,33333333 kroner å leve for per måned. Mindre enn dagens satser.
Minus strøm-utgifter, la oss si på gjennomsnittlig 1800 kroner i måneden.
Det gir 1533,33333333 kroner å leve for per måned.
Da har man råd til å bruke hele 51,111111111 kroner per dag til andre ting som avgifter, pendling (dette rause tilbudet forutsetter "aktivitet"), klær, deltakelse i det sosiale liv...etc.
Og mat. Vi må ikke glemme mat. Men offentlige suppekjøkken kan gjøre noe med det...
Gode greier. Vi er flinke. Så flinke at sosialklienter ikke har en snøballs sjangs i helvete til å bli selvhjulpen, men vil forbli fanget i fattigdom, og må sannsynligvis innom psykriatrien. Flott, så holder vi noen i arbeid der også...
Og ikke minst, så har Arbeiderpartiet noe å gå til valg på neste gang også. Bekjemp fattigdommen!!!!
Kanskje er det finansdepartementet som har regnet feil? Alle disse eksemplene mine gir et uendelig antall desimaler. Men Bjarne, det gir ikke uendelig inntekt...
Langt derifra.
Eller er det jeg som tar slik feil? Skal sosialsatsene bli så store i forhold til trygder og lavtlønnede jobber at det vil lønne seg å satse på en ny karriere som sosialklient? Uten behovsprøving? Det forutsetter at sosialklienter beholder de andre ordningene som de har idag, og får 10 000 kroner per måned på toppen av fri bolig osv...
I don't think so...
Vi har allerede tent lunten. Det vil smelle. Minimumbeløpet for å "lovlig" leve i dette landet er satt så høyt at ikke engang staten har råd til å brødfø sine svake. Jeg foreslår en overgang til fattig-ghettoer. Trekkfulle hus uten strøm, ti mann per rom. Utedo og innlagt vann i gatepumper. Dasspapir kan de få av de soignerte filantroper på solsiden.
Det er hva vi faktisk har råd til i velferds-norge.
Så kan de vellykkede få leve i fred, bare de slipper å se nøden. Slik de i stor grad også slipper idag.
-"Der kan de [fattige] ha, siden de ikke sparer i aksjer!", som sjefsøkonomen ville ha sagt det.
Og for dem som vil klage over at jeg ikke leverer alternative løsninger: Dem opp for oljeøkonomien. Den kveler oss til slutt.
Oppdatering:
Det føles liksom ikke riktig å være så hard mot Bjarne. Han ser så snill og godslig ut. Jeg sier ikke at han er dum. Han prøver nok så godt han kan. Det er tross alt ikke han som har latt økonomien gå over styr!
Bjarne, du er grei og sikkert gild, som vi sier her i Strand. Gild og snill. Noen ganger er ikke det nok, selv om det i en perfekt verden kanskje burde vært det.
Oppdatering 2:
Ok, jeg innrømmer det, første oppdatering var ren ironi.
Jeg vil også nevne at Hjorthen også tar opp saken, og belyser det faktum at VG ikke hadde et eneste kritisk spørsmål til Hanssen. Det er vel slik at førstesiden med krigstyper og tre sider stoff er vel verdt en viss tyssnad..
Til alle verdens økonomer som ennå ikke har forstått det... Greit at det viktigste er å tjene mest mulig penger og at det derfor svarer seg å være "gem" med "the establishment". Men hva med å være litt ærlige i tillegg?
Muligens betyr det å være litt "risky" en stund, men for Helvete, kanskje en tjener like mye penger og får like mye prestisje etterhvert uansett. En må ikke glemme aksjeporteføljen, vettu.
Hva med å innrømme at det aldri har eksistert en økonomisk teori som faktisk fungerer hundre prosent. Hva med å innrømme at det finnes store svakheter med alle eksisterende teorier? Hva med å innrømme at menneskelige behov og psykologi spiller kraftig inn på alle modeller? Hva med å innrømme at alt ikke er tall, men at faktisk så kan en hel økonomi og en hel maktstruktur gå til Helvete, selv om Tallene sier: Overskudd for Makta?
Hva med å innrømme at Laffer hadde et poeng? (Selv om modellen er håpløst forenklet til det nærmest naive)?
Til alle dere andre: Ikke tro på hva økonomen din sier! Tenk sjæl. Eller noe i den retning...
Økonomi er vanskelig. Like vanskelig som å lese russisk:
Ved å bruke argumentasjon på russisk og i liten skrift ønsker jeg å oppnå samme fordel som økonomer normalt har: de andre skjønner ikke bæret av hva de snakker om.
Min filosofi er egentlig ganske enkel. Ikke ta livsgleden fra folk. Ikke beskatt dem slik at de føler at de stanger hodet mot veggen. Det gir kanskje sense økonomisk sett, men ikke menneskelig.
Og selv økonomer og politikere kan vel være menneskelige en gang iblant? Ok, jeg er en utopist, jeg innrømmer det!
