"De ansatte ved papirfabrikken Larvik Cell blir onsdag permittert fordi strømmen er for dyr", melder NA24.
Dette er bare et enkeltstående tilfelle på hvordan vi har ordnet oss. Skyhøye priser på infrastruktur kveler næringsvirksomhet, og verdiskapende bedrifter flytter utenlands eller legges ned.
Slik skapes det jo enda mer arbeidskraft til kvasi-produktive offentlige stillinger. Oljeutbyggingen er jo for nedadgående, så der behøves ikke mer folk. Vi har tilpasset oss oljeøkonomien så godt etterhvert, at vi snart bare har ett ben å stå på.
Slikt blir det dårlig balanse av, kan vite.
Nå skal til og med industri reduseres frivillig på grunn av kraftkrisen, dn.no melder: "Et nytt virkemiddel som forsøkes i år, er såkalte energiopsjoner i forbruk. Formålet er å redusere sannsynligheten for rasjonering i det norske kraftsystemet ved at forbruket reduseres. En energiopsjon er en frivillig avtale som gir Statnett en rettighet til å kreve at en forbruksenhet (for eksempel et aluminiumsverk) reduserer sitt forbruk mot betaling fra Statnett."
Jeg holdt nesten på å si "Hva var det vi sa? Mange har kritisert kraftsystemet i lang tid, og sikkert blitt sett på som pessimister og negative ryktespredere. Sannheten er at slik er det. Vi har klart det kunstykke å male oss inn i et energi-hjørne der industri må vike for mangel på planlegging.
Energi-opsjoner høres kult ut. I språket til ny-økonomien lyder jo alt bra. Hvor stor opsjon på kraft har du, sier du? Ingen? Spiller ingen trille. Vi har snart ikke mer kraft uansett. Godt gjort i verdens mest energi-rike land, men slik er det.
Et problem er jo også at vi ikke har bygd ut annen type energi-infrastruktur enn strøm. I andre land, som strøm-guruene liker å sammenlikne oss med, brukes gass både til matlaging og oppvarming. Planleggingen av infrastrukturen i Norge er ikke bare falitt, men vitner om et politisk system uten evne til å se lenger enn til nesetippen (neste valg?).
Med den "satsing" som er på infrastruktur i Norge, er det jo rart at noen gidder drive butikk i det hele tatt. Hva trenger vi for eksempel aluminiumsverk til? Så lenge Staten tjener grovt på kraften, er jo alt brillefint. Så kan vi fortsette å spare penger på oljefondet, og så har vi råd til velferd og slikt.
At det er forskjell på å tjene penger på produktivitet og u-produktivitet er noe dagens økonomer ikke forstår. Dem om det. Utfor stupet går det lell...
Enjoy the ride...!
2 kommentarer:
Det er jo ikke uriktig det du skriver, men når det gjelder Larvik Cell, så burde en bedrift som har så stor avhengighet av el-kraft, bundet strømkontraktene da de var på 15 øre kwh. Det gjorde de fleste andre som var i samme situasjon. Så her er det i beste fall en kombinasjon der bad management er ett av elementene.
Godt poeng.
Men kanskje de tjener fett på "energi-opsjoner"? (Har ikke sjekket dette)
Uavhengig av det er det jo slik at en ikke får kontrakter på 15 øre lenger, og etterhvert som kontrakter går ut, får dette stor effekt for mange bedrifter. Ikke nødvendigvis bare de kraftkrevende.
Økte omkostninger, om så bare på ordinær oppvarming av industrihaller eller næringsbygg, er en viktig faktor i regnskapet. Det lønner seg mer og mer å flagge ut.
Så da er det jo en utvikling vi vil se mer av i årene som kommer.
Det virkelige problemet er at staten tjener mer og mer av sine penger (eksludert petroleumsinntekter) ikke på å skattlegge fortjeneste, men på å skattlegge penger allerede i omløp.
DET er en oppskrift på økonomisk ruin. Ihvertfall hvis vi skal ta lærdom av historien.
Legg inn en kommentar