Pengejaget

Så viser de rødgrønne igjen sitt sanne ansikt ved å heve regressive og ikke-inntekstsavhengige skatter. Et sikkert våpen mot de svakeste i samfunnet.

Ikke uventet er det igjen eiendom og normalt forbruk, ikke inntekt eller overforbruk som skal beskattes. Slike tiltak er enkle, og gir penger i kassen. Sviket mot pensjonister, uføretrygdede og lavtlønnede går forhåpentligvis ikke upåaktet hen. "Velferdssamfunnet" finansieres nå i økende grad også av de aller svakeste.

Å kaste pensjonister og syke mennesker på skammelig måte ut av hus og hjem er ikkeno' problem for de kyniske pengepugerne på Stortinget. Håper de sover godt om natten. Mange andre får nok imidlertid nattesøvnen ødelagt av den statlige og kommunale trippelbeskatningen på boliger og stigende energi-priser (hvorav mesteparten er skatt, og resten av prisstigningen skyldes total inkompetanse), alt i en tid da renta også er på vei opp. Trippel-whammy. Wham Bam - thank you mam'.

De svakeste er, som alltid, dårligst rustet til å møte disse utfordringene. Denne gruppen er for eksempel ikke de første til å løpe å kjøpe pellets-ovner og varmepumper. Slike investeringer er forbeholdt de med allerede brukbart overskudd. Som alltid subsidieres middelklassen, ikke de som trenger det mest.

Alt mens for eksempel energi-produsenter innen elektrisk kraft og oljevirksomhet velter seg i penger og betaler ut rekord-bonuser til både ansatte og ledelse. Fordelingspolitikken er ikke bare gått av hengslene, den er sendt i bane på kollisjonskurs med solen. Det er hett, og hetere blir det.

Alt mens helseforetak sliter med økonomien, veibyggingen har gått i stå, og stadig flere faller utenom det økonomiske vinn eller forsvinn-samfunnet.

Nok et bevis på at oljeøkonomien ikke fungerer. Vi får aldri penger nok. Samfunnet spiser seg selv opp innenfra. Norge er som Titanic, skipet som ikke kunne synke, men som med full steam er på stø kurs mot isberget. Og om en tredve, førti års tid vil økonomene kappes i å forklare hvorfor og hvordan de forstod hvordan det gikk. I etterkant...

Gjennom eventyrbriller...

I mellomtiden snur regjeringen seg rundt seg selv i et forgjeves forsøk på å illudere å gjøre noe.

Subsidier eventyrbriller til alle, så blir alt rosenrødt.

I nyttårstalen lovte Jens varme for de "i samfunnets skygge". Gi dem varme de har råd til, sier nå jeg.

Oppdatering.

Her kan en ikke engang ta seg et par dagers (ufortjent) ferie, uten at galskapen renner fra Løvebakken. Regjeringen har klart det kunststykke å terge på seg både LO og sine egne. (og sannsynligvis de fleste andre) Joda, vi snakker om sykelønnsforslaget.

Min "bakvendtland-teori" slår til igjen! Regjeringens logikk er som følger: "ved å gjøre det dyrere for arbeidsgivere å ansette yrkeshemmede, skal de yrkeshemmede inkluderes".

Og månen er en grønn ost...

Gerd Liv Valla har selvfølgelig helt rett når hun uttaler at forslaget er: "brutalt og ekskluderende".

For regjeringen er imidlertid inkluderende synonymt med ekskluderende. For i bakvendtland, der kan alt gå an...

Sannheten som ingen diskuterer er imidlertid at denne saken dreier seg om langt mer alvorlige og dyptliggende årsakssammenhenger enn bare eksludering i arbeidslivet. Den økonomiske fordelingspolitikken i samfunnet er riv-ruskende gal, og vi har fått et system der vi har mer penger enn noensinne, men ikke råd til et humant og inkluderende samfunn.