(Les denne omtalen og denne rapporten for en langt mer seriøs, men mindre underholdende gjennomgang av hva jeg snakker om. Og for all del, les hvorfor skatt er så gøy for maktstrukturen, men alltid mindre gøy for alle andre)
Sjeføkonom i First Securities Harald Magnus Andreassen bør ut å plukke jordbær. Eller vaske gulvet. Eller noe i den dur. For økonomi, det har han ikke greie på.
Joda, han har skolene, det er ikke det. Han forstår økonomi. Men det er feil økonomi.
Det er denne økonomien som ikke respekterer eiendomsretten, som mener at folk bør være skatteslaver, som mener bare rike bør ha eiendom, som mener fattige skal skattes ihel og ut av samfunnslivet og eiendomsmarkedet.
Det er denne økonomien som tror at staten Norge fremdeles kan løse alle sine problemer med enda større skatter. Selv om all empirisk kunnskap viser det motsatte. Vi HAR høye skatter, men fremdeles er det ikke nok. Veiene får ikke nok. Sykehusene får ikke nok. Skolene får ikke nok. De eneste som får nok, er overbetalte idioter.
Ja, jeg mente det. Ærlige arbeidere i dette landet sliter. Idiotene stikker av med de høye lønningene. Og etter resultatet å dømme, fortjener de dem ikke.
Og hovedproblemet er økonomer som lever i en fantasiverden skapt av gud vet hvilke virkelighetsfjerne teoretikere.
Harald Magnus Andreassen vil fortsette kampen mot de fattige. Han vil ha skyhøy boligskatt. Han vil ruinere hele den nedre middelklasse. Han vil skvise de fattigste ut av boligmarkedet totalt. Han vil gjøre det umulig å spare opp til sin egen bolig for lavtlønnede og umulig for pensjonister å sitte med sin bolig. Han er en tyv og banditt som ikke respekterer eiendomrett. Han burde bures inne sammen med sine meningsfeller.
Bures inne? Nå har det klikket for meg, tenker du. Neida. Jeg mener det. Mennesker som vil bruke statens makt til å stjele andres eiendom og ødelegge deres liv bør bures inne.
Andreassen vil ikke bare beskatte folk. Han vil beskatte folks bolig knallhardt fordi det er "meningsløst at alle nordmenn skal betale mye mer skatt på lønn enn nødvendig for å kunne subsidiere hverandre på en høyst urettferdig måte og overinvestere i boliger. Det er ikke sosial boligpolitikk".
Sosial boligpolitikk er for Andreassen å overse at vi lever i et høykostnadsland der boligprisene faktisk er høye, uten at folk flest faktisk kan gjøre noe med det. Han overser at høyere beskatning faktisk vil ødelegge økonomien for flere titalls tusen mennesker. Han overser at beskatning av inntekt faktisk er en beskatning av tilgjengelige verdier, mens skatt på bolig er skatt på nødvendige, men urealiserbare verdier. Han overser at det er bare de rike som velger å investere i bolig. Alle andre gjør det fordi de må.
Kanskje Andreassen vil at lønninger, trygder og pensjoner skal økes i takt med økte skatter? Neida, da oppveies jo virkningen, det vet jo alle. Det er bare barnehagebarn som snakker om penger som om antallet er viktigst. Hva pengene er verdt er jo hovedsaken.
Og pengene blir mindre og mindre verdt nettopp på grunn av økte skatter. Andre land har gått i den fella med å øke skattene i samme situasjon før. Den franske revolusjon startet slik. Og den amerikanske. Empirisk kunnskap eksisterer visstnok ikke for Enron-generasjonen økonomer. De er historieløse.
Andreassen vil egentlig at boligbeskatningen skal oppveies med mindre lønnsbeskatning, det skal han ha. Men glemmer at dette uansett rammer de svakeste. De med minst lønn. Hans "rettferdighet" er, i likhet med Jern-Hanssen's "nådeløs". Velferden knyttes til godt betalte jobber. Pisk de svake, velferden må reddes for de rike. Har du spinket og spart til en bolig som Andreassen ikke synes du fortjener, skal du beskattes til du må selge. "Du burde heller spart i aksjer..."
Det er mange som har mer enn nok med å overleve. Ikke alle leker seg på aksjemarkedet, Harald!
Kanskje det er på tide å gi Harald Andreassen en jobb han fortjener. Noen år på minstelønn ville kanskje vært nok til å vekke ham opp til den virkelige verden. Noen år uten god lønn og frynsegoder...
For å si det med Andreassens egne ord: "Utfordringen er å overbevise folk om at dette er bra for økonomien.."
"De ansatte ved papirfabrikken Larvik Cell blir onsdag permittert fordi strømmen er for dyr", melder NA24.
Dette er bare et enkeltstående tilfelle på hvordan vi har ordnet oss. Skyhøye priser på infrastruktur kveler næringsvirksomhet, og verdiskapende bedrifter flytter utenlands eller legges ned.
Slik skapes det jo enda mer arbeidskraft til kvasi-produktive offentlige stillinger. Oljeutbyggingen er jo for nedadgående, så der behøves ikke mer folk. Vi har tilpasset oss oljeøkonomien så godt etterhvert, at vi snart bare har ett ben å stå på.
