Takk Kristin

En gang trodde jeg at Kristin Halvorsen hadde et genuint ønske om å skape et samfunn som var for alle, både fattige og rike. At de svakeste skulle få en skattegrense som tillot dem å leve verdig, og at de rike skulle bidra på en rettferdig måte til felleskapet.

Jeg var ofte uenig med Kristin i hennes metoder, men tvilte aldri på at hun hadde visjoner om et bedre samfunn.

Nå går imidlertid Kristin inn for å kjøle ned økonomien ved å øke avgifter som også rammer de svakeste. Hvem tåler noen tusenlapper ekstra i året i skatt best, Kristin? Lavtlønnede eller nyrike japper?

Hvem bidrar mest i personlig forsakelse for å kjøle ned økonomien, Kristin? Den enslige moren som jobber på Rema og som har problemer med å ha råd til klær til ungen. Som har problemer med å betale SFO. Som ikke har råd til ferie i år. Som spiser grandiosa til middag.

Eller han som bygger hytte til tre millioner og som tjente flere hundretusen bare på aksjene i år. Og som ergrer seg over økte skatter og strømpriser og det som verre er, og som faktisk et øyeblikk vurderte om han virkelig skulle legge varmekabler i oppkjørselen, men som gjorde det likevel. Fordi naboen har.

Hvem får føle utgiftsspiralen mest, Kristin?

Regjeringen skal ikke øke boligbeskatningen, får vi høre. Men i hvilken liksom-verden lever regjeringen? Har de ikke hørt at kommunene jevnt over øker eiendomsskatten? Forslagene fra tydelig døgnville og gjennomsubsidierte Sp'ere om å beskatte bolig kom eventuellt i TILLEGG til kommunal eiendomsskatt på bolig. Økning får vi uansett.

Avisene er fulle av advarsler om alt som vil stige i tiden framover: Rentene, bensinprisen og ikke minst strømregningen.

Kristin tar dette med knusende ro.

"Jeg tror ikke dette vil få noen særlig betydning for folk flest. Vi har en god inntektsutvikling i Norge, og det virker som mange har økonomisk evne til å tåle noe høyere utgifter".

Sier finansministeren. Tilsynelatende ute av stand til å forstå at det er den uendelige spiralen med økte skatter og tilhørende økte lønninger for de som allerede har nok som har skapt overforbruket i utgangspunktet. Tilsynelatende ute av stand til å forstå at de svakeste, minstepensjonister, trygdede, lavtlønnede, syke og arbeidshemmede på langt nær har økonomisk evne til å tåle større utgifter. De er ikke "folk flest".

Har regjeringen tenkt å oppjustere trygder med de nær 20 000 netto som leveomkostningene stiger med neste år? Har de tenkt å hjelpe de lavtlønnede til å kjempe for bedre vilkår?

Har de i det hele tatt tenkt på de fattige? Fattigdomsbekjempelse het det i Soria Moria. Krig mot de fattige er snarere sannheten! Er poenget å tyne de fattige og syke til de emigrerer, Kristin? Er det die endlösung? Jeg bare spør...

Velferden går som vanlig til de som har mest fra før. Intet er nytt under solen.

Takk Kristin, for at du viser "velferdssamfunnets" virkelige, kyniske ansikt.