Regjeringen hevder at staten ikke tjener på økte strømpriser.
Fra statsbudsjettet:
"De samlede inntektene fra merverdiavgiften og el-avgiften vil ikke øke når kraftprisen øker, slik mange medieoppslag gir inntrykk av. Når kraftprisene øker, vil husholdninger og andre avgiftspliktige reagere med å kjøpe mindre kraft, og statens inntekter fra el-avgiften vil gå ned. Merverdiavgiftsinntektene fra strøm vil isolert sett øke når kraftprisen øker. Det er imidlertid slik at statens samlede merverdiavgiftsinntekter bestemmes av det samlede kjøpet av varer og tjenester. Dersom husholdningenes samlede utgifter til forbruk ikke øker vil normalt ikke statens samlede inntekter fra merverdiavgiften øke."
Ikke bare beskylder regjeringen pressen for å lyve, men blir også tatt i en kraftig omskriving av virkeligheten ifølge statistisk sentralbyrå.
Staten er tydeligvis så flau over økte inntekter på grunn av høye og usosiale strømpriser, at de ikke vil innrømme fakta.
Tanken er altså at folk kjøper mindre kraft fordi den er dyr, sitter og fryser, og regjeringen kan dermed ha god samvittighet. Nei det synes jeg ikke! Selv om dette skulle være sant er det en skam at de svakeste skal leve med strømpriser som tvinger dem til å sette ned varmen.
Hovepoenget her er uansett at slik er ikke virkeligheten. Strømforbruket er temmelig lite elastisk, og det vet regjeringen. De vil bare ikke innrømme det!
Argumentasjonen om at det totale vare og tjeneste forbruket går ned, og at momsinntektene dermed holdes konstante er det litt mer hold i. Har folk mindre penger fordi de betaler mer skatt, har de mindre penger å bruke på forbruk. Bare så synd at med dette bekrefter altså finansdepartementet at moms på strøm reduserer kjøpekraften for de svakeste, slik at de som egentlig trenger et økonomisk løft istedet får en sterk reduksjon i tilgjengelig kjøpekraft. Dette slår fullt inn for kjøpesvake, men merkes i mindre grad for de som egentlig har nok fra før.
God satsing på fattigdomsøkning, Kristin!
3 kommentarer:
Nå har Petromagasinet åpenbar svak innsikt i økonomisk analyse. For det man må sammenligne med er jo hvor mye de alternativt ville fått inn. Da må man sammenligne med etterspørsel alternativt med lavere pris - og ikke med strømforbruket året før (som avhenger av klima etc). Du vil neppe få støtte i SSB av at konsumet økte som følge av prisen. Prisen kan dog øke som følge av at etterspørselen øker. Hadde prisen vært lavere i en slik situasjon ville konsumet vært enda litt høyere.
Petromagasinet kommer her med et godt eksempel på at norske medier ikke er særlig skikket til analysearbeid.
Påstanden er: "Når kraftprisene øker, vil husholdninger og andre avgiftspliktige reagere med å kjøpe mindre kraft, og statens inntekter fra el-avgiften vil gå ned."
Altså; hvis strømutgiftene øker, kjøper folk mindre strøm.
Nå er heldigvis ikke min kommentar angående dette tuftet på Petromagasinets analyse. Jeg syntes alikevel det var greit å henvise til denne, fordi det var oppe i nyhetsbildet akkurat nå.
Fra møte i Stortinget 16 mai 2006 (http://www.stortinget.no/stid/2005/s060516-04.html)
"Ketil Solvik-Olsen (FrP):
I brev til komiteen skriver finansministeren at en elavgiftsreduksjon bare vil bli oppveid av en tilsvarende økning i kraftprisene og dermed ikke vil tilfalle forbrukerne noe som helst. Ifølge de tallene jeg har sett, bl.a fra SSB, har strøm en priselastisitet på minus 0,05. Det betyr at én prosent økning i strømprisen gir en reduksjon i forbruket på 0,05, og motsatt. Det betyr at en endring i elavgiften vil gi en marginal endring i strømforbruket.
Da spør jeg: Hva slags priselastisitet tror finansministeren gjelder for strøm, når hun klarer å påstå at det faktisk vil være en prisjustering som oppveier elavgiftsreduksjonen og gjerne vel så det?
Statsråd Kristin Halvorsen:
Jeg tror ikke jeg skal legge fram noen regnestykker for representanten her på stående fot."
Halvorsen gjør nok rett i det, for tydeligvis forstår hun fremdeles ikke begrepet priselastisitet.
Fra Wikipedia:
Priselastisitet
Dette er et svært sentralt begrep i økonomifagene og er et uttrykk for hvor mange prosent etterspørselen endrer seg dersom prisen endrer seg med en prosent. Den viser altså hvilken virkning en endring i prisen har på den totalt mengden solgte enheter.
elastisitet = \frac{prosentvis endring i etterspurt mengde}{prosentvis endring i pris}
Vi sier at vi har tre typer elastisk etterspørsel:
1) Elastisk etterspørsel: når en prisnedgang på en prosent fører til en økning i markedets etterspørsel med mer enn en prosent. Vi ser at en endring i pris får en nokså stor konsekvens i etterspurt mengde ved elastisk etterspørsel.(elastisiteten e > 1).
2) Uelastisk etterspørsel: når en prisøkning på en vare får liten virkning på den etterspurte mengden. Dette er typisk for nødvendighetsgoder som brød, melk og tilsvarende varer. (e < 1).
3) Nøytralelastisk etterspørsel: når en prisnedgang på en prosent fører til nøyaktig en prosent økning i etterspurt mengde. (e = 1).
Riktignok er strømforbruket intimt knyttet opp mot klima, som du riktig påpeker, mitt poeng er uansett at etterspørselen etter strøm er meget uelastisk, og at svært mange er avhengig av å kjøpe strøm uavhengig av prisene subsidiært å fryse. Hjelpetiltakene for overgang til andre energikilder kommer heller ikke de fattigste til gode. Det er en uverdig situasjon.
Et annet moment er at blant andre Kristin Halvorsen har misforstått Nordpool. Hun mener en reduksjon i særnorske avgifter ikke vil gi utslag i prisen. Det er selvfølgelig helt feil, fordi Nordpool betjener et strøm-marked, der det er prisen på varen (altså strøm) som fastsettes. Tillegsavgifter og nettleie er nasjonale anliggender.
Bare for å bekrefte at priselastisiteten på strøm faktisk er -0.05:
http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/200106/johnsen.pdf
Det betyr i klartekst at den er i gruppen "typisk for nødvendighetsgoder som brød, melk og tilsvarende varer."
Legg inn en kommentar