Slikt blir det dårlig balanse av, kan vite.
Nå skal til og med industri reduseres frivillig på grunn av kraftkrisen, dn.no melder: "Et nytt virkemiddel som forsøkes i år, er såkalte energiopsjoner i forbruk. Formålet er å redusere sannsynligheten for rasjonering i det norske kraftsystemet ved at forbruket reduseres. En energiopsjon er en frivillig avtale som gir Statnett en rettighet til å kreve at en forbruksenhet (for eksempel et aluminiumsverk) reduserer sitt forbruk mot betaling fra Statnett."
Jeg holdt nesten på å si "Hva var det vi sa? Mange har kritisert kraftsystemet i lang tid, og sikkert blitt sett på som pessimister og negative ryktespredere. Sannheten er at slik er det. Vi har klart det kunstykke å male oss inn i et energi-hjørne der industri må vike for mangel på planlegging.
Energi-opsjoner høres kult ut. I språket til ny-økonomien lyder jo alt bra. Hvor stor opsjon på kraft har du, sier du? Ingen? Spiller ingen trille. Vi har snart ikke mer kraft uansett. Godt gjort i verdens mest energi-rike land, men slik er det.
Et problem er jo også at vi ikke har bygd ut annen type energi-infrastruktur enn strøm. I andre land, som strøm-guruene liker å sammenlikne oss med, brukes gass både til matlaging og oppvarming. Planleggingen av infrastrukturen i Norge er ikke bare falitt, men vitner om et politisk system uten evne til å se lenger enn til nesetippen (neste valg?).
Med den "satsing" som er på infrastruktur i Norge, er det jo rart at noen gidder drive butikk i det hele tatt. Hva trenger vi for eksempel aluminiumsverk til? Så lenge Staten tjener grovt på kraften, er jo alt brillefint. Så kan vi fortsette å spare penger på oljefondet, og så har vi råd til velferd og slikt.
At det er forskjell på å tjene penger på produktivitet og u-produktivitet er noe dagens økonomer ikke forstår. Dem om det. Utfor stupet går det lell...
Enjoy the ride...!
Jostein Gaarder er blitt alvorlig syk: "Av ondskap eller Alzheimers, eller begge", skriver Simon Wiesenthal-senteret i åpent brev til Norge.
Og driter seg selvsagt loddrett ut ved å bruke den samme gamle retorikken. Kritikere av Israel er enten idioter eller jødehatere...
Et slikt nivå på debatten tjener overhodet ikke Jødenes, eller Israels sak. Gaarders kronikk både kan og bør diskuteres. Fortrinnsmessig på et nivå utover personangrep og skittkasting.
Shimon Samuels, som forfattet brevet til det norske folk, går til et personlig angrep på forfatteren, der Gaarder blir kalt både antisemitt og beskyldt for å ha jødefobier.
Slikt har vi hørt før. Jødiske talsmenn har lenge hatt som mantra å rope om antisemittisme og jødehat så snart de får kritikk. Det hører ingensteds hjemme i en moderne, sivilisert verden. Det skader både Jødenes og Israels sak. Det vitner dessuten om en feighet der en virkelig debatt ikke tør tas.
Jeg har alltid hatt en dyp respekt for Simon Wiesenthal-senteret, men her skyter de ikke bare seg selv i foten, men kapper den til alt overmål også av. Jeg kan ikke annet enn å håpe på at dette er en ryggmargsrefleks som de egentlig ikke hadde kontroll på.
Jødene har vært forfulgt og hetset opp igjennom alle tider, så at reaksjonen er som den er kan til en viss grad forstås. Men må likefullt kritiseres.
Hva mener jeg så om Gaarder? At han er en modig mann som tør å stå frem med sine meninger! Selv om flere av hans formuleringer var svært dårlige, og kritikkverdige, har han et poeng. Israel må slutte å gjemme seg bak gammel retorikk. Samtidig bør de begynne å lytte til omverdenen.
Shimon Samuels sier i brevs form at han er skuffet over Norge, og viser dermed at han i prinsippet tilhører samme bås som fundamentalistiske muslimer, som ikke kunne (eller ville) skille mellom stat og ytringsfrihet under debatten om Muhammed-tegningene.
Gaarder blir beskyldt for å blande religion inn i debatten, men Samuels sier blant annet "Norge har en kristen tradisjon. Norge opplevde at jøder ble sendt ut av landet. Norge har opplevd nazistenes okkupasjon. Derfor kan jeg ikke skjønne at noe slikt blir skrevet fra norsk hold".
Her blandes religion, nazisme, samt okkupasjonen av Norge til en suppe som visstnok skal gi mening. Det gjør det ikke. Selv om Norge har en kristen tradisjon, har vi også en flere tusen år gammel tradisjon med ytringsfrihet (jevnfør vårt gamle tingsystem). At vi også opplevde nazistenes jødehat mot våre egne landsmenn gir ikke moderne Jøder frikort til å avvæpne all debatt.
