Kompromissløse meninger

"Et in Arcadia Ego"

tirsdag, oktober 24, 2006

Bjarne, sosialtjenester og perspektiver og sånn...


Bjarne Håkon Hanssen har ikke stått høyt i kurs hos meg. Det jeg mest av alt misliker er maktmennesker som misbruker sin makt mot de svakeste. Hanssens kommentarer angående den nådeløse holdningen mot sosialklienter og trygdede, og "stå opp om morran", ser jeg på som et mislykket forsøk på å kjøre fremskrittsparti-politikk for å demme opp for Frp-bølgen.

Slikt taktikkeri blir enda vanskeligere å tilgi en arbeids og ekskluderingsminister... (pun intended)

Bjarne er en bulldogg i saueham. Eller er han det? Er han i virkeligheten en sau i en bulldoggham, nå i en saueham igjen...? Dobbeltagent? Nei, jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si her. Er Bjarne god på bunnen? Innerst inne?

Han ser jo slik ut. Men skinnet kan som kjent bedra.

Eller er det mer taktikkeri på gang? Tanken om å faktisk gjøre det LETTERE å leve for trygdede er ihvertfall en ny vri. Borte er den moraliserende kynismen, borte er den evige tanken om skam, satser til livsoppholdelse, men ikke mer, snakk om unnasluntrere og latsabber...osv.

Hva skjer?

Har Bjarne sett lyset? La oss håpe det.

På dette tidspunktet vil en masse lesere tenke at "en kan da ikke sy puter inn under armene på folk...det koster for mye...trygdede er misbrukere av systemet"...osv, etc og ad infinitum...

Og uheldigvis er jo dette slik samfunnet stort sett har tenkt, uten alltid å si det høyt. Har det fungert? Nei. Sosialklientene finnes ennå, uansett hvor jævlig systemet har prøvd å gjøre tilværelsen for dem, uansett hvordan de er blitt fratatt sin verdighet, uansett hvor mange juler de har feiret for 25 kroner dagen...

"Men vi har jo snart en million på trygd?"... Og hva så? Mesteparten av dette er PENSJONISTER. Slike gamle mennesker som har arbeidet hele sitt liv og nå endelig kan nyte alderdommen (skjønt nyte...det skal godt gjøres for en minstepensjonist i høykostlandet Norge AS). Andre er SYKE. Vil en piske eldre og syke mennesker ut i arbeid for at feite førtiåringer som meg selv skal kunne leve i litt mer sus og dus og kanskje kjøpe ny flatskjerm i år også?

Vi har 129 000 personer på sosialhjelp i Norge. Et høyt tall, det også, men langt fra millionen! Mange av disse er narkomane eller alkoholiserte, og er i praksis syke de også. Hjelper ikke å stå opp om morran da, vettu. Disse menneskene koster samfunnet 4.8 milliarder per år. Litt mer enn en fregatt.

Perspektiv.

I tillegg er ikke dette utgifter som er fullstendig tapt. Det er i mange tilfeller en investering. Flere på sosialhjelp kommer seg tilslutt i arbeid, eller har vært i arbeid før. Alt er ikke "tap". Mange har barn som senere kommer i arbeid. Ved å ta vare på de voksne, tar en vare på barna.

Investering...

I tillegg kommer en 50 - 60% (minst) av pengene tilbake til samfunnet i form av skatter og avgifter og inntekt til butikker osv. Også sosialklienter bruker penger. De bruker ofte alt de har.

Perspektiv.

Hvor mye blir middelklassen subsidiert gjennom ordninger som barnetrygd, kontantstøtte, barnehage, SFO, osv?

Perspektiv. Det er tingen.

På slutten av 1800 tallet hadde en store fattigdomsproblemer i store deler av den vestlige verden. Kapitalistene hadde kjørt ting litt over styr, kan en si. Løsningen var blant annet store politistyrker. En primitiv, og kostbar løsning. Hvor mange politi må vi ha i Norge 2006 for å ha en Constable on Patrol på annenhvert gatehjørne? 10 - 15 - 20 tusen? Jeg har ikke regnet på det. Jeg har heller ikke regnet på hvor mye det ville kostet samfunnet i lønn og driftsutgifter. Men det dreier seg om milliarder. Ok, jeg løy, jeg har regnet på det, selv om det er basert på guestimates, det dreier seg uansett fort om ca 8 milliarder med dagens kostnadsnivå.

Perspektiv. Vi har andre løsninger nå. De er bedre, ikke verre.

Så Bjarne. Du er kanskje god på bunn. Kanskje kommer en lengre med gulrot enn med pisk, og kanskje bør vi også tenke på hvorfor så mange faller utenfor samfunnet. Er det latskap? Jeg har sett mange menneskeskjebner, og kan si at en kan ikke være lat for å klare seg på bunn av velferdsnorge. Det er en heldagsjobb i seg selv. Med den nye ordningen som er på trappene kan kanskje uføre komme seg i arbeid. Men glem nå ikke de som av forskjellige grunner ikke kommer seg i arbeid med det første.

Hvor mange tonn sakspapirer skal brukes mot slike? Hvor mange arbeidstimer hos NAV, barnevern osv, før en innser at hjelp til SELVHJELP er den beste medisin?

Og så. Helt på tampen. Hvem er det EGENTLIG som sløser bort ressurser her i Norge? Jo det skal jeg si deg. Mennesker som ER i arbeid! Ikke av vond vilje. Ikke av latskap. Ikke for å sabotere.

Sløsingen av ressurser er det staten selv som KREVER. Inneffektiviteten i det moderne skjemavelde er formidabel. Vi har en stat som legger opp til 50% ineffektivitet til tider. Både i det private og i det offentlige. Hva koster det? Hva koster vår administrasjon? Det er for skummelt å begynne å regne på...

Og når skal for eksempel Frp ta opp DEN hansken for å fortsette sutringen sin? Er det ikke noe gøy å hetse de ressurs-sterke?

Ok, da får jeg gjøre det da. SI IFRA, for pokker!

Prioritering.

Perspektiv.

3 Comments:

  • At 12:38 p.m., Anonymous Hjorthen said…

    Angående sosialhjelpen så skev jo Bergens Tidende nylig om en FAFO-forsker som har gått den grundig etter i sømmene og funnet ut at den funker slik den er ment å gjøre. De aller fleste mottagere av sosialhjelp er tilbake i jobb før det har gått tre år, de fleste av dem faktisk før det har gått fem måneder. Forskeren konkluderte med at kortsiktige tiltak hadde null, eller faktisk negativ, effekt.

    Jeg tror det var noe sånt som 7 prosent som ikke var tilbake i jobb etter en femårsperiode, og de burde antagelig vært faset over på trygd.

     
  • At 5:45 p.m., Anonymous Sexy Sadie said…

    Problemet er mye godt at våre politikere er historieløse og har falt på kne for den globaliserte kapitalismen som igjen er utøylet.

    :fagidiot:

     
  • At 6:26 p.m., Blogger Helge Samuelsen said…

    Hjorthen,

    Takk for den statistikken! Har inntrykk av at av og til tar det politiske spillet overhånd, og kortsiktige tiltak er jo i den anledning en mulighet til å illudere å gjøre noe.

    Mennesker på sosiale ordninger har ofte kompliserte situasjoner som skjelden kan løses over natten. La oss håpe vår venn Banjo-Hansen har innsett dette ;O)

    Sadie,

    Mye sant i din kommentar :O)

     

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home