Rapport fra fattige Norge

Fattignorge kan en dag være deg og meg. Med mindre vi tjener en halv million i året, og har råd til dyre private pensjonsordninger, eller kan sikre oss store kapitalinntekter inn i alderdommen.

Hvis ikke havner vi alle på oppbevaringsplass. Glemt, gjemt, og en eneste stor utgiftspost for et samfunn som ikke tolererer uproduktivitet. Fortsetter dagens utvikling vil dagens ungdom og voksne (ja, deg!) i sin alderdom bo i brakkebyer på tørt brød og vann.

Staten vil kvele ethvert forsøk på at "almuen" skal opparbeide seg bedre kår, og brutalt rane oppsparte midler gjennom et helt liv gjennom bruk av eiendomskatt og egenandeler, spesielt på gamlehjem. Arv til neste generasjon er en styggedom. Bortsett fra hvis det er snakk om milliardformuer til de nyrike. Solidariteten er ikke bare død, den er begravet i ukjent grav. Den er pisset og spyttet på!

I Strand kommune diskuterer den politiske eliten hvorvidt kalde poteter smaker bra. Og om de har like god næring som varme. Årsak? Aldershjemmene her serverer i velstandsnorge anno 2006 kald mat til middag.

Riktignok går Ap inn for at det skal innføres varm mat for de eldre, men de andre partiene mener dette er valgflesk, fordi dette har kommunen tydeligvis a priori ikke råd til. Aldershjemmene har ikke kjøkken, og får idag tilkjørt kald mat fra privat produsent. Med andre ord er hele situasjonen taima, planlagt og tilrettelagt.

Senterpartiet hevder Ap opptrer populistisk når de går inn for varm mat, maten som produseres er av høy kvalitet, mener de. Men altså kald. Krf er i tvil, og ber om gruppemøter for avklaring. Hva som skal avklares vet ikke jeg, men antar de skal spise mye kald middag for å vurdere dette opp mot varm. Det blir i så fall en forandring fra de vanlige snittene som finnes i overflod på slike møter. Fremskrittspartiet slår fast at maten som idag serveres er like god som den man lager selv, og avslører med dette at det visstnok er vanlig for Frp'ere å spise kald middag.

Denne uverdige situasjonen er skapt av våre folkevalgte. Så kan en undres på om demokratiet fungerer. Er befolkningen virkelig så kynisk at en ikke vil tilgodese våre eldre med varm mat? Eller har den politiske nyadelen tatt seg friheter som vil avspeile seg i neste valg? Og hvem skal en eventuellt velge inn istedet for kynikerene og psykopatene som styrer idag?

Det skal nevnes at det faktisk er mulig å få seg varm mat på eldresentrene i bygda. Etter en rask telefonrunde bekreftes at sentrene har anskaffet seg mikrobølgeovn. Men maten herifra koster ekstra. Markedskreftene har med andre ord sørget for at et behov blir dekket. For dem med ekstra god råd. Klasseskillet opprettholdes til siste dag i sosialdemokratiske Norge.

Sånn på tampen kan det også nevnes at langt større oppmerksomhet i de lokale politiske miljøer får nok saken om at Ryfylkes representant til fylkeskommunen bare havnet på ellevte plass på lista. Med andre ord på reservebenken. På telefon fra sydligere breddegrader kan representanten det gjelder rapportere til lokalavisa Strandbuen at han var svært misfornøyd, men at det politiske miljøet nok vil mobilisere. Spania på denne tiden av året er skjønt, og her serveres det til og med varm mat, flirer han, mens han nipper til sin marguerita.

(Den siste setningen var oppdiktet (dog ikke biten om Spania), jeg har ingen anelse om representanten liker margueritas, eller om han foretrekker mer eksotiske drinker. Uheldigvis var alt annet sant.)

Tillegg:

På ingen måte skal dette innlegget ses på som en kritikk mot de ansatte på aldershjemmene. Selv om jeg av naturlige årsaker (min alder) ikke har sett systemet fra innsiden fra de eldres perspektiv, er mitt inntrykk at personalet er uten unntak profesjonelle, blide, har stå på humør, og gjør en utmerket jobb på alle måter.