Jostein Gaarder er ikke "Norge". Han representerer modig seg selv og sine meninger i et fritt demokrati, der fri meningsutveksling er samfunnets ryggrad. Det kan synes som om Shimon Samuels mener Gaarders meninger burde vært kneblet og aldri kommet til uttrykk..
Det gjør meg svært skuffet over både ham og Simon Wiesenthal-senteret.
Oppdatering:
Shimon Samuels er ikke ukjent med å komme med sterk og ulogisk kritikk. Han har tidligere ment at Sør Trøndelag fylkeskommune er både Quislinger, nazister, stalinister og rasister!
I et intervju med RadioAdressa mener blant annet Samuels at Norge har "en historie med å kollaborere med nazi-tyskland under krigen", og at Norge er en del av Hamas og terrorist-organisasjoner.
Hør intervjuet her
Fordi Sør Trøndelag fylkeskommune foreslo å boikotte Israelske varer...
Min oppriktige mening er at mennesker som Samuels langt på vei ødelegger mer for den jødiske sak enn deres egne fiender!
Jeg har tidligere kommentert problemstillinger omkring privatisering av vannmarkedet. Forestillingen om at slik privatisering gir billigere løsninger, kan tilbakevises i tilfelle etter tilfelle.
I tråd med mitt aksiom om at infrastruktur ikke egner seg for privatisering, ser en nå at prisene fortsetter å stige i UK. Som et eksempel økte Anglian Water prisen med 7 prosent i fjor, og ytterligere prisstigning er på vei. Jeg er en sterk tilhenger av billig infrastruktur, fordi det demper det økonomiske presset både for private husholdninger og næringslivet.
Hadde privatisering fungert, hadde jeg vært den første til å applaudere. Men implisitt i forutsetningene for privatisering ligger uheldigvis også incentivene til å oppnå monopol og dermed å maksimere profitt. Infrastruktur bør driftes av private, men eies 100 prosent av det offentlige. Ingen private selskap skulle drifte mer enn, la oss si, 30 prosent av det totale nettet, for å opprettholde konkurranse.
All empirisk erfaring tilsier at privatisering av infrastruktur har uheldige konsekvenser. Politiske ryggmargsreflekser bør derfor legges tilside, og virkelighetens verden legges til grunn for politiske veivalg.
En gang trodde jeg at Kristin Halvorsen hadde et genuint ønske om å skape et samfunn som var for alle, både fattige og rike. At de svakeste skulle få en skattegrense som tillot dem å leve verdig, og at de rike skulle bidra på en rettferdig måte til felleskapet.
Jeg var ofte uenig med Kristin i hennes metoder, men tvilte aldri på at hun hadde visjoner om et bedre samfunn.
Nå går imidlertid Kristin inn for å kjøle ned økonomien ved å øke avgifter som også rammer de svakeste. Hvem tåler noen tusenlapper ekstra i året i skatt best, Kristin? Lavtlønnede eller nyrike japper?
Hvem bidrar mest i personlig forsakelse for å kjøle ned økonomien, Kristin? Den enslige moren som jobber på Rema og som har problemer med å ha råd til klær til ungen. Som har problemer med å betale SFO. Som ikke har råd til ferie i år. Som spiser grandiosa til middag.
Eller han som bygger hytte til tre millioner og som tjente flere hundretusen bare på aksjene i år. Og som ergrer seg over økte skatter og strømpriser og det som verre er, og som faktisk et øyeblikk vurderte om han virkelig skulle legge varmekabler i oppkjørselen, men som gjorde det likevel. Fordi naboen har.
Hvem får føle utgiftsspiralen mest, Kristin?
Regjeringen skal ikke øke boligbeskatningen, får vi høre. Men i hvilken liksom-verden lever regjeringen? Har de ikke hørt at kommunene jevnt over øker eiendomsskatten? Forslagene fra tydelig døgnville og gjennomsubsidierte Sp'ere om å beskatte bolig kom eventuellt i TILLEGG til kommunal eiendomsskatt på bolig. Økning får vi uansett.
Avisene er fulle av advarsler om alt som vil stige i tiden framover: Rentene, bensinprisen og ikke minst strømregningen.
Kristin tar dette med knusende ro.
"Jeg tror ikke dette vil få noen særlig betydning for folk flest. Vi har en god inntektsutvikling i Norge, og det virker som mange har økonomisk evne til å tåle noe høyere utgifter".
Sier finansministeren. Tilsynelatende ute av stand til å forstå at det er den uendelige spiralen med økte skatter og tilhørende økte lønninger for de som allerede har nok som har skapt overforbruket i utgangspunktet. Tilsynelatende ute av stand til å forstå at de svakeste, minstepensjonister, trygdede, lavtlønnede, syke og arbeidshemmede på langt nær har økonomisk evne til å tåle større utgifter. De er ikke "folk flest".
Har regjeringen tenkt å oppjustere trygder med de nær 20 000 netto som leveomkostningene stiger med neste år? Har de tenkt å hjelpe de lavtlønnede til å kjempe for bedre vilkår?
Har de i det hele tatt tenkt på de fattige? Fattigdomsbekjempelse het det i Soria Moria. Krig mot de fattige er snarere sannheten! Er poenget å tyne de fattige og syke til de emigrerer, Kristin? Er det die endlösung? Jeg bare spør...
Velferden går som vanlig til de som har mest fra før. Intet er nytt under solen.
Takk Kristin, for at du viser "velferdssamfunnets" virkelige, kyniske ansikt.
Regjeringen har nå fått øynene opp for at kraftbransjen med fullt overlegg har eksportert strøm i størrelsesorden 1,5 terrawattimer i første halvår 2006 (Det totale forbruket til oppvarming for boliger i Norge er til sammenlikning ca 20 TWh per år). Dette til tross for at det har vært kjent lenge at snømengdene i år var mindre enn normalt. Jeg har tidligere påvist at magasinene ble sluppet ned til langt under gjennomsnittet allerede før snøsmeltingen satte inn.
At svenskene i tillegg har måttet stenge usikre atomkraftverk, kommer nok som en strek i regningen, og viser hvor usikker energi-situasjonen vår har blitt.
Vi går mot en styrt krise med mulig strømrasjonering. Konsekvensene kan i verste fall bli et tap i mangemilliardersklassen for norsk næringsliv. I tillegg vil "grisedyre" strøm-priser i vinter ramme mange svært hardt. Hvor mange må gå fra hus og hjem? Hvor mange må fryse i vinter? Noen burde stilles til ansvar for en slik situasjon, men vi vet jo altfor godt at de ansvarlige istedet har fyllt bankontoene sine til bristepunktet.
Eksperimentet med et "fritt" strøm-marked har vært totalt mislykket.
I et intervju med Norge Idag, bekrefter NVE langt på vei at økt strømsparing i Norge IKKE vil gi lavere priser på strøm (selv om Norge Idag alikevel gjør det de kan for å reklamere for varmepumper med direkte misvisende tall). NVE uttaler: "Betydelige forbruksreduksjoner i Norden vil teoretisk sett kunne føre til at det hadde vært tilstrekkelig med vannkraftproduksjon og kjernekraftproduksjon for å dekke forbruket og en kunne sett vesentlig lavere priser. Da hadde det sannsynligvis vært en høy krafteksport ut av Norden - økt etterspørsel, eller «forbruk» som måtte hensyntas."
Å "hensynta" økt etterspørsel eller "forbruk" ved "vesentlig" lavere innenlands forbruk, gir med andre ord en høy krafteksport ut av Norden. Noe som i klartekst betyr at alt som kan selges, blir solgt, og hver kilowattime vi sparer går i lommene på kraftselskapene. Med andre ord, ikke spar strøm! La nå for all del krisen komme. DET er eneste mulighet til å kvitte oss med dette monopolistiske systemet.
Det er nå det gjelder!
Oppdatering:
The Scotsman melder om et økende antall personlige konkurser i Storbritania. Matt Henderson i Johnston Carmichael mener mye av skylden er økte energi-priser koblet til høye lån.
Situasjonen minner med andre ord om vår egen.
Det er på tide at konkurs-lovene i Norge også gir mennesker mulighet for å reise seg igjen etter en konkurs, alternativt at vi alle registrerer oss i et AS. Storebror gjør jo sitt beste for å ta knekken på oss.
Ivar Sønbø Kristiansen har sin utdannelse fra Universitetet i Oslo, Harvard, og Universitetet i Tromsø. Etter en lang og suksessrik karriere som spenner fra almennpraktiserende lege, til full professorstilling arbeider nå Kristiansen med økonomisk evaluering og risikoanalyse. Han er blitt en tallknuser. Alt måles i penger og sannsynlighet.
Ivar er en kynisk mann.
Kanskje har han alltid vært det, kanskje har tallene gått til hodet på ham. Jeg vet ikke, fordi jeg ikke kjenner ham. Uansett, i sitt akademiske elfenbenstårn sitter nå Ivar og ser ned på almuen. Og finner at de koster samfunnet for mye.
Spesielt de syke. Spesielt de døds-syke.
Og siden de fleste ikke har så god lønn som Ivar, slik at de kan kjøpe seg behandling og medisiner utenom det offentlige om de skulle trenge det, mener Ivar at det bør gå en grense på hvor mye det offentlige kan bruke på syke mennesker.
En grei grense er 350 000 kroner, fordi det tilsvarer omtrent brutto nasjonalprodukt per innbygger, mener både han og verdensbanken.
Politikere skal (foreløpig, dagen er ennå ung) ha ros for å kritisere utspillet. Ros foreløpig til leder av Stortingets helsekomité, Harald Nesvik (Frp), og Rune Skjælaaen (Sp), som ser det uetiske i forslaget.
En leges oppgave er å redde liv, ikke spørre seg om livet er verdt å redde. Ivar Sønbø Kristiansen har forrått sin lege-bakgrunn til fordel for sin egen karriere som kynisk forsker. Tydeligvis er han nå så overutdannet at han har glemt de grunnleggende prinsippene, som for eksempel den hippokratiske ed. Skam.
At vi i Norge har styrt vår oljeøkonomi inn i en bakevje der statens utgifter snart knekker ryggen på både enkeltmenneskers og det offentliges økonomiske tåleevne vil imidlertid i fremtiden sannsynligvis være et skoleeksempel på styrt økonomisk falitt. Det er problemet, ikke at folk blir syke. At vi mens vi svømmer i penger ikke har råd til medisiner for eksempel til kreftsyke er et skoleeksempel på at penger i seg selv er irrelevant.
At vi med alle våre penger, med en overopphetet økonomi, ikke har råd til å finansiere våre sykehus er et testamente over vår udugelighet, og hvor lite "eksperter" i virkeligheten forstår.
I det øyeblikk det offentlige helsevesen setter begrensninger på vårt bruk, må det enten nedlegges, eller så må det struktureres med et avtaleverk mellom pasient og det offentlige. Med klare regler. Som pasient må en vite hva en har krav på, og kunne velge om en skal bruke penger over skatteseddelen eller på andre måter på et system som ikke gir noen garantier, og som kanskje på et hvilket som helst tidspunkt vil nekte behandling.
Det er statlig mafia-virksomhet å kreve innbetaling til et system i mange år, uten å gi garantier for behandling.
Er dette fremtiden, er det sosialdemokratiske eksperiment falitt.
Foreløpig er det imidlertid bare Ivar Sønbo Kristiansens etiske normer som er på villspor.
Over snart en generasjon med strukturert og mindre strukturert u-hjelp har det blitt klarere for verden at u-hjelp ikke nødvendigvis gir noen positiv effekt for verdens fattigste. Vestlige land (deriblant Norge) har ikke alltid rent altruistiske motiver for å gi hjelp. Ofte kanaliseres ressurser tilbake til giverlandene under strenge gjenkjøpskontrakter. U-hjelp kan også i mange tilfeller være et skjult ønske om å kjøpe seg politisk innflytelse. I de fleste tilfeller er også hjelpen knyttet til økonomiske og/eller politiske krav, for eksempel gjennom et press om å innføre frihandel og reformer som i mange tilfeller har vist seg å være mer til skade enn gagn.
Ingen vestlige land bygget opp sin velstand under liknende regelverk, så i beste fall kan slike avtaler kalles eksperimentelle. I verste fall kan det mistenkes å være en skjult imperialisme.
Hvordan kan vi pålegge land under utvikling regelverk som ikke var gjeldende under den vestlige verdens vekst?
Til tross for økende støtte til den fattige verden, har resultatene vært nedslående. Bovard (1986), Burnside and Dollar (2000), the World Bank (1998), Vasquez (1998), Easterly (2001), and Easterly and Levine (2001).
Selv om enkelte land i øst-asia har økt sin velstand, har flere av de fattigste områdene i verden faktisk hatt en nedgang i produksjon per capita (The failure of development aid.(research on aid for 1975-98 in 86 developing countries). Tomi Ovaska. The Cato Journal). Årsakene kan være sammensatte, men Christian Aid melder om at påtvunget frihandel for eksempel har kostet subsahara Afrika US$272 milliarder de siste 20 år. Et beløp som tilsvarer hele subkontinentets utenlandsgjeld.
Dette beløpet tilsvarer også omtrent det kontinentet fikk i utviklingshjelp i perioden. Med andre ord, U-hjelpen går ikke i pluss, og har i tillegg skapt et forgjeldingsproblem!
Det er etter min mening overveldende sannsynlig at disse landene, uten krav om liberalisering av sin handel, kunne ha bygget opp sin økonomi og dermed levestandard til et nivå langt over dagens, hvis vi påstått "snille" vestlige land hadde holdt oss unna!
Igjen, ha i mente at den vestlige verden har aktivt brukt toll, tariffer og restriksjoner på både import og eksport under hele vår "vellykkede" utvikling. En kan mistenke at å frata utviklingsland denne muligheten er basert på et ønske om å sikre kapitalkreftene tilgang til markeder, samt tilgang på billige råvarer og arbeidskraft, snarere enn et ønske om altruistisk hjelp.
Et konkret eksempel: Ghana liberaliserte handel i 1986. I 2000 var GDP ca. US$5 milliarder. Økonomiske modeller viser at i samme periode, uten frihandel, kunne GDP økt med US$850 millioner. Tapet er totalt på US$10 milliarder, omtrent 10% av Ghanas totale GDP i perioden!
Økt frihandel gir økt import, etterspørselen, og dermed eksporten av typiske u-landsvarer er derimot relativ stabil, som gir et netto tap for lokale produsenter. Dette gir igjen en situasjon der landene ikke utvikler seg, men istedet blir avhengige av hjelp.
FN har påvist at økt frihandel ikke automatisk gir økt økonomisk vekst, men oftere gir økt fattigdom for de fattigste. Som vanlig blir imidlertid de rikeste rikere.
Andre smakebiter på effekten av frihandel:
Senegals jordbrukshusholdninger levde i stor grad på å produsere tomater. Etter liberalisering sank prisene på tomater, og produksjonen ble halvert.
I Kenya mistet også store deler av de fattige muligheter for selvhjulpent livsopphold. Bomullproduksjonen sank med 65 prosent, og antallet arbeidere i tekstilindustrien sank fra 120 000 til 85 000.
Ghanas risproduksjon, også et levebrød for de fattigste, sank katastrofalt etter en økning i importert ris. Risen ble riktignok billigere, men landets egne risprodusenter mistet sitt levebrød, og kunne knapt kjøpe denne billigere risen!
Det er på tide å revurdere hele strategien omkring u-hjelp og markedsliberalisering. Enten får vi innrømme at vi støtter vestens utnyttelse av de fattigste land, eller vi får innrømme at resultatet av vår politikk er uønsket, og implementere annen metodikk.
Et annet alternativ er for eksempel at vi innrømmer at u-hjelp er en innenrikspolitisk taktikk for at politikerne skal kjøpe seg et skinn av "snillhet", og at når resultatene uteblir er det fordi vi ikke vet bedre.
Videre lesning:
Failure of developement, William Easterly
The Continuing Failure of Foreign Aid, James Bovard
Aid, Conditionality, and Debt in Africa, Ravi Kanbur
The failure of developement aid, Tomi Ovaska (Thomson Gale Document Number:A114128599)
Min påstand er at frihandel er et falsum. Den er ikke fri. I tillegg baserer frihandel seg på misforstått "fairness". Konkurransen er basert på fundamentale skjevheter, for eksempel i pris på arbeidskraft eller teknologi, og ikke minst i tilgang på kapital. Jeg bestrider ikke at total frihandel fører til at produkter og tjenester blir produsert med minst mulig ressursbruk, men bi-effekten er fattigdom og utestengelse fra produksjon for store deler av verdens befolkning. Dette fører til en ineffektiv utnyttelse av verdens produksjonskapasitet, som mer enn oppveier de positive effektene av frihandel.
For at utviklingsland skal ha muligheter til å reise seg, må de gis samme vilkår som den vestlige verden hadde i sine velmaktsdager. Nemlig muligheten til selv å egoistisk bestemme tolltariffer og satsingsområder industriellt og agrikulturellt. Med andre ord, utvikle sin egen versjon av kapitalisme etter egne behov.
Frihandel er av mange synonymt med kapitalisme og rettferdighet. Ingenting er lengre fra sannheten. Frihet er også muligheten til å avvise handel (non coercive trade). Kapitalisme er først og fremst å handle egoistisk ut i fra ens eget behov. Og så prøver vi å prakke på den fattige verden våre behov på bekostning av deres egne?
Tankene går til alle rammede i konflikten(e) i midt-østen og andre steder. Uavhengig av religion, rase og nasjonalitet, på begge sider av konflikten.
Vær snill å ta fem minutter til ettertanke...Laget egentlig en bildemontasje, men det ble for klisjeaktig. Lag bildene i hodet heller, og se om ikke alle er mennesker...Manuell Start
Ikke før har vi kommet oss over Sp's forslag om fjerning av rentefradrag på boliglån, så smeller de rødgrønne til med flere skatteforslag.
Og selv om forslaget som lå klistret over dagens forside på VG angående skatt på all boliggevinst nå blir tilbakevist, er det ikke mange timene siden Finansdepartementet alvorlig vurderte forslaget.
Faktisk er det velkjent at finansminister Kristin Halvorsen (SV) lenge har argumentert både sterkt og varmt for større beskatning på boliger.
En ønsker fra de kanter en mer rettferdig boligbeskatning. Fortrinnsvis, kan det høres ut som, en beskatning som legger beslag på enda mer av verdiskapningen i samfunnet, på bekostning av menigmann. En beskatning som låser mennesker enda mer økonomisk i det sosialistiske edderkoppnettet.
Har Halvorsen glemt at unge idag investerer i mindre førstegangsboliger, nettopp for å spare seg opp til større senere? Hva skjer når boligmarkedet går opp, samtidig som gevinst blir skattlagt? Nettopp, en behøver ikke å være geni for å forstå at klatre-strategien feiler. En blir låst på inngangsnivået, fordi økning i verdi på egen bolig blir skattlagt, mens økningen i kjøpssum for andre boliger fortsetter å stige, og disse blir enda mer uoppnåelig.
Hva med mennesker som flytter? Gevinst på egen bolig beskattes, mens kjøpsprisen på et nytt hus i mellomtiden går opp. Dette vil ruinere mange mennesker, i verste fall gi oss et mindre mobilt, mange vil kanskje si, stagnert, samfunn.
Og, som vanlig, slike tiltak rammer de svakeste mest. De økonomisk sterke, som også har størst mulighet til å sette krav lønnsmessig, følger prisstigningen i samfunnet, mens de svake faller stadig etter.
Og dette skal være politikk for rettferdig fordeling? Det er det motsatte!
Men det er vel det de rød-grønne vil ha? Et kommunistisk slave-samfunn med liten, eller ingen respekt for privat eiendom?
Mens Norge har en oppblåst stat som ikke eier magemål, og som feiler på stadig flere områder, vil disse politikerene ha enda mer penger over fra det private til det offentlige.
Ikke bare er de avslørt for all tid når det gjelder brutte valgløfter, men de er avslørt av deres "Robin Hood" politikk, der DE er Sheriffen og onde Kong John, mens VI er innbyggerne i Nottingham. Og Robin Hood...vel, han eksisterer ikke...
Disse skattene kommer som kjent ikke. Ikke enda. Men, de har så lyst, så lyst. Vi skal beskattes mer. For å øke velferden. Til Staten, og til regjeringen. Slik at deres inkompetanse til å holde sine egne løfter ikke skinner igjennom.
Og for å unngå å bryte løfter, må de før eller senere bryte løfter. For å hjelpe de svake og felleskapet, må de svake ofres.
For i bakvendtland, der kan alt gå an...
Oppdatering:
NHH-professor Terje Hansen synes man bør avvikle hele rentefradraget på selvangivelsen.
Og selv om denne mannen er professor, så har han oversett noen få ting.
* Mange familier (eller enslige, for den slags skyld) vil få store økonomiske problemer med den økte skatten.
*Dette går mest ut over de økonomisk svake.
*Det er et velkjent prinsipp at næringslivet får skrevet av utgifter, hvorfor skal ikke dette gjelde privatpersoner?
*En omgåelse av dette prinsippet vil være at alle kan starte sitt eget AS. "Herberge for meg AS". På denne måten blir privathusholdninger næringsdrift, og det skaper endel interessante muligheter. Spesiellt på fradragsiden.
*Hvis dette forbys, er det overhodet ingenting i veien for flere å slå seg sammen for å starte nabolags-AS. Dette kan ikke stanses uten å redefinere hele regelverket for næringslivet.
*Da kan alle nyte godt av forskjellige fradrag og særfordeler, slik som for eksempel Lundteigen kan, i kraft av å drive landbruksnæring.
*Selv om slike AS blir forsøkt stanset, vil de med størst ressurser ha størst muligheter til å områ seg innen regelverket, noe som igjen etterlater "vanlige" mennesker i dritten, men det er vi vant til fra sosialistene fra før.
*Uansett tror jeg dette blir et hypotetisk forslag, fordi det vil være harakiri for enhver regjering å innføre.
Terje Hansen har imidlertid rett i at vi står foran en finansiell krise. Men den er skapt av oljeøkonomien og det overdimensjonerte velferdssamfunnet. Når en står foran stupet er ikke svaret å ta et skritt videre frem!
Forøvrig mener jeg at vi kan spare inn store beløp på å kvitte oss med flere professorer som vi vanligvis aldri hører noe fra, og når de først uttaler seg, så er det tull og tøys. Slike mennesker er parasitter på samfunnet.
Terje Hansen sitter i sitt elfenbenstårn og skuer ned på massene. Med god lønn, og sikkert råd til det meste. Hvor var du på ferie i år, Terje? Forslaget hans vil forringe situasjonen til de aller svakeste, muligens føre til personlige konkurser og selvmord. Skam! Skam!!
Skam!!!
Sp's Liv S. Navarsete sier til Nationen: – "Hvis skatteløftet er det eneste som står igjen, og man har brutt de fleste andre løfter, vil folk spørre seg hva som var vitsen med å skifte regjering".
Og har så rett, så rett.
Hva var poenget med å skifte regjering når den ene regjeringen er like udugelig som den andre?
Hva var poenget med å skifte regjering når alle dens løfter tydeligvis bare kan gjennomføres ved å innføre enda høyere skatter i et allerede hardt beskattet system?
Hva var poenget? Det er nok mange som stiller seg det spørsmålet.
Staten dro inn 302 milliarder kroner i skatt i første halvår. Veksten var på nesten 39 milliarder - eller 14,7 prosent - fra samme periode ifjor.
I tillegg kan staten se frem til enorme ekstrainntekter i vinter, på grunn av de varslede høye strømprisene. For hver krone vi betaler på strømregningen, går over 60 øre til statlige avgifter.
Varme om vinteren er høyere beskattet enn alkohol!
I det hele tatt har AS Norge aldri vasset i mer penger enn nå. I virkeligheten har allerede beskatningen steget til manges smertepunkt. (Og når jeg snakker om virkeligheten snakker jeg om den virkelige virkeligheten, den utenfor Stortinget)
Alikevel maser politikerene om at "vi må bruke mer på felleskapet". Kort og godt kan situasjonen summeres opp slik; dagens "fellesskap" har beviselig ikke fungert. Mer penger inn gir dårligere fellesløsninger, stadig større skattepress, knuser de fattigste og skviser middelklassen.
Har noen (u)ansvarlige politikere studert økonomi lenge\godt nok til å ha hørt om Laffer-kurven?
Vi er på god vei til å bli verdens fattigste rikeste land.
